Samfunn og økonomi
Høsten 2021 gikk LO ut og advarte Norges Bank mot å gå for fort fram med sine renteøkninger. Siden har styringsrenta blitt økt 14 ganger. LO har kritisert flere av beslutningene og argumentene bak. Norges Bank har vært bekymret for at prisveksten vi opplevde skulle få feste seg i norsk økonomi, mens LO har vært tydelig på at med koordinert lønnsdannelse er den bekymringen sterkt overdrevet.
LEDER 2/2024: Hvordan står det egentlig til med folkestyret i Norge i 2024, spør ansvarlig redaktør Fanny Voldnes. Hvilken innvirkning har EØS-avtalen? Hva skjer i kommunene? Hvordan gjennomføres offentlige innkjøp? Hva er erfaringene med NAV-reformen og helseforetaksreformen? Andre spørsmål er om vi trenger en ny maktutredning, og problemet med den økende lederismen i mange sektorer.
Samfunnsplanlegging, i både teori og praksis, har et uavklart forhold til uenighet. Dette bør i det minste snues til nysgjerrighet og anerkjennelse av at slik er politikken. Dernest bli sett på som noe spennende og positivt. Da kan vi ha glede og nytte av et begrep som uenighetsfellesskap, og derfor bør planlegging og politikk kraftsamle seg rundt begrepet.
En ny undersøkelse viser at over halvparten av unge i Norge er mer bekymret for framtida enn før – for økte priser, for klima og miljø og for krig. Men ungdom er framtida, og derfor er det viktig at de engasjerer seg – ikke minst lokalt, skriver lederen i Fagforbundet Ung i sin kommentar: «Dere voksne må gi oss det rommet og den plassen til å kunne få være med, ikke bare i framtida, men også i dag».
Ottar Brox gjekk bort tidleg i 2024, etter eit langt liv som forskar, politikar og samfunnsdebattant. Han reiste ei rekkje viktige debattar om norsk samfunnsutvikling, med fokus på sentralisering, fiskeripolitikk, sosial ulikskap og arbeidsinnvandring. Dette er ein kommentar til Ottar Brox sitt perspektiv på lokal utvikling.
Siden juli 2023 er kommunene planmyndighet for vindkraftanlegg på land, og det skal foreligge en kommunal planavklaring for et vindkraftanleggs lokalisering før det gis konsesjon. Hva kan en innføring av regelverket i EØS-avtalen bety for norske kommuners vetorett i vindkraftsaker, konsekvensutredning og forsvarlig saksbehandling?
«Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.» var hovedformålet med NAV-reformen, vedtatt i Stortinget for 20 år siden og iverksatt fra 2006. Arbeidslinja står helt sentralt i reformen, men arbeidslinja har også en lengre historie og til dels andre uttrykk enn i NAV-reformen. Har vi lykkes med NAV-reformen og arbeidslinja?
I 2016 fikk vi, etter mange års debatt og flere nedstemte forslag, en bestemmelse om kommunalt selvstyre i § 49 i Grunnloven: «Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer». Men hvordan kan vi følge opp denne forpliktelsen i praksis?
I Norge er det omtrent 229 000 lederstillinger. Ifølge Statistisk sentralbyrå (2023) har vi fått 70 000 flere ledere de siste ti årene. Mens arbeidsstyrken har vokst med 9 prosent, har antallet ledere økt med 41 prosent. I 2011 var det femten ansatte per leder, i 2021 omtrent elleve. Det er en vekst som også har gjort seg gjeldende i offentlig sektor.