Jeanette Romslo leder Fagforbundet Ung
Kommentaren er publisert i Samfunn og økonomi 2/2024
Vi tenker kanskje ikke over det i hverdagen, men når vi reflekterer over det, er jo egentlig alt rundt oss politikk.
Når du trekker ned i doen, er det et politisk spørsmål hvor dette skal havne og hvordan vi kan forhindre at det forurenser vannet vi drikker eller ødelegger økosystemet i fjordene. Når barna drar for å spille fotball på den lokale banen i nabolaget, er det et politisk spørsmål om den i det hele tatt skal være der, og hvordan det står til med vedlikeholdet av både banen og målene. Og hvor mye plastforurensning kunstgressbanene fører til. Plastholdig fyllmateriale som gummigranulat fra kunstgressbaner antas å være blant de største landbaserte kildene til mikroplast i Norge og i EU. I 2020 ble det anslått at omtrent seks prosent av gummigranulatet havner utenfor banene hvert år.
Når du om sommeren går for å kjøpe deg et badedyr til å ha i bassenget, er det et politisk spørsmål hvordan arbeidsforholdene til dem som har lagd det er, om badedyret er produsert av farlige materialer, og hva som skjer med badedyret når du er ferdig med det. Havner det på bunnen av sjøen, i magen til sjøfugl eller fisk? Er det av god nok kvalitet til at andre kan bruke det etter deg? Eller gjenvinnes det til å bli til andre produkter?
Mange av de samme spørsmålene må stilles når kommunen skal gå til innkjøp av noe. Hvilke regler som gjelder og hvordan disse skal fungere, er et åpenbart politisk spørsmål. Klima og miljø skal nå vektes med 30 prosent i kommunale anskaffelser, men ofte er det økonomien som styrer om dette blir fulgt eller ikke. Og når prosessene blir så kompliserte at ikke engang de folkevalgte skjønner hva som gjelder og hvorfor det er sånn, blir det et demokratisk problem.
Undervurdert lokaldemokrati
Et annet element i demokratiet vårt som vi gjerne ikke tenker så mye på, er hvor mye makt som ligger i landets kommune- og bystyrer. Stortinget og regjeringen bestemmer mye og legger mange føringer, men det er mange avgjørelser som tas av de folkevalgte lokalt i din kommune som preger hverdagen din.
Kommunen er med deg fra vugge til grav. Det starter allerede med ivaretakelsen av mor i svangerskapet, i barnehagen, og er med deg inn i skolegangen de første ti årene. Kommunen sørger for at du har en fastlege, at du har gode uteområder, at du har et kulturtilbud og at du kan bo i et hus som er trygt og godt med alt du trenger av vann og renovasjon. Kommunen passer på deg når du blir gammel, hjelper deg i kriser, og er det lokale fellesskapet vi alle er en del av.
Når klimaendringene slår til for fullt, er det kommunen som har drevet med forebygging som flomsikring og med nye reguleringsplaner for bygg og anlegg. Det er Brann og redning som må rykke ut når det går galt, og det er helsepersonell som ivaretar deg etterpå. Hvordan kommunene forvalter ansvaret med bruk av arealer og forpliktelsen til å ivareta mer natur, har for alvor kommet fram i lyset det siste året. Og alt dette avhenger av politiske beslutninger fattet av folkevalgte i kommunestyrene.
Kommunepolitikeren er en middelaldrende mann
Ikke bare er alle sakene som behandles i styre og stell viktige, men også hvem som sitter i salen for å bestemme disse viktige sakene. Ifølge SSB1 var det etter valget i 2023 bare 786 folkevalgte rundt om i landets kommuner under 29 år, og jeg er stolt av å være en av dem. I den andre enden er det 2679 kommunepolitikere mellom 50 og 59 år, og 2282 som er over 60. Satt på spissen, kan vi egentlig kalle det et folkestyre når representasjonen aldersmessig er så skjevt fordelt?
Men er det egentlig så rart da, at vi ikke har flere unge folkevalgte? Gjør vi lokalpolitikken engasjerende nok? Og ikke minst – gjør vi den forståelig nok? Når vi har saker som heter «22/38589 – Plan-ID: 202112 Andregangsbehandling av detaljregulering for fv. 4328», kan man fort kjenne seg litt fjern fra det som er selve saken. Noe av det samme kan vi se når politikere snakker om privatisering og konkurranseutsetting. Hvordan kan vi forvente å nå ut til folk, om vi ikke bruker et språk de faktisk forstår?
Enda verre blir det når vi går inn i diverse reglementer, direktiver og diverse planer som bare «er sånn», uten en videre forklaring. Vi kan godt nerde om virksomhetsoverdragelse eller om datalagringsdirektivet og GDPR i en intern prosess, men vi må stille oss spørsmålet om vi ikke heller skal snakke om overføring til annen arbeidsgiver, eller om vern av private digitale opplysninger når vi snakker om det i offentlige rom.
Vi unge er framtida, men vi er også her og nå
Representasjon og språk er to viktige faktorer, men det er også en generell oppfatning at unge er framtida. Og det er vi jo. Det er vi som skal leve med konsekvensene av vedtakene vi gjør i dag, eller på godt jærsk: Det er vi som skal ta over gården. Det heter at man skal overlate gården til neste generasjon i litt bedre stand enn når man selv overtok, og vi må stille oss spørsmålet. Er det mulig å si det samme om samfunnet vårt?
Vi blir sannsynligvis den første generasjonen som ikke får det bedre enn generasjonen før oss. På bare noen tiår har vi vært vitne til store historiske hendelser, og økonomien har endret seg. Å komme inn på boligmarkedet er nesten umulig for en fagarbeider i de store byene, og boligprisene er spådd å øke med 25 prosent i hele landet, bare de neste tre årene. Med den utviklingen som er nå, vil vi ikke bare se generasjonsforskjeller mellom far og sønn, men generasjonsforskjeller internt i søskenflokkene basert på når du hadde mulighet til å kjøpe deg en bolig.
Unge er bekymret, og vi har dårligere tro på framtida enn før. En ny undersøkelse2 viser at 63 prosent av unge i Norge er bekymret for økte priser. Over halvparten av oss er bekymret for klima og miljø, og det samme gjelder for krig.
Vi er framtida, men vi er også her og nå. Vi må få være med og forme samfunnet rundt oss, og vi har mye å komme med. Ikke bare i typiske «ungdomsspørsmål», men også i saker som bolig, pensjon, næring, samferdsel, byutvikling, distriktspolitikk …. Listen er egentlig uendelig. Men vi trenger at dere voksne gir oss det rommet og den plassen til å kunne få være med, ikke bare i framtida, men også i dag.
Teknologiens demokratiske framskritt
Teknologien gir oss tilgang på informasjon på en helt annen måte enn det var mulig å forestille seg for bare noen tiår siden. Før fikk de folkevalgte et fjell av fargekategoriserte papirer i posten i forkant av møtene, og dersom innbyggerne var interessert i en sak, måtte de møte fysisk i salen for å få den med seg. Om de ikke fikk til det, måtte de håpe på å kunne lese om det i papiravisa senere. Nå ligger det meste av papirer lett tilgjengelig på kommunens nettside, og de fleste streamer møtene live på nett.
Det gjør at Kjell og Kari kan sitte hjemme og høre debatten mens den utspiller seg, men igjen, er det nok vanlige folk som vet at saken i det hele tatt skal opp, og når den skal diskuteres?
Vi har alle et ansvar for folkestyret
Vi må alle gjøre vårt for å sikre at flest mulig får delta i diskusjonen og beslutningene om hvordan samfunnet vårt skal se ut. Lett tilgjengelig informasjon, forståelig språk og å la folk få slippe til gjennom representasjon er bare noen av tiltakene som er viktig for å få til dette.
Det kanskje aller viktigste er at folk i det hele tatt engasjerer seg, og at de har lyst til å vite og lyst til å bidra med noe. Så la oss alle sammen jobbe for å gjøre politikk litt mer sexy, mer forståelig og ikke minst også vise at den angår oss. For når vi tenker over det, så er det jo sånn at alt er politikk.
1 https://www.ssb.no/statbank/table/04964/tableViewLayout1/