Hvordan er det mulig å treffe så dårlige beslutninger? Historien om statens sykehusutbygging i Oslo

Bjørn Røse tidligere tolldirektør, kemner og kommunaldirektør i Oslo kommune, utdannet siviløkonom fra NHH
Artikkelen er publisert i Samfunn og økonomi 2/2023

EN UTVIDET VERSJON AV ARTIKKELEN FINNER DU HER: https://ullevalrettssak.no/historien om oslosykehusene/

Statens sykehusutbygging i Oslo. En historie om enkeltpersoner med grandiose vyer, om personlig og politisk prestisje, om mangelfull utredning, urealistiske kalkyler og forhåndskonklusjoner, om selvrådige foretaksledere og styreledere, om internasjonale konsulentselskapers forunderlige tro på stordriftsfordeler, samt om politisk hestehandel, brudd på regelverk og maktbruk.

I denne artikkelen fortelles historien om statens sykehusutbygging i Oslo, som har så store negative konsekvenser når det gjelder pasientbehandling, pasientsikkerhet, økonomi, miljø og arbeidsmiljø at ingen fagmiljøer støtter planene. Spørsmålet som er forsøkt belyst er hvordan det kunne være mulig å treffe så dårlige beslutninger, særlig når det finnes en alternativ løsning som er bedre, billigere og kan være operativ tidligere, men som staten konsekvent
har nektet å vurdere.

Hva staten har vedtatt og konsekvensene

Staten har altså vedtatt å nedlegge Ullevål sykehus og Gaustad psykiatriske sykehus, selge Ullevål-tomten til byutvikling og bygge et nytt sykehus på Aker, dit man blant annet skal flytte psykiatriske pasienter fra Gaustad inn i glass og betong innenfor Sinsenkryssets røde støysone. Og sist, men ikke minst så har staten vedtatt å bygge et nytt, stort og dysfunksjonelt høyhus-sykehus på en totalt uegnet tomt rundt Rikshospitalet på Gaustad.

For å realisere høyhusplanene må deler av dagens Rikshospital først rives og ombygges, og fordi tomten er så trang må strålebygg, øyeavdeling, laboratoriebygg, kjøkken, sykehotell, AMK-sentral, administrasjonslokaler og mye mer plasseres permanent utenfor sykehusområdet. Så skal det nye sykehuset bygges innimellom og rundt dagens Rikshospital i full drift.

Altså i mer enn ti år må Rikshospitalet drives bokstavelig talt i en byggegrop. Statens sykehusvedtak innebærer videre at også Ullevål sykehus og Gaustad sykehus må være i full drift i minst ti år etter at disse sykehusene er vedtatt nedlagt, og man kan bare tenke seg hva det vil medføre for pasientbehandlingen, for vedlikehold og fornyelse, og for arbeidsmiljøet. Dessuten blir traume- og akuttbehandlingen som i dag skjer på Ullevål delt i to, Oslo får ikke et helhetlig føde/barn-tilbud, og Aker som lokalsykehus for hele Groruddalen skrinlegges. Alt i alt en miserabel sykehusløsning når det gjelder pasientbehandling, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø.

Miljøkonsekvensene er ikke bedre. Gaustad-skogen ødelegges som friluftsområde og inngangsport til marka, utsynet til byens grønne åser blir borte, det blir mer trafikk, støy og forurensning på både Gaustad og Aker, og 1300 mennesker – de fleste på Aker sykehusområde – må flytte fra boligene sine. Og tenk på miljøkonsekvensene av at det skal bygges én million kvadratmeter nytt nærings- og boligareal på Ullevål-tomten (men mye profitt for eiendomsutviklere og entreprenører blir det).

Så kommer vi til de økonomiske konsekvensene av statens sykehusvedtak, og det er dessverre ikke spesielt vanskelig å forutse at den vedtatte sykehusutbyggingen kommer til å bli en økonomisk katastrofe.

Investeringsbudsjettet: Vedtatt investeringsbudsjett for fase 1 av utbyggingen er 36 milliarder kroner. Men budsjettet er basert på prisnivået ved årsskiftet 2020/2021, og dette er en såkalt P50-kalkyle som innebærer at det vurderes som 50 prosent sannsynlig at utbyggingen kan gjennomføres innenfor rammen. Når man oppdaterer til 2023-prisnivå, legger inn sannsynlig økning i forhold til P50- forutsetningen og tar inn i kalkylen de mange kostnadene som er holdt utenfor kalkylen – herunder sykehusets andel av kostnadene til «Livsvitenskapsbygget», tomtekjøp, rivning og nybygging av lokaler – havner man på minst 60 milliarder kroner.

Egenkapitalspørsmålet: Statens sykehusvedtak er basert på at Helse Sør-Øst RHF innen 2031, altså lenge før man kan få noen salgsinntekter fra Ullevål-tomten, må fremskaffe seks milliarder kroner i egenkapital til finansiering av utbyggingen. Den i praksis eneste måten å gjøre det på, er å redusere driften ved sykehusene under Helse Sør-Øst, slik at man oppnår overskudd som kan akkumuleres på egenkapitalkontoen. Nedleggelsene av ABC-klinikken og Thorax-enheten ved Ullevål sykehus er ferske eksempler på kutt som er gjort for å fremskaffe egenkapital, og mange flere kutt blir nødvendige i årene fremover, også ved HSØ-sykehusene utenfor Oslo.

Driftseffektivisering: Finansieringen av statens sykehusløsning er basert på at man vil oppnå årlige effektiviseringsgevinster på først 1,2 milliarder kroner pr. år og etter hvert 1,8 milliarder kroner pr. år når utbyggingen er fullført. Dette er totalt urealistisk, sannsynligvis enda mer urealistisk enn McKinseys gevinstanslag på 900 millioner pr. år ved OUS-fusjonen i 2009, og det er uunngåelig å spørre om man har regnet bakfra for å finne hvor stor effektivisering som er nødvendig for å oppnå positiv nåverdi. Det som imidlertid er både realistisk og uunngåelig er at sykehusdriften på Ullevål, Gaustad, Aker og Rikshospitalet kommer til å bli så komplisert i den lange byggeperioden at det i minst ti år fremover blir økte driftsutgifter ved sykehusene og ikke reduserte.

Det virkelige tragiske er at det finnes en alternativ løsning som er vesentlig bedre enn løsningen som staten har vedtatt, og som også er billigere og kan være operativ tidligere. Det er å modernisere Ullevål sykehus og Gaustad sykehus trinn for trinn samt utvikle Aker til lokalsykehus for hele Groruddalen. Men denne løsningen har Helse Sør-Øst RHF konsekvent nektet å vurdere. Det er faglig uforsvarlig, det er i strid med statens utredningsinstruks, kvalitetssikringsreglene og veileder for sykehusplanlegging, og det er kanskje ulovlig. Spørsmålet er nemlig om statens sykehusvedtak og reguleringsplaner er lovlige i forhold til EØS-avtalens bestemmelser? Det mener folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus¹ og organisasjonens støttespillere at de ikke er, og har tatt ut søksmål mot staten. Rettssaken kommer opp i løpet av høsten 2023.

Perioden 2000–2002: Statliggjøring, regionalisering og «foretakisering»

Dette er en artikkel om statens sykehusutbygging i Oslo, og ikke en artikkel om statliggjøring og sykehusfusjonering, men de store omveltningene som skjedde i sykehusvesenet mellom 2000 og 2010 må være med som bakteppe for vår «historie», for uten disse omveltningene ville det vært mindre spillerom for sykehusledere med høytflyvende vyer, og mindre press for å selge sykehustomter for å skaffe inntekter.

Den største omveltningen noen gang i norsk sykehushistorie fant altså sted mellom 2000 og 2002. Da gikk de norske sykehusene fra å være stort sett fylkeskommunalt eide (Oslo kommune er både kommune og fylkes­kommune), selvstendige forvaltningsenheter med egne styrer til å bli statlige helseforetak. Samtidig ble det etablert fem regionale helseforetak som skulle eie, planlegge, styre og samordne de lokale helseforetakene, og som selv skulle være eiet av staten ved Helsedepartementet. Forslaget om dette ble vedtatt av Stortinget 12.06.2001 og iverksatt 01.01.2002.

Både de lokale og de regionale helseforetakene fikk egne styrer med vide fullmakter til å bestemme både drift og investeringer, dog slik at saker med vesentlig eller prinsipiell betydning skal besluttes av det såkalte «foretaksmøtet», det vil si av overordnet myndighet. Det ble vedtatt av Stortinget at staten har det fulle økonomiske ansvaret for helseforetakene og at helseforetakene ikke kan gå konkurs. Men samtidig skulle både de lokale helseforetakene og de regionale helseforetakene føre regnskap etter regnskapslovens bestemmelser, det vil si etter de samme reglene som aksjeselskapene fører regnskap.

Etter undertegnedes vurdering er det en alvorlig faglig feil at helseforetakene måtte gå over fra forvaltningsregnskap med felles budsjett og plansystem til å føre regnskap etter regnskapsloven. Det innebar blant annet at man ikke lenger skiller skarpt mellom drift og investeringer, at man kan lånefinansiere 70 prosent av investeringene (dog med lånegodkjenning i Stortinget), at de resterende 30 prosentene skal finansieres med egenkapital, og at salg av sykehuseiendom kan benyttes til å bygge opp egenkapital.

Kanskje den viktigste drivkraften til at staten vil nedlegge Ullevål sykehus og bygge nytt sykehus på en helt uegnet tomt som staten allerede eier på Gaustad, og også drivkraften til at man i 2010 besluttet å legge ned Aker sykehus (men seks år senere måtte gå tilbake på det), ligger nettopp i ønsket om å skaffe egenkapital ved å selge tidligere sykehustomter.

Mer prinsipielt – å innføre regnskap etter regnskapsloven, der altså investeringene kan lånefinansieres og kommer til uttrykk i regnskapet i form av årlige avskrivninger og renter på lån når sykehusbygget er ferdig, vil uunngåelig føre til at den norske sykehusøkonomien kommer ut av kontroll. Hovedgrunnen til det er at den allmenne bremsemekanismen som ligger i konkursrisikoen er fjernet for helseforetakene, idet Helseforetaksloven § 5 og § 7 sier at helseforetakene ikke kan gå konkurs og at staten er ansvarlig for all gjeld og alle forpliktelser.

Så langt har man unngått de store investeringskatastrofene, men det er fordi man har et egenkapitalkrav på 30 ­prosent. Men hvis de uforsvarlige forslagene fra Magnussen-utvalget (NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus om å redusere egenkapitalkravet for investeringer til ti prosent og at staten skal dekke 75 prosent av helseforetakenes avskrivningskostnader får tilslutning, kan man være sikker på at sykehusøkonomien i Norge kommer ut av kontroll.

Det som skjedde i Sykehus-Norge mellom 2000 og 2002 kom tilsynelatende som lyn fra klar himmel, og er helt unikt i nyere norsk forvaltningshistorie. Det som i det ytre skjedde var at daværende helseminister Tore Tønne i Stoltenberg I-regjeringen uten forutgående utredning, og helt overraskende for de uinnvidde, på Arbeiderpartiets sentralstyremøte i august 2000 la frem forslag om statlig overtakelse av sykehusene og omorganisering av sykehusene til helseforetak. Forslaget møtte sterk motstand, men ble vedtatt.

Det samme ble resultatet på landsstyremøtet et par dager senere, samt på Arbeiderpartiets landsmøte i november 2000. Også resten av prosessen gikk lynraskt. Helseminister Tønne etablerte en spesialgruppe «Eier og foretaksgruppen» under ledelse av ekspedisjonssjef Vidar Oma Steine, som la frem et komplett statliggjørings-, foretakiserings- og regionaliseringsforslag for Sykehus-Norge i januar 2001 med seks ukers høringsfrist, og allerede i juni 2001 ble forslaget vedtatt av Stortinget i form av «Lov om helseforetak mm.».

Også resten av prosessen gikk i rekordtempo, og pr. 1. januar 2002 var den nye sykehusorganiseringen i Norge en realitet. Da var 56 hovedsakelig fylkeskommunalt eide sykehus blitt til 44 statlig eide helseforetak som ble organisert under fem statlig eide regionale helseforetak.

Jeg sa at den nye sykehusorganiseringen tilsynelatende kom som lyn fra klar himmel. Dette er i det ytre korrekt, men leser du den utvidede versjonen av denne artikkelen på https://ullevalrettssak.no/historien om oslosykehusene/ vil du se at det var ganske mange årsaker til den nye sykehusorganiseringen.

Perioden 2002–2009: Fusjon av helseforetakene i regionene sør og øst til Helse Sør-Øst RHF, og fusjon av de offentlige sykehusene i Oslo til Oslo universitetssykehus

Ved etableringen av den nye sykehusorganiseringen i 2002 ble altså 56 sykehus omorganisert til 44 lokale helseforetak som ble underlagt 5 regionale helseforetak. Ganske umiddelbart etter etableringen av den nye styringsmodellen startet et omfattende sentraliseringsarbeid, og pr. i dag er antall helseforetak redusert til 20 og antall regionale helseforetak redusert til 4.

De ­største sammenslåinger av lokale og regionale helseforetak skjedde i Oslo-området, der Helse Sør og Helse Øst i 2007 ble fusjonert til Helse Sør-Øst RHF, og der Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål sykehus, Aker sykehus og Gaustad sykehus i 2009 ble fusjonert til det gigantiske Oslo universitetssykehus. Det er Europas største og verdens femte største sykehus, med totalt ca. 24 000 ansatte. Da var allerede Rikshospitalet og Radiumhospitalet fusjonert til én virksomhet (2005) etter anbefaling fra konsulentselskapet McKinsey & Company. De var da kommet inn som statlig helserådgiver og hadde den funksjonen også ved HSØ-fusjonen og ved OUS-fusjonen.

Som nevnt er dette ikke en artikkel for eller imot statliggjøring, foretakisering og sykehusfusjoner, men fusjonene av helseforetakene som ble gjort mellom 2002 og 2009 bidro til at enda større makt og myndighet ble samlet hos ganske få personer i administrasjonene og styrene i helseforetakene, som er en av nøklene til å forstå hvorfor og hvordan statens sykehusvedtak for Oslo kunne bli så dårlige. I den utvidede versjonen av denne artikkelen kan du lese hvordan fusjonen av Helse Sør og Helse Øst til Helse Sør-Øst (HSØ) i 2007, samt hvorfor og hvordan fusjonen av Ullevål sykehus, Aker sykehus, Gaustad sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet til Oslo universitetssykehus HF (OUS) i 2009 gikk til. Også det er ganske interessante historier.

Perioden 2011–2023: Den egentlige historien om statens miserable sykehusplaner for Oslo

Planlegging av nye sykehus, som denne historien handler om, skal etter Helsedirektoratets Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekt foregå i følgende faser:

1.     Utviklingsplan

2.     Idéfase

3.     Konseptfase

4.     Forprosjekt

5.     Beslutning (investeringsbeslutning)

I vår historie begynte det bra med OUS-­direktør Siri Hatlens Arealutviklingsplan fra 2011. Men så kom Bjørn Erikstein med sine grandiose vyer inn som administrerende direktør i OUS i 2012, og han ble ikke holdt i ørene verken av styret, av HSØ eller av Helsedepartementet. I det ytre ble planleggingsfasene overholdt, men i realiteten ble det mest snudd på hodet. Det kunne ikke gå bra, og det gjorde det da heller ikke. I den utvidede versjonen av denne artikkelen går vi gjennom alle detaljer; her kommer en kortversjon, sortert fase for fase.

2011: Utviklingsplan (Arealutviklingsplan 2025)

Den første skissen til fremtidig sykehusløsning for Oslo, Arealutviklingsplan 2025, ble lagt frem i 2011. Et av formålene med planen var å vurdere om hele OUS, som altså omfattet Ullevål sykehus, Aker sykehus, Gaustad sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet, kunne samles på Gaustad. Dette ble vurdert, men ikke anbefalt fordi tomtearealene på Gaustad ble vurdert å være for små, og det var usikkert på om det fantes stordriftsfordeler innenfor sykehusdrift. Å øke de disponible arealene på Gaustad ved legge Ring 3 i tunnel og ta i bruk statens tomtearealer syd for Ring 3, ble heller ikke anbefalt på grunn av tvil om det var teknisk mulig og på grunn av økonomisk usikkerhet.

Arealutviklingsplanen vurderte at det eneste stedet som hadde store nok tomtearealer til at større deler av OUS kunne samles på ett sted, var Ullevål sykehus-tomten, men å velge dette ble heller ikke anbefalt fordi investeringskostnadene ble vurdert å ville bli for høye. Anbefalingen i Arealutviklingsplan 2025 var således å utvikle sykehusene på sine daværende lokaliseringer, både Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål sykehus og Gaustad sykehus, å oppruste Ullevål sykehus, samt å gjøre en mindre utbygging på Rikshospitalet.

Hvis noen savner Aker sykehus i planen, er det riktig observert, og forklaringen er at Aker sykehus i februar 2010 ble vedtatt nedlagt av styret i HSØ, etter en hasteprosess initiert av HSØ-direktør Bente Mikkelsen. Formålet var å frigjøre Aker-tomten for salg, for derved å skaffe inntekter til HSØ, samt for å skaffe pasienter og inntekter til nye Akershus universitetssykehus (Ahus) som ble kraftig utvidet i 2011, og som også sorterte under HSØ.

Den første delen av tømmingen av Aker ble gjennomført i 2011/2012, men så vinglet HSØ seg i 2015/2016 tilbake til at Aker sykehus allikevel ikke skulle nedlegges, men at man isteden skulle nedlegge Ullevål sykehus. Arealutviklingsplan 2025 var en både nøktern og realistisk plan for sykehusutbyggingen i Oslo, til stor forskjell fra de urealistiske planene som senere ble klekket ut.

Men Arealutviklingsplan 2025 ble aldri realisert. Siri Hatlen trakk seg nemlig som OUS-direktør i juni 2011 fordi OUS­-styret i realiteten nektet henne å legge frem realistiske økonomiske langtidsplaner. Og Hatlens realisme og nøkternhet ble erstattet av etterfølgerens storslåtte ideer og sterke tro på stordrift.

2012: Ideen om gigantsykehuset på Gaustad ble født

I november 2011 ble Bjørn Erikstein ny administrerende direktør ved OUS. Han kom fra stillingen som ekspedisjonssjef i spesialisthelsetjenesteavdelingen i Helsedepartement. Han stanset Siri Hatlens utbyggingsplaner på Ullevål og Rikshospitalet, og etter ett år i sjefsstolen lanserte han i beste sendetid i Dagsrevyen sin grandiose plan «Campus Oslo».

Den bærende ideen i Campus Oslo var å bygge et gigantisk sykehuskompleks på Gaustad i Oslo, nært knyttet til universitetet. Dette sykehuset skulle omfatte alle offentlige sykehus i Oslo, det vil si at både Ullevål sykehus, Aker sykehus og Radiumhospitalet skulle nedlegges og virksomheten flyttes til Gaustad, og Rikshospitalet og Gaustad psykiatriske sykehus var jo på Gaustad allerede. De frigjorte tomtearealene skulle selges til byutvikling for å skaffe inntekter til utbyggingen. For å få til dette måtte Ring 3 legges i tunnel og nytt sykehus skulle bygges både nord for, syd for, og over tunnelen.

Også T-banen og diverse annet måtte flyttes. Vurdert i ettertid var det egentlig ikke Bjørn Eriksteins vyer som var hovedproblemet, men at sentrale personer i Sykehus-Norge øyeblikkelig og uten nærmere vurdering ga sterk støtte til Eriksteins løsning. Blant disse personer var HSØ-direktør Bente Mikkelsen og nestleder i HSØ-styret, tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen. Dermed oppsto det «bindinger» og personlig og politisk prestisje, og frøet til den etterfølgende utbyggingsfilosofien «beslutt først og utred etterpå», «Ullevål skal uansett nedlegges» og «svaret er uansett Gaustad», var sådd.

Personlig og politisk prestisje i uskjønn forening med enkelte miljøers sterke lyst til å stappe inn titusener av nye beboere og næringsvirksomhet på Ullevål-tomten samt tjene store penger på utviklingen av den, var nok også medvirkende til at Eriksteins vyer ikke straks ble forlatt, som de burde ha blitt, da det snart viste seg at hovedelementet i Gaustad-løsningen, nemlig å legge Ring 3 i tunnel eller under lokk, ikke kunne realiseres. Noe annet viktig: Bjørn Erikstein trodde man kunne slå overende veletablerte organisasjoner og miljøer, og uten videre oppnå like gode resultater som tidligere. «Coca-Cola produseres jo mange steder i verden, men det er fortsatt Coca-Cola», sa han til sine kritikere.

Perioden 2014–2016: Idéfase

Idéfasen i sykehusbyggingen i Oslo startet med at OUS-styret godkjente mandatet for idéfaseutredning av Eriksteins sykehusvyer. I alt ble det i idéfasen utarbeidet og styrebehandlet tre rapporter, og idéfasen ble avsluttet i juni 2016 da helseministeren i foretaksmøtet for HSØ godkjente det såkalte «målbildet» for sykehusutbyggingen i Oslo.

2014: Campus Oslo, idéfaserapport versjon 1.0

Tenkningen var altså at «størst mulig er best», og at alle Oslo-sykehusene skulle nedlegges og flyttes til Gaustad. Det var denne løsningen, benevnt «Full samling på Gaustad» som skulle utredes, men fordi regelverket krever det, ble også det såkalte «0-alternativet» (videreføring av dagens situasjon) utredet, samt alternativene «Full samling av virksomheten på Ullevål» og «Delt løsning mellom Ullevål og Gaustad».

Det ble understreket i mandatet at Helse­direktoratets veileder for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter skal følges. Det ble ikke gjort, og når utformingen av 0-alternativet heller ikke ble gjort forskriftsmessig; man var overbevist om stordriftsfordeler; var sterkt opptatt av å selge Ullevål-tomten; var sterkt bekymret over å bygge nytt ved siden av Ullevål sykehus – men ikke i det hele tatt bekymret over å bygge nytt kloss oppi et Rikshospital i full drift; og konstruerte et meningsløst Ullevål-alternativ, var det nesten gitt på forhånd at anbefalingen ville bli å flytte alt til Gaustad.

Og slik ble da også anbefalingen i Idéfaserapporten, versjon 1.0 (juni 2014); det vil si at det som ble anbefalt var Eriksteins opprinnelige vyer «Campus Oslo». Var dette en objektiv utredning? Svaret er «nei», og kvaliteten på OUS’ utredningsarbeid ble da også «slaktet» av ekstern kvalitetssikrer, se mer om dette senere.

Høringsuttalelsene til Idéfaserapport 1.0 pekte i ulike retninger, men motstanden mot nedleggelsene av Aker sykehus, Ullevål sykehus og Radiumhospitalet gikk igjen. Vurderingene til Statens Veivesen (SVV) var svært viktige, fordi Ring 3 i tunnel var nødvendig for å kunne flytte alt til Gaustad. SVV sa tidlig at Ring 3 i tunnel var vanskelig, og senere i prosessen at heller ikke Ring 3 under lokk (mindre inngripende enn tunnel) var mulig.

Dette burde ha ført til at forslaget fra Idéfase 1 umiddelbart ble lagt bort, men det skjedde ikke. Det var oppstått prestisje og «bindinger», OUS informerte ikke utad om vurderingene til SVV, og presenterte underlige sirkel-resonnementer for å kunne gå videre med Gaustad-planene. Etter høringsrunden ble Idéfaserapport 1.0, sammen med høringsuttalelser og foreløpig kvalitetssikring, behandlet av OUS-styret (desember 2014). Styret besluttet å ikke gå videre med alternativet «Full samling på Ullevål» og heller ikke med delalternativet «Gaustad Øst», som var et Gaustad-alternativ uten tunnel eller lokk.

2015: Framtidens OUS. Idéfaserapport versjon 2.0

Versjon 2.0 av Idéfaserapporten lagt frem på nyåret 2015. Der var alternativene som ble vurdert litt forskjellig fra dem i versjon 1.0, og man introduserte å krympe utbyggingen på Gaustad ved å åpne for å legge noen lokalsykehusfunksjoner utenfor Gaustad-området. Det som lå i dette, var gjenoppliving av det formelt nedlagte Aker sykehus. Årsaken var at Bjørn Erikstein skjønte at hans kongstanke om å flytte alt til Gaustad ville bli vanskelig på grunn av Ring 3-situasjonen.

Derfor ble det lansert en noe redusert Gaustad-løsning basert på lokk over Ring 3 istedenfor tunnel. Også en skjøteklausul om at inntektene fra eventuelt salg av Aker-tomten ville gå tilbake til opprinnelig eier og ikke til HSØ, var nok medvirkende til den mulige gjenopplivingen av Aker sykehus, men det ble det ikke snakket høyt om.

Alternativene som i Idéfaserapport 2.0 ble vurdert å ha såkalt «økonomisk bæreevne» var «Gaustad Sør» (dvs. på begge sider av Ring 3), ­«Gaustad Øst» (dvs. bare nord for Ring 3) som man allikevel hadde gått videre med, «Gaustad og Ullevål Nord» (dvs. delt løsning mellom Ullevål og Gaustad med nybygging på den nordlige delen av Ullevål-tomten) og «Gaustad og Ullevål Sør» (dvs. delt løsning med nybygging på den sydlige delen av Ullevål-tomten).

Av disse alternativene ble «Gaustad og Ullevål Sør» vurdert som det dårligste alternativet, og alternativ «Gaustad Øst» som nest dårligst. Det medgis i versjon 2.0-rapporten at «Gaustad Sør» innebærer høy økonomisk risiko, men Ring 3 blir ikke nevnt som årsak, kun omleggingen av T-banen.

Det erkjennes at løsningen med lavest risiko er delt løsning mellom Ullevål og Gaustad («Gaustad og Ullevål Nord»), men Ullevål-tomten har man jo andre planer for, og OUS skriver derfor inn motforestillinger i rapporten, blant annet såkalte «infrastruktur-utfordringer» på Ullevål og at lokalsykehus i Oslo syd er mer i takt med befolkningsprognosene enn lokalsykehus på Ullevål. «0-alternativet», som må være med i utredningene på grunn av krav i Statens kvalitetssikringsregime, liker man heller ikke, selv om det er klart billigst, og derfor lar OUS være å optimalisere dette alternativet, selv om man etter planverket er pålagt å gjøre det.

Idéfaserapport versjon 2.0 ble behandlet av OUS-styret 9. april 2015. Styret vedtok å gå videre i en konseptfase konsentrert om tre alternativer: «0-alternativet» (obligatorisk alternativ), «Delt løsning mellom Gaustad Sør og Ullevål», og «Delvis samling Gaustad Sør» (dvs. at Ullevål og Radiumhospitalet nedlegges og flyttes til Gaustad, men at man reduserer utbyggingen på Gaustad ved å legge et lokalsykehus et annet sted, og derfor klarer seg med «lokk» over Ring 3 og ikke trenger tunnel). Videre ba styret administrasjonen konkretisere planene om lokalsykehus utenfor Gaustad og gjøre en særskilt utredning av kreftområdet.

Denne delen av styrevedtaket, som altså åpner for gjenoppliving av Aker sykehus og for at Radiumhospitalet ikke flyttes til Gaustad, men moderniseres på Montebello, er interessant. Det som nemlig skjedde, var at Erikstein uttalte at han hadde støtte fra kreftlegene på Radiumhospitalet for sin løsning. Det var ikke korrekt, de ønsket å beholde Radiumhospitalet som selvstendig spesialsykehus og bygge nytt klinikkbygg på Montebello. Da kreftlegene fikk bistand og støtte fra Aker-sjef Øyvind Eriksen og eiendomsinvestor og gründer Arthur Buchardt, fra enkelte dedikerte lokalpolitikere og med tidligere Radiumhospital-direktør Jan Vincents Johannessen i kulissene, ble dette en formidabel kraft.

2016: Fremtidens OUS, idéfase, konkretisering etter høring

Dette er den tredje og siste av idéfaserapportene. Rapporten ble lagt frem i endelig versjon 28. januar 2016. Rapporten beskriver og evaluerer alternativene som står igjen etter utsilingen som har skjedd tidligere i idéfasen. Parallelt med hovedrapporten ble det utarbeidet delrapporter om kreftområdet og om lokalsykehus.

La oss først ta kreftområdet. Det som konkret skjedde var at gruppen bestående av kreftleger, Øyvind Eriksen, Arthur Buchardt m.fl. i august 2015 presenterte en gave til OUS. Gaven var et konkret planforslag for et nytt klinikkbygg på Montebello inklusive finansieringsopplegg. Da gikk det kun én måned før OUS-styret vedtok å starte en egen idéfasevurdering av et slikt klinikkbygg som snart bekreftet at det var en god idé, og forslaget om nytt klinikkbygg på Montebello ble senere formelt vedtatt i OUS/HSØ-systemet. Dermed var det i realiteten bestemt at Radiumhospitalet forble på Montebello.

Delrapporten om lokalsykehus ga mindre entydige konklusjoner, fordi lokaliseringen var avhengig av hvilken lokaliseringsløsning som ble valgt for hovedsykehuset. Sluttvedtaket i OUS- og HSØ-systemet ble at lokalsykehus skulle ligge utenfor hovedsykehuset. Dette fordi man prioriterte å nedlegge Ullevål sykehus og bygge hovedsykehuset på Gaustad, og for å få til det måtte Aker sykehus gjenopplives. Dermed var også kampen om å nedlegge Aker som sykehus tapt for stordrifts- og salgs-entusiastene.

Når det gjelder lokalisering av hovedsykehuset, kom OUS-arbeidsgruppen frem til følgende rangering av de gjenværende alternativene etter en økonomisk, kvalitativ og risikomessig vurdering:

Rangering nr. 1: «Delvis samling på Gaustad» (dvs. nedlegging av Ullevål sykehus, bygging av nytt hovedsykehus på Gaustad, Radiumhospitalet forblir på Montebello og Aker gjenopplives som lokalsykehus).

Rangering nr. 2: «Delt løsning Gaustad/Ullevål» (dvs. Rikshospitalet og Ullevål sykehus moderniseres på dagens lokasjoner, Aker sykehus forblir nedlagt og fordeles mellom Ullevål og Rikshospitalet, Radiumhospitalet forblir på Montebello).

Rangering nr. 3: «0-alternativet (dvs. alle sykehusene forblir der de er og viderefører dagens driftsmodell (dette gjelder også for Aker sykehus) og undergis bare helt nødvendig rehabilitering og nybygging).

Det vi særlig skal legge merke til når det gjelder evalueringen som prosjektgruppen gjorde, var at det høyest rangerte alternativet «Delvis samling på Gaustad» var basert på lokk over Ring 3 (tunnel var forlatt), selv om man på det tidspunkt burde skjønne at heller ikke lokk over Ring 3 ville være mulig.

Det andre var det sterke fokuset som ble lagt på «byutvikling» som i den kvalitative vurderingen, sammen med «innovasjon», ble vektet med hele 20 prosent, noe som bidro til at «Delvis samling på Gaustad» kom bedre ut enn «Delt løsning Gaustad/Ullevål». Dette er spesielt, fordi «byutvikling» som sådan ikke er en relevant beslutningsfaktor for et sykehusforetak. Det er selvfølgelig relevant å ta med inntekter fra tomtesalg i den økonomiske kalkylen, men å ta med det samme elementet to ganger, det vil si både som inntekt og som kvalitativ fordel, er dobbeltregning.

2016: OPAKs og Metiers kvalitetssikring

Stålsett dere, kjære lesere, det som nå kommer er hva OUS’ eksterne kvalitetssikrer OPAK og Metier skriver om kvaliteten på OUS’ utredningsarbeid. Undertegnede har aldri lest maken til «slakt» fra en oppdragstaker overfor en oppdragsgiver. OPAK og Metier sier blant annet følgende: «OPAK og Metier kan ikke se at det foreligger strategiske føringer fra HSØ som påvirker valg av fremtidige driftsmodeller for OUS. Vi kan heller ikke se at HSØ har utarbeidet føringer om oppgavefordeling i Oslo og omegn». Dette høres kanskje ikke så slemt ut, men det OPAK og Metier sier er at OUS har tatt rollen som HSØ skulle hatt, har blitt sin egen oppdragsgiver og premissgiver, og har fått for stor innflytelse og myndighet over sykehusplanleggingen for Oslo. Årsaken er lett å forstå: OUS er så stort at det er vanskelig å styre, og HSØ har heller ikke gjort jobben sin.

… Men OPAK og Metier kan ikke se at prosjektet svarer på hvor stort/samlet et sykehus må være for å drive effektivt. Dette burde vært besvart da prosjektet i idéfasen baserer mange av sine anbefalinger av alternativ på at jo større et sykehus er, jo mer effektivt er sykehuset og dess bedre blir pasientbehandlingen. Forskning svarer heller ikke på om et stort sykehus i størrelsesorden «Delvis samling på Gaustad» er mer effektivt enn et noe mindre sykehus.

(Opak og Metier)

Her regelrett likviderer OPAK og Metier basisforutsetningen som både Mc­Kinsey, Bjørn Erikstein, administrerende direktør i HSØ, flertallet i styrene i OUS og HSØ, Helsedepartementet og helseministeren har basert seg på, nemlig at det er stordriftsfordeler innenfor sykehusdrift, og at det er om å gjøre å ha så store enheter som mulig. Nyere forskning indikerer, som OPAK og Metier sterkt antyder, at det ikke er stordriftsfordeler innenfor sykehusdrift, og at den bærende ideen i hele statens sykehusprosjekt i Oslo er altså feil.

… Dette medfører at gevinstberegningene blir veldig overordnede, og det er vanskelig å realitetsbehandle dem. Gevinstberegningene synes i stort å være basert på at et stort sykehus er mer effektivt enn et lite sykehus. Men når dette ikke er verifisert i idéfaserapporten, kan heller ikke OPAK og Metier gi sitt samtykke til at den den relative gevinstberegningen mellom alternativene synes som korrekt.

(Opak og Metier)

Dette er sterk kritikk av gevinstberegningene som OUS har foretatt, og som er en hovedårsak til at rangeringen av alternativene ble som den ble, altså med et gigantsykehus på Gaustad og nedleggelse av Ullevål som sluttresultat. Det er grunn til å minne om at McKinseys påståtte effektiviseringsgevinsten ved fusjonen av OUS på 900 millioner kroner pr. år selvfølgelig viste seg å være skrømt. Enda verre er det at statens endelige sykehusvedtak (i 2022) er basert på at den vedtatte løsningen vil gi driftsgevinster på 1,2–1,8 milliarder kroner pr. år. Dette er totalt urealistisk, og noe som OUS, HSØ og Helsedepartementet selvfølgelig ikke tror på, men så store gevinster er altså påkrevet for at statens sykehusvedtak skal være såkalt «bærekraftig».

… Hvis prosjektets egne estimater for kapasitetsbehov er korrekte, vil dette innebære at det nye sykehuset ikke
løser behovet for kapasitet, som er et av de prosjektutløsende behov. Sykehuset vil allerede ved endelig lansering i 2033-2035 være for lite, og det er sannsynlig at man må opprette et nytt sykehus­prosjekt for OUS lenge før ferdigstillelse av siste etappe.

(Opak og Metier)

Mer slakt fra kvalitetssikrerens side, som altså påpeker det som alle bortsett fra OUS, HSØ og Helsedepartementet har skjønt, nemlig at tomten på Gaustad er altfor liten, og at det bare er på Ullevål det er plass nok til et så stort sykehus. Og videre: «OPAK og Metier mener at prosjektet har undervurdert risikoen i alternativene og spesielt alternativ 3, Delvis samling på Gaustad». Det er dette alternativet staten valgte for utbyggingen.

«Ut fra samtaler med og skriftlige tilbakemeldinger fra Plan- og bygningsetaten (PBE) og Statens vegvesen (SVV) synes det sannsynlig at: Etablering av lokk (over Ring 3) kan bli vanskelig, og SVV melder skriftlig at ingen av løsningene med lokk er gjennomførbare» … «PBE signaliserer en betydelig reguleringsrisiko, som kan medføre at tomtearealene er for små til å etablere et sykehus på Gaustad som skissert i alternativ 3 (Delvis samling på Gaustad)».

(Opak og Metier)

OPAK og Metier sier med dette at Ring 3-problemene medfører at Gaustad-tomten blir for liten, og at nytt sykehus på Gaustad ikke skulle vært vedtatt.

OPAK og Metier har ikke gått i detalj i de økonomiske beregningene. Men vi setter spørsmålstegn ved om det er avsatt tilstrekkelig med midler til å håndtere nødvendig vedlikeholdsbehov (spesielt ved Ullevål) frem til 2033-2035, når et nytt OUS er planlagt ferdigstilt. (Opak og Metier)

Dette er viktig. Statens sykehusvedtak innebærer nedleggelse av Ullevål sykehus og Gaustad sykehus, men samtidig at de to sykehusene skal være i full drift frem til nytt sykehus på Rikshospitalet/Gaustad står ferdig om 10–15 år. Dette understreker at statens økonomiske kalkyler er urealistiske.

På bakgrunn av risikoen som er avdekket i alternativ 3 (Delvis samling på Gaustad) kan ikke OPAK og Metier se at det er grunnlag for å gå videre med bare dette alternativet og nullalternativet til konseptfasen.

… I ytterste konsekvens vil det ikke være mulig å gjennomføre alternativ 3. Det kan diskuteres om alternativ 3 (Delvis samling på Gaustad), slik det er presentert i dag, gir et riktig bilde overfor beslutningstakerne.

(Opak og Metier)

Sett i forhold til det som senere skjedde, er dette meget alvorlig. Her advarer OPAK og Metier mot å gå videre bare med alternativ 3, og spør om idéfaseutredningene har ført beslutningstakerne – som er styret i HSØ – og helseministeren bak lyset.

Til slutt mener OPAK og Metier at rapportene i idéfasearbeidet til OUS handler for mye om lokasjon, og for lite om hvordan man skal løse fremtidens utfordringer i et pasientperspektiv.

… Slik OPAK og Metier leser rapportene synes mye av hovedargumentasjonen å være at jo større et sykehus er, dess bedre blir pasientbehandlingen.

(Opak og Metier)

Skal vi lete etter en hovedgrunn til at statens sykehusbeslutninger for Oslo er blitt så dårlige, finner vi den her. Hele planleggings- og beslutningsprosessen kom galt ut i og med fremleggelsen av de grandiose vyene om «Campus Oslo» og sentrale personer og organisasjoners ukritiske tilslutning til disse vyene før det forelå noen vurdering av hva som er de reelle sykehusbehovene i Oslo. Dermed begynte man i feil ende, nemlig med størrelse og lokalisering, noe som er i strid både med sunn fornuft og med statens egen planleggingsmodell for sykehusutbygging.

Derfra og ut har staten, selv om planene har blitt plukket fra hverandre i stadig større grad, tviholdt på at lokaliseringen skal være på Gaustad og at Ullevål sykehus skal nedlegges. OPAK og Metier-rapporten burde ført til at alarmklokkene gikk både i OUS, i HSØ, og i Helsedepartementet, men ingenting skjedde, sannsynligvis fordi man allerede hadde bestemt seg for utbygging på Gaustad og nedlegging av Ullevål sykehus nesten uansett hva som kom på bordet.

2016: Veien frem til helseministerens målbildevedtak 24. juni 2016

I denne perioden ble det avholdt to styremøter i OUS (28. januar 2016 og 28. april 2016), ett styremøte i HSØ (16. juni 2016) og så HSØ-foretaksmøtet 24. juni 2016. Det faglig sett uforståelige er at en amputert variant av fantasiløsningen Campus Oslo ble anbefalt av administrasjonene, fikk tilslutning fra begge styrene og ble endelig godkjent av helseministeren. På veien dit skjedde det mye forunderlig. Detaljer og navn finner du i den utvidede versjonen av denne artikkelen, her kommer kortversjonen:

Det underligste som skjedde på OUS-­styremøtet 28. januar var nok at Bjørn Eriksteins tidligere omtalte «sirkelresonnement» for å gå videre bare med alternativ 3 «Delvis samling på Gaustad», som altså er det som ligger nærmest hans opprinnelige idé «Campus Oslo», ikke ble avslørt, og det til tross for ekstern kvalitetssikrers massive advarsler mot denne løsningen.

Følg godt med nå: Begrunnelse overfor styret var at «…. det nå foreligger et avsluttende brev fra Statens Vegvesen, og at også Byrådet i Oslo kommune sin høringsuttalelse nå foreligger, og disse dokumentene forelå ikke da ekstern kvalitetssikrer ga sin advarsel mot å snevre inn til ett alternativ i idéfasen …».

Denne begrunnelsen kunne vært meningsfull dersom brevet fra SVV og/eller høringsuttalelsen fra byrådet hadde inneholdt opplysninger som pekte i retning av alternativ 3 «Delvis samling på Gaustad» eller som hadde redusert grunnlaget for ekstern kvalitetssikrers advarsler. Men det er det motsatte som er tilfellet. SVV sier nemlig i brevet, som er datert 12. januar 2016 og ytterligere konkretisert 19. januar 2016, at det bare er bro over Ring 3 som kan aksepteres, det vil si at verken tunnel eller lokk er mulig. Dermed skyter SVV i realiteten ned alternativ 3, som er basert på lokk over Ring 3.

Noe tilsvarende gjelder for byrådets høringsuttalelse. Byrådet sier seg i uttalelsen enig i at alternativ 3 alt i alt er å foretrekke, men poenget er at da byrådet avga sin høringsuttalelse 21. januar 2016, trodde byrådet at Ring 3 i tunnel eller under lokk kunne realiseres, noe som altså ikke er mulig som en konsekvens av brevet fra SVV. Dermed blir administrasjonens resonnement i styresaken et meningsløst sirkelresonnement, kun egnet til å forvirre, og det er også grunn til å spørre hvorfor OUS ikke orienterte byrådet om brevet fra SVV før byrådet avga sin høringsuttalelse.

Til styremøtet i OUS 28. april 2016 fikk OUS hasteutarbeidet en ny risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) fra et av verdens største engineering- og konsulentselskaper – WSP. At OUS hadde behov for en ny risikoanalyse etter «slakten» fra OPAK og Metier er forståelig sett gjennom OUS’ briller, og de nye resultatene, slik OUS selv oppsummerer dem, var man formodentlig fornøyd med.

Ifølge OUS´egen oppsummer­ing kommer «0-alternativet» ut med høyest risikoeksponering, risikoeksponeringen for «Delt løsning Ullevål/Gaustad» vurderes høyere enn for alternativ «Delvis samling på Gaustad», som altså kommer best ut. En pussighet ved denne ROS-analysen er at «langvarig ombygging under drift» fremheves som en risikofaktor ved fortsatt sykehusdrift på Ullevål, mens temaet ikke berøres for utbygging på Gaustad til tross for at utbyggingen på Gaustad skjer mye nærmere et Rikshospital i full drift enn en utbygging på Ullevål ville skjedd i forhold til dagens Ullevål sykehus.

Det som også er pussig ved OUS-styremøtet 28. april er at saksfremlegget ikke sier noe som helst om konsekvensene av at SVV har sagt «nei» til Ring 3 under lokk, som var basisforutsetningen for det anbefalte utbyggingsalternativet. Problemene som man ville tro dette skapte, er bare «blitt borte».

På styremøtet i HSØ 16. juni 2016 var temaet videreføring av planene for utviklingen av OUS etter avsluttet idéfase. I saksfremlegget ble den gjennomførte eksterne kvalitetssikringen og ROS-analysen omtalt helt overfladisk, og styret vedtok å slutte seg til OUS-styrets målbilde (dvs. alternativ «Delvis samling på Gaustad» med et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad, med lokalsykehus på Aker og med et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet).

Dette innebærer at HSØ-styret, imot rådene fra OPAK og Metier, og imot reglene i planleggingsveilederen, vedtok å gå videre inn i konseptfasen kun med denne ene løsningen. Videre ble det vedtatt at rollen som prosjektansvarlig myndighet nå skulle gå over fra OUS til HSØ, og at «målbildet» måtte bekreftes av helseministeren i foretaksmøte siden målbildet innebærer en vesentlig endring av sykehusstrukturen i Oslo.

På helseministerens foretaksmøte 24.06.2016, som var innkalt med minimumsfrist, var det kun ett punkt på dagsordenen – fastsettelse av målbildet for sykehusutbyggingen i Oslo. Saksfremstillingen var minimalistisk, risiki knyttet til målbildet ble ikke omtalt og slett ikke de skarpe advarslene fra ekstern kvalitetssikrer. Noen form for forutgående saksbehandling i departementet ble ikke gjennomført.

Foretaksmøtets vedtak, det vil si helseministerens vedtak, var at OUS’ og HSØs anbefalte målbilde for sykehusutbyggingen i Oslo godkjennes. Det ble ikke formelt protokollert at Ullevål sykehus og Gaustad psykiatriske sykehus skal nedlegges, men det er det som ligger i vedtaket.

Perioden 2017–2018: Konseptfasen

I konseptfasen, som altså er fase 3 i planprosessen, skal løsningene som har kommet best ut i idéfasen konkretiseres mht. innhold, tid og budsjett. Da HSØ-styret 15. juni 2017 vedtok å starte opp konseptfasearbeidet, ble det stilt til disposisjon 100 millioner kroner for arbeidet. Dette er penger som i det alt vesentlige er betalt til eksterne konsulenter, som altså har stått for det aller meste av planleggingen av statens sykehusløsning.

Et grovt anslag tilsier at OUS og HSØ til sammen i perioden 2011–2023 har betalt mellom 500 millioner og 1 milliard kroner til eksterne konsulenter, og tar vi med perioden fra 2002 til 2011, er vi nok over 1 milliard.

I konseptfasen ble det altså utarbeidet en såkalt «konseptplan» (november 2018), som ble behandlet i tre HSØ-styremøter, det siste 20. juni 2019. Der hadde tidligere finansråd og sentralbanksjef Svein Gjedrem (i 2018) kommet inn som styreleder. Sluttresultatet av konseptfasen var kort fortalt å opprettholde helseministerens målbildevedtak fra 2016, nærmere bestemt at man i fase 1 på «Nye Rikshospitalet», det vil si på Gaustad, etablerer regionfunksjonene inklusive multitraume og akuttmedisin samt nødvendige lokalsykehusfunksjoner.

På «Nye Aker» bygger man i fase 1 et stort somatisk lokalsykehus samt psykiatri og rus. I fase 1 legger man også inn gynekologi, barn og føde slik at det blir omtrent like store fødeavdelinger på Gaustad og Aker, men spesialisert barneavdeling bare på Gaustad. Utformingsforslaget på Aker er benevnt «Utsikt», sannsynligvis på grunn av de svært høye bygningene som er forutsatt, og forslaget for Gaustad er benevnt «Kam» på grunn av formen på sykehusområdet.

I konseptrapporten er det også bekreftet at den valgte utbygging har såkalt «økonomisk bæreevne», men det er basert på investeringskostnader og effektiviseringsforutsetninger i OUS som HSØs kvalitetssikrer PwC i sin kvalitetssikringsrapport av 19. november 2018 beskriver som betydelig usikre.

I realiteten er investeringskostnadene og effektiviseringsgevinstene ikke bare usikre, de er helt urealistiske. Jeg kommer nærmere tilbake til dette. På det første av de tre HSØ-styremøtene vedtok styret å såkalt «belyse» Ullevål som alternativ til Gaustad når det gjelder lokalisering av hovedsykehuset, og «belysningen» ble godkjent på det siste av de tre styremøtene.

Dette høres betryggende ut, men realiteten er at belysningen ble gjort så tendensiøst og lite objektivt at formålet åpenbart har vært å desavuere Ullevål-alternativet. Mon tro hvem som egentlig designet «belysningen». Se mer i neste kapitel og i den elektroniske versjonen på www.samfunnogokonomi.no.

2019: Belysningen av Ullevål-alternativet

Rapporten som ble laget om dette skal altså belyse om man kan opprettholde målbildet som sådant, men endre lokaliseringen av det nye hovedsykehuset fra Gaustad til Ullevål. Rapporten ble lagt frem 28. mai 2019 i HSØs navn. Egentlig burde denne utredningen forbigås i fullstendig taushet, fordi utredningen var et alibi og en proformaøvelse med dårlig skjult formål – å bekrefte at statens allerede fattede beslutninger er de beste.

Hovedkonklusjonen i utredningen er at Ullevål-alternativet kan gi tilfredsstillende funksjonalitet og kapasitet, men at alternativet er vurdert å ikke være såkalt bærekraftig fordi det er anslått å ha vesentlig høyere investeringskostnader (45,3 mrd. kr.) enn Gaustad-alternativet (32,6 mrd. kr.). I begge alternativer er utbyggingen på Aker inkludert i kalkylen med 16,5 milliarder kroner. Videre at det må påregnes sju års lengre planleggings- og byggetid enn for Gaustad-alternativet.

Hvorfor er «Belysning av Ullevål»-utredningen en proforma nullitet utformet for å desavuere Ullevål-alternativet? Svaret ligger i selve konseptet som er «belyst». Det som burde vært belyst er statens valgte løsning satt opp mot «Delt løsning mellom Ullevål og Gaustad», som er alternativ 2 i idéfaseutredningen og som diverse alternative utredninger (se henvisningene i slutten av artikkelen) mener er beste løsning. Men den sammenligningen ønsket man ikke å gjøre.

Det som er belyst i utredningen er et absurd alternativ som man allerede før oppstart av utredningen visste ville komme dårlig ut – nemlig å nedlegge et nytt Rikshospital og flytte samtlige av Rikshospitalets funksjoner inn på et gammelt Ullevål sykehus; altså å fraflytte bare 18 år gamle bygninger og flytte funksjonene inn i et i gjennomsnitt 80 år gammelt sykehus. Slik dumskap gjør man bare ikke hvis man opptrer objektivt.

For å illustrere hvor spekulativt dette er, nevner jeg at det som er belyst ligger nær opp til det opprinnelige scenariet «Full samling på Ullevål», som er et så dårlig alternativ at det ikke engang ble realitetsbehandlet i Idéfasrapport 1.0, og ble bekreftet lagt bort for godt av OUS-styret allerede i juli 2014.

Det spekulative blir ytterligere understreket av at man i «belysningen» opprettholder funksjonsoverføringene fra Ullevål til Aker, selv om Ullevål ikke nedlegges, og blir atter understreket av at man velger å belyse bygging på Ullevål sør, der det blir maksimal kollisjon med eksisterende sykehus og massevis av ventetider, som kunne vært unngått ved å bygge på Ullevål nord. Alternativbelysningen til HSØ er rett og slett skammelig.

Perioden 2019–2022: Forprosjektfasen og beslutning

Etter HSØ-styrevedtaket 20. juni 2019 gikk man inn i forprosjektfasen, som varte helt frem til HSØ-styremøtet 16. desember 2022, der styret ga endelig klarsignal til igangsetting av sykehusbyggingen fase 1 og godkjente investeringsrammen for utbyggingen. Samtidig med oppstarten trakk Bjørn Erikstein seg som OUS-direktør etter at de ansatte varslet mistillit.

Det som førte til at «begeret fløt over» var at en nedsatt arbeidsgruppe med 13 ledende fagpersoner fra Ullevål sykehus og Rikshospitalet ikke kunne bekrefte at behandlingen av akuttpasienter ville bli like trygg i den nye løsningen som den var på Ullevål sykehus. Rapporten ble da underkjent av OUS-ledelsen, som skrev sin egen rapport med motsatt konklusjon.

Det som for øvrig skjedde i forprosjektfasen kan du lese om i den utvidede versjonen av denne artikkelen. Her konsentrerer jeg meg om de økonomiske viderverdigheter som utgjorde en stor del av forprosjektrapporten (14. oktober 2022).

Investeringskalkylene: Det er lite betryggende å følge disse gjennom planleggingsfasene, der fellesnevneren er at stadig flere kostnadskomponenter enten tas ut av eller ikke legges inn i investeringskalkylene.

l idéfasen omfattet investeringskalkylene i prinsippet alle kostnader, men kalkylene er grove og stort sett basert på erfaringstall og gjennomsnittskostnader. Når vi kommer frem til konseptfasen, er investeringene mer konkret og spesifikt beregnet. Det fremgår av konseptfaserapporten og etterfølgende HSØ-styresak 006-2019 at investeringskostnadene er beregnet inklusive kostnader til tomteerverv. Når vi imidlertid kommer frem til forprosjektrapporten og tilhørende HSØ-styresak 146-2022, er investeringskostnadene plutselig beregnet eksklusive tomteerverv.

Forklaringen som i styresaken angis som årsak til at tomteerverv er tatt ut av kalkylen, er at «… tomteerverv ikke ligger til prosjektet». Det er sikkert riktig at tomteerverv formelt ligger til et annet prosjekt i HSØ eller OUS, men det er jo totalt irrelevant, og de rundt 2 milliarder kronene til sammen i tomteerverv for Aker og Gaustad skulle selvfølgelig vært med i investeringskalkylen.

Også mange andre helt nødvendige funksjoner er holdt utenfor kalkylene. Ta laboratoriebygget som ett eksempel: Et sykehus som det man bygger på Gaustad må selvfølgelig ha et moderne analyselaboratorium. Men det er ikke er plass til dette på den altfor trange tomten, og løsningen har blitt at OUS skal leie 30 000 kvm laboratorieplass i det nye Livsvitenskapsbygget i Gaustadbekkdalen.

Men du sparer ikke penger på å leie istedenfor å eie, og det er enkelt å beregne ut ifra statens kalkulasjons­rente og markedspris for husleie at leie av laboratoriearealer tilsvarer en investering på ca. 2 milliarder kroner, som selvfølgelig skulle vært med i kalkylen for å få frem de faktiske kostnadene ved utbyggingen.

Det er mange flere eksempler på kostnader som har blitt borte fra kalkylene. Jeg tenker da blant annet på at mange funksjoner må etableres utenfor sykehusområdet på Gaustad, på grunn av at Gaustad-­tomten er for liten. Dette gjelder blant annet kjøkken, varemottak, intervensjonsstuer, pasient- og pårørendehotell samt også AMK/ambulansesentral, lokaler for administrasjon, øyeklinikk og stråling.

Det aller meste av dette blir værende igjen på Ullevål sykehus. Men det er jo ikke gratis selv om dette ikke bygges på Gaustad, og da kan man jo ikke selge Ullevål-tomten, slik det er kalkulert med i HSØs regnestykker. Når vi tar med at utgifter til rivning før nybygging kan begynne bare delvis er med i kalkylene, ser vi konturene av noe som ikke er «pent».

De reelle kostnadene for statens sykehusutbygging i Oslo vil bli vesentlig høyere enn dem som vises i de offisielle investeringskalkylene, og det blir ikke bedre av at det i beslutningskalkylene i desember 2022 (HSØ-styresak 146-2022) er brukt et to år gammelt prisnivå for byggekostnader og P50-forutsetninger.

Effektiviseringskalkylene: De er om mulig enda mer urealistiske. Disse kalkylene, som er presentert i mange rapporter og styresaker – blant annet i HSØ-styresak 146-2022 – forutsetter at driften på Nye Rikshospitalet og på Nye Aker blir så mye mer effektiv enn pr. i dag at man vil få en effektiviseringsgevinst på 1,2 milliarder kroner pr. år allerede i første driftsår, økende til 1,8 milliarder kroner pr. år. Og dette kommer i tillegg til forutsatte innsparinger i OUS-systemet på 6 milliarder kroner innen de nye sykehusene tas i bruk.

Disse effektiviseringskalkylene er så totalt urealistiske at verken OUS, HSØ eller departementet tror på dem. Men så er det slik at så stor effektivisering er nødvendig, sammen med urealistiske lave investeringskostnader, for at statens sykehusprosjekt skal vise positiv nåverdi og være såkalt «bærekraftig».

Skjønt positiv nåverdi klarer man allikevel ikke helt å regne seg frem til (jf. HSØ-styresak 146-2022), men det kommer man «rundt» i administrerende direktørs saksfremlegg (adm.dir. i HSØ er nå Terje Rootwelt) ved å bruke tre prosent diskonteringsrente istedenfor statens obligatoriske beregningsrente på fire prosent, og da får prosjektene plutselig positiv nåverdi, og blir «bærekraftige». Og dette svelger HSØ-styret, og Helsedepartementet aksepterer det!

Så til det besynderlige HSØ-styre­møtet 16. desember 2022, der styret formelt godkjenner statens sykehusutbygging på Gaustad og Aker, godkjenner investeringsrammen for fase 1 på 36 milliarder kroner, og i realiteten også sier «ja» til å nedlegge Ullevål sykehus og Gaustad psykiatriske sykehus.

Styret i Helse Sør-Øst RHF har ti styremedlemmer – sju eiervalgte styremedlemmer og tre medlemmer valgt av og blant de ansatte. De tre ansatte-representantene stemte imot fremlegget om å gi endelig klarsignal til statens sykehusbygging, og forklarte sitt syn gjennom en 41 siders protokolltilførsel til forprosjektrapporten.

Da kommer vi til de sju eieroppnevnte styremedlemmene. En av dem, Bushra Ishaq, var fraværende. Da står vi tilbake med seks tilstedeværende eieroppnevnte styremedlemmer. En av dem, Statsbygg-sjef Harald Nicolaisen, som utvilsomt er den mest prosjektkyndige blant styremedlemmene, tok ordet og sa at sykehusprosjektet innebærer en betydelig risiko som ikke er tydeliggjort i saksunderlaget og saksfremlegget. «… 70-80 prosent av denne typen prosjekter går kapitalt galt fordi man overvurderer nytteeffekten og undervurderer kostnadene …», sa Nicolaisen, som også brukte begrepet «rødt flagg».

Også styremedlemmet Peder Kristian Olsen, tidligere administrerende direktør i HSØ, ga uttrykk for usikkerhet. Det gjorde også nestlederen Nina Tangnæs Grønvold, kommunedirektør i Fredrikstad kommune, og understreket «… den enorme usikkerheten i prosjektet, både fagmessig, bygningsmessig og økonomisk».

Muligheten for å ta et forbehold inn i vedtaket, fordi «det ellers kan se ut som om vi ikke forstår hva det er vi har satt i gang», ble nevnt. Men da agerte styreleder Svein Gjedrem raskt, fordi et slikt forbehold ville så tvil om hvorvidt sykehusutbyggingen og den økonomiske rammen var vedtatt eller ikke. Han fikk gjennomslag for at man isteden kunne formulere usikkerheten som risikobetraktninger i protokollen.

Det innrettet de eiervalgte styremedlemmene seg etter, og dermed ble fremlegget for styret godkjent med seks mot tre stemmer, og i protokollen sto det under «Kommentarer i møtet»: «Styret understreker at det er vesentlig kostnadsmessig usikkerhet knyttet til gjennomføring av prosjekter av denne størrelse og kompleksitet».

Perioden 2017–2023: Om reguleringsplanprosessen for sykehusutbyggingen

Basis for reguleringsplanprosessen, som er den soleklart mest omfattende delprosessen når det gjelder statens sykehusutbygging for Oslo, er plan- og bygningslovens bestemmelser om reguleringsplaner. Plan- og bygningslovens grunnforutsetning er at for planer som i sin helhet ligger innenfor én kommune (slik som i denne saken), er det kommunen som er planmyndighet (pbl § 3-2). Det innebærer at ansvaret for å styre planarbeidet og avgjøre planforslaget etter loven ligger til Oslo kommune, der Plan- og bygningsetaten er kommunens utøvende organ.

Reguleringsplanprosessen vedrørende sykehusutbyggingen er som nevnt en enorm prosess som startet i mars 2017, og som endte opp med at det ble gitt statlig godkjenning for reguleringsplanene 28. februar 2023. Planprosessen er imidlertid ennå ikke avsluttet, fordi reguleringsplanvedtakene er påklaget og vil nok også bli brakt inn for Sivilombudet og for retten.

For å gi et inntrykk av omfanget av reguleringsplanprosessen for statens sykehusutbygging: Oslo plan- og bygningsetats elektroniske saksinnsyn viser at det så langt er behandlet 718 saker og 2400 dokumenter, og hadde vi tatt med saker og dokumenter for perioden etter at reguleringsplanarbeidet ble tvangsoverført fra kommunen til staten pr. 1. april 2022, hadde saksomfanget blitt ytterligere større. En detaljert oversikt over prosessen er gitt i den utvidede versjonen av denne artikkelen.

Kortversjonen er at reguleringsplanprosessen begynte på helt ordinær måte ved årsskiftet 2017/2018 med oppstartmøte mellom utbygger og Plan- og bygningsetaten, og utarbeidelse av forslag til planprogram og høringer rundt dette. Da planprogrammet og de konkrete reguleringsplanforslagene inklusive konsekvensutredning ble sendt på høring, var også det etter ordinær oppskrift, men likevel slik at Plan- og bygningsetaten ga klare signaler om at risikoen for at den foreslåtte løsning for Gaustad ikke kunne godkjennes, var svært høy.

Det hører også med til bildet at det har kommet inn hundrevis av høringsuttalelser til planprogrammet og til de konkrete reguleringsplanene. Tilnærmet samtlige høringsuttalelser er negative, enten til planene eller til konsekvensutredningene, eller til begge deler. Det gjelder også for høringsuttalelsene fra tunge kommunale og statlige fagmyndigheter.

Da staten utover i 2021 og 2022 tok inn over seg at det var betydelig risiko for at reguleringsplanene ikke ville bli godkjent av Oslo kommune, vedtok Kommunal- og distriktsdepartementet 1. april 2022 å gjennomføre statlig regulering etter plan- og bygningsloven § 6-4, og dermed ble staten både forslagsstiller og planmyndighet (avgjørelsesmyndighet).

Formålet var åpenbart: Å sørge for at statens forslag til reguleringsplaner ble godkjent. Statens overtakelse av reguleringsmyndigheten er ikke ulovlig, men det er maktbruk mot lokaldemokratiet. Reguleringsplanene for «Nye Rikshospitalet» og «Nye Aker sykehus» ble deretter formelt godkjent av staten 28. februar 2023.

2023: Hva har skjedd etter at statens sykehusplaner ble godkjent 16. desember 2022 og reguleringsplanene ble godkjent 28. februar 2023?

Det viktigste som har skjedd er nok at Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus 30. mars 2023 tok ut søksmål mot staten med påstand om at statens sykehusløsning for Oslo samt reguleringsplanene er lovstridig vedtatt, og at reguleringsplanene dermed er ugyldige og må oppheves. Det rettslige grunnlaget for søksmålet er brudd på plandirektivet (Directive 2001/42/EC), som er en sentral del av Norges EØS-avtale, og som stiller opp konkrete betingelser for beslutningsprosessen for offentlige investeringer, som folkeaksjonen altså mener ikke er overholdt. Rettssaken kommer opp i løpet av høsten 2023.

Når det gjelder reguleringsplanene som altså staten selv både har utarbeidet og godkjent, så har disse blitt påklaget fra flere hold, og krevet brakt inn for Kongen i statsråd for endelig avgjørelse. Staten har avvist å behandle klagene, og hevder at det ikke er klageadgang på statlig vedtatte reguleringsplaner. Det bestrides av klagerne, og det er sannsynlig at spørsmålet om klageadgang bringes inn for Sivilombudet samt for retten.

Perioden 2018–2021: Alternative utredninger av sykehusutbyggingen i Oslo

Planleggingen av statens sykehusutbygging i Oslo har pågått i snart 15 år. Planene og beslutningene har så mange negative konsekvenser for så mange og er så lite objektive at dette har ført til utarbeidelsen av mange alternative utredninger, motmeldinger og kritiske rapporter mot utbyggingen.

Fellesnevneren er at de er utarbeidet på idealistisk grunnlag. En annen fellesnevner er at de er utarbeidet av landets fremste ekspertise på de relevante fagområdene. La oss se raskt på noen av de mer omfattende utredningene som er utarbeidet.

2019: Parksykehuset Ullevål, et bærekraftig alternativ

Denne utredningen ble lagt frem i april 2019 av en utredergruppe med virkelig tung kompetanse: Rolf Kåresen, Eilif Holte, Tor Winsnes, Dag Hovland, Øyvind Almaas, Øystein Midtbø, Tom Wike og Steen Blach Sørensen. Utredningen er basert på at Ullevål sykehus ikke nedlegges, men bygges ut som et stort akuttsykehus med traumesenter og lokalsykehusfunksjoner, at Aker sykehus blir lokalsykehus for hele Groruddalen, at Rikshospitalet opprettholdes som spesialsykehus med lands- og regionfunksjoner og at Radiumhospitalet forblir spesialsykehus for kreftbehandling og blir værende på Montebello.

Konklusjonen er at «Parksykehuset Ullevål» inklusive Aker sykehus kan stå ferdig flere år tidligere enn statens sykehusløsning, at pasientbehandling og pasientsikkerhet blir bedre, og at også ytre miljø- og arbeidsmiljø blir bedre med «Parksykehuset Ullevål». I tillegg blir samlede investeringskostnader 8,5 milliarder kroner lavere enn i statens løsning, og tar vi hensyn til at «Parksykehuset» dekker sykehusbehovet for 130 000 flere mennesker enn statens løsning, blir forskjellen i investeringskostnader ca. 20 milliarder kroner.

2019: Sykehusplanene i Oslo – kort fortalt

Dette er et resymé av statens planlegging av ny sykehusløsning for Oslo. Den er utarbeidet av Oslo legeforening i oktober 2019, og beskriver utviklingen fra 2009 og frem til 2019. Denne utredningen trekker ikke konklusjoner, men gir en god beskrivelse av hendelsesforløpet gjennom disse ti årene med grundige henvisninger og referanseopplysninger.

2019: Sykehusplaner for Nye Oslo universitetssykehus – Vurdering av saksbehandlingsregler som gjelder for utarbeidelse av forsvarlig beslutningsgrunnlag

I motsetning til de øvrige utredningene som beskrives, er dette en juridisk vurdering av statens planleggings- og beslutningsprosesser. Utredningen ble gjennomført av advokat Anne Christine Kroepelien, og ble lagt frem 31. oktober 2019 – også den på eget initiativ og tid, og uten betaling.

Utredningens oppsummerende konklusjon er krystallklar: «Beslutningen om hvor og hvordan nytt sykehustilbud i Oslo skal bygges og organiseres, er truffet uten at de krav som stilles til saksbehandlingen er oppfylt, og grunnlaget for lånesøknaden (lånesøknad fra departementet til Stortinget) pr. i dag er ikke forsvarlig utredet».

Blant de mer spesifikke juridiske vurderingene er at statens beslutning av målbilde og lånesøknad ikke tilfredsstiller kravene i Statens utredningsinstruks; er gjort uten at samfunnsøkonomisk analyse er gjennomført; er gjort uten forutgående eller etterfølgende høring; er ikke gjennomført i samsvar med Helsedirektoratets veileder for tidligfaseplanlegging av sykehus; at konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven ikke ble gjennomført forut for lokaliseringsbeslutning; og at «0-alternativet» ikke er utformet iht. Finansdepartementets regelverk.

2020: Sykehusplaner for Oslo – Økonomiske betraktninger omkring planen for Nye Oslo universitetssykehus

Denne utredningen ble lagt frem i november 2020 av nestorer innenfor sine respektive fagfelt: Professor emeritus Bjarne Jensen, master of science Eilif Holte, siviløkonom og statstviter Per H. Christiansen og sivilarkitekt Tor I. Winsnes. Utredningen sammenligner konsekvensene av statens valgte sykehusløsning (altså å nedlegge Ullevål sykehus og Gaustad sykehus, bygge nytt høyhus-sykehus på Gaustad/Rikshospitalet og nytt sykehus på Aker), med å beholde og utbygge Ullevål sykehus, opprettholde Rikshospitalet som spesialsykehus og bygge Aker som lokalsykehus for Groruddalen.

Utredningen viser at statens kalkyler i «Belysningen av Ullevål» er for høye og ikke troverdige, men til tross for dette kommer dette alternativet bedre ut enn statens vedtatte løsning. Videre at den alternative løsningen er best både når det gjelder pasientbehandling og økonomi, og kommer 20 milliarder kroner bedre ut i investeringer enn statens sykehusløsning.

2021: Hva er det beste utbyggingsalternativet for sykehusene i Oslo?

Denne utredningen er publisert i februar 2021 av utreder og rådgiver i Pensjonistforbundet, Lars Nestaas, og professor emeritus Bjarne Jensen. De sammenstiller statens vedtatte sykehusløsning med å beholde og modernisere Ullevål sykehus, bygge Aker som lokalsykehus for Groruddalen og beholde Rikshospitalet som nasjonalt og regionalt spesialsykehus. I sine behovsanalyser for behandlingskapasitet gjør man demografi-fremskrivinger helt til 2050, men de økonomiske kalkylene går bare frem til 2036 fordi statens pasientkalkyler ikke går lenger.

Utredningen beskriver og sammenstiller de to alternativene mht. pasientbehandling, risiko og økonomi. Vurderingen er at alternativløsningen er best både når det gjelder pasientbehandling og risiko. Når det gjelder økonomi, konkluderes det med store forskjeller i statens disfavør når det gjelder både investeringskostnader og driftskostnader. Investeringskostnadene frem til 2036 blir 51,9 milliarder kroner i statens løsning, mot 32,2 milliarder i den alternative løsningen.

Sluttord

Har jeg klart å få frem årsakene til at statens sykehusbeslutninger ble så dårlige? Det får leserne avgjøre. Min vurdering er at hovedårsaken ligger i at statens planleggings- og beslutningsprosess begynte i helt feil ende, det vil si at man bestemte lokaliseringen og langt på vei selve sykehusløsningen (selv om man har måttet gå tilbake på mye) før man hadde funnet ut hva som egentlig er de faktiske sykehusbehovene i Oslo.

Videre at planleggings- og beslutningsprosessen var basert på urealistiske ideer, på sterke ønsker om å tjene penger på tidligere sykehuseiendommer og på misforstått tro på stordriftsfordeler innenfor sykehusdrift.

Min vurdering er videre at statens sykehusprosess ble drevet fremover ut ifra personlig og institusjonell prestisje og «bindinger» og ikke ut ifra faglighet og objektiv analyse. Videre er det ganske åpenbart, mener jeg, at de økonomiske kalkylene som er utarbeidet ikke er objektive, men tvert imot spekulative og innrettet mot én eneste ting, nemlig tilsynelatende å vise såkalt «økonomisk bæreevne». Og at det har foregått politisk hestehandel i betydelig omfang, sist gang under regjeringsforhandlingene i Hurdal, er ganske åpenbart.

NOTER

¹ Bjørn Røse er styremedlem i Redd Ullevål Sykehus.

REFERANSER

Aftenposten (2021, 6. juni). Siri Hatlen trekker seg som sykehusdirektør. Byline: Rodum, E., Fallsen, W.F. & Dommerud, T.

Aftenposten (2019, 18. juni). De ansatte ved Oslo Universitetssykehus varsler mistillit mot øverste leder.

Dagens medisin (2012, 25. oktober). Vil bygge Campus Oslo over ny tunnel. Byline: Bakke, K.A.

Direktoratet for økonomistyring (2018). Veileder i samfunnsøkonomiske analyser.

Direktoratet for økonomistyring (2021). Veileder til utredningsinstruksen.

Forskrift om konsekvensutredninger. (2017). FOR-2017-06-21-854. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/­forskrift/2017-06-21-854

Hagen, T.P. & Kaarbøe, O.M. (2004).The Norwegian Hospital Reform of 2002: Central government takes over ownership of public hospitals. Health Organization Research Norway – HORN. Working paper 2004:1. University of Oslo & SINTEF Unimed.

Hagen, U. (2015). Sykehusreformen 2002: Fra forvaltning til forretning, demokrati på avveie. Masteravhandling. Høgskolen i Hedmark.

Hasle, A.K.L., Steine, V.O., Disen, A. et al. (2004). Bedre samordning av sykehusene i hovedstadsområdet. Rapport fra prosjektgruppe nedsatt av Helsedepartementet. Sekretariat McKinsey & Company. Hentet fra https://www.regjeringen.no

Helsedirektoratet (2011). Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter.

Helseforetaksloven (2001). Lov om helseforetak mm. LOV-2001-06-15-93. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-15-93

Helse- og omsorgsdepartementet (2007). Om endringer i statsbudsjettet for 2007 under Helse- og omsorgsdepartementet(St. prp. nr. 44 (2006–2007)). Hentet fra https://www.regjeringen.no

Helse- og omsorgsdepartementet (2011). Svar på spørsmål knyttet til omstillingene ved Oslo Universitetssykehus HF. Brev fra statsråden til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité,
18. november 2011.

Helse- og omsorgsdepartementet (2012). Endringer i helseforetaksloven mv. (Prop.120 L (2011–2012)). Hentet fra https://www.regjeringen.no

Helse- og omsorgsdepartementet (2022). Nye Rikshospitalet og Nye Aker ved Oslo universitetssykehus HF – anmodning om gjennomføring av statlig reguleringsplan. Brev til Kommunal- og distriktsdepartementet, 1. april 2022. Hentet fra https://www.regjeringen.no

Helse Sør-Øst RHF (2016-1). Økonomisk langtidsplan for HSØ. HSØ-styresak
051-2016 (juni 2016).

Helse Sør-Øst RHF (2016-2). Videreføring av planer for utviklingen av Oslo Universitets­sykehus HF. HSØ-styresak 053-2016 (juni 2016).

Helse Sør-Øst RHF (2016-3). Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF. Videreføring av planer for utviklingen av Oslo Universitetssykehus HF. 24. juni 2016. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no

Helse Sør-Øst RHF (2017). Videreføring av planer for utviklingen av Oslo Universitets­sykehus HF. HSØ-styresak 072-2017 (juni 2017).

Helse Sør-Øst RHF (2018-1). Videre­utvikling av Aker og Gaustad. Konsept­rapport (november 2018).

Helse Sør-Øst RHF (2018-2). Oslo Universitets­sykehus HF – Konsept­rapport videreutvikling av Aker og Gaustad. HSØ-styresak 115-2018 (desember 2018).

Helse Sør-Øst RHF (2019-1). Oslo Universitets­sykehus HF – Konsept­rapport videreutvikling av Aker og Gaustad. HSØ-styresak 006-2019 (januar 2019).

Helse Sør-Øst RHF (2019-2). Rapport om Ullevål som alternativ lokalisering til Gaustad (mai 2019).

Helse Sør-Øst RHF (2019-3). Oslo Universitetssykehus HF – Oppfølging av ­konseptfase Aker og Gaustad. HSØ-­styresak 050-2019 (juni 2019).

Helse Sør-Øst RHF (2020-1). Oslo Universitetssykehus HF – Oppstart av forprosjekt for Nye Aker og Nye Rikshospitalet. HSØ-styresak 063-2020 (juni 2020).

Helse Sør-Øst RHF (2020-2). Oslo Universitets­sykehus HF – Oppstart for­prosjekt for Nye Aker og Nye Rikshospitalet. HSØ-styresak 124-2020 (november 2020).

Helse Sør-Øst RHF (2022-1). Oslo Universitetssykehus HF – Nye Aker og Nye Rikshospitalet, orientering om forprosjekt. HSØ-styresak 142-2022 (november 2022).

Helse Sør-Øst RHF (2022-2). 2022 Oslo Universitetssykehus HF – Forprosjektrapport Nye Aker og Nye Rikshospitalet. HSØ-­styresak 146-2022 (desember 2022).

Holte, E., Jensen, B., Christiansen, P.H. & Winsnes, T.I. (2020). Sykehusplaner for Oslo – Økonomiske betraktninger omkring planen for Nye Oslo universitetssykehus.

Jensen, B. (2021). Feilaktige påstander om ressursbruken i norsk helsevesen da helse­foretaksreformen ble vedtatt. Samfunn og økonomi, 2/2021.

Kommunal- og distriktsdepartementet (2022). Nye Rikshospitalet og Nye Aker ved Oslo universitetssykehus HF – anmodning om å gjennomføre planarbeidet som statlig reguleringsplan. Brev til Helse- og omsorgsdepartementet, 1. april 2022. Hentet fra https://www.regjeringen.no

Kommunal- og distriksdepartementet (2023). Vedtak av statleg reguleringsplan for Nye Aker sjukehus – Oslo kommune. Brev til Helse- og omsorgsdepartementet,
28. februar 2023. Hentet fra https://www.regjeringen.no

Kroepelien, A.C. (2019). Sykehusplaner for Nye Oslo Universitetssykehus – En gjennomgang av rettslige problemstillinger aktualisert av lånesøknad fremmet i statsbudsjettet for bygging av Nye Oslo Universitets­sykehus. Advokatfirmaet Kroepelien.

Kåresen, R., Holte, E., Hovland, D., Almaas, Ø., Midtbøe, Ø. Wike, T. & Sørensen, S.B. (2019). Sykehus i Oslo.
Et bærekraftig alternativ.

Nestaas, L. & Jensen, B. (2021). Sykehusutbygginger i Oslo – Konsekvenser for innbyggerne og kommunens helse-, pleie- og omsorgstjenester. Kommunekonsult, rapport nr. 1-2021.

OPAK AS og Metier AS (2016). Ekstern kvalitetssikring av Idéfase – Fremtidens OUS.

Oslo kommune (2017). Gaustadalleen 34 – Gaustad sykehusområde – Vedtatt statlig detaljregulering med KU – Riks­hospitalet-S-5162. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Saksnummer 2017-04683. Reguleringssak (se blant annet dokument 559 «Uttalelse», «Underlagsnotat om planlegging av OUS-utbyggingen», «Trekk fra reguleringsprosessen for OUS på Gaustad» og «Referanseliste for underlagsnotat OUS» fra Randi Werner-Erichsen og Bente Odner).

Oslo legeforening (2019). Sykehus­planene i Oslo, kort fortalt. https://www.legeforeningen.no/contentassets/e829d67e8da741d5938ba0460ff78ab7/ous-planleggingen-notat-oslo-legeforening_endelig-14-oktober.pdf

Oslo tingrett, aktørportalen (2023). Stevning til Oslo tingrett om gyldighet av reguleringsplan for Nye Rikshospitalet og Nye Aker sykehus, 30. mars 2023.

Oslo universitetssykehus HF (2011). Arealutviklingsplan 2025 (desember 2011).

Oslo universitetssykehus HF (2014-1). Idéfase OUS, Campus Oslo, Idéfaserapport versjon 1.0 (juni 2014).

Oslo Universitetssykehus HF (2014-2). Idéfase for Oslo Universitetssykehus HF. OUS-styresak 35-2014 (juni 2014).

Oslo Universitetssykehus HF (2014-3). Mandat idéfase arealtiltak OUS-Rikshospitalet. OUS-styresak 36-2014 (juni 2014).

Oslo Universitetssykehus HF (2014-4). Idéfase Campus Oslo. OUS-styresak 69-2014 (desember 2014).

Oslo universitetssykehus HF (2015-1). FRAMTIDENS OUS, Idéfaserapport versjon 2.0 (januar 2015).

Oslo universitetssykehus HF (2015-2). Idéfase Oslo Universitetssykehus HF. OUS-styresak 20-2015 (april 2015).

Oslo universitetssykehus HF (2016-1). Fremtidens OUS, Idéfase, konkretisering etter høring (januar 2016).

Oslo universitetssykehus HF ­(2016-2). Idéfase Oslo Universitetssykehus HF, ­konkretisering etter høring. OUS-styresak 8-2016 (januar 2016).

Oslo universitetssykehus HF ­(2016-3). Idéfase Oslo Universitetssykehus HF, ­oppfølging av risiko. OUS-styresak 28-2016 (april 2016).

Oslo universitetssykehus HF ­(2016-4). Ullevål sykehus, oppsummering av ­utredninger 2011–2016.

Oslo universitetssykehus HF (2017). Oppstart av konseptfaseutredning for Aker og Gaustad. OUS styresak 39-2017
(mai 2017).

Oslo universitetssykehus HF (2018). Konseptrapport Aker og Gaustad. OUS-­styresak 77-2018 (desember 2018).

Oslo universitetssykehus HF ­(2012-1). Forprosjektrapport Nye Aker og Nye Rikshospitalet. OUS-styresak 96-2022 (desember 2022).

Oslo universitetssykehus HF (2011). ­Status for Livsvitenskapsbygget. OUS-­styresak 104-2022 (desember 2022).

Plan- og bygningsloven (2008). Lov om planlegging og byggesaksbehandling. ­LOV-2008-06-27-71. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71

PwC (2018). Ekstern kvalitetssikring. KSK. Videreutvikling av Aker og Gaustad.

PwC (2019). Ekstern kvalitetssikring. Vurdering av Ullevål som alternativ lokali­sering til Gaustad. Videreutvikling av Aker og Gaustad, Oslo universitetssykehus HF.

NOU 1989: 5 (1989). En bedre organisert stat. Oslo: Forbruker- og administrasjonsdepartementet.

NOU 1996: 5 (1996). Hvem skal eie sykehusene? Oslo: Sosial- og helse­departementet.

NOU 1999: 15 (1999). Hvor nært skal det være? Tilknytningsformer for offentlige sykehus. Oslo: Sosial- og helsedepartementet.

NOU 2015: 1 (2015). Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd. Produktivitetskommisjonenes første rapport. Oslo: Finansdepartementet.

NOU 2023: 8 (2023). Fellesskapets sykehus. Styring, finansiering, samhandling og ledelse. Oslo: Helse- og omsorgs­departementet.

Slagstad, R. (2012). Helsefeltets ­strateger. Tidsskrift for Den norske legeforening, 12-13/2012, 1479–1485.

Slagstad, R. (2017). Den nye helse­adelen. Tidsskrift for Den norske legeforening, 14-15/2017, 1058–1064.

Slagstad, R. (2018, 15. januar). Maktens arroganse. Aftenposten.

Slagstad, R. (2022, 23. desember). Sjukt helsedemokrati. Dag og Tid.

Sosialdepartementet (1974). Sykehus­bygging m.v. i et regionalisert helsevesen
(St. meld. nr. 9 (1974–75)). Oslo: Sosial­departementet.

Sosialdepartementet (1988). Helse­politikken mot år 2000. Nasjonal helseplan (St. meld. nr. 41 (1987–88)). Oslo: Sosialdepartementet.

Sosial- og helsedepartementet (1994). Samarbeid og styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste (St. meld. nr. 50 (1993–94)). Oslo: Sosial- og helsedeparte­mentet.

Sosial- og helsedepartementet (1997). Tilgjengelighet og faglighet – Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste (St.meld. nr. 24 (1996–97)). Hentet fra https://www.regjeringen.no

Sosial- og helsedepartementet (1998). Om lov om endringer i sykehusloven og i lov om psykisk helsevern (Ot.prp. nr. 48 (1997–98)). Hentet fra https://www.regjeringen.no

Sosial- og helsedepartementet (2001). Om lov om helseforetak m.m. (Ot.prp. nr. 66 (2000–2001)). Hentet fra https://www.regjeringen.no

Sykehusloven. (1969). Lov om sykehus m.v. LOV-1969-06-19-57. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1969-06-19-57

WSP (2018). ROS-analyse, Fremtidens OUS. Alternativer.

Wølstad-Knudsen, B. Førland, A.M.W., Urstrømmen, S.E. et al. (2022). Protokolltilførsel. Forprosjektrapport Nye Aker og Nye Rikshospitalet fra ansattes organisasjoner. 16. november 2022.