Hva er det beste utbyggingsalternativet for sykehusene i Oslo?

Oslo universitetssykehus HF (OUS) og Helse Sør-Øst RHF (HSØ) planlegger en storstilt endring av sykehusstrukturen i Oslo. Planene er å legge ned Ullevål sykehus og bygge nytt på Gaustad/ Rikshospitalet og Aker. Hva vil dette bety for tilbudet av sykehustjenester og kommunale helsetjenester?

Hva er det beste utbyggingsalternativet for sykehusene i Oslo? - Lars Nestaas - Samfunn og økonomi 2/2021 - utbyggingsalternativer OUS
Foto: Fagbladet
Lars Nestaas, rådgiver i Pensjonistforbundet
Publisert i Samfunn og økonomi 2/2021

I denne artikkelen tas det en gjennomgang av hva som er det beste utbyggingsalternativet for sykehusene i Oslo. Oslo universitetssykehus HF (OUS) og Helse Sør-Øst RHF
(HSØ) planlegger en storstilt endring av sykehusstrukturen. Planene er å legge ned Ullevål sykehus for å bygge nytt
på Gaustad/Rikshospitalet og Aker. Denne artikkelen belyser
virkningene dette vil ha på innbyggernes tilbud av sykehustjenester
og kommunale helsetjenester ved å gjennomgå effekten av de
planlagte endringene (heretter Alt. 1 (Aker/Gaustad)), samt
sammenlikne dette med en alternativ utbyggingsmulighet kalt
Alt. 2 (Aker/Ullevål), også kjent som Parksykehuset.

Mer spesifikt innebærer Alt. 1 (Aker/Gaustad) at deler av Rikshospitalet bygges om, etablering av store nye sykehusbygg tett opptil Rikshospitalet og bygging av et stort nytt sykehus på Aker. I dette alternativet legges Ullevål sykehus ned, og Ullevål selges til eiendomsutviklere. Alt. 2 (Aker/Ullevål) er å beholde og bygge ut Ullevål sykehus kombinert med å bygge ut Aker som lokalsykehus for bydelene Bjerke, Alna, Stovner og Grorud. Dagens Rikshospital beholdes som i dag. I begge alternativer er det forutsatt samme utbygging på Radiumhospitalet og nytt regionalt sikkerhetssenter på Ila.

Framover er det ventet en enorm økning i den eldre befolkningen, aldersgruppa som er den klart største brukeren av helse- og omsorgstjenester. Så samtidig med at det planlegges en storstilt endring av sykehusstrukturen i Oslo vil man altså ha en kraftig økning i etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester i både spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten.

Artikkelen starter med en gjennomgang av befolkningsutviklingen i Oslo og hvilken effekt den vil ha på behovet for helse- og omsorgstjenester i både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Så følger en redegjørelse for OUS i dag og planlagte endringer framover. Deretter vurderes forskjellen på de to alternativene, i form av investeringskostnader, effekt på sykehustjenester, tomteforhold, risiko med mer. Til slutt kommer konklusjonen.

Befolkningsutviklingen i Oslo

Den eldre befolkningen er den klart største brukeren av helsetjenester, og med det følger at befolkningsutvikling og sammensetningen på aldersgrupper er den viktigste driveren for behovet for helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester. Vi skal nå gjennomgå den forventede befolkningsutviklingen i Oslo fram til 2050 med fokus på aldersgruppene 70–79 år, 80–89 år, og 90 år og eldre.

Lars Nestaas - Hva er det beste utbyggingsalternativet for sykehusene i Oslo - Samfunn og økonomi 2/2021 - Tabell 1.
Befolkning 70–79 år, 80–89 år, og 90 år og eldre i Oslo i 2020 og framskrevet til årene 2030, 2040
og 2050 ved bruk av SSBs hovedalternativ for befolkningsframskrivinger. Også endring fra 2020 til 2050
i prosent og absolutt antall - utbyggingsalternativer OUS

I tabell 1 kan vi lese at i 2020 hadde Oslo en befolkning på 693 494. Av disse var omtrent 40 000 innbyggere mellom 70 og 79 år, 16 475 mellom 80 og 89 år og 4862 innbyggere 90 år eller eldre. I hovedalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger vil totalbefolkningen i Oslo øke med 15,4 prosent til 800 540 innbyggere fram til 2050. Samtidig vil antallet innbyggere mellom 70 og 79 år øke med 69,4 prosent til 67 759 personer. Antallet innbyggere fra 80 til 89 år og antallet 90 år eller eldre vil på sin side øke med henholdsvis 183 og 203 prosent, altså omtrent en tredobling over tidsperioden. Dette innebærer at det vil være en økning på 30 219 personer til totalt 46 694 innbyggere mellom 80 og 89 år, og en økning på 9886 personer til totalt 14 748 innbyggere som er 90 år eller eldre.

Lars Nestaas - Hva er det beste utbyggingsalternativet for sykehusene i Oslo - Samfunn og økonomi 2/2021 - Tabell 2.
Aldersgruppene 70–79 år, 80–89 år, og 90 år og eldre som prosentandel av total befolkning i Oslo
i 2020, 2030, 2040 og 2050. Samt absolutt endring og prosentvis vekst, fra 2020 til 2050, i prosentandel
av total befolkning for de tre aldersgruppene - utbyggingsalternativer OUS

Hvis vi sammenlikner befolkningsframskrivingene for Oslo med landet som helhet, vil Oslo ha betydelig høyere prosentvis vekst i antall innbyggere mellom 70 og 79 år, og mellom 80 og 89 år, fram til 2050, men en lavere vekst i befolkningsgruppa 90 år og eldre. Totalt sett vil befolkningsveksten være høyere i Oslo enn i landet som helhet. Hvis vi går over til å se på de tre aldersgruppene som andel av total befolkning i Oslo (tabell 2) ser vi at alle de tre aldersgruppene vil øke som andel av befolkningen. Totalt sett vil andelen av befolkningen som er 70 år og eldre i Oslo stige fra 8,8 prosent i 2020 til 16,1 prosent i 2050.

Sammenlikner vi med hele landet, finner vi at andelene av total befolkning var lavere for alle de tre aldersgruppene i Oslo i 2020. Selv om Oslo vil ha høyere vekst enn landsgjennomsnittet i aldergruppene 70–79 og 80–89 år, vil disse aldersgruppene fortsatt utgjøre en lavere andel av total befolkning i 2050 enn de vil gjøre i landet for øvrig. Vi ser også at selv om andelen av befolkningen som er 70 år og eldre vil stige til 16,1 prosent i Oslo i 2050, vil dette være 4,7 prosentpoeng lavere enn snittet for landet på 20,8 prosent. Oslo har altså en relativt sett yngre befolkning enn landsgjennomsnittet, men alt i alt ser vi altså at det ventes en enorm økning i den eldste befolkningen de neste tiårene, både i absolutt antall og som andel av hele befolkningen.

Framtidig behov for sykehustjenester og kommunale tjenester i Oslo

I forrige avsnitt har vi vist at det vil bli en kraftig vekst i den eldre befolkningen de neste tiårene. Vi skal nå se hva det har å si for etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester, først i kommunetjenesten, deretter i spesialisthelsetjenesten.

Lars Nestaas - Hva er det beste utbyggingsalternativet for sykehusene i Oslo - Samfunn og økonomi 2/2021 - Tabell 3.
Brukere av omsorgstjenester i Oslo for aldersgruppene 80–89 år og 90 år eller eldre per 31.12 i 2019 og framskrevet til 2050. Samt endringen i brukere fra 2019 til 2050 - utbyggingsalternativer OUS

Tabell 3 viser antall unike brukere av forskjellige kommunale helse- og omsorgtjenester for aldersgruppene 80 til 89 år og 90 år eller eldre i Oslo i 2019 pr. 31.12 samme år og framskrevet fram til 2050. Framskrivningen er gjort ved å gange opp antall brukere i 2019 med den prosentvise veksten i denne aldersgruppa slik den er framskrevet i SSBs hovedalternativ for befolkningsvekst. Gitt samme andel av brukere i disse befolkningsgruppene vil det i alt bli en økning i antall unike brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester i disse aldersgruppene på 22 110 personer i 2050 sammenliknet med 2019. Vi vil ha 5428 flere personer på langtidsopphold på institusjon, 11 356 flere brukere som trenger praktisk hjelp eller hjemmesykepleie eller en kombinasjon av begge, og 4688 flere brukere av «Andre tjenester» som blant annet inkluderer matlevering, trygghetsalarm og dagaktivitetstilbud.

Lars Nestaas - Hva er det beste utbyggingsalternativet for sykehusene i Oslo - Samfunn og økonomi 2/2021 - Tabell 4.
Befolkning 0–49 år, 50–66 år, og 67–79 år, i Oslo i 2019 og framskrevet til årene 2030, 2040 og 2050 ved bruk av SSBs hovedalternativ for befolkningsframskrivinger. Også prosentvis endring fra 2019 til 2050. - utbyggingsalternativer OUS

For å få med helhetsbildet, kan vi inkludere innbyggere under 80 år. En titt på antall mottakere i aldersgruppene 49 år og yngre, 50 til 66 år, og 67 til 79 år av kommunale helse- og omsorgstjenester i Oslo (tabell 5) pr. 31.12 i 2019 viser at det er den yngste aldersgruppa som mottar flest tjenester. Dette er ikke overraskende da det er den klart største befolkningsgruppa (tabell 4). Selv om aldersgruppa 50 til 66 år er over dobbelt så stor som 67–79-åringene, er det rundt 44 prosent flere mottakere av tjenester i gruppa mellom 67 og 79 år.

Lars Nestaas - Hva er det beste utbyggingsalternativet for sykehusene i Oslo - Samfunn og økonomi 2/2021 - Tabell 5.
Mottakere av omsorgstjenester i Oslo pr. 31.12 i 2019 i antall og som andel av total befolkning og befolkning
20–66 år, og framskrevet til 2030, 2040, og 2050. Også endring fra 2019 til 2050 - utbyggingsalternativer OUS
Lars Nestaas - Hva er det beste utbyggingsalternativet for sykehusene i Oslo - Samfunn og økonomi 2/2021 - Tabell 6.
Befolkningsvekst i sykehusområder i Helse Sør-Øst fra 2017 til 2035 (gjengitt fra s. 56 i Regional
utviklingsplan 2035 Helse Sør-Øst) - utbyggingsalternativer OUS

Ser vi framover til 2050, er det 67–79-åringene som vil ha den klart største befolkningsveksten på omtrent 70 prosent, etterfulgt av 50-til 66-åringene som er spådd å vokse med 34 prosent. På den andre siden er aldersgruppa 49 år og yngre forventet å kun øke med 4 promille i samme tidsperiode. Dette betyr at den yngste gruppa kun vil ha en økning på 26 mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester, fra 6090 til 6116, fra 2019 til 2050. Dette er i sterk kontrast til innbyggerne mellom 67 og 79 år hvor antall mottakere av tjenester vil øke med 3847 personer, fra 5558 til 9405, noe som vil gjøre det til gruppa med flest mottakere av tjenester på tross av at de fortsatt vil være den minste befolkningsgruppa av de tre. For den siste aldersgruppa, 50–66 år, vil økningen i antall mottakere være på 1315 personer fra 2019 til 2050.

Totalt sett vil økningen av antall mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester være på 5188 personer for disse tre gruppene i 2050 sammenliknet med i 2019 når vi bruker denne metoden. Inkluderer vi befolkningsgruppene 80 til 89 år, samt 90 år og eldre, vil økningen være på 27 298 brukere av slike tjenester i den samme tidsperioden. Samtidig med at antall brukere av helse- og omsorgstjenester vokser skal, som vist tidligere, den totale befolkningen i Oslo vokse. Det vil være interessant å se veksten i antall brukere i relasjon til veksten i hele befolkningen til Oslo, samt befolkningen fra 20 til 66 år, som kan brukes som et mål på den yrkesaktive delen av befolkningen. Målt som andel av hele Oslos befolkning vil antall brukere stige fra 3,9 prosent i 2019 til 6,8 prosent i 2050. Økningen er enda høyere når vi ser på andel brukere av omsorgstjenester i forhold til befolkningen fra 20 til 66 år. Her vil det stige fra 5,8 prosent i 2019 til 11 prosent i 2050, en økning på 5,1 prosentpoeng. Altså vil det bli stadig færre ressurser tilgjengelig for å utføre de nødvendige helsetjenestene.

Når det kommer til det framtidige behovet for sykehustjenester, har vi i denne artikkelen måttet begrense oss til å gjengi de behovsvurderingene OUS selv har lagt til grunn for sine sykehustjenester. I den regionale utviklingsplanen til Helse Sør-Øst framkommer forventet befolkningsvekst og forventet vekst av gruppen over 80 år fram til 2035 (tabell 6)1. Vi ser at alle områdene, utenom Innlandet, vil ha vekst i befolkningen fram til 2035 og at befolkningsveksten vil være størst i Oslo. Når det gjelder antallet over 80 år er det et liknende mønster, med unntak av Innlandet. Antallet vil her omtrent fordoble seg fram til 2035, og veksten vil være størst i Oslo.

Hvilken effekt dette vil ha på behovet for sykehustjenester kan vi se i tabell 7 som viser endring i liggedøgn som følge av demografisk utvikling i kolonne nummer 4. Her er det klart at befolkningsendringen medfører en sterk økning i behovet for sykehustjenester. Hvis forbruket av tjenester pr. alderstrinn følger dagens mønster, ventes 41 prosents økning i behovet for liggedøgn i regionen fram til 2035, og særskilt høy er veksten i sykehusområdene som grenser opp mot Oslo.

Lars Nestaas - Hva er det beste utbyggingsalternativet for sykehusene i Oslo - Samfunn og økonomi 2/2021 - Tabell 7.
Utvikling i liggedøgn i sykehusområdene i Helse Sør-Øst fra 2017 til 2035 (gjengitt fra s. 58
i Regional utviklingsplan 2035 Helse Sør-Øst) -utbyggingsalternativer OUS

Liknende beregninger på antall liggedøgn for Oslo universitetssykehus, gjennomført av Sykehusbygg HF, gir en behovsøkning på 56 prosent i perioden 2015–2035. Fra 448 381 liggedøgn i 2015 til 700 614 liggedøgn i 2035, en samlet behovsøkning på 252 263 liggedøgn.2 Samlet sett ser vi altså at økningen i den eldre befolkningen fører til en stor økning i behovet for helse- og omsorgtjenester både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Derfor er det viktig å velge det alternativet for utbygging av sykehustjenester som gir størst kapasitet investerings- og driftsmessig.

Oslo universitetssykehus (OUS)

Oslo universitetssykehus (OUS) er Europas største sykehusforetak. Det ivaretar i dag den største delen av spesialisthelsetjenestene til innbyggerne i Oslo. Hovedlokaliseringen av somatiske sykehustjenester i OUS er: Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Radiumhospitalet, og Aker sykehus – der det fortsatt er mye planlagt aktivitet, selv om Aker er nedlagt som akutt- og lokalsykehus. Hovedfunksjonene knyttet til psykiatri er lokalisert på Ullevål og Gaustad sykehus. OUS har også betydelige tilbud i psykiatri på Dikemark sykehus i Asker.

Videre har OUS’ aktiviteter på en del andre tomter i byen, særlig for virksomhet knyttet til psykisk helse og avhengighet. Blant annet gjelder dette de to distriktspsykiatriske sentrene (DPS) Søndre Oslo DPS på Mortensrud og Nydalen DPS. Både Søndre Oslo DPS og Nydalen DPS tilbyr også døgnbehandling. Barne- og ungdomspsykiatrien holder til på flere adresser og består blant annet av akutt døgnbehandlingsenhet for ungdom (UPA) på Sogn og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) på Mortensrud og i Nydalen. I Nydalen er det også døgnenhet for barn.

OUS disponerer og driver også cirka 50 prosent av Oslo legevakt i Storgata i form av Skadelegevakten og Psykiatrisk legevakt, og driver i tillegg det nasjonale spesialsykehuset for Epilepsi (SSE) i Sandvika i Bærum. Når det gjelder lokalsykehusfunksjoner for Oslo ivaretas de av:

  1. Ullevål sykehus (Nordstrand, Søndre Nordstrand, Østensjø, Nordre Aker og Bjerke)
  2. Akershus universitetssykehus (Alna, Grorud og Stovner)
  3. Diakonhjemmet (Frogner, Vestre Aker og Ullern)
  4. Lovisenberg sykehus (Sankt Hanshaugen, Grünerløkka, Gamle Oslo og Sagene)

Ullevål har ansvaret for kirurgisk akuttfunksjon og fødetilbud for alle bydelene i Oslo utenom bydelene som sogner til Akershus universitetssykehus. I tillegg til å være lokalsykehus har OUS har en rekke nasjonale funksjoner og er regionsykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst. Oslo universitetssykehus står også for nesten 60 prosent av all medisinsk forskning i Norge og er landets største utdanningsinstitusjon for helsepersonell.

Målt i DRG-poeng er i underkant av 2/3 av Oslo universitetssykehus’ samlede somatiske pasienttilbud innenfor regionale, flerregionale og nasjonale spesialisthelsetjenester. Ved utgangen av 2016 ivaretok Oslo universitetssykehus 30 av totalt 42 nasjonale behandlingstjenester, 7 flerregionale behandlingstjenester og 24 av landets 51 kompetansetjenester.3

Planlagte endringer for OUS

Det foreligger store utviklingsplaner for OUS fram mot midten av 2030-tallet. På Radiumhospitalet er allerede store utbygginger i gang med nytt klinikkbygg og protonsenter, og på Aker er det igangsatt bygging av ny legevakt for Oslo. Det er planlagt store nybygg ved Rikshospitalet på Gaustad, og stor ny utbygging av Aker sykehus både på dagens tomt og på ny tilleggstomt som er planlagt kjøpt.

Ullevål sykehus, som i dag er den største enheten av sykehusene under OUS-paraplyen og som har de største og mest verdifulle tomtearealene, er planlagt nedlagt som sykehus, med salg av arealer og bygninger til private eiendomsutviklere. Lignende planer er det også for Dikemark. Videre skal psykiatritilbudene ved Ullevål og Gaustad bli avviklet, og planene er da å bygge opp nye psykiatriske tilbud i eget bygg på Aker-tomta.

Nullalternativ

De planlagte endringene har vært gjenstand for flere utredninger. Når det lages slike utredninger av store utbygginger av sykehus, skal nye utbyggingsalternativer sammenlignes med en best mulig utvikling på nåværende lokaliseringer. Det benevnes som nullalternativet, og Finansdepartementet har utviklet en egen instruks for dette. Hensikten er å tvinge fram sammenligninger av nye alternativer med utvikling basert på det en har. Dermed kan en unngå å gjennomføre store endringer som gir dårligere eller ikke bedre resultater enn dagens løsninger, og dermed sløsing av offentlig midler.

I alle de viktigste utredningene skrevet etter 2011 er nullalternativet som OUS har lagt til grunn i sine utredninger4 ikke optimalisert slik Finansdepartementets veileder for nullalternativ forutsetter. Det tilfredsstiller ikke kravet i veilederen om at «Alternativet må være et alternativ beslutningstakeren har mulighet til å velge». I disse utredningene er det dokumentert at det hverken ut fra økonomiske forhold eller ønsker om en funksjonell og kvalitativ god bygningsmasse er hensiktsmessig å bygge om gammel bygningsmasse i det omfanget som har blitt lagt til grunn i det som ble brukt som nullalternativ.

Bare oppgradering av dagens bygningsmasse er forkastet som et realistisk utbyggingsalternativ ut fra målet om å utvikle OUS med god pasientbehandling og ut fra investerings- og driftsøkonomi. Mange av de gamle og uhensiktsmessige bygningene på Ullevål vil det for eksempel være mer økonomisk og funksjonelt å rive og erstatte med nybygg. Det OUS altså ikke har gjort er å se et alternativ som utnytter de mulighetene utbygging og bruk av den store bygningsmassen Ullevål gir. Det som er brukt som nullalternativ er ikke et realistisk utbyggingsalternativ.

Etter retningslinjene for utvikling av nullalternativ «skal alle alternativer være optimalisert i forhold til prosjektets målsetting.» Da må en se om det foreligger alternativer som bruker de delene av eksisterende bygningsmasse som er god, deler som kan ombygges på en hensiktsmessig måte og behovet for ny bygningsmasse, og sammenligne nybygging med det. Parksykehuset på Ullevål kombinert med nybygg på Aker for bydelene i Groruddalen samt Bjerke og Alna, er et slikt alternativ. Alternativet Parksykehuset (Aker/Ullevål) innebærer fortsatt bruk av Ullevål sykehus og dagens Rikshospitalet på Gaustad, og bygging av lokalsykehus på Aker.

I Parksykehuset er Ullevål sykehus region- og akuttsykehus med lokalsykehusansvar for fem bydeler. Rikshospitalet er et frittstående spesialsykehus for planlagt regional og nasjonal virksomhet i samarbeid med Radiumhospitalet. Mens Aker sykehus utvikles som lokalsykehus for Groruddalens fire bydeler. Dette sykehuset kan bygges på tomta som HSØ allerede eier på Aker. Løsningen som skisseres i Parksykehuset kan betraktes som et nullpluss alternativ, det vil si et alternativ som i henhold til statens kvalitetssikringskrav burde vært utredet som et sammenlikningsgrunnlag for «målbildet» som helse- og omsorgsminister Bent Høie har formulert om samling av regionfunksjoner.

Parksykehuset kan bygges ut samlet i en fase og kan stå ferdig langt raskere enn Nye OUS på Gaustad og Aker. Ullevål har tomtereserver for all videre utbygging, og om en ønsker samling av Ullevål sykehus og Rikshospitalet kan det eventuelt vurderes når det er behov for store bygningsmessige rehabiliteringer av dagens Rikshospitalet. I dette alternativet er det heller ikke behov for å kjøpe tomt for et tredje lokalsykehus i Oslo. Videre kan de nye sykehusbyggene på Ullevål og et mindre sykehusanlegg på Aker som Parksykehuset skisserer, realiseres like raskt som planene til HSØ. Det er dette alternativet som brukes som utgangspunkt for sammenlikning i resten av artikkelen.

Investeringskostnader, kapasitet og virkninger på sykehustjenestene

Vi vil så sammenlikne investeringskostnader og kapasitet ved de to alternativene Aker/Gaustad og Aker/Ullevål (Parksykehuset). Analysen av investeringskostnadene i alternativene er basert på kostnadsanslagene for alternativet Aker/Gaustad, inkludert nytt Radiumhospital og Sikkerhetssenter på Ila, som ble lagt fram av OUS og som ble presentert i lånesøknadene til Stortinget. For Aker/Ullevål-alternativet er det lagt til grunn samme prisforutsetninger som i det regnestykket OUS selv har laget. Det er grunn til å understreke at kostnadsanslag på det grunnlaget som foreligger er usikre. Det gjelder imidlertid for begge alternativene.

Lars Nestaas - Hva er det beste utbyggingsalternativet for sykehusene i Oslo - Samfunn og økonomi 2/2021 - Tabell 8.
Investeringskostnader ved alternative utbygginger av OUS. Milliarder kroner - utbyggingsalternativer OUS

I tabell 8 er investeringskostnadene ved alternativet Aker/Gaustad sammenlignet med Aker/Ullevål slik det er skissert gjennom Parksykehuset. Dette gir investeringskostnader for Aker/Gaustad-alternativet på 51,9 milliarder kroner fram til 2036, mens Aker/Ullevål-alternativet krever samlede investeringskostnader på 32,2 milliarder kroner. Med andre ord, 19,7 milliarder kroner lavere enn Gaustad/Aker-alternativet.

Hovedårsaken til at investeringskostnadene for Aker/Ullevål er ca. 20 milliarder kroner lavere enn Aker/Gaustad er knyttet til at utbyggingen på Aker er mindre i Aker/Ullevål-alternativet og at Parksykehuset på Ullevål er betydelig mindre enn planlagt utbygging på Gaustad. Dette skyldes hovedsakelig at en klarer seg med vesentlig lavere investeringer på Ullevål siden man da beholder ca. 110 000 m2 areal av god standard. Dette er stort sett arealer som er nybygd eller rehabilitert i de senere år (jf. arealutviklingsplan 2025). Videre er det samlet i alt godt over 300 000 m2 areal på Ullevål. Selv om disse arealene ikke har samme standard, kan deler av dette nyttes fortsatt. Til hvilken grad vil vi vite når planen er ferdigstilt.

En nærmere gjennomgang av sykehuskapasiteten viser at den vil bli noe større i Aker/Ullevål-alternativet enn i Aker/Gaustad-alternativet. Dette kan virke som et paradoks siden investeringene i sykehusutbygging er 20 milliarder kroner høyere i alternativ 1 enn i alternativ 2.

De økte kapitalkostnadene vi så ved Aker/Gaustad-alternativet vil ha effekt på tilbudet av sykehustjenester. OUS må dekke kapitalkostnadene av sine løpende inntekter etter at de nye sykehusbyggene tas i drift. Når investeringene blir 20 milliarder kroner høyere, vil også framtidige kapitalkostnadene bli vesentlig høyere. Her skal vi røft anta at de årlige kapitalkostnadene utgjør ca. 5 prosent av investeringskostnadene. Kapitalkostnadene består av avskrivninger på investeringer i selve byggene (2,5 prosent av investeringskostnader) og avskrivninger på medisinsk/teknisk utstyr (12,5 prosent av investeringene) og rentekostnadene. Dette betyr at 20 milliarder lavere investeringer gjennomsnittlig reduserer årlige kapitalkostnader med rundt én milliard kroner på årsbasis.

Det innebærer at driftsbudsjettet til å finansiere pasienttilbud og helsepersonell kan bli i størrelsesorden én milliard kroner høyere i Ullevål/Aker-alternativet enn i Aker/Gaustad-alternativet som styret i OUS og Helse Sør-Øst satser på. Det er krevende å belyse hva én milliard kroner i lavere driftsutgifter til pasientrettede sykehustjenester betyr i form av lavere tilbud til innbyggerne. Gjennomsnittlig koster et sykehusdøgn i underkant av 8000 kroner. Tar vi utgangspunkt i gjennomsnittskostnaden, vil én milliard kroner lavere driftsutgifter redusere antall pasientdøgn med 125 000 pr. år. Alternativet Aker/Gaustad og nedlegging av Ullevål vil derfor gi dramatisk lavere kapasitet i tilbudet av sykehustjenester til innbyggerne i Oslo enn om Ullevål beholdes og en i stedet bygger Parksykehuset og Aker som lokalsykehus for bydelelene i Groruddalen og Alna og Bjerke.

Andre viktige aspekter er at bydelene Grorud, Stovner, Alna og Bjerke kan få lokalsykehustjenester fra nytt sykehus på Aker vesentlig tidligere i Aker/Ullevål-alternativet, noe som vil avlaste Akershus universitetssykehus hvor sykehuskapasiteten allerede er sprengt. I tillegg vil Rikshospitalet kunne drives videre uten de store forstyrrelsene som stor utbygging vegg i vegg med sykehuset vil medføre.

Videre vil Aker/Ullevål-alternativet også opprettholde dagens traumetilbud på Ullevål, noe som gir åpenbare fordeler for akuttberedskap ved store hendelser, ikke bare for Oslo og Helse Sør-Øst, men for hele landet. Kapasitet ved kreftbehandling, som er en av diagnosegruppene som ventes å øke, blir også større i Aker/Ullevål-alternativet, hvor man også vil kunne beholde og utvikle store medisinske miljøer i takt med medisinske muligheter.

Også innenfor psykiatri og rusomsorg vil det være fordeler med Aker/Ullevål-alternativet. Det synes å være alminnelig oppfatning innenfor fagområdet at nedlegging av tilbudet vi i dag har på Ullevål, Gaustad og Dikemark og samling av dette på en mindre egnet tomt på Aker, vil gi dårligere tilbud enn vi har i dag. Aker/Ullevål-alternativet åpner for muligheter til nybygg på samme måte som i Aker/Gaustad-alternativet, men da på mer egnede tomtearealer samt at en da kan beholde de delene av dagens tilbud og lokaliseringer som er gode nok.

Tomteforhold og risiko i gjennomføring

Det er også viktig se på tomtenes egnethet i de to alternativene. Hvis vi starter med å sammenlikne tomta på Ullevål med tomta på Gaustad, er det klart at tomta på Ullevål er langt bedre egnet for sykehusutbyggingen. Det skyldes for det første at adkomstforbindelse til Gaustad er kun via Ring 2, mens Ullevål har i hvert fall tre-fire gode adkomstmuligheter. For det andre har Ullevål-tomta vesentlig større utbyggingsmuligheter enn Gaustad-tomta. Utbyggingen kan derfor gjennomføres på en mer fleksibel måte, og konflikter knyttet til bygging nær sykehusbygg i drift kan reduseres noe. Tomta er også så stor at den har god plass til framtidige nye bygg for sykehus dersom det senere skulle bli aktuelt med videre utbygging av sykehus i Oslo. Tomta på Gaustad vil på sin side vil sprenge normale arealrammer på denne tomta, og alle arealmuligheter vil være brukt.

Når det gjelder Aker-tomta bør også Aker/Ullevål velges fordi en da allerede eier det tomtearealet en har behov for. En kan dermed unngå å måtte kjøpe tilleggstomt og rive en stor eksisterende bebyggelse av boliger. Omfattende riving av funksjonelle bygg vil i tillegg til økonomiske kostnader ha miljømessige kostnader, da det er ansett å være bedre miljømessig å utnytte og rehabilitere eksisterende bygningsmasse enn å bygge nytt.

Fra et reguleringsmessig aspekt vil også tomtene i Aker/Ullevål-alternativet være å foretrekke da det vil være langt enklere å få godtatt de utbyggingene dette alternativet krever enn de utbyggingene som kreves på både Gaustad og Aker i Aker/Gaustad-alternativet. I sistnevnte alternativ er det så store reguleringskonflikter at Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune har reist innvendinger mot reguleringen som det vil være vanskelig å løse.

Både Gaustad og Aker har større arealbegrensinger
og vil mangle reservearealer. Det øker risikoen ved
gjennomføring av utbyggingene i forhold til utvikling
av OUS på Ullevål i kombinasjon med Aker.

Det er gjennomført omfattende risikovurderinger av utbyggingsalternativet Aker/Gaustad, både i konseptfaserapporten og i tidligere utredninger om Campus Oslo. Elementene det er knyttet risiko til er for det første økonomiske forhold. OUS er avhengig av god driftsøkonomi for å kunne tilby tilstrekkelige sykehustjenester. Det blir ansett som høyst usikkert at de kan oppnå nødvendige driftsinnsparinger og effektiviseringer før utbyggingen av Gaustad og Aker er ferdig. Risikoen knyttet til driftsinnsparinger og effektivisering før utbygging (2019– 2029) er så stor at vi må stille spørsmål om anslagene på driftsgevinster som OUS opererer med er realistiske.

En har i mange år forsøkt å få til lignende gevinster uten å lykkes. Økonomisk langtidsplan drøfter også driftsinnsparinger etter utbyggingen. I Økonomisk langtidsplan er disse forhold drøftet på sidene 22–23. Konklusjonen er at risikoen knyttet til resultatforbedringer i driften i perioden 2019–2028 er svært høy. Selv om risikoreduserende tiltak settes inn, vurderes risikoen for at slike gevinster ikke oppnås som høy. Vurderingen av gevinster etter gjennomføringen av utbyggingen på Gaustad ligger på samme nivå. Risiko knyttet til driftsgevinster etter utbygging på Aker vurderes som noe lavere.

For det andre vil gjennomføringen av utbyggingene på Gaustad, Ullevål og Aker ha høy risiko. Det har sammenheng med at dette er store og komplekse utbygginger. Utbygging både på Gaustad og Ullevål vil skje nært opp til sykehusbygg i drift, og det er komplekse tomteforhold.

For det tredje vil utbygging på Gaustad og Aker i tillegg ha stor risiko knyttet til regulering og planlegging. Slik risiko er langt mere begrenset i Ullevål-alternativet. Det kan også gjelde Aker-utbyggingen dersom den kan holde seg innenfor dagens tomteareal. Både Gaustad og Aker har større arealbegrensinger og vil mangle reservearealer. Det øker risikoen ved gjennomføring av utbyggingene i forhold til utvikling av OUS på Ullevål i kombinasjon med Aker. Utbygging på Ullevål kan også gjennomføres mer fleksibelt enn på Gaustad.

Dagens Rikshospitalet vil også påvirkes av de store endingene i fagmiljøene en fusjon mellom deler av Rikshospitalet og Ullevål og nye splittinger mellom Aker og Gaustad vil medføre. Spesialisthelsetjenestene i Oslo vil være spesielt sårbare for større helsehendelser som katastrofer, terror eller nye pandemier i byggeperioden på Rikshospitalet som er planlagt å vare i 10–15 år. Dette skal skje samtidig som det skal bygges et nytt stort sykehus på Aker. For Oslo kommune vil disse svært omfattende og krevende planene bety en svekkelse av beredskapen og sikkerheten til innbyggerne.

Oppsummering og konklusjon

Aker/Ullevål-alternativet gir vesentlig større sykehuskapasitet og større inntekter til å yte sykehustjenester til innbyggerne Det kan gjennomføres raskere og med en vesentlig lavere gjennomføringsrisiko enn Aker/Gaustad-alternativet. Redusert sykehuskapasitet i Aker/Gaustad-alternativet vil øke presset mot kommunens helse-, pleie- og omsorgstjenester. Når kapasiteten i statens sykehustjenester til innbyggerne i Oslo blir lavere, vil presset mot Oslo kommunes helse-, omsorgs- og pleietjenester bli sterkere. Dette vil bli krevende i en periode hvor de kommunale oppgavene vil øke kraftig også før overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten.

Det betyr at Oslo kommune vil ha behov for en historisk omfattende utbygging av sine tjenester, og det vil være behov for et utstrakt samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Dersom sykehusene på sin side ikke ruster opp sin kapasitet for å møte behovsøkningen, vil samarbeidet bli mer krevende. Det er de kommunale tjenestene som må kompensere for et dårligere tilbud fra staten. De offentlige helsetilbudene til pasienter og pårørende kan da få en lavere kvalitet enn dag. Det gjelder tjenestene knyttet til somatikk og særlig til psykiatri og rus. Om lag to tredeler av tjenestene i OUS er regionale, flerregionale og landsdekkende sykehustjenester. Derfor vil innbyggere i hele landet bli rammet av lavere kapasitet ved Aker/Gaustad-alternativet. Den reduserte kapasiteten vil likevel mest sannsynlig ramme de lokale og regionale sykehustjenestene til innbyggerne i Oslo og Helse Sør-Øst hardest.

I denne artikkelen drøftes hvilket utbyggingsalternativ for sykehusene i Oslo som er best. Konklusjonen er at nedlegging og salg av Ullevål til eiendomsutviklere gir innbyggerne dårligere sykehustjenester og dårligere økonomi for sykehusene i Oslo enn å beholde Ullevål og utvikle sykehusene på dagens lokaliseringer. Utbyggingsplanen for OUS i alternativet Aker/Gaustad representerer et gigantisk eksperiment med sykehustjenestene for innbyggerne ikke bare i Oslo, men i hele landet, og kan skade noen av våre viktigste medisinske miljøer. Den vil også svekke den medisinske beredskapen i Oslo og i hele landet.

NOTER

1. Helse Sør-Øst RHF: Regional utviklingsplan 2035.

2. Oslo Universitetssykehus HF: I dag, i morgen og i framtiden. Utviklingsplan 2035.

3. Helse Sør-Øst, Utviklingsplan 2035, februar 2018, side 13.

4. De viktigste utredningene har vært: Arealutviklingsplan 2025 (sluttført desember 2011), Idéfase OUS – Campus Oslo (19.6.2014), Idéfaserapport 2.0 (mai 2015), Framtidens OUS, Idéfase: Konkretisering etter høring (desember 2015) og Oslo universitetssykehus HF – Konseptrapport videreutvikling av Aker og Gaustad (november 2018).

5. I begge alternativene vil dagens bygningsmasse på Rikshospitalet, og også bygningsmasse andre steder, blant annet det
nybygde Radiumhospitalet og Sikkerhetssenteret på Ila, komme som samme tillegg.

LITTERATUR

Almans, Ø., Holte, E., Hovland, D, Midtbø, Ø., Kåresen, R., Sørensen, S. B., Wike, T. & Winsnes, T. (2020). Sykehus i Oslo. Et bærekraftig alternativ. Parksykehuset Ullevål. Oslo 2019.

Christiansen, P.H., Holte, E., Jensen, B. & Winsnes, T. (2020). Sykehusplaner for Oslo. Oslo 2020.

Finansdepartementet (2010). Nullalternativet. Kvalitetssikring og konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valg av prosjektalternativ.

Finansdepartementet (2014). Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser.

Helse- og omsorgsdepartementet (2021). Dokument 8:72 S – Representantforslag om å utvikle Ullevål sykehus og sikre innbyggerne i Oslo gode sykehustilbud med nok kapasitet. Oslo 2021.

Jensen, B. & Bollingmo, M. (2007). Helsereform. Utfordringer og muligheter. Høgskolen i Hedmark. Rapport nr. 15 2007.

Jensen, B. (2014). Helsereformer på feil premisser. Sykehusstruktur, samhandlingsreform og lokalmedisinske senter. Kommunenes interesseforening for lokalsykehus. 2014.

Jensen, B. (2019). Utbyggingsalternativ og beslutningsunderlag OUS. Fagforbundet og Oslo legeforening. Oslo 2019.

Jensen, B., Uthaug, I., Ødegård, J., Ibenholdt, K. & Solvik, A.C. (2020). Sykehus i Kristiansund og Molde eller fellessykehus på Hjelset – samfunnsøkonomisk analyse. Kommunekonsult as. Oslo 2020.

OPAK/METIER (2016). Ekstern kvalitetssikring av Idefase – Fremtidens OUS. Oslo 2016.

Oslo Universitetssykehus (2011). Arealutviklingsplan 2025. Oslo 2011.

Oslo Universitetssykehus (2014). Idefase Campus Oslo. Oslo 2014.

Oslo Universitetssykehus (2014). Idefaserapport 2.0. Oslo 2015.

Oslo Universitetssykehus (2014). Idefase. Konkretisering etter høring. Oslo 2015.

Oslo Universitetssykehus (2014). Videreutvikling av Aker og Gaustad Konseptrapport. Oslo 2015.

Oslo Universitetssykehus (2018). Økonomisk langtidsplan 2019–2062 Nullalternativet sammenlignet med realisering av målbildet. Oslo 2018

Oslo Universitetssykehus (2018). Økonomisk langtidsplan 2019–2062. Vedlegg til lånesøknad til Stortinget, Prop. 1 S (2019–2020).

Statistisk sentralbyrå (2020). Befolkningsframskrivninger (I framskrivningene for Norges befolkning er hovedalternativet til de nasjonale framskrivningene benyttet. I framskrivningene for Oslo er hovedalternativet til de regionale framskrivningene brukt). SSB 2020.

Statistisk sentralbyrå (2019). Helsestatistikken Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester. SSB.

Statistisk Sentralbyrå (2019). Brukarar av omsorgstenester per 31.12., etter alder og tjenestegruppe, (F) 2007–2019.

Sykehusbygg (2017). Dimensjoneringsgrunnlag for OUS Aker og Gaustad. Mai 2017.

Sykehusbygg (2018). Oppdatering av dimensjoneringsgrunnlag OUS Aker og Gaustad. September 2018.