– Det er en myte at det er små forskjeller i Norge

Foto: Knut Brobakken, Fagforbundet

Rolf Aaberge og Kalle Moene er intervjuet av:
Fanny Voldnes statsautorisert revisor og spesialrådgiver i Fagforbundet
Svenn Arne Lie statsviter og journalist
Artikkelen er publisert i Samfunn og økonomi 1/2025

Samfunn og økonomi har intervjuet forsker Rolf ­Aaberge og professor Kalle Moene om ulikhet i Norge. Vi vil vite hva ­økonomisk ulikhet egentlig er, hva som skaper forskjellene ­mellom folk, hva som er sammenhengen ­mellom ­ulikhet og makt og hva som skal til for å redusere ­forskjellene i Norge.

Begge intervjuobjektene har vært aktive i den norske samfunnsdebatten i en år­rekke. Kalle Moene er økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Rolf Aaberge er forsker ved Gruppe for mikroøkonomi ved Forskningsavdelingen i Statistisk sentral­byrå.

Hva er økonomisk ulikhet?

Økonomisk ulikhet har mye å si for ­hvilke muligheter folk har. Statistisk sentralbyrå (SSB) har statistikk med tabelldata for inntekt helt tilbake til 1875.

Aaberge: «Det har alltid har vært stor ulikhet i Norge når det gjelder både inntekt og formue. Vi kan måle to ting: inntekt og formue. Inntekt får folk flest som betaling for arbeid, og er det folk lever av i det daglige. Formue kan du oppnå hvis du har høy nok inntekt til å spare noe av inntekten og for eksempel kjøper bolig, eiendom eller aksjer – eller direkte gjennom arv. Og slik formue kan igjen også gi arv».

Aaberge: «Formuesulikheten har alltid vært høy i Norge. Bare i en kort periode fra 1950 til1970 falt formuesulikheten til et merkbart lavere nivå. Etter det har den økt hvert eneste år, mens inntektsulikheten falt betydelig fra 1940 til midt på 1950-tallet og deretter holdt seg stabil fram til midten på 1980-tallet. Etter det har den økt jevnt og trutt. Den årlige økningen i inntektsulikheten har vært spesielt stor etter tusenårsskiftet. Det er altså en myte at Norge har små økonomiske forskjeller når vi inkluderer den rikeste énprosenten i beskrivelsen av inntektsulikhet».

Moene: «Det er en sterk konsentrasjon av inntekter på toppen i samfunnet som er helt på linje med USA. I Norge er inntektsulikheten stor. Dette er noe annet enn lønnsforskjellene, som ikke er så ­store i Norge sammenlignet med andre land. Men når inntektsulikheten er så stor nå, kommer det mest av at kapitalinntektene¹ har økt kraftig».

Myten om økonomisk ulikhet

En viktig årsak til at myten om at det er små forskjeller i Norge lever i beste vel­gående, er at statistikken ikke synliggjør alle inntektene. Alle kjenner skattemeldingen som vi alle får og som viser inntekt og skatt i et år, og SSB har alle ­disse opplysningene for alle innbyggere og selskaper i Norge.

Aaberge: «Problemet er at den ­oppsparte inntekten i eierselskaper (kapitalinntekter) ikke inngår i skattemeldingen til den ­enkelte eier og derfor heller ikke blir ­inkludert i den ordinære inntektsstatistikken».

Moene: «Fakta er at det er snakk om ­enorme summer som ikke kommer på skattemeldingen. Den jobben som f­­orskere i SSB har gjort her blir ikke respektert av høyre­sida. Skatt etter evne gjelder visst ikke når det kommer til kapitalinntekter».

Aaberge: «Det er viktig å ikke undergrave og så tvil om faktagrunnlaget som viser at inntektsulikheten i Norge er ­betydelig større enn det som framkommer i den offisielle inntektsstatistikken fra SSB. Kunnskap må jo ligge til grunn for politiske beslutninger. Det får vi håpe og tro politikerne er enig i».

Moene: «Her har noen forskere i SSB gjort en kjempejobb med å synliggjøre hvordan noen inntekter er tilbakeholdt i eierselskaper, mens de burde være med som inntekt for den enkelte».²

Pengemakt og politisk makt

Mye tyder på at de rike blir mektigere og mektigere. Sammenhengen mellom ­politisk makt og pengemakt ser vi kanskje tydeligst i USA om dagen. Hvordan forholde seg til denne utviklingen?

Aaberge: «Det er viktig å synliggjøre hvordan ulikhet i inntekt også betyr ulikhet i makt. Og at makt brukes til å påvirke og styre politikken til egen fordel. Politikken i dag er ikke så omfordelende som vi liker å tro. Det norske skattesystemet er et godt eksempel på dette».

Aaberge: «Mens en person som tilhører den øverste 0,1 prosent rikeste i befolkningen har betalt mellom 100 og 170 kroner i skatt av 1000 kroner i inntekt de siste 20 årene, har vanlige medlemmer i Fagforbundet betalt rundt 220 kroner av 1000 tjente kroner.»

Moene: «Dette er ikke det inntrykket folk får gjennom debatten i Norge. Vi har en sutrende overklasse i Norge. De alle ­rikeste betaler nesten ikke skatt, mens ­mediene forsterker inntrykket av at de ­betaler mye. Det er få områder i samfunns­livet som er drevet så mye av egeninteresse og diskusjon på toppen av samfunnet som skatte­regler og rikdommen i Norge. Det er liten kontakt med fornuftige og breiere lag i samfunnet».

Aaberge: «Mellom 25 og 30 prosent av markedsinntekten³ tilfaller nå én prosent av den norske befolkningen. De rikeste (1 %) utgjør rundt 40 000 mennesker, mens de superrike (0,01 %) utgjør 400 personer. Konsekvensene av økte økonomiske forskjeller er at alle disse ­personene får mye makt – og at også posisjoner ­arves skattefritt».

Norske dynastier?

Bakgrunnen for den økte kapital­inntekten hos eiere de siste 20 årene er en skatte­reform fra 2006 og noe som kalles fritaksmodellen som ble innført i 2004. Med Gro Harlem Brundtlands skatte­reform i 1992 var det fritt fram å ta utbytte – i praksis uten skatt – for eiere og investorer.

Dette ble strammet inn i 2006 da det ble innført skatt på utbytte, men bare hvis utbytte tas ut av en person og rapporteres i skattemeldingen. Mange eiere og investorer lagde da egne eierselskap, hvor de skattefritt kunne overføre aksjeutbytte og annen kapitalinntekt fra selskaper.⁴ Dagens Næringsliv har kalt disse eierselskapene for eiernes «sparebøsser», som igjen bidrar til at formuesulikheten⁵ i Norge har økt svært mye.

Moene: «Det er helt uforståelig at vi har et system i dag som bidrar til at noen ­arver enorm rikdom og makt og innflytelse. Det nærmer seg adelskap, det som foregår. Ett eksempel på dette er Reitan-familien. Vi har jo et begrep for dette, nemlig dynastier. I andre land ville vi kalt dette for ­nepotisme».

Aaberge: «Det er litt slående at det ­offentlige Norge ikke vil snakke om ­dette, men at påstanden om «det egalitære Norge» fortsatt gjentas i offentlige dokumenter som Perspektivmeldingen på den samme ­måten som Norge ble presentert ved Verdensutstillingen i Paris i 1900».

Aaberge: «En slik påstand er ikke i samsvar med kunnskapen vi får fra data, som viser at det er stor ulikhet i Norge når det gjelder både inntekt og formue. Gjen­tatte påstander om det egalitære Norge fra både offentlige dokumenter, politikere og medier blir ikke mer sanne av den grunn, men det fører til at folk får en følelse av at påstandene er korrekte, selv om de er helt feil».

Moene: «Det er lett å bli lurt, og det brukes mange triks. Da må vi huske at ­demokrati ble presset gjennom mot de ­rikes ønske nedenfra av lavkirkelige ­menigheter og fagforeninger».

Fakta må være avgjørende

Den norske høyresida har vært mer aktiv enn venstresida når det gjelder å så tvil om databaserte beskrivelser av samfunns­økonomien som er i konflikt med deres ideologiske overbevisning og interesser.

Moene: «Mye i verden er blitt føleri. Men det er ikke nok at folk bare føler at ting er slik eller slik. Dette må sjekkes og må korrespondere med fakta».

Aaberge: «Høyresida har både midlene og ressursene som skal til for å drive aktiv lobbyvirksomhet, og de gjør det. Det er spesielt nedslående at et seriøst parti som Høyre med stortingsrepresentant Astrup i spissen gjør dette med utsagn som ‘Tilbakeholdt overskudd i bedriften er ikke inntekt’ og ‘Det er ikke inntekt før det ­realiseres’. Dette gjentas og gjentas, på samme måten som det gjentas at det er så høy skatt på eierskapselskaper i Norge. Begge deler er feil. Det er grundig dokumentert i to studier fra SSB».

Moene: «Husk at all inntekt har jo eiere – selv om den spares i bedriften».

Hvordan har vi endt her?

Fritaksmodellen, som altså har gitt sterk økning i sparte kapitalinntekter hos eiere, er uttrykk for hvordan pengemakt påvirker politikk. Vi kan lese i avisene at det opprettes egne interessegrupper for de rike, og at det brukes både konsulenter og kommunikasjonsbyråer.

Moene: «De rike sutrer over alle planene de må avstå fra fordi de må betale skatt. Det teller liksom ikke at vanlige folk også har planer».

Både Moene og Aaberge understreker at skatteregler er komplisert og flere forhold må vurderes opp mot hverandre. Det viktige er at skatten må oppfattes som rettferdig av befolkningen og at folk beskattes etter evne.

Ifølge stortingsdokumenter har beskatning etter evne blitt tolket som at skatteprosenten skal øke med økende inntekt, mens dette langt fra er tilfelle for kapitaleierne. Ved siden av at de befinner seg på toppen av både inntekt og formues­fordelingen, er skatteprosenten til disse personene betydelig lavere enn for mange lønnsmottakere.

Dessuten avtar skatteprosenten med økende inntekt for denne gruppa. Regjeringens nylige innføring av exitskatt må forstås som et lite skritt i riktig retning når vanlige lønnsmottak­eres interesser legges til grunn, mener de to.

Moene: «Debatten om exitskatten er også et eksempel på hvilken motstand et politisk vedtak kan få, ikke på grunn av at det rammer mange personer, men hvor mektige disse personene er».

Aaberge: «Exitskatten innebærer at den som flytter til utlandet må gjøre opp skatte­regningen for opparbeidet inntekt og formue fram til utflytting, senest ­etter tolv år. Tyskland har innført exitskatt ­etter fem år, mens Norge altså har tolv år, som egentlig er et veldig generøst system».

Aaberge: «Som svar på kravene om å ­fjerne exitskatten kunne vi ha kopiert skattepolitikken i USA og knyttet skatte­plikt til statsborgerskap. Det ville bety at alle som er norske statsborgere måtte betale skatt til Norge, uavhengig av hvor de bor».

Hva kan gjøres?

Aaberge og Moene er enig om at det som trengs er mer oppmerksomhet om fakta rundt skatt – og sosial mobilisering.

Moene: «Skatt er ikke betaling til staten, men har omfordeling som formål. Derfor er skatt en viktig politisk debatt».

I lys av økende ulikhet må kapitalinn­tekter inngå i beregningsgrunnlaget for inntektsbeskatning, slik studiene i SSB har beregnet. Mottoet «skatt etter evne» må også omfatte kapitalinntekter.

Moene: «Det er også problematisk at arve­avgiften ble avskaffet i 2013 i stedet for å bli omformet. Vi bør innføre en ­arveskatt i stedet for arveavgift. Mens formuesskatt kan forstås som en løpende arveskatt, inntrer arveavgiften ved død».

Moene: «En ordning med arveskatt kan innføres ved en progressiv arveskatt i den ene enden og omfordeles i den ­andre. Innslagspunktet for skatten bør være så høyt at det er mulig å ha både leilighet, ­hytte og bil uten at arveskatten slår inn. I den ­andre ­enden kan hver person få en startsum når de fyller 20 år. Det vil være lettere å få aksept for at to ungdommer som ikke har deltatt i noen verdiskaping skal starte likt. I dag kan en ungdom starte med en arvet formue på sju milliarder, mens en annen må starte med sju tusen. Arveskatten skal først og fremst forhindre dynastier og maktposisjoner i samfunnet».

Aaberge: «Fakta og kunnskap om fordelingen av inntekt, formue og skatt er grunnleggende viktig i et liberalt demokrati. Når de aller rikeste bygger opp enorme formuer, betyr det også større makt på færre hender, utenfor demokratiets kontroll. Når barna arver denne ­makta, blir det en moderne variant av adelskap».

Rolf Aaberge
Født 25. juli 1949 i Sogndal. Utdanning: Cand.real med hovedfag i matematisk statistikk 1976, ­Universitetet i Oslo. Forsker i Statistisk sentralbyrå 1977–2023. Arbeidsfelt: Arbeidsmarked, skatt, ­økonomisk ulikhet og økonomisk historie. Aaberge har publisert en rekke artikler i internasjonale tids­skrifter i økonomi og statistikk. Han har også arbeidet ved ESOP og NSS ved Universitetet i Oslo og hatt oppdrag for flere norske departementer, Europakommisjonen, OECD, Verdensbanken og forsknings­avdelingen til Kinas statistiske sentralbyrå.

Kalle Moene
Født 18. oktober 1949. Oppvokst i Bergen. Cand.oecon 1977 og dr.philos 1984, Universitetet i Oslo. Professor ved Økonomisk institutt fra 1986. Arbeidsfelt: Økonomiske institusjoner, utvikling og fordeling i rike og fattige land. Moene har publisert en rekke artikler i internasjonale tidsskrifter i økonomi og statsvitenskap. Han har også arbeidet ved PRIO, ISF, og SSB samt for WHO og Verdensbanken. I over tjue år har han vært fast spaltist i Dagens Næringsliv.

NOTER

1. Kapitalinntekter er inntekter (profitt) som følge av eier­andeler i selskaper, som utbytte og gevinst ved salg av aksjer.

2. R. Aaberge, J. Modalsli og O. L. Vestad: Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. SSB Analyse No. 2020/13, og R. Aaberge, M. Mogstad, O. L. Vestad og A. Vestre (2021): Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre. SSB, 2021/33.

3. Markedsinntekt er summen av lønnsinntekter, nærings­inntekter og kapitalinntekter..

4. Samfunn og økonomi 1/2023 har en artikkel om et konkret tilfelle hvor også et privateid velferdsselskap har gjort nettopp dette.

5. Formue defineres som summen av den økonomiske verdien av gjenstander og rettigheter som tilhører en person (eller institusjon) fratrukket økonomiske forpliktelser.