Vannkrafta – vår felles eiendom

LEDER 1/2026: Det er ulike meninger om det er behov for mer strømutbygging i Norge. Mange mener det viktigste er å regulere hva strømmen brukes til. Noen mener det er behov for mer strøm til industriutbygging. Andre mener at samfunnets klimamål må bli styrende for utviklingen av strøm­markedet. Samfunn og økonomi 1/2026 inneholder artikler om hva som skjedde da energiloven kom i 1990, om negative konsekvenser og forslag til andre løsninger, og hvordan strømmarkedet fungerer. Ansvarlig redaktør Fanny Voldnes.

Om høyere strømregninger – hva mener NVE-sjefen og LO-veteranen?

Vannkraft dominerer norsk kraftproduksjon og har lave produksjonskostnader. Likevel betaler vi europeiske kraftpriser som er tungt påvirket av dyr kraftproduksjon fra kull, gass og atomkraft i EU.

Les intervjuet med Kjetil Lund, direktør i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Jørund Hassel, sentralstyremedlem i Pensjonistforbundet og tidligere distriktssekretær i LO Stat.

Statsfeministenes skyld?

PAULI ORD: (Stats)feministene skaper «et falskt bilde av at Norge styres av menn, og at norske kvinner fortsatt er undertrykt», skriver Kjetil Rolness i Aftenposten. Han slutter seg til kakofonien av stemmer som nå skyver «guttas problemer» foran seg i kampen mot en av mannosfærens nye fiender: «statsfeminismen». Vi har hørt det før – at kvinnekampen har gått for langt, at mannens problemer usynliggjøres, og at kvinnene nå har makt og dominans over både kultur, utdanning og kjønnsforskning. Det var bedre før. Den ­gangen kvinnen var underordnet mannen, tiet i forsamlinger, og holdt seg til kjøkken og kirke.

Årets lønnsoppgjør – «vårens vakreste eventyr»

I årets lønnsoppgjør 2026 er Fagforbundets overordnede krav: Økt kjøpekraft, generelle tillegg skal gis som kronetillegg, lønnsoppgjøret skal ha en lavlønnsprofil, ansatte i virksomheter med lange ansiennitetsstiger skal oppnå høyere lønn tidligere i sitt yrkesløp, tillegg for ubekvem arbeidstid må økes/sikres og være like for alle arbeidstakere i samme virksomhet, sikre lønnsutvikling for kompetanseheving, og ansatte som veileder lærlinger skal gis et veiledertillegg.

Kraftsektoren – vår viktigste infrastruktur

Da Norge i 1991 vedtok (den nå foreldede) energiloven, var tanken at det norske vannkraftsystemet var tilnærmet ferdig utbygget og at produksjon og forbruk kunne overlates til markedet, mens infrastrukturdelen, det vil si nettet, måtte reguleres av staten. Dette var radikalt nytt i forhold til tiårene etter krigen. Før var kraftsystemet samfunnsmessig infrastruktur som veier, jernbane og telekommunikasjon. Etter energiloven ble sektoren nesten som en hvilken som helst annen bransje der markedet styrer utviklingen.

Kraftmarkedet er et godt virkemiddel for forvaltningen av kraftressursene

I denne artikkelen ser forfatterne nærmere på hvordan dagens organisering av kraftmarkedet bidrar til at vi i Norge har en sikker kraftforsyning med god ressursutnyttelse. Kraftsektoren består imidlertid av mange andre reguleringer som ikke har med markedet å gjøre. Det er bra. For eksempel ville virkningene som kraftanlegg, produksjon og bruk har på miljøet ikke blitt tatt hensyn til hvis vi baserte oss på markeder alene.

Kraften, makten og pengene

Srømprisen kan virke som en skatt på forbruk som rammer grupper med lav inntekt forholdsvis hardere enn grupper med høy inntekt. Dette slår til også i rike land som Norge, der storindustrien får kraft billigere enn husholdningene. Produksjon, overføring og distribusjon av kraft krever store investeringer, lang tidshorisont og stabile rammebetingelser. Usikre strømpriser hemmer investeringer i ny produksjon så vel som i tiltak for å spare energi. Både effektivitetshensyn og forsyningssikkerhet taler for å regulere energimarkedene.

Om eierskap og vannfallsrettigheter

Stortinget vedtok i 1962 utbygging av Røldal-Suldal kraftanlegg med en konse­sjonstid på 60 år. Da skulle anlegget hjemfalle til staten, og vertskommunene skulle få inntil en tredel av kraftverdien i henhold til hjemfallsloven fra 1909. Slik skulle det ikke gå. Hydro og Lyse gjennomførte en «byttetransaksjon» i 2020 som førte til en ny, evigvarende konsesjon. Innbyggerne i vertskommunene Ullensvang og Suldal står igjen med lite annet enn omfattende ødelagt natur, tørrlegging av elver, neddemming av stølsdalen Valdalen og ødelagte transportveier.

Kongelig resolusjon angående Røldal-Suldal kraftverk: Er kravene til begrunnelse overholdt?

Ved kongelig resolusjon av den 11. juni 2021 fikk Lyse Kraft DA en evigvarende rett til kraftverkene og fallrettighetene i Røldal og Suldal. Lyse Kraft DA eies av fjorten rogalands­kommuner og Hydro Energy AS. En konsekvens av dette var at ­staten ikke tok hjemfall. Vertskommunene Ullensvang og Suldal fikk dermed heller ikke del i noe hjemfall. I artikkelen vurderes det om denne kongelige resolusjonen oppfyller forvaltningsrettens regler om begrunnelse.