Kristin Reichborn-Kjennerud research professor/forsker 1 ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet storbyuniversitetet
Artikkelen er publisert i Samfunn og økonomi 2/2023
Tereza Østbø Kuldova, forsker 1 ved OsloMet, er sosialantropolog og forfatter av flere bøker. I tillegg til en rekke fagfellevurderte artikler og bokkapitler har hun nå skrevet en bok om antipolitikk og det postpolitiske samfunnet: The Compliance-Industrial Complex: The Operating System of a Pre-Crime Society. Swyngedouw beskrev postpolitikk som et samfunn med liksom-demokrati. Kuldova bygger videre på Swyngedouws argument og viser hvordan demokrati og medbestemmelse i praksis er illusjoner som blir undergravet av selve systemet. Systemene virker rettferdige og ser ut til å gi like muligheter for alle, mens samfunnet i realiteten er styrt gjennom tekno-administrative systemer.
Første del av tittelen, The Compliance-Industrial Complex, henspiller på den stadig strammere styringen for å sikre etterlevelse av lover og regler, standarder, veiledere og etiske retningslinjer. Staten lener seg på (digitale) løsninger fra private bedrifter for å sikre effektiv overvåkning og etterlevelse. Bedriftene driver selv lobbyvirksomhet for mer lovregulering og tilbyr deretter (digitale) løsninger for å sikre etterlevelse etter lovene. Dette skaper et marked for regulering som de tjener på.
I iveren etter å sertifisere, standardisere og kontrollere alt mellom himmel og jord – i den tro at det gjør verden bedre – skaper staten et marked for teknologiske kontroll- og overvåkningsprodukter. Statens makt delegeres slik til bedrifter som selv både tilbyr og implementerer overvåkningsløsninger og teknologi, i etterlevelsens navn.
Undertittelen The Operating System of a Pre-Crime Society viser til myndighetenes vilje til å bekjempe onder i samfunnet før de har oppstått, en slags nulltoleranse for risiko. Et viktig poeng i boken er at vi, i det godes navn, lager systemer som skal sikre oss mot enhver tenkelig trussel.
Systemene som skal sikre etterlevelse av ikke bare lover og regler, men også diverse interne (men likevel standardiserte) retningslinjer og «beste praksiser», resulterer i stadig mer inngripende detaljregulering og styring, for ikke å snakke om at den enkelte mistenkeliggjøres som potensiell trussel.
Intensjonen er det vanskelig å argumentere mot. Hvem er ikke imot samfunnsonder som korrupsjon, hvitvasking, menneskerettighetsbrudd og økonomisk kriminalitet? Svaret virker gitt, men løsningen er alltid mer kontroll og overvåkning av stadig nye samfunnsområder.
I takt med at politikerne har gitt mer og mer makt til ledelse og administrasjon, som håndterer styringssystemene i både private og offentlige organisasjoner, jo mindre innflytelse får politikerne selv, og jo mindre innflytelse får også innbyggerne. Makten ligger i systemer som er digitaliserte.
Forfatteren ber oss tenke gjennom hva slags samfunn dette etterlevelsessamfunnet og denne overdrevne kontrollen skaper. Et samfunn der alt og alle blir detaljstyrt, mistenkeliggjort og mikrokontrollert bidrar verken til nytenking eller trivsel. Det bidrar derimot til økt byråkratisering, økt makt for store selskaper, mens demokratiet og den enkeltes rettigheter svekkes.
Selv om kontrollen forsterkes og strammes til, ser vi ikke mindre av de ondene den skal bekjempe. Allikevel oppfattes kontroll fremdeles som eneste løsning. Konsekvensen blir at virksomheter med makt og ressurser effektivt opprettholder og legitimerer et system som gagner dem. Det er nesten utelukkende større bedrifter som kan sikre etterlevelse etter reglene – som de selv har foreslått, i rollen som «eksperter». Det er de som kan finne forretningsmuligheter i denne jungelen av regler og anbefale enda mer regulering som styrker deres monopol i markedet.
Boken bidrar med nye begreper som kaster lys over systemer vi er blinde for at vi opererer innenfor. Den beskriver hvordan etterlevelseslogikken rammer hele samfunnet og alle sektorer. Det gjør boken mer interessant og relevant enn forskningslitteratur som avgrenser seg til isolerte fenomener uten å se dem i sammenheng. Forfatteren peker også på farene ved bruk av kunstig intelligens i et system der alle sees som en potensiell risiko eller trussel for systemet.
Boken maner til selvrefleksjon og presenterer noen paradokser. Staten har ikke deregulert, men den overregulerer på en måte som gagner enkeltes interesser. Store teknologi- og konsulentselskaper bruker lover og reguleringer som utgangspunkt for å lage produkter og generiske standarder som de kan selge og som tilsynelatende kan brukes på alt. Og her er et av forfatterens hovedpunkter: I stedet for å løpe videre på den samme ulikhetsskapende tredemøllen, må vi stille spørsmål ved selve etterlevelsessamfunnet.
Tereza Østbø Kuldova: The Compliance-Industrial Complex:
The Operating System of a Pre-Crime Society
Palgrave Macmillan 2022
ISBN: 9783031192234