Steinar Fuglevaag spesialrådgiver i Fagforbundet/medlem
i Evalueringsutvalget for pensjonsreformen (SV)
Artikkelen er publisert i Samfunn og økonomi 1/2024
Pensjonsforliket 2024: I slutten av februar kom nyheten om at sju av partiene på Stortinget var enige om et nytt pensjonsforlik. Solberg-regjeringen satte i 2020 ned et evalueringsutvalg, som leverte sin NOU i juni 2022. Utvalget skulle vurdere om konsekvensene av pensjonsreformen fra 2011 er i tråd med de ønskene og kravene politikerne har til sosial og økonomisk bærekraft i pensjonssystemet.
Høsten 2023 ble NOUen fulgt opp med en stortingsmelding fra Støre-regjeringen, som i hovedsak følger opp hovedanbefalingene fra utvalget. Forhandlingene på Stortinget førte til et forlik mellom alle partier, bortsett fra Frp og Rødt, som av ulike grunner valgte å stå utenfor forliket. Forliket er fulgt opp med formelle vedtak i Stortinget.
Resultatet av pensjonsforliket 2024
De tre hovedelementene fra forliket er:
• Innføring av en normert pensjoneringsalder og sliterordning
• Styrking av uføres alderspensjon
• Bedre sikring av nivået for garantipensjon (minstenivået)
I tillegg inneholder forliket en del andre temaer som framtidige evalueringer, informasjon til kommende pensjonister, fordelingseffekter i tjenestepensjonen, økning av aldersgrensene i staten med mer.
Det elementet som har fått mest oppmerksomhet er innføringen av en såkalt normert pensjoneringsalder, og som en del av dette også en gradvis økning av alle aldersgrensene i pensjonssystemet i takt med levealdersutviklingen. Som en sosial sikring for dem som ikke kan forventes å øke yrkesdeltakelsen i takt med dette, innføres det samtidig en sliterordning i folketrygden. Den skal utgjøre 0,25 G, og det detaljerte regelverket rundt dette skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet. Tilsvarende vil aldersgrensene for sykepenger og dagpenger bli økt.
Den praktiske konsekvensen av dette er at aldersgrensene fra og med 1964-kullet gradvis økes. Dette gjelder både tidligste uttaksalder på 62 år, alderen for ubetinget rett til alderspensjon på 67 år og den øvre opptjeningsalderen på 75 år.
Dermed vil 1964-kullet måtte jobbe omtrent 1–1,5 måned ut over 62 år før de kan ta ut pensjon. Dette vil etter all sannsynlighet også ha betydning for uttaket av AFP, men det skal partene i AFP-ordningen avgjøre. Tilsvarende blir da tidspunktet for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden hevet fra 67 år. Vi får dermed forskjellige aldersgrenser for ulike årskull, en såkalt normert pensjoneringsalder. Det er en del av baktanken med dette at opphopningen av uttak av pensjon ved 62/65/67 år skal utvannes, i og med at hvert årskull nå får ulike aldersgrenser.
De andre to hovedelementene er kanskje dem som har størst betydning for den sosiale bærekraften i pensjonssystemet. De som er uføre vil ikke kunne kompensere for økningen i levealder på samme måte som de yrkesaktive, som forventes å jobbe noe lenger. Derfor innebærer forliket at de uføres alderspensjon delvis blir skjermet for effektene av levealdersjusteringen. Forliket går noe lenger enn hva både flertallet i evalueringsutvalget og stortingsmeldingen la opp til.
Minstenivået i den nye folketrygden kalles garantipensjon. Startnivået for garantipensjonen er gjennom forliket nå sikret en verdiutvikling i takt med lønnsutviklingen i samfunnet, slik at de med mye garantipensjon sikres en bedre utvikling av sitt inntektsnivå og mer i samsvar med velstandsutviklingen generelt.
Er resultatet i pensjonsforliket 2024 bra?
Etter at forslagene i NOUen og stortingsmeldingen kom, har det vært kritiske røster til det som er vedtatt. Kritikken har i hovedsak gått ut på at det å øke nedre aldersgrense på 62 år vil medføre en forverring for dem som ikke kan kompensere for økningen gjennom lengre yrkesdeltakelse og dermed kunne føre til økt uførepensjonering.
Gitt premisset om at vi har et pensjonssystem med levealdersjustering og som har bred støtte politisk, er forhåpentligvis ikke den vedtatte økningen dramatisk. Den medfører at de som er født i 1974 tidligst kan ta ut pensjon ved ca. 63 år.
Men vi må være svært tydelige på at dette forliket ikke innebærer en automatisk videre økning. Neste evaluering skal skje om ca. ti år, og det er å regne som et stopp-punkt. Vi må være helt sikre på at vi ikke får forsterket forskjellene mellom dem som kan kompensere ved å jobbe lenger og dem som ikke kan.
Det at vi fikk en sliterordning på plass, med bred borgerlig støtte i Stortinget, er svært viktig. Da er denne ordningen på plass i overskuelig framtid. Sammen med tiltakene for de uføre og garantipensjonistene, øker dette den sosiale bærekraften i systemet.
Veien videre
Blir det nå stille rundt pensjon de neste ti årene da? Sannsynligvis ikke! Vi pensjonsnerder kommer nok til å være sysselsatt også framover.
Det forliket ikke sier noe om, er for eksempel nivået på garantipensjonene. Dette er lavt, spesielt for enslige, og kan komme opp som et tema framover også. Videre har vi fortsatt behov for å sikre at privat AFP blir en ordning som sikrer flere en trygg og forutsigbar rettighet fram i tid.
Pensjonssystemet framstår for mange som komplisert og utilgjengelig, og fortsatt folkeopplysning om effekter og insentiver i det samlede systemet blir viktig. Forsterkning av tjenestepensjonene blir viktig, spesielt i privat sektor. Om veien går gjennom lov eller tariff, eller en kombinasjon, blir spennende å følge. Dette er nødvendig for å forebygge store framtidige forskjeller, og for å unngå at det blir nødvendig med individuell pensjonssparing for vanlige arbeidstakere. Uansett må vi være med og ta ansvar og påvirke retningen.
Evalueringsutvalget oppsummerte økonomisk og sosial bærekraft i uttrykket «politisk bærekraft». Dersom ikke balansen mellom økonomisk og sosial bærekraft er god nok, vil velgerne gi beskjed om en annen kurs gjennom sine valg. Dette må alle ansvarlige parter ta ansvar for i sitt videre arbeid med pensjon, og vi skal i den sammenhengen sørge for å holde et tydelig fokus på den sosiale bærekraften.