Samfunn og økonomi
Fanny Voldnes er ny ansvarlig redaktør av Samfunn og økonomi fra nummer 1/2024. I sin leder i denne utgaven setter hun søkelyset på hva som har skjedd med styringen av offentlig sektor etter de mange reformene som er gjennomført i Norge siden 1990-tallet, ikke minst de mange såkalte markedstilpasningene av offentlig sektor.
I februar 2024 ble sju av partiene på Stortinget enige om et nytt pensjonsforlik. Mottakelsen har vært blandet. Noen frykter at det å øke nedre aldersgrense vil medføre en forverring for dem som ikke kan kompensere for økningen gjennom lengre yrkesdeltakelse. Samtidig er det gledelig at en sliterordning er på plass.
Hovedmålet for pensjonsreformen var at den skulle stimulere til at folk arbeidet lenger. Men offentlig ansatte kan få lavere og lavere pensjon jo lenger de arbeider ut over normal pensjonsalder. Da har de gått i den såkalte Samordningsfella. Navnet har ordningen fått fordi offentlige arbeidsgivere og de offentlige pensjonskassene ikke har informert om denne virkningen.
Helseforetaksreformen ble gjennomført i rekordfart i 2001. Et av de grelleste resultatene er at attraktive psykiatriske parksykehustomter legges ut for salg for å skaffe egenkapital til nye moderne storsykehus. Per dags dato er 13 av landets 17 psykiatriske parksykehus solgt eller planlagt solgt.
I Norge rammer høye strømpriser hardt fordi befolkningen bruker mer strøm enn nesten alle andre nasjoner. Økningen i norske strømpriser hadde sin bakgrunn i kraftselskapenes ønske om høyere priser, og var ikke nødvendig for å bringe balanse i kraftmarkedet, mener Øystein Noreng, professor emeritus i petroleumsøkonomi fra Handelshøyskolen BI.
Regjeringens nasjonale helse- og samhandlingsplan fram mot 2027 inneholder forslag som viser en gledelig satsing på fellesskapets helsetjeneste, mener Fagforbundet. Imidlertid etterlyser forbundet bedre løsninger når det gjelder styring av sykehusene.
Begrepet reversering har blitt det nye skjellsordet mange politikere på høyresida har tatt i bruk. Men hvorfor raser de ikke mot gjeninnføringen av private sykehjem i byene? Hvorfor er det bare endring av tidligere høyrepolitikk som er «reversering» – og altså bakstreversk?
Har de ulike styrings- og kontrollmekanismene for effektivisering av offentlig sektor som er innført i Norge siden 1980-tallet ført til en bedre sosialt bærekraftig utvikling? Eller er det slik at disse reformene har gitt et dårligere utgangspunkt for samarbeid og sosial bærekraft?
Et forslag til ny riksrevisjonslov er nå lagt fram for Stortingets presidentskap. Riksrevisjonens oppgaver og virksomhet bør diskuteres åpent i allmennheten, siden det er Stortingets viktigste kontrollorgan overfor forvaltningen, mener Bjørn Røse. Er Riksrevisjonen tilstrekkelig uavhengig av partipolitikken? Velger og utfører Riksrevisjonen sine revisjoner objektivt?