
Av Mette Nord, Fagforbundets leder
Artikkel publisert i Samfunn og økonomi nr. 1 – 2017
Det går mot historiens største omstrukturering i moderne tid når regjeringen og et knapt flertall i Stortinget nå forbereder tegningen av det nye norgeskartet.
Kommune- og regionreformen, politirefor men og de siste årenes andre reformer for sykehus og Nav, går alle i samme retning . Alt skal bli større og gi en sentraliseringseffekt. Er disse reformene først og fremst et spill om makta i Norge?
Fagforbundet har hele tiden vært tydelig på sitt syn om prosessen med å endre kommune strukturen . Slike store reformer skal baseres på fakta, frivillighet og folkeavstemning . Helt siden reformen så dagens lys i 2014, har det vært høyst uklart hva som er målet og hen sikten med den . Kunnskap og undersøkelser om kommunesektoren viser at vi har det bra i norske kommuner . De offentlige tjenestene er gode, og best fungerer det meste i små kom muner . Hvorfor denne store omstrukturerin gen da, har vi stilt spørsmål om .
Rådet er å lytte til folkemeningen og ikke minst til dem som utfører tjenestene
I skrivende stund har kommunereform prosessen resultert i at 94 av kommunene har vedtatt å slå seg sammen, og at vi der med reduserer antallet kommuner fra 428 til 371 . Der dette er fornuftig og til innbyggernes beste, har vi prinsipielt ingen motforestillin ger om at det skjer endringer av kommune grensene . Vi er gode på å omstille oss, og gjennom et velfungerende trepartssamarbeid går vi – sammen med de andre arbeidstaker organisasjonene – aktivt og entusiastisk inn i byggingen av de nye kommunene . Det vi derimot er motstandere av, er tvangssammenslåing. Der befolkningen har sagt nei til å bli større, må Stortinget følge de lokale vedtakene. Tvangssammenslåing er i strid med Stortingets vedtak, og bryter med et viktig demokratisk prinsipp .
Antallet regioner Norge skal ha i framtida, bør avhenge av hvilke oppgaver de har . Samtidig som regjeringen i kommunereform begrunnelsen har satt søkelyset på overføring av flere oppgaver, er også hensikten med større og færre regioner å gi nye oppgaver til regionalt nivå . Hvilke oppgaver som skal overføres fra fylke og stat til kommunene, eller fra stat til fylkes/regionsnivå, er ikke bestemt. Dette vil bli kjent når forslaget til struktur og innhold legges fram i april .
Viktige spørsmål blir da:
- Svarer reformene på et ønske i befolk ningen, eller er de store og dyre symbol prosjekter som vitner om politikere i utakt med folket?
- Gir reformene bedre tjenester? Er de framtidsrettet? Drar de den norske samfunnsmodellen i riktig retning?
- Hvilket faktagrunnlag bygger de på? Hvilke problemer skal de løse? Hvordan skal problemene løses?