Hvorfor bruke stemmeretten ved høstens valg?

Helene Harsvik Skeibrok nestleder og valgkampansvarlig i Fagforbundet
Kommentaren er publisert i Samfunn og økonomi 1/2023

Bruk stemmeretten ved høstens valg. Kirkevalg, kommunevalg og fylkestingsvalg er tre viktige valg for Fagforbundets medlemmer. Det velges ikke bare et politisk styre, her skal det velges arbeidsgivere for de neste fire årene.

Eldrebølgen er her. I de siste 20 årene har det blitt 40 000 flere innbyggere over 80 år her i landet. I perioden fram til 2040 blir det 250 000 flere over 80 år. Dette er tall ­hentet fra utredningen fra helsepersonellkommisjonen. Vi er heldige som bor i et land hvor flere får leve så lenge, og la det være sagt med en gang: Dette er mennesker som ­representerer en stor ressurs. En ressurs som i langt større grad må benyttes i for eksempel frivillighetsarbeidet.

Men ikke alle får være friske, og flere vil trenge hjelp fra helsevesenet. Norge topper kåringen over verdens beste helsevesen i undersøkelsen som ble lagt fram i 2021 av den amerikanske stiftelsen The Commonwealth Fund. Men vi har i det siste sett noen eksempler i mediene som ikke er bra. Vonde historier om mennesker som ikke får den hjelpa de har krav på. Høyresidas svar på dette er privatisering av helse- og omsorgstjenestene.

Styrket bemanning

For Fagforbundet er det viktig med et ­politisk styre som satser på gode offentlige tjenester og ser hele laget i arbeidslivet. Bemanningsmangelen må løses med særlig tre tiltak: For det første må vi dele på oppgavene i helsevesenet, slik at for eksempel sykepleiere kan overta oppgaver som leger gjør, og at helsefagarbeidere og helsesekretærer kan utføre oppgaver som sykepleiere gjør i dag. For det andre må vi løse deltidskrisa og gi helsearbeidere hele og faste stillinger. Og så må vi styrke bemanninga i helsevesenet, med kompetanseheving, teknologi og gode etter- og videreutdanningstilbud. 

Styrket bemanning handler om at flere får – og makter – å jobbe heltid. I dag jobber sju av ti i kommunal pleie og omsorg deltid, og det er kun 16 prosent av alle helse­fagarbeiderstillinger som utlyses i heltid. Det må legges til rette for at folk får hele stillinger. Det må også være et godt og forsvarlig arbeidsmiljø de kan leve i, og her er trepartssamarbeidet en nøkkel.

Dele på oppgavene

Oppgavefordeling er et annet nøkkelord. Det er mange ulike yrkesgrupper som kan brukes, og som i dag ikke får brukt sin kompetanse. Det handler om å bruke hele laget. Det handler om respekt for og tillit til dem som utføre jobbene. Skal vi få til dette, må de ansatte tilbys kompetanseheving. ­Arbeidsoppgavene endres, derfor er det viktig at alle får holde seg oppdatert.

Dette så vi under pandemihåndteringa. Mange ansatte i kommunene fikk endret både arbeidstid og oppgaver. Det handlet om tillit og respekt. Renholdere og renovatører var like avgjørende for å hindre smittespredning som helsepersonell. Mange ulike yrkesgrupper stod i stort arbeidspress, og hele laget bidro til at vi vernet de eldre og de mest utsatte. At omsorgstjenesten og sykehusene gikk rundt. At ungene ble ivaretatt.

Vi så det også under skredkatastrofen i Gjerdrum. Redningsarbeidere, brannfolk, ambulansepersonell, maskinoperatører og andre arbeidsfolk var i sving i bergingsfasen og senere i arbeidet med å bygge opp igjen og reparere. Det viser viktigheten av bred og praktisk kompetanse, fra flere utdanningsnivåer.

Mange kommuner har allerede utfordringer med å få tak i nok kompetanse. Derfor er ikke Fagforbundets krav om å satse på hele laget å gråte for vår syke mor. Nei, det vil være helt nødvendig dersom vi skal lykkes med å utvikle og opprettholde kvaliteten på de offentlige tjenestene. Vi må dele mer, og vi må utvikle kompetansen for alle som allerede er i jobb.

Kampen mot privatisering

Høyresida har allerede varslet privatisering som en kampsak i valgkampen. Men som fagartikler i dette og tidligere numre av Samfunn og økonomi viser, gir ikke kommersialisering lavere kostnader eller økt kvalitet i velferdstjenestene. Privatisering fører dessuten til mindre samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, og vi ser i praksis hva dette betyr for våre medlemmer: Dårligere arbeidsforhold, dårligere lønn og dårligere pensjon.

I en lang periode har Kommune-Norge nå gått i riktig retning. En av tre kommuner har tatt renovasjon tilbake i egenregi. Vi har snart ingen kommersielle sykehjem i Norge. Vi kan se på Oslo, som i mange år var høyre­styrt. Etter at et AP-ledet byråd overtok og tok tilbake mange tjenester i egenregi, har for eksempel mange helsefagarbeidere opplevd å gå opp rundt 50 000 kroner i lønn. Så ja, hvem som styrer kommunene er viktig.

Kampen mot privatisering skjer på mange arenaer. I Gausdal ønsket kommune­direktøren å utrede anbudsutsetting av offentlig pensjon. Fagforbundet ønsket å beholde offentlig tjenestepensjon i KLP, og etter iherdig innsats fra medlemmer og tillitsvalgte valgte kommunen å fortsette med KLP. Fagforbundet er opptatt av pensjonsrettighetene for den enkelte. Da det fornuftig å dele i et stort felleskap, og at pensjonsordningen forvaltes gjennom egenregi. Så ja, hvem som styrer kommunene er viktig.

Det er i kommunene folk bor. Der folk opplever sorger og gleder. Der vi skal bli gamle, der vi er bekymret for våre barn, våre barnebarn. Det handler om trygghet. Trygghet i arbeidslivet, trygghet for ungene i skolen og barnehagen, trygghet for de eldre. Det handler om felleskapet, og de verdiene det bygger på. Om oss, ikke bare jeg. Om å finne løsninger sammen.

Du kan avgjøre høstens valg ved å engasjere deg i den lange valgkampen og å bruke stemmeretten!