Bjarne Jensen ansvarlig redaktør
Leder publisert i Samfunn og økonomi 1/2023
Partiene som vant stortingsvalget i 2021, fikk en brakseier. Det var duket for en ny regjering under ledelse av Jonas Gahr Støre med solid støtte i Stortinget. Det begynte i fryd og gammen. Støre inviterte Senterpartiets og SVs ledere hjem for gode samtaler om regjeringsprosjektet. Etter hvert og litt nølende møtte han også lederne i Rødt og MDG, som begge kunne tolkes som en del av hans parlamentariske støtte.
I den lange valgkampen var det gitt mange løfter om gode og ønskede tiltak for utvikling av hele landet og om å rette opp upopulær politikk i offentlige sektor – blant annet svakt begrunnede sammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner mot innbyggernes ønsker, og for mye sentralisering og kommersialisering av offentlig virksomhet, jf. en merkverdig oppsplitting av jernbanen, sentralisering av politi og domstoler, og utrygghet om sykehus og fødetilbud.
Det var skapt store forventninger om ny politikk hos flertallet av velgerne. Norge hadde en knallgod offentlig økonomi, og olje- og gassinntektene strømmet inn som aldri før. Den nye regjeringen hadde full støtte fra LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene, og mange små og store kommuner var styrt av de samme partiene som hadde vunnet stortingsvalget.
Store utfordringer for Regjeringen Støre/Vedum
Det begynte å bli vanskelig for de kommende regjeringspartiene allerede under forhandlingene om ny regjeringsplattform i Hurdal. Sp ville ikke ha SV i regjeringen. SV valgte å gå ut av regjeringsprosjektet og bare bli politisk støttespiller, og det ble mye kamelsluking for Sp. Det største spørsmålet var kanskje nedleggingen av Ullevål sykehus og overkjøring av lokaldemokratiet ved statlig regulering for et nytt sykehus i Oslo på Gaustad. Manglende gjenåpning av fødeavdelingen i Kristiansund, som det var enighet om i Hurdalsplattformen, ble dessverre også et sjølmål.
Så kom nye utfordringer fra Europa. I første omgang gjennom astronomiske strømpriser. Deretter Russlands angrepskrig mot Ukraina. Nedstengingen av gass fra Russland til Europa skapte tidenes høyeste gasspriser. Det eneste landet i Europa som tjente store penger på dette, var Norge. Statens pensjonsfond utland har aldri hatt så høye inntekter Men det skapte også dyrtid og kostnadsdrevet prisstigning.
Innbyggerne støtter vanligvis opp om sin ledelse i kriser. Derfor burde Regjeringen Støre/Vedum med en klok og trygg politikk hatt potensial for å få en av tidenes største oppslutning. Men slik har det ikke gått.
To feilgrep
Det er ikke for sterkt å hevde at Regjeringen Støre/Vedum er den som etter andre verdenskrig raskest har mistet oppslutning og tillit hos innbyggerne. Hvorfor har regjeringen blitt så upopulær? Jeg vil peke på to store feilgrep:
I den dramatiske utviklingen i strømmarkedene, med mangedobling av prisene på et nødvendighetsgode, har regjeringen latt Statkraft, Statnett og de andre selskapene som styrer og drifter elektrisitetsforsyningen fortsette å arbeide for å ivareta sine egne interesser om størst mulig lønnsomhet på bekostning av hva som er best for samfunnet. Det vil si uten å ta hensyn til hva som er best for innbyggerne, øvrig næringsliv og samfunnslivet i Norge.
Det andre store feilgrepet er knyttet til makroøkonomiske politikk. Det kan virke som om regjeringen har fått for seg at Solbergs regjering brukte for mye av Statens pensjonsfond utland, til tross for at den stort sett brukte inntekter i samsvar med handlingsregelen. Fondet økte fra 5038 milliarder kroner ved utløpet av 2013, da Solberg-regjeringen overtok, til 12 340 milliarder kroner da den gikk av i 2021.
Upopulære nedskjæringer
Regjeringen Støre/Vedum har valgt å legge seg på langt lavere bruk av inntekter enn handlingsregelen tilsier. I statsbudsjettet for 2023 var bruken av oljeinntekter 2,5 prosent. Handlingsregelen på tre prosent ville gitt nærmere 60 milliarder kroner i høyere inntekter. Dette har ført til at en rekke lovede reformer og tiltak er satt på vent, og det har kommet mange små og upopulære nedskjæringer. Det kan skape problemer i den valgkampen som nå kommer.
Regjeringen Støre/Vedum begrunner sin stramme budsjettpolitikk med at det går godt i norsk næringsliv og at arbeidsløsheten er lav. Brukes det mer penger over offentlige budsjetter, blir det høyere inflasjon og dermed høyere renter. Her mener jeg den satser feil.
En kostnadsdrevet inflasjon, særlig på lang sikt, løses best ved å redusere kostnadene, for eksempel strømprisene. Mange av de mest kompetente fagøkonomene våre har pekt på at det er godt rom for å øke budsjettene i samsvar med handlingsregelen uten at det skaper økt inflasjon og økte renter. Det gjelder blant annet det meget kompetente fagøkonomiske miljøet i LO.
Råd til Regjeringen Støre/Vedum: Vend i tide
Min konklusjon er at Regjeringen Støre/Vedum støtter seg for mye på feil rådgivere. Det kan bli en stor regjeringsfiasko. Samtidig har kanskje ingen regjering tidligere hatt så gode forutsetninger for å levere resultatene de lovet i valget. Har de evnen til å snu, er det fortsatt litt tid til velgerne skal gi sin dom.
Det er over to år til neste stortingsvalg. Om snaut seks måneder er det valg til kommunestyrer og fylkesting. Slike valg er også en form for «riks-galluper». Men samtidig er de preget av lokale forhold, valg av personer som har tillit i nærmiljøet og saker som kan avgjøres lokalt og regionalt. Kommunestyrer og fylkesting avgjør en mengde spørsmål som er viktig for folks hverdag, og hvor de politiske programmene partiene går til valg på vil ha prinsipielle og til dels ideologiske forskjeller.
Samfunn og økonomi 1/2023 inneholder artikler som analyserer slike forhold. Det dreier seg om styringsformer i kommunen eller fylkeskommunen som tillitsreform og samspill med de ansatte, hvilken retning kommunen skal utvikles i og om tjenestene skal leveres av egne ansatte eller kjøpes av private virksomheter.
Regjeringen Støre/Vedums og stortingsflertallets viktigste oppgave i dette valget er å sikre inntektsgrunnlaget og andre viktige rammebetingelser for kommunene og fylkeskommunene. Her er også den økonomiske politikken og strømpolitikken det viktigste grunnlaget.