Kristine Nergaard forsker i Fafo
Artikkelen er publisert i Samfunn og økonomi 2/2023
Heltidsgapet og deltidsknuten: Lokalt trepartssamarbeid er flagget høyt på den nasjonale politiske agendaen gjennom Hurdalserklæringen og regjeringens tillitsreform, og er en arena der lokale folkevalgte, administrative ledere og tillitsvalgte møtes til dialog om utviklingsspørsmål, innovasjon og omstilling på. I denne artikkelen ser vi på deltidsarbeid med utgangspunkt ikke bare i kjønn, men også i stillingens innplassering i yrkeshierarkiet. Vi ser særlig på kommunal sektor, men også på arbeidstakere innenfor helse og sosial omsorg i helseforetak og i privat sektor. Med yrkeshierarkiet mener vi i hvilken grad stillingene krever formelle kvalifikasjoner i form av fagbrev eller høyere utdanning. Er det slik at det å jobbe deltid ikke bare kan knyttes til kvinners omsorgsforpliktelser overfor barn og familie, men at muligheten for å ha en heltidsstilling også avhenger av hvor man befinner seg i yrkeshierarkiet? Hvis dette er tilfelle, må vi analysere deltid som noe mer enn et kvinnefenomen, men også som et spørsmål om posisjon i arbeidsmarkedet eller et klassespørsmål om man vil. Med utgangspunkt i et sånt perspektiv er det relevant også å se på om det er forskjell mellom kvinner og menn i samme yrke. Det er også relevant å undersøke hva som skjer over lengre tid i yrker der høy deltidsandel kombineres med at det kreves få formelle kvalifikasjoner for å fylle jobben.
Denne artikkelen er basert på faktaflaket Heltidsgapet, kjønn og yrkeshierarki fra 2022 (Nergaard, 2022) som ble utarbeidet på oppdrag av Fagforbundet. Vi benytter samme dataanalyser, figurer og tabeller som i faktaflaket. Artikkelen er utarbeidet som del av Fafos instituttprogram for organisering, tariffavtaler og arbeidsmarkedsutfall. Takk til Ragnhild Steen Jensen og Sissel Trygstad for kommentarer.De senere årene har det vært igangsatt ulike typer tiltak for å legge til rette for flere heltidsstillinger. Full barnehagedekning skal gjøre det lettere for småbarnsforeldre å kombinere heltidsjobb og omsorg for barn, og arbeidsgivere i kvinnedominerte bransjer som helse- og omsorgssektoren har forpliktet seg til å satse på flere heltidsstillinger.
Men reduseres deltidsandelen like mye for yrker med mindre formelle krav til utdanning som for yrker med krav om høyere utdanning? Eller blir det større forskjeller mellom ulike typer yrker i det norske arbeidsmarkedet?
En situasjon der deltid særlig er konsentrert til visse typer stillinger, kan kreve andre tiltak enn å legge til rette for at det blir lettere for arbeidstakere å velge en heltidsstilling. Et slikt mønster vil ikke bare utfordre måten arbeidsgiver organiserer sin virksomhet på, men vil også ha konsekvenser for hvordan arbeidstakerorganisasjonene arbeider med heltid og deltid.
Bakgrunn
De nordiske landene har lenge vært trukket fram som land som har kommet langt når det gjelder likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet. Høy kvinnelig yrkesdeltakelse har historisk sett vært et sentralt kjennetegn ved Norden (Hippe & Nergaard, 2022; Pedersen & Kuhnle, 2017). At både kvinner og menn deltar i arbeidslivet var og er viktig for å kunne bygge ut gode velferdstjenester og finansiere overføringer via trygdesystemet.
De nordiske landene har også innført tiltak som skal sikre at mødre (og etter hvert fedre) kan kombinere arbeid og familieliv: Lønnet foreldrepermisjon, et godt utbygd barnehagetilbud, rett til å være hjemme med syke barn og rett til redusert arbeidstid mens barna er små (NOU 2012: 15; Ellingsæter, 2016).
Mange av kvinnene som gikk ut i arbeidslivet gikk inn i velferdsstatens yrker, noe som også bidro til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet som vi fortsatt ser. Velferdsstatens jobber var ikke bare kvinnedominerte, mange av dem var også deltidsjobber. Kvinnedominerte sektorer fikk dermed det som kan betegnes som en deltidskultur.
Med tiden har imidlertid synet på deltid endret seg (Ellingsæter & Jensen, 2019; Nicolaisen, Kavli & Jensen, 2019). I et historisk lys har deltidsarbeid vært betraktet som en god mulighet for at kvinner kan delta i arbeidslivet og en kilde til fleksibilitet for arbeidsgivere, samtidig som deltidsarbeidet ikke skilte seg ut ved å være mer usikkert eller kvalitativt dårligere enn heltidsarbeid. Etter hvert er synet på deltidsarbeid mer kritisk.
Fra kilde til likestilling til en likestilingsutfordring
Opprinnelig ble muligheten for å gå inn i en deltidsstilling sett som en fordel fra et likestillingsperspektiv. Yrkesdeltakelse var et skritt i retning av økonomisk likestilling, heltidsarbeid kunne ikke kombineres med kvinners omsorgsoppgaver, og tilgang på deltidsarbeid bidro til at mange tok steget fra hjemmearbeidende til yrkesaktive (Ellingsæter & Jensen, 2019).
Etter hvert ble deltid i større grad sett på som en utfordring fra et likestillingsperspektiv. Deltid – og særlig uønsket deltid – gjør at kvinner ikke kan være økonomisk uavhengige, og er en risiko for kvinner i et livsløpsperspektiv (se for eksempel NOU 2004: 29). Kvinnedominerte fagforbund satte temaet på dagsordenen, og lovverket ble styrket med bestemmelser som skulle legge til rette for større stillinger.
Undersøkelser viser at et flertall av dem som arbeider deltid er fornøyd med arbeidstiden. Samtidig er det rimelig å anta at en situasjon der kvinner velger deltid for å få familieklemma til å gå opp, er under endring. Yngre generasjoner har en annen holdning til likestilling og arbeidsfordeling i hjemmet, og sammen med politiske grep som barnehageløftet og bedre tilrettelegging for å kombinere jobb og omsorg for barn, er det sannsynlig at kvinner gradvis vil gå over i heltidsarbeid.
Dette bekreftes også av statistikken. Samtidig viser undersøkelser at deltidsandelen fortsatt er høy i helse- og omsorgssektoren. Vabø m.fl. (2019) finner for eksempel at Norge ikke bare har høy andel deltidsansatte blant pleiemedarbeidere sammenlignet med Danmark og Sverige. Andelen har heller ikke gått vesentlig ned over lengre tid, til tross for mange tiltak for å redusere ufrivillig deltid.
Fra løsning til problem for arbeidsgiver
De senere årene har en annen tilnærming til deltidsarbeid gradvis tatt over debatten omkring og innretningen på tiltakene, nemlig deltid som et problem for arbeidsgiver. Oppmerksomheten er i noen grad flyttet fra kvinnenes valg til arbeidsgivers tilpasninger, og høy deltidsandel betraktes ikke bare som en utfordring for den enkelte arbeidstakeren, men også for virksomheten.
Deltidsarbeid har vært sett på som en naturlig tilpasning i kvinnedominerte bransjer, og bidro også til at det ble lettere å få turnusene til å gå opp. Arbeidsgiver hadde i tillegg arbeidstakere som kunne påta seg ekstravakter ved behov. Etter hvert har de uheldige konsekvensene av deltid blitt løftet fram, se for eksempel diskusjonen i Moland i 2013, eller i Bratten i 2018 for et synspunkt fra arbeidsgiversiden. I helse- og sosialsektoren er det i dag bred enighet om at høy deltidsandel påvirker kvaliteten på tjenestene negativt.
Deltidsstillinger kan være et hinder for at arbeidstakere uten fagbrev kvalifiserer til praksiskandidatordningen og skaffer seg den kompetansen som en jobb i helse- og omsorgsektoren krever (Stiklestad, 2022). I tillegg kommer de demografiske endringene, med flere eldre og færre yngre arbeidstakere. I årene framover vil Norge mangle arbeidskraft. Mangelen vil bli størst i de delene av arbeidslivet der deltidsandelen er høyest – helsesektoren og sosial tjenesteyting (NOU 2019: 7; NOU 2023: 4).
Myndighetene og partene i arbeidslivet har de senere årene satset på ulike typer tiltak for å legge til rette for flere større stillinger og en heltidskultur. Eksempler er utprøving av arbeidstidsordninger som gir mer heltid, og fra 2023, en lovbestemmelse som sier at alle stillinger i utgangspunktet skal lyses ut som heltidsstillinger.
Fra normalisert til dualisert?
En tredje tilnærming som har hatt sterkere fotfeste utenfor Norden er å betrakte deltid som atypisk og usikkert arbeid for arbeidstakere med en svak posisjon i arbeidsmarkedet. Eksempler er bruk av små deltidsstillinger, nulltimerskontrakter (zero-hour contract) uten avtalt arbeidstid, eller at arbeidstaker kun blir tiltalt ved behov.
I flere land har bruken av denne typen tilknytningsformer økt, noe som gjør at det i forskningen stilles spørsmål om vi ser et mer todelt (dualisert) arbeidsliv (Nicolaisen, Kavli & Jensen, 2019). I Norge og i de nordiske landene, med unntak av Finland, har deltid i hovedsak vært betraktet som normalisert (Ellingsæter, 1987). Med det menes at arbeidstakerne har en fast tilknytning til arbeidslivet, og at det er små forskjeller mellom heltidsansatte og deltidsansatte i rettigheter og måten arbeidstaker blir behandlet på.
Flertallet av de deltidsansatte oppgir også at de er fornøyd med arbeidstiden sin, det er vanligvis ikke stor forskjell i hvordan heltidsansatte og deltidsansatte blir behandlet, og deltidsarbeid medfører ikke vesentlig større risiko for å havne utenfor arbeidsmarkedet (Nãtti & Nergaard, 2019). Med tiden har også deltidsandelen gått ned, ikke opp.
Samtidig er det også i Norden økt oppmerksomhet omkring framveksten av et mer todelt arbeidsmarked der små deltidsstillinger brukes av arbeidsgiver for å sikre fleksibilitet og at turnusene går opp, og der dette særlig rammer arbeidstakere som står svakt i arbeidsmarkedet (Kavli, Nicolaisen & Trygstad, 2019).
Heltidsgapet og deltidsknuten: Problemstillinger
I denne artikkelen diskuterer vi hvordan heltid og deltid varierer mellom ulike posisjoner i yrkeshierarkiet og mellom kvinner og menn i samme yrke, det vil si vi ser på det vi kaller heltidsgapet. Vi avgrenser oss til Fagforbundets organisasjonsområde.
Datamaterialet omfatter alle arbeidstakere i de aktuelle stillingene, både organiserte og uorganiserte. Yrkene vi ser på, omfatter både kvinnedominerte og mer mannsdominerte yrker og bransjer. Vi kan dermed se på hva som kjennetegner arbeidstiden for menn i kvinnedominerte yrker, og for kvinner i yrker som ikke er typiske kvinneyrker.
I utgangspunktet venter vi å se en nedgang i deltidsarbeid over lengre tid siden høy deltidsandel både er betraktet som en utfordring for likestilling så vel som for et godt organisert tjenestetilbud, noe som er fulgt opp av ulike tiltak for å nå høyere heltidsandel. I utgangspunktet kan man også forvente at de delene av arbeidslivet vi ser på her har satt heltid høyt på dagsordenen.
Sammenlignet med de fleste andre delene av norsk arbeidsliv er disse bransjene kjennetegnet av høy organisasjonsgrad på arbeidstakersiden og et etablert partssamarbeid. Det er med andre ord et apparat til stede på arbeidsplassene som kan følge opp bestemmelser i lover og avtaler. Helseforetakene og kommunal sektor har også lenge hatt ufrivillig deltid og målet om flere heltidsstillinger på dagsordenen. Vi ser på følgende spørsmål:
• Blir det færre deltidsstillinger? Er nedgangen størst i de yrkene og bransjene der utfordringene er størst i form av høy deltidsandel? Eller sitter deltidskulturen fast i betydning at det kun er små endringer?
• Gjelder nedgangen i deltid alle yrkesgrupper? Eller ser vi en større todeling etter innplassering i yrkeshierarkiet, noe som peker i retning av at deltid i større grad enn tidligere representerer de trekkene vi finner i et mer todelt arbeidsmarked?
• Hva kjennetegner menn som jobber i yrker med høy deltidsandel? Jobber de oftere heltid, noe som kan peke i retning at kvinner fortsatt velger annerledes? Eller rammer en mangel på heltidskultur også menn?
Forståelse av hva som kjennetegner deltidsarbeid på området vil også ha betydning for valg av strategier og tiltak for Fagforbundet og andre arbeidstakerorganisasjoner i disse bransjene. Er det typer deltidsstillinger man må ha særlig oppmerksomhet på? Blir alle trukket med i tiltakene for større stillinger?
Data og metode
Vi benytter arbeidsmarkedsstatistikk fra SSB for å beskrive utviklingen i og omfanget av deltidsarbeid innenfor Fagforbundets organisasjonsområde. Denne statistikken er i hovedsak basert på arbeidsgivers månedlige innrapporteringer gjennom a-ordningen. Her rapporteres alle arbeidsforhold, inkludert avtalt arbeidstid og om arbeidsforholdet er heltidsarbeid eller deltidsarbeid.
I statistikken finnes også opplysninger om arbeidstakers kjønn, alder, utdanningsnivå, yrke samt virksomhetens næringskode og sektorkode. A-ordningen ble tatt i bruk i 2015, og dette medførte et brudd i statistikken. Vi ser derfor på utviklingen i arbeidstid fra 2015 til 2021.
Vi har valgt å avgrense oss til det arbeidsforholdet som SSB definerer som hovedarbeidsforholdet. Dette betyr at vi undervurderer antall og andel deltidsstillinger, siden bistillinger alltid vil være deltidsstillinger. For vårt formål – å undersøke om andelen som arbeider deltid går ned – er det mest hensiktsmessig å se på hovedarbeidsforhold. I hvilken grad deltidsansatte eller heltidsansatte har mer enn ett arbeidsforhold er interessant, men mindre relevant for våre problemstillinger.
Vi ser på avtalt arbeidstid, ikke faktisk arbeidstid. Mange deltidsansatte får tilbud om å påta seg ekstravakter, og har dermed en høyere ukentlig arbeidstid enn avtalt. For vårt formål er imidlertid den avtalte og planlagte arbeidstiden det sentrale.
I statistikken fra a-ordningen oppgis både avtalt arbeidstid og antall timer som en heltidsstilling utgjør. Dermed kan man beregne en stillingsbrøk som ikke påvirkes av at ukentlig arbeidstid varierer mellom turnusarbeid og annet arbeid. Vi har delt arbeidstiden inn i ulike intervaller etter arbeidstid (under 40 prosent, 40 til 79 prosent, 80 til 99 prosent og heltid). I oversikten over utviklingen over lengre tid, ser vi på andelen som har en stilling under 80 prosent. Dermed ser vi bort fra de største deltidsstillingene, hvorav noen ligger svært nær heltidsarbeid.
For å avgrense analysen til Fagforbundets organisasjonsområde bruker vi informasjon om næring og sektortilknytning, se boksen i neste spalte. I denne artikkelen ser vi bort fra posttjenester og enkelte andre områder som også tilhører organisasjonsområdet, blant annet frisører og teknikeryrker innenfor teater og opera. Vi ser også bort fra private helsetjenester som legetjenester, fysioterapi med mer.
• Kommunal og fylkeskommunal
forvaltning
• Helseforetak og private sykehus
• Helse- og sosiale tjenester i privat regi
• Kommunale foretak og kommunal
forretningsdrift
Vi ønsker å sammenligne ulike delbransjer, og har valgt å ta utgangspunkt i Fagforbundets fire yrkesseksjoner: Helse og sosial, Kirke, kultur og oppvekst (med vekt på oppvekst), Samferdsel og teknisk (med vekt på teknisk) og Kontor og administrasjon.
Helse og sosial dekker kvinnedominerte yrker, der mange arbeider tredelt turnus eller har andre arbeidstidsordninger utenfor normalarbeidsdagen. Deltidslitteraturen har lagt vekt på at det er en sammenheng mellom turnusarbeid og deltidsandel. Yrkene innenfor oppvekst er også kvinnedominerte, men med mindre bruk av turnus.
Teknisk sektor har i hovedsak mannsdominerte yrker, men omfatter også renholder som er et kvinnedominert yrke. Kontor og administrasjon gir også mulighet til å se på deltidsarbeid i de delene av Fagforbundets organisasjonsområde som preges av dagarbeid og der mange i dag har utdanning på høyere nivå.
Heltidsgapet og deltidsknuten innenfor helse og sosial omsorg
Helse- og omsorgsektoren omfatter mange arbeidstakere og utgjør en stor del av Fagforbundets organisasjonsområde. De største yrkesgruppene er pleieassistenter, helse- og omsorgsarbeidere og sykepleiere. Vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer er også en stor gruppe. Sektoren er kvinnedominert, deltidsandelen er høy, og mange arbeider turnus.
Det er likevel store forskjeller i deltidsandelen mellom yrkesgruppene (figur 1). Blant pleieassistenter finnes det knapt nok heltidsstillinger, og mange deltidsansatte har små stillinger. Pleie- og omsorgsarbeidere har sjeldnere de minste stillingene, men også her jobber de fleste deltid. Bare 30 prosent har en heltidsstilling.
Figur 1. Deltidsandel og stillingsstørrelse 2021. Yrker innenfor helse og sosial omsorg.
Flertallet av sykepleierne har enten en heltidsstilling eller en stilling på 80 prosent eller mer. Det samme gjelder for dem som jobber på kjøkken. Blant vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer er heltidsstillinger det vanligste.
Selv om yrkene vi ser på er kvinnedominerte, finner vi også en god del menn innenfor helse og sosial omsorg. Tabell 1 viser at menn noe sjeldnere jobber deltid i betydningen stillinger på under 80 prosent. Men forskjellene mellom yrkesgruppene er mye større enn forskjellene mellom kvinner og menn.
Tabell 1. Andel arbeidstakere med mindre enn 80 prosent stilling etter kjønn. 2015 og 2021. Yrker innenfor helse og sosial omsorg.
Jo høyere i stillingshierarkiet yrket er, jo lavere er deltidsandelen både for kvinner og menn. Tabell 1 viser også at andelen som jobber deltid i form av stillinger under 80 prosent med tiden har gått ned. Dette er særlig markant blant kvinner i stillinger som sykepleier og helse- og omsorgsarbeider. Dette betyr at kjønnsforskjellene i disse yrkene nå er små.
Arbeidstakere i stillinger som ikke krever spesiell utdanning (pleieassistent) har derimot ikke fått økt arbeidstiden i kraft av at flere arbeider i stillinger på 80 prosent eller mer. Her finner vi heller ingen tilnærming i kvinners og menns arbeidstid. Hovedbildet er imidlertid en stabil og svært høy andel deltid for begge kjønn.
Ett argument som kan reises er at vi i assistentstillingene finner mange studenter og andre med en annen hovedtilknytning enn å være yrkesaktiv. Hadde vi sett bort ifra dem som er i utdanning, ville deltidsandelen gått ned med rundt åtte prosentpoeng, noe som ikke endrer hovedbildet av en svært høy deltidsandel i denne yrkesgruppen.
Heltidsgapet og deltidsknuten innenfor barn og oppvekst
En annen stor sektor innenfor Fagforbundets organisasjonsområde er barn og oppvekst, det vil si barnehage, grunnskole og videregående opplæring, skolefritidsordning med mer. De største yrkesgruppene her er barne- og omsorgsarbeidere, barnehagelærere og lærere i grunnskole og videregående opplæring.
Barne- og omsorgsarbeidere jobber i hovedsak i barnehager og i skolefritidsordningen, selv om vi finner denne yrkesgruppen også andre steder. Barnehageassistent er ett av yrkene som faller inn under denne kategorien. I statistikken skilles det ikke på om barne- og omsorgsarbeidere har fagbrev eller ikke. Vi har imidlertid gjort dette skillet med utgangspunkt i utdanningsstatistikken. Det er store forskjeller i deltidsandelen mellom yrkesgruppene på området barn og oppvekst (figur 2).
Figur 2. Deltidsandel og stillingsstørrelse 2020. Yrker innenfor barn og oppvekst.
Blant barne- og omsorgsarbeidere arbeider drøyt halvparten deltid. Deltidsandelen er litt lavere blant dem som har fagbrev, men forskjellen er ikke stor. Andelen med kort deltid er klart lavere for barne- og ungdomsarbeidere uten fagbrev enn blant pleieassistenter innenfor helse og sosial omsorg. Både lærere og barnehagelærere jobber i hovedsak heltid.
Det er kun små forskjeller i deltidsandelen mellom kvinner og menn (tabell 2). Også her ser vi at arbeidstakere i stillinger som ikke krever høyere utdanning langt oftere enn andre jobber deltid i betydningen har en stilling med avtalt arbeidstid på under 80 prosent. Andelen i store stillinger har med tiden økt for yrkesgruppene innenfor barn og oppvekst. Endringene er imidlertid langt mindre enn det vi så for yrker innenfor helse og sosial omsorg.
Tabell 2. Andel arbeidstakere med mindre enn 80 prosent stilling etter kjønn. 2015 og 2021. Yrker innenfor helse og sosial omsorg.
Heltidsgapet og deltidsknuten i yrker innenfor tekniske tjenester
Kommunal sektor er ikke bare kvinnedominert. Innenfor tekniske tjenester finner vi både mannsdominerte og kvinnedominerte yrker. Her ser vi på to grupper der Fagforbundet har mange medlemmer: Renholdere som fortsatt er et kvinnedominert yrke i kommunal sektor og vaktmestre og kirkegårdsarbeidere der mannsandelen er høy. Vi ser i tillegg på tekniske yrker som krever utdanning på høyere nivå (bachelornivå). Dette er ingeniører og teknikere av ulike type, inkludert IKT.
Det er særlig blant renholdere at deltidsandelen er betydelig (figur 3). Også her ser vi en klar effekt av posisjon i yrkeshierarkiet. Halvparten av renholderne arbeider deltid, sammenlignet med 28 prosent av vaktmestrene og 8 prosent av ingeniørene.
Figur 3. Deltidsandel og stillingsstørrelse 2021. Yrker innenfor teknisk sektor.
Andelen små stillinger i betydning under 40 prosent av heltid ligger imidlertid på 10 prosent både blant renholdere og blant vaktmestere/kirkegårdsarbeidere. I tillegg er det et klart skille mellom det kvinnedominerte yrket renholder og det mannsdominerte yrket vaktmester/kirkegårdsarbeider.
Igjen ser vi på kvinner og menn i samme yrkeskategori (tabell 3). Som tidligere omtalt er kvinner dominerende blant renholdere og menn blant vaktmestre og kirkegårdsarbeidere. Uavhengig av kategori har menn litt oftere enn kvinner store stillinger. Mannlige renholdere har likevel noe høyere deltidsandel enn mannlige vaktmestere.
Tabell 3. Andel arbeidstakere med mindre enn 80 prosent stilling etter kjønn. 2015 og 2021. Yrker innenfor teknisk sektor.
Man kan også merke seg at renholdere har større stillinger enn pleieassistenter, omsorgsarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere. Dette gjelder både kvinner og menn. Blant ingeniørene jobber både kvinner og menn i hovedsak tilnærmet heltid. Vi kan spørre hvorfor vi finner såpass høy andel med små stillinger blant vaktmestre og kirkegårdsarbeidere? Dette kan ikke forklares med bistillinger, siden vi bare har inkludert hovedarbeidsforhold. Antakelig er dette arbeidstakere som kombinerer en slik jobb med annen aktivitet, eventuelt som næringsdrivende.
Det er særlig renholdere som med tiden har økt sin stillingsprosent. I 2015 jobbet 47 prosent av kvinnelige renholdere i en stilling som var under 80 prosent. I 2021 er denne andelen redusert til 35 prosent. Utviklingen har vært den samme for mannlige renholdere. For de to andre yrkeskategoriene vi ser på – vaktmestre og ingeniører – er endringene små selv om det også her er blitt litt flere store stillinger og heltidsstillinger.
Heltidsgapet og deltidsknuten i kontor- og saksbehandleryrker
Den siste kategorien vi ser på, er kontor- og saksbehandleryrker. Vi har plukket ut tre yrkesgrupper: Kontoryrker, saksbehandlere på lavere nivå og saksbehandlere på høyere nivå. Inndelingen er basert på en vurdering av hvilken type formell kompetanse som kreves i yrket.
Kontoryrker krever ikke høyere utdanning. Saksbehandleryrker er yrker som krever kvalifikasjoner på nivå med høyere utdanning, enten på bachelornivå (lavere saksbehandlere) eller masternivå (høyere saksbehandlernivå). Det store flertallet av slike stillinger er i dag definert å kreve utdanning på universitets- eller høgskolenivå.
Dette betyr imidlertid ikke at alle i denne typen stillinger har slik utdanning. Innenfor kontoryrker finner vi en god del deltidsstillinger (figur 4). De fleste av disse har en stilling på mellom 40 og 79 prosent. Deltidsandelen er klart lavere i saksbehandlerstillingene. Dette gjelder i særlig grad saksbehandlere i stillinger som krever lang utdanning.
Figur 4. Deltidsandel 2021 og stillingsstørrelse. Yrker innenfor kontor og administrasjon.
Også for denne typen stillinger har andelen med deltidsstillinger på under 80 prosent med tiden gått litt ned (tabell 4). Dette gjelder første og fremst for kontoryrker, som er den yrkeskategorien med høyest deltidsandel. Det er kun små kjønnsforskjeller i deltidsandel når vi sammenligner kvinner og menn i samme type stilling, og kjønnsforskjellene er ganske stabile. Kjønnsforskjellene er størst for kontoryrker, men det er få menn i denne typen stilinger.
Tabell 4. Andel arbeidstakere med mindre enn 80 prosent stilling etter kjønn. 2015 og 2021. Yrker innenfor kontor og administrasjon.
Avslutning
Andelen som arbeider heltid øker i kommunal sektor og innenfor Fagforbundets organisasjonsområder ellers. Samtidig er deltid fortsatt vanligere i de sektorer og yrker der Fagforbundet har mange av sine medlemmer, sammenlignet med arbeidsmarkedet sett under ett (Nergaard, 2022).
Deltidsandelen er høyest i kvinnedominerte yrker, og den er særlig høy i yrker der det ikke er krav til høyere utdanning. I disse yrkene jobber både menn og kvinner ofte deltid. Dette peker i retning av at arbeidet er lagt opp slik at deltidsstillinger blir det vanlige.
Deltidsstillinger er ikke bare knyttet til kvinnedominerte yrker og bransjer. Blant vaktmestre og kirkegårdsarbeidere er det også en god del deltidsarbeid. I noen bransjer og yrkesgrupper har økningen i stillingsbrøk særlig kommet i de yrkene som i utgangspunktet hadde høy deltidsandel, i hovedsak kvinnedominerte yrker uten krav til høyere utdanning. Eksempler er renholder, barne- og ungdomsarbeider og pleie- og omsorgsarbeider. Dermed er forskjellene i arbeidstid mellom yrker med ulike krav til formelle kvalifikasjoner blitt litt mindre.
For en gruppe er utviklingen motsatt. Pleieassistenter har fortsatt svært høy deltidsandel, og mange arbeider i små stillinger. Dette gjelder både kvinner og menn. Her øker forskjellene i deltidsandel mellom yrker uten krav til formell utdanning og yrker med krav til fagbrev eller høyere utdanning.
Hva betyr så dette for Fagforbundet? Vi ser at utviklingen i retning større stillinger går i riktig retning. Om dette skyldes at yngre kvinner oftere velger heltid eller om tiltakene som er iverksatt for å øke stillingsstørrelsen har effekt, vet vi ikke på basis av våre tall.
Mens kjønnsforskjellene i deltid er redusert fra 2015 til 2021 i noen yrkesgrupper (sykepleier og helse- og omsorgsarbeider), er de ganske stabile i andre yrker. Den høye kvinneandelen i yrker med mye deltid gjør at vi uansett ikke bør legge for mye vekt på mindre forskjeller i utviklingen i deltidsandel blant kvinner og menn.
Tallene peker imidlertid i retning av at et systematisk arbeid rettet mot større stillinger gir uttelling, og at dette ikke kun gjelder dem med høyere utdanning. Arbeidstiden har økt for sykepleiere, men også for helse- og omsorgsarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere og renholdere. En stadig høy deltidsandel i disse yrkene betyr likevel at Fagforbundet fortsatt må rette oppmerksomheten mot deltid, og at forbundets tillitsvalgte må ha dette som en av sine prioriterte arbeidsoppgaver.
En gruppe har ikke nytt godt av tiltakene for større stillinger. Dette er assistenter innenfor helse og omsorg. Denne yrkesgruppen er stor og omfattet 70 000 stillinger i 2021, deltidsandelen er svært høy, og mange av stillingene er i tillegg små. Gruppen har antakelig mindre individuell forhandlingskraft enn faglærte arbeidstakere i en sektor som etter hvert vil mangle arbeidskraft, men som samtidig legger stadig større vekt på at man vil satse på fagarbeidere framfor ufaglært arbeidskraft.
For Fagforbundet og for arbeidsgivere innenfor helse- og sosialsektoren er det derfor viktig å sikre at også denne yrkesgruppen inkluderes i arbeidet for flere heltidsstillinger, og at man unngår en utvikling i retning større todeling i form av gode og mindre gode jobber.
REFERANSER
Bratten A.K. (2018). Deltid er både struktur og kultur. Innlegg av Anne-Kari Bratten, administrerende direktør, Arbeidsgiverforeningen Spekter. Aftenposten 31.01.2018.
Ellingsæter, A.L. (2016). Kampen om familiepolitikken: Farvel til hybridregimet. Tidsskrift for samfunnsforskning, vol. 57, utg. 3. 227–256.
Ellingsæter, A.L. (1987). Ulikhet i arbeidstidsmønstre. Vedlegg til Arbeidstidsutvalgets utredning, NOU 1987: 9B.
Ellingsæter, A.L. & Jensen, R.S. (2019). Politicising Women’s Part-Time Work in Norway: A Longitudinal Study of Ideas. Work, Employment and Society 2019, vol. 33(3) 444–461.
Hippe, J. & Nergaard, K. (2022). «Det nordiske arbeidslivet: godt rustet i møte med framtida?» I Frønes, I. & Kjølsrød, L. Det norske samfunn, bind 2. Gyldendal.
Kavli, H.C., Nicolaisen, H. & Jensen, R.S. (2019). «Introduction». Kapittel 1. I Dualization of part-time work – a story of labour market insiders and outsiders. Policy Press.
Kavli, H.C., Nicolaisen, H. & Trygstad, S. (2019). «Dualist employer responses to national regulations – the case of the Norwegian health care industry». Kapittel 4. I Dualization of part-time work – a story of labour market insiders and outsiders. Policy Press.
Moland, L.E. (2013). Heltid-deltid – En kunnskapsstatus. Rapport 2013:27. Oslo: Fafo.
Nergaard, K. (2022). Heltidsgapet, kjønn og yrkeshierarki. Faktaflak, Fafo.
NOU 2023: 4. Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.
NOU 2021: 2. Kompetanse, aktivitet og inntektssikring. Tiltak for økt sysselsetting.
NOU 2012: 15. Politikk for likestilling.
NOU 2004: 29. Kan flere jobbe mer? – deltid og undersysselsetting i norsk arbeidsliv.
Nätti, J. & Nergaard, K. (2019). «Dualization or normalisation of part-time work in the Nordic countries: work insecurity and mobility over time». I Nicolaisen, H., Kavli, H.C. & Steen Jensen, R. (Ed.). Dualization of part-time work – a story of labour market insiders and outsiders. Policy Press.
Pedersen, A.W. & Kuhnle, S. (2017). «The Nordic welfare state model: 1 Introduction: The concept of a Nordic model». I Knutsen, Oddbjørn P. (ed.). The Nordic Models in Political Science: Challenged, but Still Viable? (pp 249–272). Bergen. Fagbokforlaget.
Stiklestad, S.S. (2022). Helsefagarbeidere i deltidsfella. Samfunn og økonomi, 2022(1).
Vabø, M., Drange I. & Amble, N. (2019). Den vanskelige deltidsknuten – en særnorsk utfordring som rammer unge helsefagarbeidere. Fagbladet samfunn og økonomi, 2019(1), 6–21.