Kristin Reichborn-Kjennerud research professor/forsker 1 ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet storbyuniversitetet
Artikkelen er publisert i Samfunn og økonomi 2/2023
Trivsel og levekår: Psykiske lidelser og vansker fremstår som et av Norges største helseproblemer. Antallet som står utenfor arbeidslivet er høyt, og én av tre uføretrygdede har en psykiatrisk hoveddiagnose (Thuen & Aarø, 2001). Hvis offentlige myndigheter kan minimere disse vanskene gjennom forebyggende tiltak, vil det være verdifullt både for utsatte individer, for samfunnet og for økonomien.
Bedre psykisk velvære er dokumentert å ha sammenheng med høy livskvalitet. Livskvalitet og trivsel har også god påvirkning på den fysiske helsetilstanden, muligens på grunn av positive effekter på sosiale relasjoner, livsstil og helseatferd, stress, ulykkesforekomst og generell mestring. Psykisk velvære har også direkte påvirkning på immunforsvaret og hjerte- og karsystemet. Flere av faktorene som bidrar til livskvalitet beskytter mot psykiske vansker som for eksempel alvorlig depresjon og andre angst- og depresjonslignende plager. Høy livskvalitet kan derfor sees som en viktig beskyttelsesfaktor mot psykisk sykdom.
Følelse av ensomhet henger tett sammen med depresjon, som igjen har sammenheng med betennelse i kroppen. Dette er fremdeles uutforsket territorium, men funn så langt viser at kroniske lidelser som medfører høy betennelse i kroppen som artritt, revmatisme og lupus, også skaper en slags hyperfølsomhet både for positive og negative sosiale situasjoner. Det kan igjen føre til tilbaketrekking eller belastning for nære relasjoner.
Forskning viser at å føle seg sosialt frakoblet fra andre er en bakenforliggende årsak til både depresjon og betennelse. Samtidig er ensomhet like dødelig som røyking og overvekt. Å konstruere arbeidssituasjoner eller samfunn som fremprovoserer en følelse av å være frakoblet hos mennesker, kan antakelig dermed forårsake fysisk og psykisk sykdom. Det som ville være helsefremmende kunne derfor vært å bygge støttende lokalsamfunn der mennesker opplever at de er del av en helhet.
Livskvalitet og trivsel påvirkes av en rekke ulike faktorer – som gener og personlighet, opplevelse av mestring, sosial støtte, positive og negative livshendelser, tilknytningsforhold, kultur, samfunnsforhold og økonomi. Genetisk bakgrunn har stor betydning for hvor positiv eller negativ livsinnstilling enkeltpersoner har.
Personers evne til selv å ta ansvar for eget liv har også betydning. God sosial støtte og deltakelse blir fremhevet som viktig for livskvaliteten (Folkehelsemeldingen. Meld. St. 19 (2018–2019)). Men i tillegg kan kulturen og måten offentlige tjenester organiseres på styrke den psykiske helsen i befolkningen (Cabanas, E. & Illouz, E., 2019). Mer fokus på møteplasser og samhold kan påvirke positivt. Det er faktorer som samfunnsplanleggerne kan bidra til å styrke.
Folkehelsearbeidet må åpenbart foregå på mange arenaer både innenfor og utenfor helsetjenestene. Tiltak som legger til rette for positive faktorer som opplevelse av glede, sosial deltakelse, mestring, autonomi og mening, er derfor sentrale mål for folkehelsearbeidet. Mye tyder også på at systematisk styrkende forebyggende tiltak kan forebygge mer psykisk uførhet enn tiltak som bare retter seg direkte mot psykiske lidelser (FHI: Livskvalitet og trivsel).
Ifølge World Happiness Report fra 2019 er befolkningen i Norge blant de mest fornøyde i verden. Vi har allikevel et stort antall mennesker som har falt ut av det formelle arbeidslivet. 11,2 prosent unge under 30 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak i 2020, og antallet har økt siden.1 Norge har høy forekomst av angst- og depresjonslidelser blant unge, spesielt jenter. Det indikerer at vi har enkelte utfordringer (Bakken, 2018). De fleste uføretrygdede har en psykisk lidelse som hoveddiagnose.
God psykisk helse og kreativitet
Kreativ utfoldelse er en faktor som hyppig er representert blant mennesker som utvikler god psykisk helse. Forskning viser at de kan klare seg bra til tross for vanskelige opplevelser. Bevisst satsing på kreativ virksomhet kan derfor ha en forebyggende effekt2 i psykisk helsearbeid. Mennesker blir mer robuste hvis de får brukt sine kreative evner.
Marx trakk, i sitt begrep fremmedgjøring, frem mangelen på kreativ utfoldelse som et fundamentalt problem i industrialiseringen. At arbeidsoppgavene ble redusert til enkle bevegelser, som senere kunne gjøres av maskiner, øver vold mot fundamentale menneskelige behov. Der håndverkerne tidligere hadde stått for tilvirkningen av et helt produkt, som en sko, der de kunne anvende sin kreativitet, ble ansatte i fabrikkene satt til å gjøre noen få bevegelser i en produksjonsprosess, som ble overvåket av formenn (Lysgård, 1961). Det påvirker både trivsel og psykisk helse negativt.
Kreativitet har en åndelig dimensjon, som ble identifisert allerede av filosofen Thomas Aquinas på 1200-tallet. Det er en sammenheng mellom guds skaperkraft og den menneskelige kreativiteten. Det åndelig blir viktig for menneskers meningsskaping og dermed for deres lyst til å leve og utfolde seg.
Samtidig har vår moderne verden blitt mer sekulær. Vi blir mer og mer opptatt av rasjonelle forklaringer og tenker at det meste kan forstås med utgangspunkt i vitenskap. Mystikken i naturen, som mennesker i tidligere tider tilla ånder og det gudommelige, tror vi ikke på mer. Men når mystikken forsvinner, kan vi miste meningen. Og når mennesker ikke ser noe formål med livet lenger, er det risiko for at de kan bli deprimerte.
Forskere snakker nå om spirituell intelligens (SQ), en intelligens som kommer i tillegg til EQ (emosjonell intelligens) og IQ (tall for intelligensnivået). Det som kjennetegner SQ er evnen til å bruke intuisjonen til å finne det som gir mest mening å drive med i livet, for deg. Med økende SQ fremmes evnen til å leve kreativt, endre regler og situasjoner du befinner deg i, drømme og finne retning i livet.
Tegn på at du har høy SQ er at du er fleksibel i dine oppfatninger, oppmerksom på dine egne tanke- og adferdsmønstre og at du er i stand til å se på og leve gjennom det som er vondt i livet. Men minst like viktig er det at du blir inspirert av visjoner og verdier, at du gjerne spør hva om istedenfor raskt å søke svar. Et av de mest sentrale aspektene ved SQ, ifølge forskeren Danah Zohar, er også å ta fullt ansvar for eget liv.
SQ ser med hjertets øyne. De som mangler SQ er typisk for rasjonelle og lite bevisst signaler fra egen kropp. De får ikke tilgang til og bruker ikke drømmer og fantasi. For å heve vår SQ må vi kjenne våre grunnleggende motiver. Mange gjør ikke det. De er ukomfortable med stillhet og tid som ikke er fylt med aktiviteter.
En kreativ person derimot prosesserer informasjon på nye måter. Hun ser muligheter for å omskape foreliggende data til noe annet og noe mer enn råmaterialene. Da bruker hun den høyre hjernehalvdelen som er intuitiv. I motsetning til den venstre hjernehalvdelen, hjernens analytiske del som lager systemer og setter begreper på fenomener i omgivelsene, forstår ikke den høyre hjernehalvdelen språk og systemer. Den prosesserer raskt, ser hele mønstre på én gang, er non-verbal, kompleks, romlig og knyttet til sansene.
Den venstre hjernehalvdelen forholder seg til tid og logiske, rasjonelle argumenter. Ofte tar den venstre over og dominerer den høyre hjernehalvdelen, det vil si at system- og logikkorienteringen kan overta selv oppgaver og problemstillinger som krever en mer intuitiv og kreativ tilnærming. Den høyre hjernehalvdelen kan forestille seg nye scenarier og måter å løse komplekse og vanskelige oppgaver på, mens den venstre hjernehalvdelen som lager systemer av den eksisterende virkeligheten er mer maskinlignende.
Å bygge et samfunn som kun skaper rom for det den venstre hjernehalvdelen er god på, eller som prøver å løse utfordringer som den høyre hjernehalvdelen er ekspert på med den venstre hjernehalvdelen, gir dårlige resultater. Det blir ingen nyskaping, og det skaper utfordringer med psykisk helse.
Mennesker er både sin høyre og sin venstre hjernehalvdel. Hvis et samfunn ikke lager rom for kreativ utfoldelse, vil vi ikke kunne leve i verden som hele mennesker. Det vil skape problemer, spesielt for de mer kreative og intuitive sjelene i vårt samfunn (Betty Edwards, 1979; Huang et. al., 20133).
Forskningslitteraturen på psykisk helse kritiserer hvordan menneskelige problemer blir forklart av medisinske individuelle årsaksforhold (Conrad, 1992), og at utviklingen i økende grad drives av markedskrefter (Conrad, 2016). Samtidig står det psykiske helsefeltet ganske stille når det gjelder kunnskapsutvikling.
En norsk studie om befolkningens vurderinger av helsetjenestetilbudet innenfor psykisk helsevern viser at 76 prosent ikke tror at helsetjenesten legger til rette for god livskvalitet for pasienter og pårørende. Kun 35 prosent var enig i at behandlingen som tilbys var av høy kvalitet (Iversen, 2018).
Brukerorganisasjonene for mental helse krever også mer medikamentfri behandling. De vil ikke ha medikamenter som en billig og enkel løsning for å passe dem bedre inn i et samfunnssystem som de opplever som dysfunksjonelt. De vil ha en mer menneskevennlig og helhetlig tilnærming til det å leve, ikke bare fungere uten å skape problemer for systemet.
Samtidig jobber industrien med å finne medikamenter som løsning på følelsen av ensomhet etter lovende forskning som viser at sykdomsbilder forårsaket av inflammasjon samvarierer med ensomhet og depresjon (Inagaki, 2018).
Møteplassers betydning for trivsel og gode levekår
Verdien av god tilgang til stabile sosiale møtepunkter og sosial rytme, altså et sunt søvnmønster og et rammeverk for omgang med andre medmennesker, er viktig for god mental helse. Flere tidligere studier peker på at redusert sosial støtte er negativt for psykiske helse. Men også omvendt: Sosial støtte er avgjørende for trivsel og god psykisk helse.
I psykologifagene er det en tendens til å studere det patologiske for å hjelpe syke mennesker. Samtidig oppsto en retning på 1990-tallet som i stedet stilte spørsmålet: Hva skal til for å leve livet godt?
Den positive psykologien er en disiplin som ble offisielt grunnlagt i 1998 på det årlige stevnet til American Psychological Association av daværende president, Martin EP Seligman. Men positiv psykologi har eldre røtter enn det, og er knyttet til neurovitenskap, selvutvikling, åndelighet og de mystiske røttene i religionene. Denne retningen innenfor psykologien er først og fremst opptatt av helse og velvære, det vil si den stiller spørsmålet: Hva gjør mennesker fleksible, lykkelige, optimistiske, snarere enn hva som gjør folk psykisk syke.
Hypotesen er at ved å studere hvorfor og hvordan visse dyr og visse mennesker takler livets vanskeligheter bedre enn andre, vil det være mulig å finne måter å utvikle disse egenskapene på hos alle, både på individ- og gruppenivå. Positiv psykologi «studerer hva som gir mening til livet», ifølge grunnleggeren, Martin EP Seligman.
Utgangspunktet for dette perspektivet er at vi ikke lever bare for å leve. Vi ønsker å leve for å oppleve den forunderlige og komplekse verdenen vi har vært så heldig å havne i, og å føle på hvordan vi er en del av naturen og av alt som eksisterer. Vi vil ikke fungere som en maskin. Livet skal leves i undring og kjærlighet til livet og dets skapninger.
I dette perspektivet ligger det dermed noe vi kan gjenkjenne i de mystiske retningene i verdens religioner, som for eksempel i kabbalaen, den jødiske mystiske tradisjonen. Kjernen i mange av disse gamle åndelige tradisjonene er troen på andre dimensjoner enn den materielle verdenen, som vi har direkte tilgang til. Disse bevissthetstilstandene kan gi mental styrke, fokus og ro, noe som indikerer at vi kan leve og tenke annerledes og mer fredfullt enn vi gjør i dag (Fraser, 2013).4
Slike tilstander kan oppleves gjennom stemninger som mennesker plukker opp sosialt og ubevisst. De kan påvirke både individer og grupper. Forskning indikerer også at meditative praksiser kan føre til en mer fredfull tilstedeværelse5 (Stöckigt et al., 2021).
Denne forskningen kan være relevant for samfunnsplanleggere fordi slik kunnskap kan være sentral for hva som skal til for å skape gode og harmoniske lokalsamfunn. Det er ikke bare om benken er nymalt som har betydning. Det er energier og stemninger som skapes i et komplekst sammenvevd sosialt system.
REFERANSER
1 https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/tilknytning-til-arbeid-utdanning-og-velferdsordninger/artikler/trenden-er-brutt–flere-unge-utenfor-i-2020.
2 Hollekim, K. & Gjerustad, K. Kreativitet og psykisk helse : et prosjekt for å belyse kreativitetens betydning for utvikling av god psykisk helse hos barnehagebarn.
3 Huang, P., Qiu, L., Shen, L., Zhang, Y., Song, Z., Qi, Z., … & Xie, P. (2013). Evidence for a left‐over‐right inhibitory mechanism during figural creative thinking in healthy nonartists. Human Brain Mapping, 34(10), 2724–2732.
4 Fraser, A. (2013). The healing power of meditation: Leading experts on Buddhism, psychology, and medicine explore the health benefits of contemplative practice. Shambhala Publications.
5 Stöckigt, B., Jeserich, F., Walach, H. et al. Experiences and Perceived Effects of Rosary Praying: A Qualitative Study. J. Relig Health 60, 3886–3906 (2021). https://doi.org/10.1007/s10943-021-01299-2