Kommersialisering av velferdstjenestene

I dette nummeret av Samfunn og økonomi har vi artikler som beskriver sider ved kommersialisering av velferdstjenester. En viktig problemstilling er om bruk av kommer­sielle foretak gir lavere samfunnsøkonomiske kostnader og bedre offentlige tjenester enn om det offentlige selv driver i egenregi.

Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for fagtidsskriftet Samfunn og økonomi
Av Bjarne Jensen, ansvarlig redaktør i Samfunn og økonomi
Leder publisert i Fagbladet Samfunn og økonomi utgave 1 & 2 2020

Fagredaktøren:

I dette nummeret av Samfunn og økonomi har vi artikler som beskriver sider ved kommersialisering av velferdstjenester. Denne tematikken er også behandlet i flere tidligere numre av tidsskriftet.

Det er komplisert å analysere hvordan de samlede effektene knyttet til velferdstjenester vil være ved offentlig drift i egenregi i forhold til konkurranseutsetting og markedsløsninger. En viktig problemstilling er om bruk av kommer­sielle foretak gir lavere samfunnsøkonomiske kostnader og bedre offentlige tjenester enn om det offentlige selv driver i egenregi.

Hovedkonklusjonene fra nyere forskning og dokumentasjon om dette er at det er usikkert om det i det hele tatt er slike gevinster. Der kontrakten kan synes gunstig når det offentlige kjøper tjenesten fra en privat leverandør, skyldes dette oftest at de ansatte betaler prisen i form av lavere l.ønninger eller pensjoner. Samfunnsnytten av dette er tvilsom. Når vi dessuten beregner provenytapet for det offentlige av dette gjennom lavere skattegrunnlag fra de ansatte, er effekten for eksempelvis en kommune ofte negativ, også i mer bedriftsøkonomisk forstand.

Kommersialiseringen har i tillegg konsekvenser for en rekke andre viktige samfunnsforhold og samfunnsmål. I hovedsak er konsekvensene av å overføre velferdstjenestene til private kommer­ sielle foretak negative for de samfunnsmålene vi har i Norge.

Viktige effekter ved kommersialisering av velferdstjenester er oppsummert i neste artikkel i dette nummeret av Samfunn og økonomi. Opp­summeringen setter forhåpentligvis de andre artiklene i dette nummeret inn i en samlet ram­me. Vi har også et par kommentarartikler med grunnlag i studier av sider ved kommersialisering av velferdstjenester. De øvrige artiklene i dette nummeret tar ikke opp kommersialisering av velferdstjenester i full bredde, men belyser momenter som ikke er beskrevet i tidligere numre av tidsskriftet. I tillegg er ett konkret eksempel fra renovasjon grundig dokumentert.

Noen av rammebetingelsene for økonomien generelt og for velferdstjenestene som sådan er også beskrevet i dette nummeret. Om vi har råd til velferden, og kan rekruttere tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft, trekkes ofte fram som utfordringer for velferdstjenestene. Her følger vi opp artikler i tidligere numre om eldrebølgen og om helsefagarbeidere.

Oppsummert viser den kunnskapen vi presente­rer i dette nummeret – og som utfyller det som er tatt opp tidligere – at det er behov for å gå grundig inn på de ulike sidene ved kommersialisering av velferdstjenester og andre felles­tjenester. Analysene må foretas nøkternt og med grunnlag i fakta. Om mulig bør effektene analyseres i et langsiktig perspektiv. Ikke sjelden kan samfunnsdebatten om kommersialisering av velferdstjenestene framstå som litt overfladisk og dogmatisk, både fra den ene og den andre siden. Vi er tjent med en saklig og kunnskapsbasert samfunnsdebatt om disse spørsmålene.

Utredningen Private aktører i velferds­staten ble lagt fram etter at redaksjonen var avsluttet. Hovedtemaet er: Hvor lønnsomme er kommersielle aktører som leverer velferds­tjenester, og er direkte kostnader forskjellige om tjenestene leveres av kommersielle aktører eller ved offentlig egenregi? Vi er opptatt av hva som gir best resultater i et helhetlig perspektiv, det vil si samfunnsøkonomiske virkninger. Vi må ta hensyn til samlede kostnader – også indirekte kostnader – og skatteinntekter, og andre sam­funnsmessige hensyn som beredskap og sam­ funnssikkerhet når slike spørsmål skal vurderes.

Bjarne Jensen