Handlingsrommet i det lokale selvstyret

Begrepene «lokalt selvstyre» og «lokalt politisk handlingsrom» brukes på ulike måter og med ulikt meningsinnhold, noe som gjenspeiler spenningen mellom nasjonal styring og lokalt politisk handlingsrom. Denne spenningen er en grunnleggende del av dynamikken mellom stat og kommune, der verdier som frihet og lokalt demokrati må balanseres mot rettssikkerhet og nasjonale hensyn. Målet med artikkelen er å bidra til en bedre forståelse av bruken av disse begrepene.

Handlingsrom i EØS-avtalen – et spørsmål om folkestyre?

Norges deltakelse i EUs indre marked (den ­«egentlige» EØS-avtalen) må anses som en sentral del av vår økonomi og dermed samfunnsorganiseringen. En best mulig forvaltning kan anses som en sentral politikk- og demokratiutfordring, uansett hvilken tilknytningsform vi har, enten det er EØS, EU-medlemskap eller annen tilknytning, eller for den sakens skyld internasjonalt regelverk i sin alminnelighet.

Store økonomiske forskjeller krever politisk handling

LEDER 1/2025: Det er en myte at det er små økonomiske forskjeller i Norge. Mens staten har blitt svært rik, lever rundt ti prosent av befolkningen i Norge under EUs fattigdomsgrense. Norge er et av landene som har gode muligheter til å sikre alle sine innbyggere trygge og gode økonomiske levekår, men dette skjer likevel ikke. Hva kan gjøres hvis det virkelig er et ønske om å redusere forskjellene?

Sparereformer og høyrepolitikk gir ikke trygghet*

I flere tiår har det skjedd store samfunnsendringer nasjonalt og internasjonalt, fra velferdsstat og samfunnsstyring til nyliberal kapitalisme. For å snu denne utviklingen, må de rødgrønne partiene vise et tydelig alternativ. En viktig alliert i denne kampen er LO og fagbevegelsen som må bidra til en moderasjon av den nyliberale retningen og vedlikehold av den norske modellen.

Skatt, åpenhet og tillit er nødvendig for sosial rettferdighet

Hvert år går Norge glipp av skatteinntekter som anslås til milliarder av kroner. Det svekker finansieringen av viktige samfunnsfunksjoner. Fagforbundet har alltid vært en forkjemper for at skatt ikke bare er en økonomisk nødvendighet, men et middel for å opprettholde sosial balanse og likhet. Det vi alle betaler i skatt er til sammen ryggraden i norsk velferd.

– Det er en myte at det er små forskjeller i Norge

Samfunn og økonomi har intervjuet forsker Rolf Aaberge og professor Kalle Moene om ulikhet i Norge. Vi vil vite hva økonomisk ulikhet egentlig er, hva som skaper forskjellene mellom folk, hva som er sammenhengen mellom ulikhet og makt og hva som skal til for å redusere forskjellene i Norge. Begge intervjuobjektene har vært aktive i den norske samfunnsdebatten i en år­rekke.

MOMS – skatten dei rike godtek

Dei rike klagar over «byrda» av ein prosent skatt på netto formue over 1,7 millionar kroner, men «vanlege folk» betalar faktisk langt størstedelen av skattane i Norge. Blant dei rike og i dei rike sitt favorittparti Høgre har det aldri vore protest mot momsen. Ein kan lure på om det er fordi det er ein ekstremt regressiv skatt som tynger mest for personar med dei lågaste inntektene.

Utvikling og organisering av offentlig tjenestepensjon

Utviklingen av offentlig tjenestepensjon må ses i tett sammenheng med både utviklingen av norsk økonomi, størrelsen på offentlig sektor og velferdsstaten generelt.
Dersom vi går riktig langt tilbake i historien, ender vi opp i 1814. Da ble det som blir regnet som forløperen til dagens Statens pensjonskasse, Den norske enkekasse, etablert.