Odd Haldgeir Larsen nestleder i Fagforbundet
Artikkelen er publisert i Samfunn og økonomi 2/2023
De fleste av oss er heldigvis trygge på at vi skal få helsehjelp når vi trenger det. Det er slik vi skal ha det. En lik tilgang til helsetjenestene uavhengig av kjønn, geografi, inntekt og sosial status er en del av samfunnskontrakten.
Vi betaler inn skatt til fellesskapet, som blant annet sørger for at hjelpen er tilgjengelig når vi trenger den. Slik er helsetjenestene også en svært viktig del av den moderne velferdsstaten som vi i mange år har utviklet i Norge. Heldigvis er det tverrpolitisk enighet om at det offentlige skal eie og drive det vi med stolthet kan kalle fellesskapets helsetjeneste.
Men nå ser vi tegn på at helsetjenestene våre er under press. Kommuner og sykehus sliter allerede med å sikre tilstrekkelig bemanning. Flere enn før har problemer med å få en fastlege. Både kommuner og sykehus melder om utfordringer med å rekruttere andre grupper av helsepersonell, slik som helsefagarbeidere og sykepleiere.
Det er nødvendig å ta denne utviklingen på alvor og sikre fellesskapets helsetjeneste også i framtida. Ett viktig grep er å tilby hele stillinger. Deltidsandelen fortsatt høy i helsetjenesten. Det er et paradoks at mange er i små stillinger samtidig som man sliter med bemanning mange andre steder. Nylig la helsepersonellkommisjonen fram sin NOU Tid for handling. Den tegner et urovekkende bilde av tilgangen på helsepersonell framover.
Helse Nord har i lengre tid hatt store utfordringer med å sikre en forsvarlig bemanning i sine sykehus. I 2022 brukte regionen over en halv milliard kroner på å leie inn vikarer. Ved sykehusene i regionen er det omtrent 1200 ledige stillinger. Samtidig bygger landets største private kommersielle helseaktør, Aleris, i disse dager nye sykehus i Bodø og Tromsø. De skal stå ferdig neste år. Dette vil utvilsomt øke konkurransen om sårt tiltrengt helsepersonell i våre offentlige sykehus i landsdelen.
Aslak Bonde skriver i en artikkel i Morgenbladet i april i år: «Alle steder er det enorme rekrutteringsproblemer, men det er også en utfordring at pasientgrunnlaget er magert. I en slik situasjon er det neppe vanskelig å argumentere for at absolutt alt som er av helseressurser og pasienter i nord bør være styrt av det offentlige».
I denne situasjonen tvinges sykehusene i Nord-Norge til å betale store summer for fristbrudd for diagnostikk og behandling, særlig innenfor psykisk helsevern, til private kommersielle aktører. Dette bidrar til at sykehusene hindres i å bygge opp tjenester i egen regi.
«Dersom vi kunne brukt én brøkdel av disse pengene til å ansette eget personell, ville vi ikke hatt noen som ventet», sa Hedda Soløy-Nilsen, klinikksjef for psykisk helse og rusklinikken ved Nordlandssykehuset til Dagens Medisin i oktober i fjor. Hun kaller fristbruddordningen slik den fungerer i dag for «et sugerør inn i sykehus og klinikker.»
Nylig kunne vi lese i Klassekampen at antallet private helseforsikringer i Norge eksploderer. Ifølge Finans Norge er antallet personer med privat helseforsikring tjuedoblet fra 2003 til 2021. 32 av 70 statseide selskap har privat helseforsikring for sine ansatte.
Magne Lerø skriver i en kronikk i Dagens Perspektiv at «det er påfallende at ikke regjeringen griper inn og setter en stopper for atskattebetalernes midler brukes til private helseforsikringer».Videre skriver han at «et sterkere innslag av private aktører løser ingen av de utfordringene helsevesenet står overfor. Om Høyre framover skal komme trekkende med ‘mer privat og flere penger’, bidrar de ikke til annet enn at helsedebatten framover vil oppholde seg på et sidespor i forhold til de reelle utfordringene».
Det er nødvendig å ta grep for å sikre fellesskapets helsetjeneste for framtida. Offentlige tjenester med egne ansatte og tjenester med god kvalitet er vårt alternativ til privatisering og konkurranseutsetting. Innleie fra bemanningsforetak undergraver ansettelser i hele og faste stillinger, lærlingordninger og fagkompetanse, og svekker det organiserte arbeidslivet. Det er nødvendig å ta hele laget i bruk – også i helsevesenet! I denne sammenhengen viser jeg til hva sykehusutvalgets flertall har skrevet:
Det kan være grunnlag for å stille spørsmål ved skillet mellom medisinske og ikke-medisinske tjenester. For eksempel vil renhold og kjøkkentjenester være svært viktig i behandlingen i sykehusene. I sykehus med stadig behov for raskt å kunne omstille seg ved for eksempel smittespredning og dermed endrede prosedyrer og rutiner, kan det være en fordel å ha egne ansatte i hele sykehuset. Disse medlemmene mener innføringen av nøytral merverdiavgift kan redusere helseforetakenes motivasjon for å produsere tjenester med egne ansatte til fordel for å kjøpe disse tjenestene fra private leverandører. Konkurranseutsetting skjer på bekostning av de ansattes lønns- og pensjonsordninger. Disse medlemmene mener nøytral moms fører til oppsplitting av tjenester som hører naturlig sammen. Mye tyder på at framtidas utfordringer løses best og uten høyere samfunnsøkonomiske kostnader ved videreføring av et bredt spekter av tjenester i sykehusene i egen regi. Ordningen med nøytral merverdiavgift for helseforetakene bør derfor avvikles.
Regjeringen har alt tatt grep i riktig retning. Fagforbundet er glad for avviklingen av privatiseringsordningen fritt behandlingsvalg. Men det er nødvendig med ytterligere tiltak. Jeg kan ikke forstå hvorfor statlig selskaper skal bidra til oppvekst av nye private kommersielle helseaktører når målet er en god og universell helsetjeneste for alle i Norge. Vi foreslår at det skal innføres en moms på private helseforsikringer.
En annen utfordring er at myndighetene i dag ikke kan regulere etableringen av kommersielle helseaktører dersom disse truer opprettholdelse av et godt offentlig helsetilbud. Vi mener derfor at myndighetene snarest må innføre hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven som gir anledning til å regulere etableringen av private kommersielle helseaktører. Fagforbundet støtter også flertallet i sykehusutvalget når de konkluderer med at nøytral merverdiavgift for sykehusene bør avvikles.