Digitalisering som er tilpasset landet vårt – ikke omvendt

Under koronapandemien har det vist seg at kommunene har omstilt seg meget rask og tatt utfordringene på strak arm. Klok distriktspolitikk, solid trepartssamarbeid og gode kommunale tjenester er nok mye av årsaken til at Norge vil klare seg godt gjennom koronapandemien.

Trond Finstad - Fagforbundet - Seksjon kontor og administrasjon  -  Digitalisering som er tilpasset landet vårt – ikke omvendt - Samfunn og økonomi 1/2021
Av Trond Finstad, Fagforbundets arbeidsutvalg
og leder av Seksjon kontor og administrasjon
Artikkelen er publisert i Samfunn og økonomi 1/2021

Under koronapandemien har det vist seg at kommunene har omstilt seg meget rask og tatt utfordringene på strak arm. Klok distriktspolitikk, solid trepartssamarbeid og gode kommunale tjenester er nok mye av årsaken til at Norge vil klare seg godt gjennom epidemien. Denne distriktspolitikken viser at sentralisering og desentralisering av bosettingsmønstre er et politisk valg.

Teknologi er noe som skal løse problemer og hjelpe befolkningen til
å nå målsettinger. Og det er vi som må definere problemstillingene og hvilke mål som skal nås, ikke teknologien selv. Jeg er ikke overbevist om at teknologiselskaper på egen hånd vil legge et godt fundament for norsk samfunnsutvikling. Digitaliseringen må bevisst ses som en del av en demokratisk prosess underlagt prinsipper som nasjonal suverenitet og menneskets iboende likhet. Det er dette vi i Fagforbundet ønsker å realisere på vegne av medlemmene og det samfunnet som fagbevegelsen har vært med på å bygge opp.

Vi trenger ny teknologi, men uten at det skaper skiller mellom ansatte og ledelse og mellom medmennesker i samfunnet vårt. Hvorvidt digitaliseringen fører til geografisk ulikhet, er noe vi kan bestemme. Både sentralisering og desentralisering har sine kostnader, det vet vi. Men jeg kan ikke se at større sentralisering vil gi vesentlige gevinster. Norsk distriktspolitikk er en suksesshistorie etter min mening, og da må digitaliseringen benyttes til å opprettholde spredte bosettingsmønstre og tjenester. Spørsmålet blir da hvordan vi kan bruke digitalisering for å fremme en sunn distriktspolitikk.

Bredbånd til distriktene

En viktig faktor vil være utbyggingen av bredbånd i distriktene.
Her har vi mye ugjort, og da spesielt på fiberbredbånd, som er det raskeste. I Norge var fibertilgangen kun på 54 prosent av totalt bredbånd i 2019, mens for Sverige og Island var den henholdsvis
71 og 62 prosent. Korea og Japan ligger rundt 80 prosent (OECD, 2020). Norge ligger godt over gjennomsnittet av OECD-landene,
men vi må ha ambisjoner om å være i toppen.

En privatisert utbyggingsmodell fungerer ikke. Sentral og avgjørende infrastruktur blir ikke utbygd gjennom markedsmodellen, og med for lave statlige tilskuddsmidler (NKOM) vil utbyggingen skje i et altfor lavt tempo og stykkevis og delt. Flere kommuner har også brukt av egne fondsmidler for å få gjennomført utbyggingen. Dette er ingen kommunal oppgave i seg selv, men dette er en så sentral infrastruktur for innbyggere, arbeidstakere og arbeidsgivere at kommunene har sett seg nødt til å bruke egne midler for å få realisert utbyggingen

Vi har behov for offentlige løsninger og eierskap som bygger ut nødvendig infrastruktur med høy kvalitet som blir lagt til rette for alle og til en rimelig tidsperiode. Det gjelder nå, men også ved innføring av ny teknologi i framtida.

Digital suverenitet

I fjor samarbeidet NTL, Fagforbundet og Fafo om en rapport om hvordan det offentlige velger å organisere sin IKT-virksomhet. Mangfold er stikkordet for å beskrive IKT-tilstanden i kommunene.
De velger svært ulike løsninger for å levere IKT-tjenester. Fauske med 10 000 innbyggere gjør alt i egenregi og bygger på den måten kompetanse internt i egen organisasjon. Bodø og delvis Oslo, på sin side, gjør det motsatte. Bestillerkompetanse er i alle tilfeller nødvendig, og det vises også til at kommunene må bruke eksterne konsulenter for å overvåke kontrakten med det private IKT-firmaet som driver IKT-løsningen. Etter mitt syn er egenregi det alternativet som er best egnet til å skape en offentlig forvaltning med høy integritet og kompetanse i IKT-spørsmål.

Rapporten viser med all tydelighet at det er behov for kreativitet, handlekraft og politisk vilje til å ta kontroll over IKT-politikken. Dette dreier seg om digital suverenitet for kommunene og deres innbyggere. Kommunalt selvstyre innebærer også en plikt til å beskytte innbyggernes data, slik at deres personvern ivaretas. Ingen av kommunene som ble undersøkt hadde en egen sourcing-strategi på IKT-området.

En mer bevisst holdning til at egenregi bør være «standardinnstilling» er påkrevd. De IKT-anskaffelsene som skal skje må dessuten følge gode anskaffelsesrutiner hvor de IKT-ansatte blir godt involvert. Pris kan ikke være den dominerende faktoren. Vi i Fagforbundet arbeider videre for å sikre at innbyggere, ansatte i kommunen og de som arbeider spesifikt med IKT er ivaretatt på best mulig måte.

Spennende muligheter

En offentlig skyløsning, i likhet med Bundescloud i Tyskland, vil kunne integrere de kommunale IKT-løsningene på en god måte. Den tyske løsningen er noe vi kan låne fra og lene oss på i tida som kommer. VI kan være trygg på at den er kostnadseffektiv, innovasjonsfremmende og GDPR-vennlig. Etter det jeg vet, har ikke regjeringen utredet alternativet om en offentlig skyløsning på en skikkelig måte. Samtidig har de rød-grønne partiene på Stortinget gått inn for at en offentlig skyløsning må utredes. Dette er et case som krever at det digitale veikartet for offentlige sektor må tegnes opp på nytt.

Samfunnet bør videreutvikles i pakt med de prinsippene som ligger til grunn for den norske modellen, og vi trenger å forløse det innovasjonspotensialet som ligger her. Nye og smidige utviklingsmetoder for IT, godt tilpasset lokalt partssamarbeid og tett kontakt mellom utviklere og de som leverer innbyggertjenester i kommunen. Vi har bare sett begynnelsen på de mulighetene som partssamarbeid gir som en integrert del av smidig IT-utvikling. Her er det masse spennende muligheter som vil hjelpe IT-innovasjonen framover!