Pensjonsreformen – en katastrofe

Begrunnelsen for pensjonsreformen er behovet for å holde folk lenger i arbeid. Med pisk og gulrot. I et økonomisk språk betyr det at alle incitamenter er rettet mot individet, ingen mot arbeidsgiver. I stedet for et overordnet mål om å sikre alle en god inntekt å leve av i årene en ikke kan være i lønnet arbeid, er alle elementer i alderspensjonen innrettet mot mindre pensjon hvis du må ut av arbeid tidlig og vesentlig høyere pensjon hvis du har helse til å jobbe lenge.

Fripoliser

Forvaltning av fripoliser i livselskapene har kostet kundene store beløp

Overgangen fra ytelsespensjon til fripoliser i livselskaper har ført til at minst en halv million nåværende og tidligere ansatte i private foretak får mindre i pensjon. Regelverket er i praksis et norsk eksperiment som ikke ligner på noe av det en kan finne i andre europeiske land. Denne artikkelen viser hvordan regelverket har styrt forvaltningen av fripoliser og delingen av resultatet mellom kunder og livselskap.

Statsøkonomi

Den første norske læreboka i statsøkonomi

Det vi kaller en første norske læreboka i statsøkonomi kom som føljetong i det illustrerte ukebladet Skilling-Magazin. Fra 1845 ble det publisert 24 usignerte artikler, men det antas at forfatteren er Gottlieb Linstow Tischendorff. Skilling-Magazin med undertittelen «Til Udbredelse af almennyttige Kundskaber» var Norges første illustrerte ukeblad. Det utkom fra 1835 til 1891.

Offentlig sektor vil bli større. Men er det noe problem?

Forfatteren Marc Robinson advarer i boka Bigger Government om at vi står framfor en kraftig vekst i offentlige utgifter. Skal målet for samfunnsutviklingen være å legge til rette for at folk flest får et best og tryggest mulig liv og samfunn, er dette en høyst sannsynlig konsekvens, mener også professor emeritus Bjarne Jensen. Men han frykter ikke de negative konsekvensene av dette.

Utformingen og iverksettingen av nasjonal rovdyrpolitikk har vært konfliktfylt og vekket sterk motstand i mange land, så også i Norge. Denne artikkelen setter søkelyset på hva som kan være grunnen til den sterke motstanden i Norge, ved å analysere hvordan utformingen og iverksettingen av ulvepolitikken matcher motstandernes oppfatninger av hva politikken dreier seg om. Artikkelen ser på motstanden mot ulvepolitikken i et public policy­perspektiv og bygger på data fra offentlige dokumenter og ikke minst analyser av en strategisk valgt avisdebatt.

Hvorfor vekker den norske ulvepolitikken så sterk motstand?

Utformingen og iverksettingen av nasjonal rovdyrpolitikk har vært konfliktfylt og vekket sterk motstand i mange land, så også i Norge. Denne artikkelen setter søkelyset på hva som kan være grunnen til den sterke motstanden i Norge, ved å analysere hvordan utformingen og iverksettingen av ulvepolitikken matcher motstandernes oppfatninger av hva politikken dreier seg om. .

New Public Management - Johan Reisang - Samfunn og økonomi 1/2022

Monstermaskinen New Public Management

New Public Management (NPM), eller ny offentlig styring, er inspirert av kapitalismen i privat sektor der ansvaret deles opp og fragmenteres. Denne monstermaskinen ble født i Storbritannia på 80-tallet. Thatcher og Reagan startet det. Tony Blair og Jens Stoltenberg videreførte initiativet. De største partiene i Norge innførte NPM med stor entusiasme.

Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for fagtidsskriftet Samfunn og økonomi

Finansiering av offentlige velferdsordninger

Et av de viktigste spørsmålene vi står overfor i vårt land er: Hvordan skal vi utvikle og finansiere våre fellesgoder? Hvorfor mangler regjeringen handlekraft i spørsmål som er avgjørende for husholdningers og bedrifters økonomi? Det kan gå svært dårlig om regjeringen bare fortsetter å administrere systemer velgerne forventet de ville endre. Det er farlig å forespeile en politikk og så ikke følge den opp.