Sparereformer og høyrepolitikk gir ikke trygghet*

I flere tiår har det skjedd store samfunnsendringer nasjonalt og internasjonalt, fra velferdsstat og samfunnsstyring til nyliberal kapitalisme. For å snu denne utviklingen, må de rødgrønne partiene vise et tydelig alternativ. En viktig alliert i denne kampen er LO og fagbevegelsen som må bidra til en moderasjon av den nyliberale retningen og vedlikehold av den norske modellen.

Sparereformer og høyrepolitikk gir ikke trygghet - Røy Pedersen - Samfunn og økonomi 1/2025
Foto: Arbark
Roy Pedersen tidligere leder i LO i Oslo og Nei til EU
Kommentaren er publisert i Samfunn og økonomi 1/2025
*«Trygghet for framtida» er Arbeiderpartiets nye slagord fra landsmøtet i april 2025.

Gjennom flere tiår har det skjedd en stor samfunnsendring nasjonalt og internasjonalt, fra velferdsstat og samfunnsstyring til en nyliberal kapitalisme med økt markedsmakt. Hva betyr det, og hva kan fagbevegelsen og partier bidra med for å snu utviklinga?

I den nylig avholdte LO-kongressen 2025 kritiseres denne utviklinga indirekte. LO går inn for skatt på arv, ikke kommersiell boligbygging og sier nei til at strøm brukes til kryptovaluta. LO er imot privatisering og konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester og vil fjerne muligheter til å ta ut profitt, og krever på lengre sikt forbud mot bemanningsbransjen. Bra, men ikke nok. I tillegg ivrer LO for sin norske modell.

Nyliberalisme er en betegnelse på økonomiske og politiske ideologier som vil at samfunnet i stor grad skal organiseres etter markedsøkonomiske prinsipper. Dette krever privatisering av offentlige virksomheter og færre inngrep i økonomien av typen skatter, avgifter og ulike reguleringstiltak.1

Resultatet av denne nyliberalistiske kapitalismen har vist seg å være økte forskjeller, økt fattigdom, arbeidsløshet, velferdskutt, økt usikkerhet og liten tro på framtida for de mange – og enorm rikdom for noen få. Alle de 400 rikeste i Norge er i dag milliardærer (2024).2 Selv etter skatteflukten til Sveits fikk Norge 33 flere milliardærer og 756 flere med formue over 100 millioner kroner på bare ett år.3

Fagbevegelsens hverdag endres. Arbeid blir satt ut til virksomheter som ikke har tariffavtale, eller utført av innleide og «selvstendige» som jobber på dårligere vilkår enn ansatte i de bedriftene de leverer tjenester til. «Überisering», etter taxi-«selskapet» der ingen sjåfører er ansatt, er blitt et internasjonalt begrep. Samtidig utnyttes store lønnsforskjeller mellom land til sosial dumping. Tariffavtaler «konkurranseutsettes», noe som skaper ulike lønns- og arbeidsvilkår. Dette er det stikk motsatte av hensikten med fagorganisering og tariffavtaler.

Også i Norge foregår det fagforeningsknusing.4 Resultatet er at de ansattes andel av verdiskapingen i Norge har gått ned, og fra 2015 og fram til nå har det vært reallønnsnedgang for store grupper.

Den norske modellen angripes fra toppen og forvitrer i bånn

Forrang for det billigste anbudet undergraver næringslivets samfunnsansvar og gjør arbeidsplasser utrygge. Flere industriarbeidsplasser er i fare fordi ­industrien ikke lenger garanteres lavere strømutgifter enn konkurrenter ute. Rentepolitikken styres ikke av de folkevalgte, men av en «fristilt» sentralbank. LO har lenge krevd at hensynet til norske arbeidsplasser og husholdninger skal telle vesentlig mer i rentepolitikken. Importert prisstigning løses ikke ved høye renter i Norge.

Boligpolitikken er underlagt markeds­tvang. Boligselskaper som OBOS, entre­prenører og grunneiere som det kommunale HAV Eiendom (Oslo Havn) har bare som mål å tjene maksimalt. Dette styrer både hva, hvordan og hvor det bygges, byggetakt og salg. Kommunale reguleringsmyndigheter kommer også under press når utbyggere insisterer på å bygge høyhus der de folkevalgte har vedtatt en annen plan.

Offentlig sektor er reformert til å bli mer lik privat sektor.5 Delprivatiserte, AS-ifiserte og avregulerte offentlige ­selskaper styres mer og mer av krav om maksimal fortjeneste. Velferdsprofittører slippes til i barnehager, barnevern, helse og eldreomsorg, og skaper økt konkurranse om lønns- og arbeidsvilkår. Kommersielle aktører og bemanningsbransjen håver inn profitt ved å eie og drive utleie av arbeidskraft og bygninger til barne­hager og sykehus.6 Nye tall fra helsesektoren viser at sykehusene kjøpte vikartjenester for 6 milliarder og kommunene for 13 milliarder kroner fra 2019 til 2023.7 Kommunesektoren sliter økonomisk, og i 2024 gikk 6 av 10 kommuner med underskudd.8

Asylsøkere, innvandrere og trygdede opplever innstramminger. Prinsippet om ei «arbeidslinje» er riktig, men ikke når politikken straffer dem som ikke kan jobbe. Og det er ikke greit når en SIFO-under­søkelse slår fast at det kun er halvparten av befolkningen som anser seg som økonomisk trygge, mot 65 prosent i 2021. Totalt er 445 000 hushold blant sliterne eller har store økonomiske ­problemer.9

Fagbevegelsens rolle

Fagbevegelsen samler arbeidstakere som er enig om felles politiske krav som ei anstendig lønn, forutsigbar arbeidstid og faste ansettelser – på tross av andre uenigheter.

Fagbevegelsens parole om «trygghet for arbeid og inntekt» handler ikke bare om lønn, men også om arbeidsvilkår. Et ferskt eksempel er fra NHOs årsfest i januar 2025. Utenfor lokalet ble festdeltakerne møtt med fagforeningsfaner, appeller og et unisont krav om full lønn under sykdom. NHO vil fjerne denne retten. Men LO sto fram og forsvarte alle, ikke bare de fagorganiserte.

Ingen andre deler av norsk fagbevegelse gjorde det samme. Mye tyder på at LOs kamp foreløpig er vunnet. Men ingen seirer varer evig. Flere melder om at arbeidsgivere og NAV bestrider sykmeldinger fra fastleger. Dette er en praksis som arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna kan stoppe hvis hun vil.

For å ha den nødvendige styrken framover, trengs konkrete politiske krav og aktivisering. Et slikt eksempel er da bygningsarbeiderforeningene rundt Oslofjorden gjennomførte fire politiske streiker og fikk utarbeidet seks rapporter om hva som foregikk på byggeplassene. Resultatet ble støtte til strammere innleieregler og et delvis forbud innenfor byggebransjen fra de rødgrønne politikerne på Stortinget i 2022, med virkning fra 1. april 2023.

Tiltakene er møtt med massiv motstand fra Høyre og NHO, staten er saksøkt, og EØS-politiet ESA har åpnet egen sak for brudd på avtalens hovedregel om fri flyt av arbeidskraft.

Rødgrønt flertall er både mulig og nødvendig

Nyliberalisme og Høyre-politikk er ofte det samme. Men også Arbeiderpartiet har akseptert den nyliberale retningen i politikken. Eksempler på dette er at Stoltenberg 1-regjeringa rundt årtusenskiftet slapp løs bemanningsbransjen, innførte helseforetaksmodellen og gjennomførte den urettferdige pensjonsreformen. Nye spare­reformer kan lett følge den samme nyliberale retningen.10

Høyre og Arbeiderpartiet finner sammen i EØS-tilpasninger, i pensjonsforlik og bruk av tvungen lønnsnemnd, helt uavhengig av stortingsflertall og regjering. Men Arbeiderpartiet påvirkes av aktive fagorganiserte. Det har skjedd i den aktuelle strømpriskampen der Arbeiderpartiet skiller seg fra høyre­partiene ved å foreslå ‘Norgespris’ på strøm. Arbeiderpartiet bekrefter med forslaget at et markedsstyrt, europeisk kraftmarked ikke fungerer.

Aktive fagorganiserte og et rødgrønt stortingsflertall bidrar på denne måten til en moderasjon av den nyliberale retningen og vedlikehold av den norske modellen. Den havarerte Ap/Sp-regjeringa innførte med støtte fra SV og Rødt tiltak for faste og hele stillinger, gjeninnførte feriegodtgjørelse til de arbeidsløse, bidro til omfordeling som lakseskatt (forlik med Venstre), forbedring av trygdeytelser, makspris på barnehager, økt barnetrygd, bekreftet støtte til AFP-løsning i privat sektor og avlyste konkurranseutsetting av jernbanen i Oslo-området. Alt dette er bra, men ikke nok til å skape et rødgrønt overtak på høyresida.

Styrkeforholdet i politikk og arbeidsliv beveger seg i feil retning. Mens NHO og høyresida kaller utviklingen ‘moderni­sering’, er det som faktisk skjer en ­historisk omkamp om anstendige lønns- og arbeidsvilkår som fagorganiserte har jobbet og streiket for i mange tiår. Alle arbeidsgiverorganisasjonene, NHO, Virke, Spekter og delvis kommunenes felles­organisasjon KS, støtter den ny­liberale kursen. Alle stilte seg på feil side i fagorganisertes kamp for å bevare sjukelønnsordninga.

Høyrepartiene vil, hvis de vinner høstens valg, reversere innleieforbudet, fjerne formuesskatten helt eller delvis og slippe til flere velferdsprofitører, noe som vil forsterke markedsmakta og de superrike. I tillegg er det politisk uenighet om av­­gjørende deler av arbeidsmiljøloven og velferdsstaten. Den norske modellen har fått et oppsigelsesvarsel.

LO som politisk kraft

Det er ikke nok å si at vi må «…finne ut hvordan fagbevegelsen skal bidra til framtidige valgseire for Ap i 2025 og 2027».11 LO må mobilisere for et rødgrønt flertall som bryter med høyrepolitikken. Valgkampbevilgninger etter samme lest er både viktig og nødvendig også for å bidra til mobilisering.

Det ble lagt merke til på LO-­kongressen 2025 at SV ikke var invitert for å hilse kongressen, og at AP hadde den eneste partihilsenen. Samtidig er det oppløftende for en rødgrønn seier i valget til høsten at LOs nye leder Kine Asper Vistnes støttet valgkampbevilgning til Rødt og varslet om «grusing av høyresida».

Oppfølgingen av dette må være å utvikle et likeverdig fagligpolitisk sam­arbeid med både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, samt kontakt med andre partier og organisasjoner etter behov. Dette skjer allerede flere steder lokalt, og sikrer flertall for viktige krav til fordel for både arbeidstakere og innbyggerne generelt.

De rødgrønne partiene må vise et tydeligere alternativ til den nyliberalistiske ­politikken. Det er et stykke fram, men om LO framstår som en kamporganisasjon, kan det lykkes.

NOTER

1. Store norske leksikon: https://snl.no/nyliberalisme

2. https://www.finansavisen.no/kapital-index/norges-400-rikeste

3. Aftenposten, 19. januar 2024.

4. Se f.eks. Bråten og Nergaard: Fagforeningsknusing på norsk. FAFO-rapport 2024:43.

5. Paul Bjerke: Den skjulte makta, Forlaget Manifest 2025.

6. For eksempel om barnehager i For Velferdsstatens notat 11. april 2025: https://velferdsstaten.no/2025/04/11/notat­serie-bergen/

7. FriFagbevegelse, 7. april 2025: https://frifagbevegelse.no/nyheter/nye-tall-helsenorge-brukte-19-milliarder-kroner-pa-vikarer-over-fem-ar-6.158.1126443.31a5ad10cd

8. NRK-undersøkelse, 5. mars 2025: https://www.nrk.no/­tromsogfinnmark/regnskapet-til-flere-kommuner-klare_ -kommune-norge-sliter-okonomisk-1.17180321

9. Klassekampen, 20. januar 2025.

10. Intervju med Jens Stoltenberg i Nettavisen 27.4.2025: https://www.nettavisen.no/okonomi/jens-stoltenberg-vi-ma- lete-etter-store-reformer/s/5-95-2395381

11. Nylig avgått LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFag­bevegelse 17. oktober 2023.