Etnisk mangfold og toleranse: Hva gjør europeere tolerante?

Kent Hoffmann sosiolog med en mastergrad i samfunnsvitenskap fra Nord universitet
Tor G. Jakobsen professor i statsvitenskap ved NTNU Handelshøyskolen
Marthe L. Holum førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk, NTNU
Publisert i Samfunn og økonomi 2/2021

Norge er et av landene i Europa som scorer høyest på mål for etnisk toleranse. Den generelle trenden er at land i Vest-Europa kan vise til høyere toleranseverdier enn land i Øst-Europa. I denne studien ser vi nærmere på forklaringsårsaker på hvorfor land med stor grad av innvandring som regel opplever mindre utfordringer med fordommer blant majoritetsbefolkningen enn land der spesielt fremmedkulturelle innvandrere er et sjeldnere fenomen. Et viktig spørsmål er om disse tendensene skyldes mer mellommenneskelig kontakt over etniske grenser eller om høyere levestandard i Vest-Europa og Skandinavia medfører at befolkningen føler seg mindre truet av nye grupper.

En pågående økning i innvandringen til europeiske land de siste tiårene har ført til en økende politisk konflikt som ofte spinner rundt temaet innvandring og etniske relasjoner. I europeisk sammenheng har Sverige tatt imot en høy andel av innvandrere som kommer fra andre land enn EU, mens Norge og Danmark plasserer seg midt på treet. Myndighetene i Sverige har ført en innvandringspolitikk som mange mener har ført til problemer med integreringen av innvandrere i det svenske samfunnet, med påfølgende utrygge områder i større byer samt tilstedeværelse av ekstreme politiske grupperinger. Liknende tendenser, dog i betydelig mildere grad, har vært å spore i Norge og Danmark. Men til tross for dette er Sverige det landet som oppnår høyest score på spørs­ mål som omhandler etnisk toleranse, med land som Tyskland, Norge og Danmark på plassene bak.

I figur 1 presenterer vi tall tatt fra European Social Survey (ESS 2018) samt OECD (2020). Den blå søylen viser hvor mange prosent av befolkningen i hvert av landene som er født utenfor EU­27­sonen, mens den oransje søylen viser gjennomsnittlig score på et toleransemål (1–12) satt sammen av tre spørsmål som måler grad av etnisk toleranse.1 Ut fra figuren kan vi lett se at det er en samvariasjon. Land med stor prosentandel av befolkningen født utenfor EU utviser større grad av etnisk toleranse enn befolkningen i land med mindre immigrantbefolkning. Men hvorfor er det slik?

Teoretiske forklaringer på etnisk toleranse

Det finnes flere forklaringer på hvorfor noen mennesker er mer intolerante enn andre. Ifølge den amerikanske statsviteren Ronald Inglehart (1977, 1990, 2008) kan mye av forskjellene forklares ut fra en ny endring som har funnet sted de siste årtier, nemlig det postmoderne skiftet. Befolkningen i samfunn som har opplevd økt grad av trygghet og materiell velstand vil inneha mer postmaterialistiske verdier, det vil si at de har sterkere fokus på individuelle anliggender som venner og fritid enn på mer basiske materielle bekymringer (Inglehart 1990). Dette innebærer at vi vil finne generasjonsforskjeller i de samfunnene som har gjennomgått en slik prosess av økonomisk og sosial utvikling.

Gordon Allport ga i 1954 ut boka The Nature of Prejudice hvor budskapet var at i samfunn der det er liten eller ingen grad av kontakt mellom ulike etniske grupperinger, er det større grunnlag for mangel på forståelse og toleranse gruppene imellom. Allport strekker det så langt som å si at miljøene kan utvise en direkte fiendtlighet overfor hverandre. For mange kan det være en frykt for tap av økonomiske ressurser eller tilgjengelige arbeidsplasser. Men i områder der kontakten mellom gruppene er liten eller ingen, kan fremmedfrykten ifølge Allport snus til økt toleranse dersom gruppene oppnår kontakt med hverandre. Det er dette Allport (1954) omtaler som mellomgruppekontakt.

Land med stor innvandrerandel har da en større mulighet for denne type kontakt gjennom skole, arbeidsplass, idrett og andre arenaer. Ifølge Stein, Post og Rinden (2000) vil intergruppekontakt operere på to nivåer: kontekst og individuell atferd. Kontekst er størrelsen på minoritetsgruppen innenfor et gitt geografisk område (for eksempel nabolag, region eller land). Individuell atferd omhandler personlig kontakt mellom medlemmer av majoritets­ og minoritetsgruppene. Med andre ord – en stor størrelse på utgruppen muliggjør i stor grad positiv intergruppe­ kontakt, som igjen kan begrense negative holdninger mot utgruppen.

De skandinaviske landene passer inn i Allports bilde, da de har oppnådd betydelige andeler av innvandrergrupper, har gode sosiale velferdsordninger, stor grad av egalitet, samt representasjon av andregenerasjons innvandrere i politikken. En annen faktor er at myndighetene i disse landene scorer høyt på mål på «innvandrervennlig» integreringspolitikk. I figur 2 ser vi en oversikt over et utvalg av europeiske lands totale score på MIPEX­indeksen (Huddleston et al. 2015) som er sammensatt av over 100 indikatorer som omhandler innvandreres rettigheter. De sosialdemokratiske velferdsregimene er farget rødt, og scorer relativt høyt på dette målet.

Hubert Blalock utgav i 1967 boken Toward a Theory of Minority-Group Relations hvor han stilte seg i opposisjon til Allports teser. Han hevdet at en økning i innvandring ville være ensbetydende med større konflikt gruppene imellom. Blalock rettet oppmerksomheten spesielt mot det økonomiske aspektet og forklarte videre at det ville være snakk om kamp om allerede begrensede ressurser. Når såkalte utgrupper øker i antall, vil også det totale antallet episoder med intergruppekonkurranse øke. Flere studier har funnet en positiv sammenheng mellom prosentandel av etniske minoriteter og etnisk intoleranse hos majoritetsgruppen (for eksempel Fosset & Kiecolt 1989; Quillian 1995; Taylor 1998).

Et viktig moment i denne teorien er økonomi. I en studie av Semyonov, Raijman og Gorodzeisky (2006) fant man at etnisk intoleranse var mest framtredende på steder med store etniske minoriteter kombinert med dårlige økonomiske vilkår. Ifølge disse forfatterne har ikke effekten av en slik kombinasjon forandret seg mye over lengre tid. Både Blumer (1958) og Blalock (1967) poengterte at fordommer og fiendtlighet mot en minoritetsbefolkning øker om majoritetsbefolkningen oppfatter seg økonomisk truet. Med andre ord ventes det at fiendtlighet og fordommer mot fremmede vil øke, spesielt blant de økonomisk sårbare delene av befolkningen, når minoritetsgruppene øker i størrelse og økonomien går dårlig.

For å oppsummere teoriseksjonen, vil vi ut fra Allports argument om intergruppekontakt kunne forvente en generell økning i toleranse jo større andel innvandrere et land har. Men ut fra Blalocks gruppetrussel-argument om økt konkurranse for økonomisk sårbare grupper, vil man anta at for de fattigste innad i hvert land vil effekten av økt innvandring medføre mindre etnisk toleranse. Flere forskere har konkludert med at litteraturen ikke har gitt et endelig svar på hvilke av disse to teoriene som har størst forklaringskraft (Dustmann & Preston 2001; Wagner et al. 2006). Laurence (2014) mener at økt diversitet kan føre til både større grad av usikkerhet og kontakt. Han konkluderer med at et mer heterogent samfunn vil ha en negativ effekt på mellometniske holdninger, men bare for individer uten kontaktnett på tvers av etniske grenser.

Analyse av etnisk toleranse

Av figur 1 så vi et Vest/Øst­skille i graden av toleranse, der vestlige land har høyere levestandard, større andel immigranter fra utenfor EU­sonen, samt høyere grad av toleranse. For å illustrere dette har vi benyttet minste kvadraters metode for å illustrere sammenhengene mellom andel immigranter og etnisk toleranse. I figur 3 ser vi at regresjonslinjen er positiv; jo større prosentandel innvandrere som lever i et land, dess høyere scorer landets innbyggere på skalaen for etnisk toleranse.

Videre finner vi akkurat samme tendens dersom vi ser på effekten mellom BNP pr. innbygger (Verdensbanken 2020) og etnisk toleranse, som vi kan lese av figur 4.

For å nærme oss et svar på om det er Allports intergruppekontakt eller Blalocks gruppetrussel-argument som har størst forklaringskraft, har vi valgt å teste effekten for de mest økonomisk sårbare gruppene i hvert land. Vi har sett på sammenhengen presentert i figur 3, men bare for de tre laveste desilene for husholdningsinntekt og det laveste desilet (figur 5). Skulle det være hold i Blalocks gruppetrussel-argument ville vi vente en negativ effektlinje, men tendensen viser seg å være den samme uavhengig av husholdningsinntekt.

Vi har også utført en mer avansert flernivåanalyse på nesten 15 000 respondenter fra 18 land, og gjenfinner mye av den samme effekten. Andel innvandrere har en positiv innvirkning på etnisk toleranse for alle inntektsgrupper, men effekten er noe sterkere for de øverste inntektsgruppene (se figur 6).

Konklusjon

I denne artikkelen har vi gjennomgått både teori og empiri for å se på hvordan størrelsen på innvandringsgrupper kan ha betydning for hvilken grad av toleranse disse blir møtt med i vertslandene. Tallene viser at i takt med økt grad av etnisk diversitet, blir toleransenivået for minoritetsgruppene gjennomsnittlig høyere. Dette gir støtte til Gordon Allports teori om intergruppekontakt. Spesielt i de skandinaviske landene finnes det forhold som ivaretar Allports kriterier for en vellykket integrering i samfunnet.

Vi delte opp data i forhold til respondentenes husholdningsinntekt for å se nærmere på validiteten av Hubert Blalocks gruppetrussel-argument, som går ut på at den økte konkurransen innvandringen fører med seg vil føre til lavere toleranse blant lavere inntektsgrupper. Dette fant vi ikke støtte for i datamaterialet fra European Social Survey. Effekten viste seg å være positiv, uavhengig av inntektsgruppe, selv om effekten avtok noe i styrke for de laveste desilene.

Det må understrekes at vi har sett på tall på makronivå, og at effektene kan være annerledes på et mesonivå. Lokale undersøkelser av medlemmer av majoritetsbefolkningen som bor i innvandrertette områder i skandinaviske storbyer ville kunne bidra med interessant kunnskap. Det kan også tenkes at et lands levestandard (som vist i figur 4) fungerer som en bakenforliggende variabel som kan forklare hvorfor toleransen er høyest i de europeiske landene med størst andel minoritetsbefolkning,

Tyskland har gjort det bra innenfor industri, har hatt en sterk økonomi og lav arbeidsledighet, og har også hatt behov for arbeidskraft fra andre land. Fellesnevneren for de landene med et høyt toleransenivå for innvandrere er altså ikke bare en høy andel innvandrere, men også at de er rikest og dermed har hatt størst kapasitet til å ta imot mennesker fra utenfor EU-­sonen.

Når de økonomiske betingelsene er gode og forskjellene er små, har man generelt sett ikke grunnlag for å føle seg truet av en stor innvandrergruppe. Her kan vi også trekke på Ingleharts (1977) begrep post-materialistiske verdier. Flere land i den vestlige verden er såpass økonomisk sterke at befolkningen ikke lenger har så stort fokus på det materialistiske og økonomiske som innbyggerne i land med svakere økonomi. Denne fri­ gjøringen fra de såkalte basisbehovene gjør at befolkningen heller fokuserer på verdier som livskvalitet og selvrealisering, og anser det økonomiske trusselbildet for å være lavt.

Oppsummert viser vår undersøkelse en tendens som avviker fra Blalocks gruppetrussel-argument og nok gir mer støtte til Allports teori om intergruppekontakt. Men vi må allikevel være forsiktig med å dra for bastante konklusjoner, da spesielt levestandard er en bakenforliggende variabel som kan påvirke evnen til å motta innvandrere og også ha innvirkning på toleransenivået i samfunnet.

NOTER

1. Ordlyden i spørsmålene er som følger: «Tillate mange/få immigranter fra samme etniske gruppe som majoriteten», «Tillate mange/få immigranter fra annen etnisk gruppe som majoriteten» samt «Tillate mange/få immigranter fra fattige land utenfor Europa». Hver av disse variablene har fire verdier, hvor høy score indikerer stor grad av toleranse.

LITTERATUR

Allport, G.W. (1954). The Nature of Prejudice. Reading, MA: Addison-Wesley

Blalock, H.M. (1967). Toward a Theory of Minority-Group Relations. New York: John Wiley & Sons.

Blumer, H. (1958). Race Prejudice as a Sense of Group Position. Pacific Sociological Review 1, 3–7.

Dustmann, C. & Preston, I. (2001). Attitudes to Ethnic Minorities, Ethnic Context and Location Decisions. The Economic Journal 470, 353–373.

ESS Round 7: European Social Survey (2018). ESS-7 2014 Documentation Report. Edition 3.2. Bergen, European Social Survey Data Archive, NSD – Norwegian Centre for Research Data for ESS ERIC.

Fosset, M.A. & Kiecolt, K.J. (1989). The Relative Size of Minority Populations and White Racial Attitudes. Social Science Quarterly 70, 820–835.

Huddleston, T., Bilgili, Ö., Joki, A.-L. & Vankova, Z. (2015). Migrant Integration Policy Index 2015. Barcelona/Brussels: CIDOB and MPG.

Inglehart, R.F. (1977). The Silent Revolution: Changing Values and Political Styles among Western Publics. American Political Science Review 65, 991–1017.

Inglehart, R.F. (1990). Culture Shift in Advanced Industrial Society. Princeton, NJ: Princeton University Press.

Inglehart, R.F. (2008). Changing Values among Western Publics from 1970 to 2006. West European Politics 31, 130–146.

Laurence, J. (2014). Reconciling the Contact and Threat Hypotheses: Does Ethnic Diversity Strengthen or Weaken Community Inter-Ethnic Relations? Ethnic and Racial Studies 37, 1328–1349.

Organization for Economic Co-operation and Development (OECD) (2020). https://data.oecd.org/migration/ foreign-born-population.htm

Quillian, L. (1995). Prejudice as a Response to Perceived Group Threat: Population Competition and Anti-Immigrant and Racial Prejudice in Europe. American Sociological Review 60, 586–611.

Stein, R.M., Post, S.S. & Rinden, A.L. (2000). Reconciling Context and Contact Effects on Racial Attitudes. Political Research Quarterly 53, 285–303.

Semyonov, M., Raijman, R. & Gorodzeisky, A. (2006). The Rise of Anti-Foreigner Sentiment in European Societies, 1988–2000. American Sociological Review 71, 426–449.

Taylor, M.C. (1998). How White Attitudes Vary with the Racial Composition of Local Populations: Numbers Count. American Sociological Review 63, 512–535.

Verdensbanken (2020). World Development Indicators. https//:data.worldbank.org

Wagner, M. (1978). Economy and Society. Berkeley, University of California Press.