Hvordan bygge landet

Les lederartikkelen til ansvarlig redaktør Bjarne Jensen i utgave 1/2021: Vi kan nå se konturene på slutten av det store olje- og gasseventyret i våre havområder. De enorme investeringene og inntektene her har vært en hovedmotor i utviklingen av det norske samfunnet og den norske økonomien siden 1970.

Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for fagtidsskriftet Samfunn og økonomi. Lederartikkel i utgave 1/2021 om nærings- og distriktspolitikk.
Av Bjarne Jensen, ansvarlig redaktør i Samfunn og økonomi
Lederen er publisert i Samfunn og økonomi 1/2021

Vi kan nå se konturene på slutten av det store olje- og gasseventyret i våre havområder. De enorme investeringene og inntektene her har vært en hovedmotor i utviklingen av det norske samfunnet og den norske økonomien siden 1970.

Vi må ikke glemme at det kunne gått helt annerledes. Vi var heldige som hadde en havrettsminister – Jens Evensen – som så mulighetene og skapte grunnlaget for en politikk hvor store deler av verdiskapingen tilfalt det norske folket. Vi hadde et flertall av kunnskapsrike og kloke politikere som valgte å understøtte det norske eierskapet til verdiene og å utvikle det norske samfunnet.

Valget om å bygge landet var bevisst. Hele landet skulle tas i bruk for å nytte våre naturressurser, gi likeverdige muligheter uansett hvor folk bor i landet og utjevne levekår. Det ble tatt overordnede politiske grep og utviklet nasjonale virkemidler. I lokalpolitikken har næringsutvikling og bosetting vært viktig. Politikken har både vært generell og mer næringsspesifikk.

Utbygging av offentlige tjenester gjennom kommuner, fylkeskommuner og stat har hatt store virkninger for sysselsetting, bosetting og fordeling av velferd i hele Norge. Den gangen var det ingen som ga uttrykk for at verdiskaping er noe som skjer i det private næringslivet, mens offentlig virksomhet levde av den private verdiskapingen. I dag er dette blitt en utbredt tro i embetsverket, utdanningssystemet, politikken og næringslivet.

Det er selvsagt ikke slik. Offentlige sykehus er like mye verdiskapende som private sykehus, politiets virksomhet er minst like viktig for det gode samfunn som de private vekterselskapene, og den offentlige infrastrukturen er avgjørende for næringsutviklingen. Det er samspillet mellom kreftene i privat og offentlig sektor som er det sentrale. Ofte er det den offentlige innsatsen som er den sterkeste drivkraften også for privat næringsutvikling.

Utdanningssystemet er helt avgjørende for verdiskaping og levekår. Allerede da oljeeventyret startet opp i 1970-årene var politikere og økonomer opptatt av om avslutningen på oljeeventyret ville bli en myk eller en hard landing. Skremmebildene var mange – hollandsk syke, forlatte gullgraverbyer, Spania etter gullrushet osv. Vi kommer sannsynligvis til å ha inntekter fra olje- og gassvirksomheten i flere tiår framover, men de kommer til å være synkende.

På den andre siden har vi bygget opp et oljefond som er mange ganger større enn det noen drømte om. Vi ligger derfor godt an til en ganske myk landing for Norge. Men det forutsetter en nærings- og distriktspolitikk som legger til rette for det næringslivet landet trenger og har muligheter for. Nå trenger vi også kloke politikere med målsettinger og virkemidler som legger til rette for en framtidsrettet og god utvikling. Det blir spennende å se om vi har det.