Fanny Voldnes ansvarlig redaktør av Samfunn og økonomi
Leder i utgave 1/2025
I en verden som i økende grad preges av kriger og kriser, er det tydelig og urovekkende at også forskjellene mellom folk blir større og større. Kanskje er denne forskjellen mellom folk og land til og med noe av årsaken til konflikter i verden. Det er skrevet utallige bøker og artikler som viser at det er en sammenheng mellom små forskjeller og gode samfunn. Til tross for dette ser vi at forskjellene øker.
I Norge er vi vant til å tro at vi er «annerledes-landet» og at det bare er i andre land at det er store forskjeller mellom folk. Er det virkelig sant? I dette nummeret slås det hull på denne myten. Statistikk fra SSB viser at forskjellene i både inntekt og formue er store og økende, og skattesystemet vårt er heller ikke så omfordelende som vi tror. Hva kan gjøres hvis det virkelig er et ønske om å redusere forskjellene?
Vi har intervjuet forsker Rolf Aaberge og professor Kalle Moene om økonomisk ulikhet. De peker på farer i samfunnsutviklingen, og spesielt at forskjeller i inntekt også betyr ulike muligheter til å påvirke og styre politikken. «De rikes formue er som en rullende snøball, som stadig legger på seg», ifølge Rolf Aaberge. Moene og Aaberge etterlyser en mer faktabasert debatt om skatt som hindrer at feilinformasjon – som at det er høy skatt på eierselskaper i Norge – blir gjentatt og gjentatt, selv om det faktisk er feil.
I en av artiklene vises det hvordan oppdrettseierne angriper formuesskatten de må betale, ved hjelp av godt betalte lobbyister. Sannheten er at det er «vanlige folk» som faktisk betaler størstedelen av skatten til staten. En annen artikkel inneholder en konkret beskrivelse av hvordan de rikes «sparebøsser» eller eierinntekter som i dag er unntatt beskatning, kan beskattes.
Fagforbundet har sammen med andre organisasjoner i flere år spredt kunnskap om sammenhengen mellom skatt og velferd, og også foreslått regler for å sikre åpenhet om eierskap til selskaper og skatt. I en annen kommentar tas det også opp hva slags rolle fagbevegelsen må ha for at det skal bli mindre forskjeller i samfunnet.
Hvordan renta fastsettes i Norge har vært mye diskutert etter at høye renter har skapt økonomiske utfordringer for mange. Tre samfunnsøkonomer i LO har skrevet en faglig begrunnelse for hvordan frontfagsmodellen sørger for at vi ikke får inflasjon i Norge, ved at modellen ikke aksepterer arbeidsløshet som regulator for inflasjonen.
En annen artikkel viser hvordan markedstenkningen igjen slår inn i Kommune-Norge. Artikkelen beskriver den historiske utviklingen i Kommunal Landspensjonskasse (KLP), og er toppaktuell. Forsikringsselskapet Storebrand stevnet Norge, det vil si KLP, inn for ESA i 2022. ESA vurderer å reise sak om anbudsplikt for pensjonsordninger og om hvorvidt KLPs egenkapitalmodell er en form for ulovlig statsstøtte. Saken er fortsatt uavklart.
Det er et stort paradoks at mens staten har blitt svært rik, lever rundt ti prosent av befolkningen i Norge under EUs fattigdomsgrense. Norge er et av landene som har gode muligheter til å sikre alle sine innbyggere trygge og gode økonomiske levekår, men dette skjer likevel ikke. Ved å bruke den gode måten vi overfører til statsbudsjettet fra Oljefondet på, blant annet til pensjon og velferdsgoder, kunne flere innbyggere fått bedre levekår.
Det er et stort paradoks at mens staten har blitt svært rik, lever rundt ti prosent av befolkningen i Norge under EUs fattigdomsgrense
Store økonomiske forskjeller er som gift for samfunnet. Både formuesskatt, skatt på eierinntekter og arv og mer økonomisk innsats for fellesskapet er åpenbare tiltak som kan redusere de økonomiske forskjellene. For å sitere Kalle Moene: «Skatt er ikke betaling til staten, men har omfordeling som formål».
Vi oppfordrer til en faktabasert debatt som ikke legger skjul på de interessemotsetningene som finnes. Husk da at det er lett å la seg lure av politisk retorikk, men at det er den faktiske politikken som får virkninger.