Ulikhet og regnskap – noen sammenhenger og tiltak

Få vært opptatt av hvilken betydning regnskapet og regnskapsreglene har for at forskjellene i befolkningen øker. Regnskapsreglene har mye å si for fortjenesten i private barnehager

Ulikhet og regnskap - noen sammenhenger og tiltak. Samfunn og økonomi - utgave 1 og 2 2020
Av Fanny Voldnes, registrert revisor, cand.philol., spesialrådgiver Kommunekonsult og Fagforbundet
Artikkel publisert i Samfunn og økonomi nr. 1 og 2 – 2020

Forskere internasjonalt og i Norge er nå enige om at forskjellene mellom folk er økende. Politikere er opptatt av dette fordi store forskjeller kan føre til sosial uro som kan true stabiliteten i samfunnet. Diskusjonen er  i gang om hvilke tiltak som bør og kan settes i verk for å motvirke dette.

Mens ulike endringer i skattesystemet og ulike overføringsordninger er de «vanlige» virkemidlene, og som også politikere diskuterer her hos oss, har få vært opptatt av hvilken betydning regnskapet og regnskapsreglene har for at forskjellene i befolkningen øker. 

Regnskapet er grunnlaget for skattlegging av selskap og eiere, grunnlaget for lokale lønnsforhandlinger og eieres uttak av profitt, og er åpenbart av betydning for å forstå den voksende ulikheten. Dette er spesielt viktig av to årsaker, som må ses i sammenheng. For det første fordi en av årsakene til at vi har hatt lav ulikhet i Norge er at vi har fellesfinansierte offentlige tjenester. For det andre dreier det seg om hva som skjer når kommersielle selskaper overtar og utfører de offentlige tjenestene som før var utført av det offentlige selv.

Rik på barnehager

Et selskaps årsregnskap er ikke slik mange tror, en objektiv framstilling av fjorårets drift av selskapet. Mange årsregnskaper består av flere subjektive beregninger som har med helt andre forhold å gjøre enn ordinær drift, og med stor betydning for bunnlinja og eiernes muligheter til profitt. Det kan være omorganiseringer innad i et konsern, salg av selskap eller virksomhet, eller verdivurderinger ut fra andre regnskaps­ regler. Mulighetene er mange.

Oppslaget i Klassekampen 24.8.2020 – Hvordan tjene seg rik på barnehager? – er et godt eksempel. En viktig faktor for å tjene seg rik her er hvordan verdien av eiendommene som barnehagene holder til i vurderes til såkalt «virkelig verdi», som kan være betydelig høyere eller lavere enn det eiendommen ble kjøpt for. Bygningen og tomteverdien er derfor en viktig faktor, men ved salg er det likevel først og fremst sikkerheten i den framtidige inntekten for utleie til drift av barnehage som driver markeds­ verdien av barnehager i været. Det finnes neppe noe sikrere enn at det offentlige (og foreldre) vil betale for barnehageplasser også framover.

Ingen besparelse

Det er godt dokumentert både internasjonalt og i Norge hva som skjer når en tjeneste blir utført av en kommersiell aktør i stedet for det offentlige selv. Det gir ingen besparelse for samfunnet totalt sett, ansattes lønn og pensjon blir dårligere, kommunens økonomi bindes opp for flere år framover, mens eierne av det kommersielle selskapet sitter igjen med stor fortjeneste. Faktisk er fortjenesten tre ganger så høy som på Børsen, ifølge Aftenposten 29. mai 2018. Mange kommuner er ikke klar over dette, og har også få muligheter til å finne det ut. Forslag om at kom­ muner skulle få en egen lovhjemmel til å påse at bevilgede penger til et formål faktisk brukes slik det er tenkt, ble avvist da ny kommunelov ble behandlet i Stortinget sommeren 2018.

Når SSBs siste rapport viser at det er langt større ulikhet i markedsinntektene enn deres tidligere statistikk har vist, har det å gjøre med hvordan kommersielle aktører helt lovlig kan innrette seg. I skjæringspunktet mellom selskapsrett, skatterett og regnskapsrett kan de innrette seg slik at driftsselskaper går i null, mens utbytte og profitt fra driftsselskapene akkumuleres i eier­ selskapene deres (gjerne holdingselskap). Her ligger pengene godt, men kan «frigjøres» til eierne på ulikt vis, ofte også uten at det utløser skatt.

Dette er spesielt problematisk når det dreier seg om at det offentlige finansierer kommersielle som utfører tjenestene. Fagforbundet foreslo i 2016 at selskaper som i hovedsak har sine inntekter fra det offentlige bør ha krav om tilleggsinformasjon i årsregnskapet. I 2018 foreslo Fagforbundet at kommuner burde få en egen lovhjemmel for å kunne «påse at kommunens penger brukes slik de er tenkt». Ingen av forslagene er fulgt opp.

Sikre lav ulikhet

Slik situasjonen er nå, uten noen god regulering, er det eneste forsvarlige at det offentlige selv tar ansvar for å drive flest mulig av de offentlige tjenestene. Og når et kommersielt selskap skal utføre tjenester, bør kommunen kreve i avtalen at selskapet avgir såkalt Utvidet­land­for­land­ rapportering (ULLR). Kommuner er ofte ikke kjent med at selskapet de bruker til å drive den lokale bussruta eller sjukehjemmet er del av et internasjonalt konsern. ULLR vil vise inntekter, kostnader og betalt skatt for hvert enkelt land som selskapet har virksomhet i. Dette vil være viktig informasjon for politikere som skal velge hvilket selskap de skal bruke.

Det er mange tiltak som trengs for å sikre lav ulikhet. I denne sammenheng, og her og nå, er det nødvendig at kommuner krever Utvidet­land­for­land­rapportering i avtaler med kommersielle som utfører oppgaver på vegne av kommunen. På denne måten kan politikerne forsikre oss velgere om at offentlige penger brukes slik de er tenkt, og på den måten opprettholde tilliten til at den norske modellen fortsatt gjelder.