Sissel M. Skoghaug, nestleder i Fagforbundet
Publisert i Samfunn og økonomi 2/2021
Midt i koronapandemien kan det passe å gjøre seg noen betraktninger om helsetjenesten generelt og sykehusene spesielt. Helsevesenet vårt har virkelig blitt satt på prøve, og de ansatte i helse- og omsorgstjenestene har vist og viser en formidabel innsats og omstillingsevne.
Pandemien har vist oss hva som fungerer bra og hvor det bør gjøres endringer. Koronakommisjonen har i sin rapport pekt på hva som fungerte bra: Den norske samfunnsmodellen med et sterkt offentlig helsevesen, et organisert arbeidsliv der effektiv enighet er mulig, og en tillitsfull befolkning som gjør som de får beskjed om.
Fagforbundet har bidratt til en europeisk rapport der pandemiforløpet i en rekke europeiske land, blant annet de nordiske, blir sammenliknet. Det ble tydelig i arbeidet med rapporten at norske velferdsordninger er mer robuste, også sammenliknet med våre nordiske naboers. Særlig gjelder det ordningen med full lønn under sykdom. Derfor har de fleste norske arbeidstakere kostnadsfritt kunnet følge rådet om å holde seg hjemme når de var syke, og gå i karantene hvis de mistenkte smitte. Bare Norge av landene i den europeiske undersøkelsen hadde full lønn under sykdom.
Norge skiller seg positivt ut på ett viktig punkt: Vi har de laveste dødstallene, etterfulgt av Finland og Danmark. Norge har håndtert koronakrisa bedre enn mange andre land, fordi vi har sterke, offentlige helsetjenester. Sverige og flere andre europeiske land melder om en fragmentert og privatisert eldreomsorg som gjør det vanskelig å gjennomføre koordinert respons for å håndtere pandemien. Mange private leverandører og kontrakter medfører større problemer med smittesporing og smitte. Privatisering gir oss nye utfordringer for beredskapen.
Oppsplitting og oppgaver som settes ut til det private, skaper mer komplekse styringskjeder og økt sårbarhet i en krisesituasjon. Anbudsprosesser gjør at samarbeidsrelasjoner splittes opp og at beredskapen i overgangen mellom ulike tilbydere blir dårligere.
Pandemien har vist oss at det er nødvendig å styrke, ikke svekke, det offentlige helsevesenet vårt. Med sykehusreformen i 2002 ble systemene endret fra systemer utviklet for offentlige velferdsgoder (forvaltning) til systemer som er utviklet for forretningsvirksomhet med et stort innslag av innsatsstyrt finansiering. De siste åtte årene har den Høyre-styrte regjeringa steg for steg markedsretta sykehusdriften med blant annet innføring av nøytral moms og fritt behandlingsvalg, for slik å stimulere til økt bruk av private løsninger på bekostning av fellesskapets sykehus.
Fagforbundet mener det er nødvendig med sentrale endringer som beveger styringen av sykehusene bort fra tankegodset knyttet til New Public Management. Vi mener erfaringer har vist at dagens finansieringssystem ikke er tilpasset oppdraget til sykehusene, og at de kompliserer styringen av sykehusene. Det bør derfor startes et arbeid med å endre dem. Felles systemer for regnskap, budsjettering og økonomisk planlegging som legger bedre til rette for styring og prioritering av våre felles sykehustjenester, bør utredes. Et umiddelbart tiltak er at andelen av innsatsstyrt finansiering reduseres og at det bør arbeides med forsøk med full rammefinansiering.
Sykehus er viktige samfunnsaktører i sitt opptaks- og nærområde. Organiseringen av sykehusene må derfor også gi mulighet for lokal deltakelse i styringen. En av de største utfordringene er å bedre samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Samhandlingsreformen forutsetter et tettere samarbeid, overføring av funksjoner mellom forvaltningsnivåene og et integrert offentlig helsevesen. Fagforbundet mener at økt folkevalgt styring av sykehusene vil gi økt demokratisk legitimitet, bidra til bedre samhandling med kommunene og bidra til en mer helhetlig helsetjeneste for pasienten.
En utvikling som styrker den regionale og lokalpolitiske innflytelsen vil, etter Fagforbundets syn, være det viktigste bidraget for å øke forvaltnings- og samfunnskompetansen i styrene. En slik utvikling bør inneholde en vurdering av både en utvidelse av antall personer som er folkevalgte i styrene og nye modeller for å ansvarliggjøre disse politisk. En mulig løsning er en ordning med representantskap. En utvidelse av antall styremedlemmer bør også vurderes, og antall ansatterepresentanter må videreføres på minst samme nivå som i dag.
Samarbeidet mellom ulike forvaltningsnivåer i helsevesenet må forbedres. Regjeringen har pekt på etablering av helsefellesskap som det viktigste tiltaket i så måte. Ledere, fastleger og brukere er selvsagte og obligatoriske representanter i disse helsefellesskapene. Vi synes det er underlig at ikke de ansattes innsikt og kompetanse blir verdsatt på samme måte som de forannevnte aktørene, og mener at også ansattes representanter og verneombud må sikres obligatorisk deltakelse på alle nivåer i helsefellesskapene.
Fagforbundet vil fjerne privatiseringsordningen fritt behandlingsvalg. De private tilbyderne håndteres helt utenfor de regionale helseforetakenes kontroll. Men det offentlige sykehuset rammes dobbelt ved valg av private aktører. Det offentlige sykehuset får regningen for pasienter som velger behandling på privat institusjon, samtidig som sykehuset mister inntektene ved ikke å behandle disse pasientene selv. Likeledes vil vi fjerne innføringen av nøytral moms i sykehusene. Det skal ikke være slik at sykehusene skal stimuleres til å konkurranseutsette viktige funksjoner som renhold, kantiner og kjøkken, vakthold, vaskeri osv.
Fagforbundet mener at økt folkevalgt styring av sykehusene vil gi økt demokratisk legitimitet, bidra til bedre samhandling med kommunene og bidra til en mer helhetlig helsetjeneste for pasienten.
Deltidsansatte og ansatte på timebasis er en stor utfordring i de fleste europeiske land. Også i vårt land er omfanget av slike ansettelsesforhold altfor stort. Når en arbeidstaker må ha flere arbeidsgivere og arbeidssteder for å ha ei lønn å leve av, medfører det også økt smittespredningsfare. Fagforbundet har i flere år pekt på utfordringene ved deltidskrisa og vil ha langt flere hele faste stillinger – også i sykehusene!
Konkurranseutsetting og operatørbytte førte til store beredskapsutfordringer i luftambulansetjenesten i 2019 og 2020. Våre naboland Sverige og Finland tar nå grep og overtar driften i egen regi. Dette er også en svært kostbar tjeneste som økonomisk, faglig og operasjonelt må drives i tett samarbeid og koordinering med den øvrige ambulansetjenesten. Derfor mener Fagforbundet at tiden har kommet til at staten bør overta også den operasjonelle delen av luftambulansetjenesten i egen regi.
Jeg vil også framheve hvor viktig kommunene har vært i arbeidet med bekjempelse av pandemien. Særlig gjelder dette smittesporing, organisering av vaksinasjon og innføring av lokale tiltak for smittebekjempelse. Vi vet at det kommer til å være mangel på helsepersonell i framtida. Særlig vil dette gjelde helsefagarbeidere og sykepleiere. Mangelen vil trolig bli spesielt følbar i kommunene.
Et første tiltak for å hjelpe på denne mangelen er å ansette våre helsearbeidere i hele, faste stillinger. Så blir det tvingende nødvendig å ha en gjennomgang av hvilken kompetanse som er tilstrekkelig for å løse de ulike oppgavene. Vi mener koronapandemien har vist at målstyring, mer konkurranse, oppsplitting og sentralisering bidrar til å svekke beredskapen vår og arbeidet for at alle skal få like gode helsetjenester. Samtidig er det hyggelig at også Koronakommisjonen slår fast at vårt felles, offentlige og helhetlige helsesystem har tjent oss godt under krisa.