Landet med verdens høyeste energiforbruk

Trenger Norge egentlig mer kraft? Den norske bruken av strøm og energi per innbygger ligger helt på toppen i Europa og i verden. Men det er stadig ønsker om mer. Kravene seiler ofte under det grønne skiftet- og bærekraftflaggene. Men data- og kryptosentre og batterifabrikker – gjerne med statlige subsidier – har lite eller ingenting med norske klimatiltak å gjøre. Energiutbyggingen i Norge har i all hovedsak blitt styrt av bedriftsøkonomi. Tiden er overmoden for at kostnadene ved ødelagt natur og samfunnsøkonomiske prinsipper må bli bestemmende.

Førstemann til mølla ved veis ende – konsesjon for å bruke kraft?

Dagens tilknytningsplikt i energiloven, som gir rett til nettilknytning etter prinsippet «førstemann til mølla», har store svakheter i en situasjon med økende knapphet på nettkapasitet og kraft. Kan et konsesjonssystem for store kraftforbrukere kan være et bedre alternativ, etter mønster av konsesjonsbehandling for kraft- og nettutbygging? Et slikt system vil muliggjøre prioritering basert på samfunnsnytte, forsyningssikkerhet, klimaeffekt og arealbruk, og gi større forutsigbarhet og helhetlig styring.

Kraft som ressurs for industri og samfunn

Ei rekke fagforeiningar skipa i 2019 «Industriaksjonen» med fremme av aktiv industripolitikk som føremål. Hurdalsplattforma til Arbeiderpartiet og Senterpartiet i 2021 skapte optimisme gjennom grep som peika opp og fram. Vel seks år seinare ser me at vår finansielle formue har dobla seg i Oljefondet, medan dei industripolitiske ambisjonar fortonar seg som fjerne førestillingar. Medan landa rundt oss satsar offensivt, overstyrer økonomisk skrivebordsteori fullstendig langsiktig industripolitisk tenking her heime.

Myten om strømsløsing

Norgespris er en støtteordning for husholdningene. Strømprisen har vært uvanlig høy de siste årene, og det har skapt misnøye i befolkningen. Norske husholdninger bruker i stor grad elektrisitet til oppvarming, mens gass og fjernvarme er mer vanlig i andre land. Dette gjør norske husholdninger ekstra utsatt for svingninger i strømprisene. Ordningen har blitt møtt med kritikk om svekkede prissignaler og økt forbruk. Men bygger påstanden om strømsløsing bare på en myte? Er Norgespris derimot bedre egnet enn spotprisene til å styre forbruket etter nettkapasitet?

Loven som ikke holdt hva den lovet – kraftliberalismen og energiloven av 1990

Forarbeidene til energiloven av 1990 tok sikte på en ny dreining i retning av planøkonomi i kraftbransjen. Men da loven endelig kom, var resultatet det motsatte. Vi fikk den mest markedsbaserte elforsyningen i hele Europa. Hvordan kan vi forklare en så radikal snuoperasjon fra planøkonomi til markedsøkonomi i løpet av så kort tid? For å forstå dette, må vi sette hendelsen inn i en bredere historisk kontekst. Det gjøres i denne artikkelen.

Historien bak Røros Elektrisitetsverk AS/Ren Røros AS

Røros var tidlig ute med gatelys, først med gasslykter og så med elektriske lamper fra 1897. E-verket ble stiftet som et andelslag i 1912. Medlemmer var alle huseiere som var abonnenter på lys og kraft. Ved starten ble det tegnet avtaler for 1600 lamper og seks motorer. Røros kommune ble bedt om å stille som garantist, men først i 1976 kom kommunen formelt inn på eiersida, da e-verket ble aksjeselskap. I 2019 endret det navn til Ren Røros AS. Kommunen har en eierandel på 67 prosent.

Vi kjempar framleis for heimfall!

Industrikonsesjon for Røldal-Suldal Kraft AS (RSK) vart godkjend i 1962, og anlegget skulle ha heimfall til staten og vertskommunane Ullensvang og Suldal etter 60 år. Men i 2020 feira Hydro, Lyse og Olje- og energidepartementet at dei hadde inngått ein avtale som skulle hindra gjennomføring av heimfall av RSK til staten og vertskommunane. Først året etter vart det vedteke ein kongeleg resolusjon om overføring av RSK til det nye selskapet Lyse Kraft DA. No kjempar Ullensvang kommune for heimfall.

Smart organisering – om heltidskulturen ved Lambertseterhjemmet i Oslo kommune

Da Lambertseterhjemmet, som huser 130 pasienter, åpnet i august 2023, arbeidet alle de 114 ansatte heltid. Det ble utviklet tre forskjellige heltidsturnuser før personellet ble ansatt. Alle søkere ønsket heltid og var gjort kjent med arbeidsmønstrene før ansettelse. Bakgrunnen for valg av arbeidstidsordninger var en politisk bestilling fra byrådet i 2022.

Fortellinger om fryktkultur

Både i Norge og internasjonalt finnes det eksempler på det som betegnes som en fryktkultur. Artikkelen belyser hvordan begrepet fryktkultur konstrueres i en konflikt mellom ansatte og ledelse i en norsk kommunal helsetjeneste. De ansatte kan fortelle om sanksjoner og utfrysing, mens ledelsen har en helt annen innfallsvinkel. Hovedpoenget er at kampen om frykt­kulturens betydning er en kamp om definisjonsmakt. Det er en kamp om hvem som har rett til å bestemme hvordan fryktkultur skal forstås og håndteres.