Kategori: Distriktspolitikk og regional utvikling

Distriktspolitikk og regional utvikling

Er små eller store kommuner og fylkeskommuner mest effektive, demokratiske og har de mest fornøyde innbyggerne?

Det er viktig å se nøkternt og faktabasert på størrelsen på kommuner og regioner. Kommunereformen og regionreformen må drøftes på saklig grunnlag. Fordeler og ulemper må analyseres, og muligheter for ulike former for samarbeid må vurderes. Innbyggernes syn og tilfredshet må også komme fram og vektlegges.

Se flere temaer

Vi trenger en bedre jordbrukspolitikk

Vi trenger en ny og bedre jordbrukspolitikk som støtter jordbrukets samfunnsoppdrag. Det dreier seg først og fremst om en politikk som i sterkere grad gjør det mer lønnsomt å bruke mer av våre eget dyrkbare arealer og utmarksbeiter, og som reduserer import av kraftfôr.

Bolig, ulikhet og mistillit

Ulikhet finner vi ikke bare i byene, men også mellom by og bygd. Mange rurale kommuner i Nord-Norge skårer langt under det nasjonale snittet for indikatorer som utdanning, helse og levealder. Blant disse er en vedvarende høy lærermangel i grunnskolen en mulig faktor som bidrar til at Nord-Norge har landets høyeste frafall i videregående skole. Dette har vart i lengre tid.

Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for fagtidsskriftet Samfunn og økonomi

Hvordan bygge landet

Les lederartikkelen til ansvarlig redaktør Bjarne Jensen i utgave 1/2021: Vi kan nå se konturene på slutten av det store olje- og gasseventyret i våre havområder. De enorme investeringene og inntektene her har vært en hovedmotor i utviklingen av det norske samfunnet og den norske økonomien siden 1970.

Den næringsaktive distriktskommunen har ei lang historie bak seg. Heilt frå dei norske kommunestyra blei etablert midt på 1800-talet, har dei folkevalde interessert seg for meir enn dei grunnleggande offentlege oppgåvene – skulestell, fattigstell og vegbygging.

DISTRIKTSKOMMUNEN – ein pådrivar for næringsutvikling

Den næringsaktive distriktskommunen har ei lang historie bak seg. Heilt frå dei norske kommunestyra blei etablert midt på 1800-talet, har dei folkevalde interessert seg for meir enn dei grunnleggande offentlege oppgåvene – skulestell, fattigstell og vegbygging.

Harald Kjelstad - Samfunn og økonomi 1/2021 - Norsk industripolitikk er også distriktspolitikk

Norsk energi- og industripolitikk er også distriktspolitikk

Hvilke virkemidler brukes fra offentlig hold for å skape konkurransedyktig næringsliv? Virkemidlene omfatter lovverk, infrastruktur, politikk, internasjonale markedsavtaler, kompetansebygging, og ikke minst bevilgninger gjennom offentlige virkemiddelinstitusjoner.

Trond Finstad - Samfunn og økonomi 1/2021 - Digitalisering som er tilpasset landet vårt ikke omvendt

Digitalisering som er tilpasset landet vårt – ikke omvendt

Under koronapandemien har det vist seg at kommunene har omstilt seg meget rask og tatt utfordringene på strak arm. Klok distriktspolitikk, solid trepartssamarbeid og gode kommunale tjenester er nok mye av årsaken til at Norge vil klare seg godt gjennom koronapandemien.

Distriktspolitikk med positive ringverknader - Steinar Ness - Samfunn og økonomi 1/2021 - distriktshøgskular - distriktshøgskoler

Distriktspolitikk med positive ringverknader

Statleg politikk er viktig for næringsutvikling, sysselsetting, folketalsutvikling og tenestetilbod i heile landet. Det same er statleg infrastrukturpolitikk som investeringar i vegar, jernbane, flyplassar og breiband. Kva har etableringa av distriktshøgskular hatt å seie for folketalsutvikling, rekruttering av studentar og av arbeidskraft etter avslutta studiar?

Myndighetene overser lokalbankenes særtrekk - Gøril Bjerkan - Samfunn og økonomi 1/2021 - distriktspolitikk - lokalbank-

Myndighetene overser lokalbankens særtrekk

Sentrale hensyn bak regulering av banknæringen blir i dag ikke gjenspeilt i Finanstilsynets utforming av regelverket. Lokalbankene blir regulert hardere enn deres risiko for samfunnet skulle tilsi. Dette er i realiteten distriktspolitikk med negativt fortegn.