Arven etter Solberg-regjeringen: Hvordan går det med den kommunale skatteinnkrevingen?

I 2020 ble den kommunale skatteoppkrevingen overført til Skatteetaten. 237 kontorer ble til 56. Den årlige besparelsen skulle ifølge Solberg-regjeringen være på 370 millioner kroner. Fagforbundet hadde sterke innvendinger mot denne sentraliseringen, og setter spørsmålstegn ved effektene av overføringen.

Arven etter Solberg-regjeringen - Samfunn og økonomi 1/2022 - Trond Finstad - Fagforbundet
Trond Finstad AU-medlem og leder i Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet

Høsten 2019 foreslo den daværende Solberg-regjeringen gjennom
utkastet til statsbudsjettet for 2020 å legge ned samtlige kommunale skatteoppkreverkontorer, og overføre ansvaret for den kommunale skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Flere aktører, deriblant Fagforbundet, hadde store motforestillinger til forslaget.

Fagforbundets innvendinger var først og fremst begrunnet i to forhold. For det første mente forbundet at den kommunale skatteoppkrevingen framstod som svært effektiv, og at den daværende regjeringens forslag virket å være drevet av ideologiske argumenter knyttet til sentralisering snarere enn av faglige vurderinger.

De ferskeste tallene fra denne perioden viste at de kommunale skatteoppkreverne hadde best måloppnåelse av alle, og at kemnerne sett under ett hadde en innkrevingsgrad på 99,7 prosent av inntekts- og formueskatten, trygdeavgiften, arbeidsgiveravgiften og finansskatten på lønn.1

Dessuten forelå det ferske erfaringer fra en lignende statliggjøring av skatteoppkrevingen i Danmark. I 2018 publiserte den danske riksrevisjonen rapporten Beretning om revisionen af statsregnskabet for 2017. Riksrevisjonen kom her med knusende kritikk av resultatene av statliggjøringen av den danske skatteoppkrevingen. Rapporten viste blant annet at de samlede offentlige restansene, altså manglende innkreving av skatter, økte fra 98,1 milliarder til 108,6 milliarder danske kroner mellom 2016 og 2017. Med andre ord tapte danske skattebetalere 10,5 milliarder danske kroner på statliggjøringen av skatteoppkrevingen allerede det første året.

Nærhet til tjenestene

Fagforbundet andre hovedargument mot en statliggjøring av skatteoppkrevingen handlet om innbyggeres nærhet til kommunale tjenester. Vi har alltid ment at det er viktig å ha offentlige tjenester i nærmiljøet til innbyggerne – det være seg helse- og omsorgstjenester, utdanningstilbud, NAV-kontorer, administrative tjenester mm. Et offentlig tjenestetilbud med nær tilknytning til de innbyggerne det offentlige skal tjene muliggjør etter Fagforbundets syn bedre kjennskap til og tettere tilknytning mellom innbyggerne og det offentlige.

Også her kunne Fagforbundet vise til gode resultater blant kommunale skatteoppkrevere. Undersøkelser viste blant annet at de kommunale skatteoppkreverkontorene hadde bedre resultater enn de statlige skattekontorene når det gjaldt tilgjengelighet, kundebehandling, saksbehandlingstid, informasjon og forutsigbarhet i saksbehandlingen.

Resultater

På tross av Fagforbundets innvendinger, som ble fremmet i flere instanser – blant annet i en høring i Finanskomiteen 14. og 15. oktober 2019 – valgte Solberg-regjeringen å gå videre med statliggjøringen av de kommunale skatteoppkreverfunksjonene. 237 kommunale skatteoppkreverkontorer ble nedlagt, og funksjonene som hadde blitt ivaretatt her ble i løpet av 2020 sentralisert til 56 kontorer ulike steder i landet. Den årlige besparelsen skulle ifølge Solberg-regjeringen være på 370 millioner kroner.

Siden den gangen har det vært lite fokus på resultatene av statliggjøringen. Fagforbundet oppfordrer derfor nåværende regjering til å undersøke nærmere hva de faktiske konsekvensene overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til staten har hatt. Hvor høy er dagens innkrevingsgrad av de kommunale skattene og avgiftene? Har restansene økt, slik resultatet var i Danmark, eller er innkrevingsgraden blitt bedre? Hvordan opplever innbyggerne at tilgjengeligheten og kundebehandlingen de får i dag er? Og til slutt: Har saksbehandlingstiden blitt kortere?

Det er mange ubesvarte spørsmål, og Fagforbundet mener tiden nå er moden for å undersøke om statliggjøringen av skatteoppkrevingen har hatt den effekten Regjeringen Solberg hevdet den ville ha.

NOTE

1. Prop. 1 LS Skatt, avgifter og toll 2020, s. 191.