Jan Davidsen leder i Pensjonistforbundet
Harald Olimb Norman generalsekretær i Pensjonistforbundet
Publisert i Samfunn og økonomi utgave 1 2018
De eldre er aktive samfunnsaktører, de bidrar stor grad i frivillig sektor og yter en stor del av pleie og omsorg til eldre som ikke klarer seg selv. Gjennom bedre organisering og vilkår kan deres bidrag bli enda større. Det er verdifullt for både samfunnet og de eldre.
I mediene og politikken tegnes det ofte et unyansert bilde av eldre. Det skapes et inntrykk av at de enten er kostbare omsorgsmottakere eller privilegerte pensjonister bosatt i Syden. Blant våre 825 000 alderspensjonister over 67 år er det under 40 000 som bor på sykehjem og om lag 44 000 som er bosatt i utlandet, hvorav de fleste bor i Sverige. Bare seks prosent av alle eldre bor på institusjon og kun fire prosent i omsorgsbolig. 90 prosent bor altså i egen bolig.
Tre firedeler av alle eldre mottar overhodet ingen kommunale omsorgstjenester. De fleste er derfor ikke passive trygdemottakere, men aktive bidragsytere i samfunnet generelt. Deres innsats er spesielt viktig for frivillig sektor. Den gir tilværelsen mening og bidrar positivt til den enkeltes helse og livskvalitet. Innsatsen er svært verdifull for samfunnet. Om de eldre ikke hadde utført disse oppgavene, måtte andre ha utført dem.
45 000 årsverk
Det finnes relativ omfattende forskning om innsatsen i frivillig sektor, ikke minst om de eldres avgjørende bidrag. Allerede på 1990-tallet ble det i studier ble med utgangspunkt i helseundersøkelser og Statistisk sentralbyrås (SSB) tidsnyttingsundersøkelser anslått at omfanget av uformell omsorg i antall årsverk var større enn den offentlige omsorgen (Brevik 1991). Det er likevel vanskelig å beregne omfanget fordi den uformelle omsorgen er så mangfoldig. Frivillig sektor omfatter både formell og uformell virksomhet. Førstnevnte er for eksempel idrettslag, interesseorganisasjoner og annet organisasjons- liv. Sistnevnte er som regel tjenester og omsorg blant og overfor personer som kjenner eller er i slekt med hverandre.
NyAnalyse lagde i 2017 en rapport om eldres deltakelse i frivillig sektor og hvilke samfunnsøkonomiske verdier dette utgjør (Strøm et al. 2017). Den viste at eldre bidrar med om lag 13 800 årsverk innenfor formelt frivillig arbeid og om lag 32 000 årsverk innenfor uformelt frivillig arbeid. Dette tilsvarer et verdibidrag på litt over 25 milliarder kroner per år.
Fra andre studier vet vi at deltakelse i frivillig sektor reduserer ensomhet, gir økt livskvalitet og bedre psykisk og fysisk helse. Verdien av dette er ikke regnet med i ovennevnte rapport. Men det er grunn til å anta at de samfunnsøkonomiske gevinstene ikke kun er avgrenset til innsatsen eldre yter overfor andre. Deltakelse i frivillig sektor både reduserer og utsetter eldres egne behov for omsorgstjenester.
I tillegg er frivillig innsats i egen husholdning, for eksempel omsorg overfor ektefelle, ikke inkludert i de 32 000 årsverkene innenfor uformelt frivillig arbeid. Pårørendealliansen har beregnet at det er om lag 800 000 personer over 18 år som kan defineres som pårørende, det vil si personer som aktivt yter ulønnet hjelp, tjenester og omsorg overfor sine nærmeste. 60 prosent av disse, det vil si om lag 480 000 personer, yter nødvendig omsorg til en som bor i samme hjem som dem.
Eldre som tar vare på ektefelle eller samboer sparer samfunnet for store beløp hvert år. En eventuell institusjonstilværelse utsettes, samtidig som tjenestetilbudet i hjemmet reduseres til et minimum, med en klar forventning fra kommunen om at den friskere halvparten skal yte en vesentlig og ulønnet innsats. Det er også vist at frivillig innsats og offentlig innsats støtter opp under hverandre, supplerer hverandre og er av- hengig av hverandre.
Frivillig sektor er avhengig av eldre
I Frivillighet Norges undersøkelse fra 2015 var det eldre over 60 år som utførte mest frivillig arbeid. 17 prosent av denne aldersgruppa bidro med over ti timer hver måned, og 16 prosent med mellom fem og ti timer. Kun 28 prosent bidro ikke i det hele tatt. Mer enn sju av ti eldre bidrar i formelt frivillig arbeid mer enn en gang hver måned. Uten eldres bidrag ville den organiserte delen av frivillig sektor bli betydelig svekket. Det ville medført at en rekke mottakere av organisasjonenes tjenester ville fått et dårligere tilbud – i verste fall redusert livskvalitet ved at for eksempel idrettslag opphørte, møteplasser ble lagt ned og aktiviteter avlyst. Det er verken ønskelig eller realistisk at alle disse organisasjonens virksomhet erstattes av offentlig virksomhet. Men uten eldres innsats i den organiserte delen av frivillig sektor ville det offentlige fått økte kostnader for å demme opp for de negative konsekvensene.
Med høyere levealder og flere og friskere eldre, kan vi forvente økt frivillig innsats av eldre i framtida.
Hjelper venner og passer barnebarn
I følge Statens seniorråds undersøkelse fra 2015 passer 58 prosent av eldre barnebarn minst én gang i året. 11 prosent passer dem flere ganger i uka, 14 prosent minst én gang i uka og 21 prosent minst én gang i måneden. Samme undersøkelse viser at 74 prosent av de eldre hjelper venner minst én gang årlig. 12 prosent hjelper til flere ganger i uka, 18 prosent minst én gang i uka og 31 prosent minst én gang i måneden. I tillegg kommer omsorg for egen ektefelle eller samboer, og for egne barn og foreldre.
Med økt levealder er det stadig vanligere at bestemor og oldemor er pensjonister samtidig, slik at det ytes hjelp og omsorg for både egne barn og foreldre. Eldres innsats i den uformelle frivillige sektoren omfatter alt fra små bidrag til omfattende omsorgsoppgaver. De bidrar blant annet til at foreldre med syke barn kan gå på jobb, at enslige ikke blir ensomme, at det knyttes kontakter på tvers av generasjonene, at barn får leksehjelp, at slitne foreldre får avlastning, at enker får måkt snø og klippet plenen, at funksjonshemmede eldre kommer seg ut og at eldre kan bo lenger i eget hjem og motta færre tjenester. For bare å nevne noe!
Overskudd av tid og krefter
Eldre bidrar med betydelige samfunnsøkonomiske verdier gjennom sitt frivillige arbeid. Innsatsen har som regel også stor verdi for dem som yter den. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at mange pårørende opplever særlig omsorgsoppgaver for de aller nærmeste som tunge forpliktelser. En trang kommuneøkonomi medfører prioriteringer som gjør at flere opplever at de må utføre oppgaver som er fysisk og psykisk krevende og utenfor deres kompetanseområde.
Eldre mennesker som jobber frivillig får likevel som regel bedre psykisk og fysisk helse av sin innsats. God helse er en forutsetning for å kunne delta i frivillig arbeid. Tall fra SSB viser at det er personer med best helse, høyest utdanning og gode inntekter som bidrar mest i frivilligheten. Dette gjelder særlig i den organiserte delen. Videre er det slik at de som har deltatt i organisert (formelt) frivillig arbeid før de ble pensjonister, fortsetter med dette. De som ikke har deltatt el- ler deltatt i liten grad, øker svært sjelden innsatsen når de blir pensjonister.
For uformelt frivillig arbeid er ikke denne sammenhengen like sterk. Fordi mye av denne innsatsen gjøres for venner og nærmeste familie, kan den i mindre grad velges bort. Likevel er det slik at deltakelsen også her er høyere blant dem som har best muligheter for å delta. God helse er den viktigste årsaken. Jo bedre helse de eldre har, desto større blir deres bidrag i både den formelle og uformelle frivilligheten.
Høy deltakelse i frivillig sektor forutsetter friske eldre med overskudd av tid og krefter. Eldre som tvinges til å stå lenger i arbeid enn det helsa tillater, kan ikke bidra for full maskin. Det går ut over både dem og frivillig sektor. Et for sterkt fokus på deltakelse i arbeidslivet kan medføre tilsvarende ressurstap for frivillig sektor. Eldre kan verken være to steder på en gang, eller ha krefter nok til full innsats i arbeidslivet og frivilligheten samtidig.
Bedre tilrettelegging
Med høyere levealder og flere og friskere eldre, kan vi forvente økt frivillig innsats av eldre i framtida. Samfunnet må legge til rette for å hente inn denne gevinsten. Stortingsmeldinger og politiske programmer er fulle av lovord om hvor viktig frivillig sektor er. Det er særlig folkehelseperspektivet og verdien av en aktiv alderdom, der eldre deltar og bidrar i samfunnet på lik linje med andre, som trekkes fram. Men når det kommer til organisering, tilrettelegging og tiltak for å hente ut disse verdiene, er det dessverre stor avstand mellom ord og handling.
Ett slikt tiltak er de 425 frivilligsentralene over hele landet som er lokale møteplasser for enkeltmennesker, lag/foreninger og det offentlige. De genererer og formidler frivillig innsats for og med det brede laget av befolkningen. Innsatsen er av svært stor verdi for både dem som yter og dem som mottar tjenestene. Samtidig er kostnadene for samfunnet lave. Likevel fikk hver sentral kun 9000 kroner i realøkning i statsbudsjettet for 2018, altså under 25 kroner per dag! Dette kan neppe omtales som en satsing på frivillighet.
Et annet tiltak for å styrke frivilligheten er ordningen for merverdiavgiftskompensasjon. Den skal kompensere kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Men ordningen er underfinansiert, fordi den har en tildelingsramme som ikke har holdt tritt med utviklingen i kostnadene til organisasjonene og økningen i antall søkere. Det har medført at organisasjonene får en stadig mindre del av sine kostnader refundert. Det går ut over både ytere og mottakere av organisasjonenes tjenester, og gir økte samfunnsøkonomiske kostnader. I 2017 var avkortningen steget til 27,2 prosent av søknadsbeløpene. Organisasjonene fikk dermed kun refundert i underkant av 73 prosent av det de søkte dekket.
To konkrete tiltak for å styrke frivilligheten er derfor å øke bevilgningene til frivilligsentralene og fullfinansiere merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Det vil øke aktivitetsnivået til glede for ytere og mottakere, og være en samfunnsøkonomisk investering med svært god avkastning.
Et nytt syn på eldre
De eldre er aktive samfunnsdeltakere. De har inntekter, boliger, hytter og annen formue. De betaler skatter og avgifter og egenandeler for de tjenestene de mottar. Gjennom sin lange innsats i arbeidslivet har de betalt for og opparbeidet rettigheter til pensjon, pleie- og omsorgstjenester, helsetjenester og andre fellestjenester. De har vært med å bygge opp og utvikle det norske velferdssamfunnet som innbyggerne har glede av i dag.
Det er en myte at eldre ikke bidrar og bare er en utgiftspost for samfunnet.
Det er en myte at eldre ikke bidrar og bare er en utgiftspost for samfunnet. Eldres innsats i frivillig sektor er et viktig og nødvendig tannhjul i den store samfunnsmaskinen. De aller fleste eldre bor hjemme og klarer seg selv. De hjelper hverandre, barn, barnebarn, venner og naboer. Og de yter en betydelig innsats i den organiserte delen av frivillig sektor. Uten eldres gratis innsats i frivillig sektor, ville samfunnets utgifter økt betydelig. Det er behov for å løfte fram den- ne verdien. Eldre er ikke kun trygdemottakere, men aktive bidragsytere.
REFERANSER
Bredesen, L., Strøm, T., Sivan, R. og Vinje, V. (2017): Verdien av aktive seniorer. NyAnalyse 2017.
Brevik, I. (1991): Den private omsorgen i framtida. NIBR.
Wollevik, D., Sætreng, S. og Fladmoe, A. (2015): Betingelsene for frivillig innsats – motivasjon og kontekst. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.