Mette Nord, leder Fagforbundet
Publisert i Samfunn og økonomi utgave 1 2018
For 100 år siden – 2. mai 1918 – gjorde norske arbeidere opprør mot lange arbeidsdager. Etter åtte timer på jobb gikk de hjem.
Arbeiderne krevde åttetimers arbeidsdag, og mantraet var: «8 timers arbeid, 8 timers fritid og 8 timers hvile». Året etter ble åttetimersdagen lovfestet. Siden da har «lite skjedd med arbeids- tida vår. Fagforbundet mener tida igjen er inne for å se på arbeidstidsforkortelser.
Det blir flere eldre i framtida. Selv om dette ikke kommer til å treffe oss som en tsunami, noe Sindre Farstad argumenterer for i dette tids- skriftet, kommer pleie- og omsorgsbehovet til å øke. Vi vil også trenge flere helsefagarbeidere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører og sykepleiere.
Dette har vi diskutert lenge, og det synes også å være politisk enighet om at vi kommer til å trenge flere i pleie- og omsorgssektoren i framtida. Spørsmålet er: Hvordan få de unge til å velge de yrkene vi trenger flere til å utføre?
Noen hevder det er nok å «framsnakke» yrkene i pleie- og omsorgssektoren. Det merkverdige er at det ofte er de samme som mener at for å kunne rekruttere ingeniører og jurister til kommunale stillinger, må de ha mulighet til mer individuell lønnsfastsettelse. For ingeniører og jurister er det altså lønn som er avgjørende for om de søker en stilling, mens lønna er mindre interessant for en helsefagarbeider. Hvor er logikken?
Dette handler om økt status. Høyere lønn er et viktig virkemiddel i den sammenhengenFagforbundet mener at bedre lønns- og arbeidsvilkår er avgjørende for å få unge til å velge pleie- og omsorgsyrker. Folk med fysisk og psykisk krevende jobber må verdsettes høyere. Da hjelper det ikke bare med «framsnakking» – de må også verdsettes økonomisk. Arbeidstid og arbeidsvilkår er også viktig.
I dag jobber en stor andel av de ansatte i pleie- og omsorgsektoren deltid. De blir tilbudt små stillingsbrøker, og er avhengig av å ta alle ekstravakter de kan få for å forsørge seg selv og familien. Dette gir en lite forutsigbar hverdag. Deltidsfella er et problem vi må løse. Fagforbundet jobber kontinuerlig for at flere av våre medlemmer skal få hele stillinger.
Skal vi lykkes med å skape en heltidskultur, med en forutsigbar hverdag, med mulighet til en lønn å leve av, må vi se på arbeidstida. Kortere arbeidsdager kan gjøre det mulig for dem som før ikke orket, å jobbe hel stilling.
Siden forventet levealder øker, bestemte Stortin- get i 2011 å øke aldersgrensa for pensjon. Det betyr at de som er unge i dag, og som enten er på vei inn i eller så vidt i gang med arbeidslivet, må jobbe lenger for å kunne sitte igjen med en god pensjon. For mange er dette uproblematisk. Sammenlignet med for hundre år siden, er mange jobber mindre fysisk harde.
Men i de arbeidsintensive yrkene, som for eksempel i pleie og omsorg, er arbeidshverdagen fortsatt krevende, med høyt tempo og tunge løft. Dette fører til at mange blir uføre og går ut av arbeidslivet tidlig. Når vi vet at vi i framtida må stå i arbeid lenger, er vi nødt til å snakke om hvordan vi skal gjøre dette mulig, også i de krevende jobbene. Skal en helsefagarbeider som job- ber på sykehjem klare å stå i jobb fram til han/ hun er 68 år, må vi se på om forkortet arbeidstid er et virkemiddel som kan bidra til dette.
Samtidig som den teknologiske utviklingen gjør mange yrker mindre fysisk krevende, fører digitaliseringen også til at vi trenger færre til å utføre jobbene. I Norge har vi så langt lykkes godt med å utnytte potensialet i den teknologiske ut- viklinga til det beste for arbeidstakerne. Gjen- nom et godt utviklet trepartssamarbeid har vi også sørget for at digitaliseringen ikke har ført til en hurtig voksende arbeidsledighet.
Kortere arbeidstid vil være et fornuftig virkemiddel for å oppnå målet om arbeid til alle. Det vil også kunne sørge for at omsorgssektoren blir innrettet til å møte en befolkning som lever stadig lenger – og tilrettelagt for at de som skal jobbe i yrkene i sektoren kan stå i det i jobb til de blir pensjonister. Fagforbundet ser fram til å begynne arbeidet med en arbeidstidsreform sammen med LO, så snart de store tariffoppgjørene er ferdige.