Bærekraftig reiseliv: Turismens virkninger på lokalsamfunn og samfunnsøkonomi

Endre Kildal Iversen forsker Samfunns- og næringslivsforskning (SNF)
Arnt Ove Hopland seniorforsker Samfunns- og næringslivsforskning (SNF)
Artikkelen er publisert i Samfunn og økonomi 2/2025
ARTIKKELEN ER FAGFELLEVURDERT

Bærekraftig reiseliv: Turismen i Norge er i sterk vekst. I denne studien gjennomfører vi en litteraturstudie for å belyse hvordan turisme påvirker kommuneøkonomi, lokalsamfunn og samfunnet for øvrig. Oppmerksomheten rettes mot to hovedformer for turisme i Norge – internasjonal turisme og hytte­turisme. Litteraturkartleggingen omfatter fagfellevurdert forskning på turisme og rapporter fra myndigheter og kunnskapsmiljøer. Vi drøfter også virkemidler og peker på sentrale kunnskapsbehov som bør diskuteres framover.

Svak befolkningsutvikling er en realitet i mange norske kommuner. Nær 100 kommuner, samtlige lite sentrale, opp­levde befolkningsnedgang fra 2020 til 2025 (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2024). Kommuner forsøker å snu den negative utviklingen ved å satse på næringsutvikling og tiltak for bosteds­attraktivitet (Jakobsen et al., 2015).

Reiselivet har vekstpotensial over hele landet og er en sentral satsingsnæring, både i kommunene og nasjonalt. (Lerfald, 2025; Nærings- og fiskeridepartementet, 2024a). De fleste kommuner har attraktiv natur eller kultur, som kyst, fjorder, fjell, skog, kulturarv eller lokal mat. Reise­livsbransjene overnatting, servering og opplevelser har lave etableringsbarrierer og skaper mange arbeidsplasser (Iversen et al., 2015). I tillegg er næringens tilbud verdsatt av lokalbefolkningen og bidrar til bostedsattraktivitet.

Mange kommuner har satset på reiseliv, og mange har lykkes. Fra 2015 til 2024 økte feriegjestedøgn på hotell med 40 prosent til 15,6 millioner gjestedøgn, mens antall cruisepassasjerer økte med 100 prosent til 6 millioner dagsbesøk. Veksten i nye hytter har økt fra rundt 2000 hytter i året på 1980-tallet til over 6000 nye hytter i årene etter 2020. Turistveksten har ført til kraftig sysselsettingsvekst i lokalt reiseliv over store deler av landet.

Reiselivet har gode utsikter til videre vekst. Kronesvekkelsen gir lavere priser i Norge enn tidligere (Aalen et al, 2019; Xie & Tveterås, 2020), og internasjonale trender går i Norges favør med økt interesse for unike naturopplevelser og «coolcation». Økt etterspørsel skaper selvforsterkende spiraler der bedre tilbud og økt tilgjengelighet genererer ytterligere vekst. I tillegg har kommunene lagt til rette for stor hytteutbygging framover; arealplanene tilsier at antall hytter kan dobles. Tomtereserven er på 1479 km², tilsvarende fire ganger Mjøsa (Blumentrath et al., 2022).

I kommuner med lavt turistpress vil økt turisme i hovedsak gi positive effekter som flere arbeidsplasser og et bredere tilbud til lokalbefolkningen. I kommuner med allerede høyt besøkspress kan derimot vekst føre til at tålegrenser overskrides og utløse betydelige negative virkninger. Turiststrømmene kan bidra til press i boligmarkedet, trengsel i byrom, slitasje på natur- og kulturmiljø og redusert tilgang til friluftsområder, samtidig som kommunene påføres økte kostnader til infrastruktur, renovasjon og beredskapstjenester. Den offentlige debatten og mediedekningen har i økende grad fokusert på negative konsekvenser fra både hytteutbygging¹ og internasjonal turisme² de senere årene.

En bærekraftig satsing på turisme må ta hensyn til virkninger på kommune­økonomi, samfunn og natur. Dagens reise­livsvekst gir store inntekter til enkelte grupper, som grunneiere og deler av næringslivet, men også negative samfunnsvirkninger og naturtap som ofte undervurderes i lokal politikkutforming (Iversen et al., 2024).

Som fag har samfunnsøkonomi som mål å gi beslutningstakere grunnlag for å fremme høyest mulig velferd ved konkurrerende bruk av knappe ressurser. Et sentralt verktøy er velferdsanalyse, inkludert nyttekostnadsanalyse, som sammenstiller og vurderer velferdsvirkninger i og utenfor markeder. Slike analyser brukes i økende grad i sektorer som transport, helse, miljø og bygg, men i liten grad turismeforskning og -forvaltning (Christensen & Holst, 2017; Song et al., 2012).

Størrelsen på ulike ­velferdsvirkninger av økende turisme for lokalsamfunn, kommuner og samfunnet ellers er stort sett ukjent. Internasjonal turisme ­skaper inntekter og arbeidsplasser, men kan samtidig gi trengsel, forsøpling og høye kommunale kostnader. Hytteturisme og utbygging bidrar til lokal verdiskaping, men medfører også store arealinngrep og naturtap.

Spørsmålene vi stiller er derfor: Hvilke positive og negative samfunnsøkonomiske virkninger av turisme er dokumentert i norsk og nordisk kontekst, og hva vet vi om hvordan kostnader og gevinster fordeler seg i lokalsamfunn, kommuner og samfunnet som helhet? Vi diskuterer også hvordan kommunene og staten kan øke gevinstene og redusere kostnadene forbundet med turisme. Formålet med studien er å kartlegge og oppsummere eksisterende kunnskap om turismens virkninger og verdi, samt å identifisere kunnskapshull med særlig vekt på samfunnsøkonomisk forskning.

Bærekraftig reiseliv: Hva vet vi om velferdsvirkninger av turistvekst?

Økonomiske virkninger av turisme

Turismen har betydelige positive økonomiske ringvirkninger for lokal­samfunn i Norge. Rapporten Verdi­skapingsanalyse av reiselivsnæringen viste at reise­livet bidrar til å styrke ­lokaløkonomien over hele Norge, særlig i fjell­områdene i Sør-Norge og i Nord-Norge, med størst absolutt verdiskaping i storbyene (Iversen et al., 2015). Reiselivsnæringen, det vil si bransjene overnatting, opplevelser, servering, transport og formidling, bidrar med omtrent 183 000 arbeidsplas­ser ifølge SSB. I tillegg får bedriftseiere innenfor handel, bygg- og anleggsbransjen samt grunneiere store kapitalinntekter fra turister og tomtesalg.

Ifølge analyser fra Menon Economics for NHO Reiseliv utgjør tilreisendes forbruk 2–4 prosent av verdiskapingen og 5–8 prosent av sysselsettingen i store deler av landet, inkludert regioner som Møre og Romsdal, Sørlandet, Bergen, Troms og Finnmark. Ved hyttedestinasjoner er reise­livsrelatert næringsaktivitet enda viktigere og kan i enkelte kommuner utgjøre opp mot 40 prosent av verdiskapingen i lokalt næringsliv, med særlig store inntekter til lokale grunneiere fra tomtesalg.

Handberg et al. (2022; 2023) viser at 80–90 prosent av inntektene fra tomtesalg og -opparbeiding blir igjen lokalt, mens 40–60 prosent av verdiene fra selve byggingen blir i lokaløkonomien. Lokal handelsnæring har også store inntekter fra hytteturisters forbruk. Det samme bildet finner vi i andre land, blant annet viser Back et al. (2024) at hytteturisme har en positiv effekt på sysselsetting i Sverige, særlig lokal byggenæring, med betydelige kapitalstrømmer fra by til distrikt.

Økt næringsaktivitet kan bidra til kommunenes inntektsgrunnlag gjennom skatte­inntekter og avgifter. En rapport i 2018 anslår at ansatte i næringen bidro med nær 4,5 milliarder kroner i personskatt til kommunene i 2017, i tillegg til betydelige inntekter til stat og fylkeskommuner. Sammenlignet med andre næringer som prosessindustri, sjømat, næringsmiddel- og skognæring, gir reiselivet de høyeste kommunale skatteinntektene (Jakobsen & Voll Dombu, 2018).

En viktig grunn er at en stor andel av inntektene i reiselivet går til lønnskostnader. Samtidig utjevnes forskjeller i skattebidrag mellom næringer gjennom inntektssystemet, hvor overføringer til kommunene vektes ut ifra demografi og befolkningens behov (NOU, 2022).

Kommunale kostnader knyttet til turisme er ikke systematisk kartlagt. Farstad et al. (2020) peker på flere praktiske og økonomiske utfordringer og konkluderer med at mange kommuner kan ha større utgifter enn inntekter. De etterlyser en bredere kartlegging av hvordan ulike former for turisme, som fritidsboliger, kommersielle overnattinger, dagsbesøk og sesongvariasjoner ­påvirker kommuneøkonomien. Kommuner kan oppleve store ekstrabelastninger når mange turister ankommer samtidig, med behov for ekstra veikapasitet, parkering, toaletter, vann- og avløpssystemer og renovasjon.

Kommuner med mange hytter kan pådra seg betydelige kostnader. Lerfald (2024) finner få studier på temaet, og Borge et al. (2015) er den eneste norske analysen av både inntekter og utgifter. Store hyttefelt krever omfattende infrastruktur, og selv om utbyggere ofte bidrar i anleggsfasen, faller driftsansvaret på kommunen. Dette gir økte kostnader til tjenester som veier, renovasjon, helse og administrasjon, som må dimensjoneres langt utover innbyggertallet.

Borge et al. (2015) framhever at kommunene kan dekke kostnadene gjennom eiendomsskatt på fritidseiendom. Et annet viktig poeng er at kommunene som reguleringsmyndighet kan begrense utbygging av hyttefelt. Utvalget som vurderte inntektssystemet i kommunene slår fast at kostnader ved hytteutbygging er et frivillig valg, og derfor ikke bør regnes som ufrivillige kostnader i utgiftsutjevningen (NOU, 2022, s. 5).

En annen kostnadskategori på tvers av type turistdestinasjoner er besøksforvaltning. For å holde turismen bærekraftig økonomisk, sosialt og miljømessig må kommunene utvikle besøksstrategier som håndterer trengsel, slitasje på stier og naturattraksjoner, i tillegg til å koordinere med reiselivsaktører. For små kommuner med begrenset administrasjon kan dette utgjøre en betydelig merkostnad. Finansiering av merkostnader og besøksforvaltning er hovedbegrunnelsen bak forslaget om lov om besøksbidrag (Stortingsproposisjon, 2024–2025), mer kjent som «turistskatten».

Sosiale og miljømessige virkninger av turisme

Reiselivet skaper mange arbeidsplasser, og sysselsetter flere unge og personer med minoritetsbakgrunn i forhold til andre næringer (Enger et al., 2014). Reiselivet har også en utpreget distriktsprofil, med størst andel av næringslivet i lite sentrale områder (Iversen et al., 2015). Tilbudet av arbeidsplasser til mennesker og regioner med et større behov for arbeidsplasser, tilsier at næringen har en samfunnsmessig merverdi utover det økonomiske verdiskapingsbidraget.

I tillegg til direkte arbeidsmarkedsvirkninger kan turisme øke bostedsattraktiviteten gjennom et rikere kultur- og opplevelsestilbud som også lokalbefolkningen nyter godt av. Kobro et al. (2013) finner at innbyggerne særlig verdsetter handelsutvalg, utvidede åpningstider og tilgang til skiløyper, alpinanlegg og brygger som ellers ikke ville ha eksistert. Vareide et al. (2013) viser at reiselivet styrker bostedsattraktivitet via arbeidsplasser, kulturtilbud og stedsomdømme, mens Andersson et al. (2012) dokumenterer at festivaler skaper både lokaløkonomiske inntekter og ikke-markedsverdier som stolthet og identitet.

Ellers undersøker Lindberg og Veisten (2012) hvordan lokalbefolkning vurderer utvikling av et gondolanlegg ved Lom og Breheimen nasjonalpark. Selv om innbyggerne er negative til tap av vill­reinens leveområder, er de samtidig positive til utvikling av fasiliteter som restaurant og informasjon, nye stier og skilting.

Turistveksten medfører også ulemper, særlig gjennom økte klimagassutslipp og belastning på naturen. Ifølge Iversen og Holmen (2023) framhever reiselivsnæringen selv at utslipp fra utenlandske turisme er den største og vanskeligste bærekraftsutfordringen i Vestland. Forskning viser at internasjonal reiseaktivitet står for hoveddelen av turismens klimagass­utslipp, hvorav det meste kommer fra fly- og cruise­trafikk (Gössling & Peeters, 2015), mens alternative reisemåter som elbil og tog har langt lavere utslipp. De globale utfordringene forbundet med transport­utslippene ligger imidlertid utenfor denne artikkelens rammer.

Turismen belaster norsk natur. Slitasje på stier, forsøpling og tap av nærnatur er utbredt i sårbare fjord- og fjellområder. Iversen og Holmen (2023) finner at trengsel i små bygder og ved naturattraksjoner i høysesongen skaper store utfordringer fordi infrastruktur som veier, parkering og toaletter ikke er dimensjonert for turistmengdene.

Trolltunga illustrerer problemet: Fra under 10 000 til nær 100 000 besøkende på få år førte til sikkerhetsproblemer og stor slitasje. Etter store statlige og kommunale investeringer i stier, redningshytter og sikkerhetstiltak er situasjonen ved Trolltunga bedret, men akutte utfordringer oppstår stadig i nye naturområder på grunn av spredning av turmål i sosiale medier. Kommunene har ikke tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å håndtere turiststrømmene, særlig ikke akutte problemer i sommersesongen (Iversen & Holmen, 2023).

Arealendringer som følge av utbygging er den største trusselen mot natur og biologisk mangfold, både globalt (IPBES, 2019) og i Norge (Artsdata­banken, 2021). Mellom 2008 og 2019 sto fritidsboligutbygging alene for 40 prosent av skogtapet og 30 prosent av tapet av våtmark som følge av utbygging (Rørholt & Steinnes, 2020).

Fritidsboligutbygging har også bidratt til at villrein er klassifisert som nær truet. Slike arealbruksendringer har ulike velferdsvirkninger på tvers av befolkningsgrupper. De skaper markedsinntekter for enkelte lokalt, men reduserer økosystemtjenester som karbonbinding og friluftsmuligheter, som kommer både lokalbefolkningen og befolkningen ellers til gode.

Hytteutbygging påvirker landskap, natur og bygdesamfunn (Gundersen et al., 2023). Utbyggingen skaper konflikter med lokalbefolkningens bruk av utmark til beite, jakt og friluftsliv, og oppleves av mange som en privatisering av felles­arealer. Farstad og Rye (2013) fant at både fast­boende og fritidsboligbrukere er kritiske til fritidsboligutbygging, men at graden av motstand blant fastboende avhenger hvordan de vurderer de lokal­økonomiske virkningene av utbyggingen, og hvor sårbart området er. Iversen og Dugstad (2024) finner at stedstilknytning blant fastboende faktisk øker støtten til hytteutbygging, men også at stedstilknytning øker styrken i motstand blant dem som foretrekker minst mulig hytteutbygging.

Boligmarkedet ved destinasjoner påvirkes av turisme, og da særlig av korttidsutleie. Vinogradov og Strømmen-Bakhtiar (2017) viser at Airbnb allerede hadde merkbar innvirkning på leiemarkedet i enkelte norske byer, mens Leick et al. (2024) ikke fant tydelige effekter i de fire største byene i perioden 2012–2018. Den kraftige veksten i Airbnb siden den gangen tilsier imidlertid at effektene trolig er sterkere i dag.

Også internasjonalt har Airbnbs rolle i boligmarkedet skapt debatt. Almagro og Dominguez-Iino (2025) finner i Amsterdam at økt turist­etterspørsel driver leieprisene opp, men gir samtidig et bredere tjenestetilbud, slik at velferdseffekten for innbyggerne avhenger av balansen mellom høyere husleier og bedre tjenester. Koster et al. (2021) dokumenterer tilsvarende en markant økning i boligpriser i populære turistområder i Los Angeles.

Hvilke virkemidler kan tas i bruk?

Turister kommer til Norge for å oppleve fellesgoder som natur og kultur, og deres aktivitet skaper både inntekter og viktige arbeidsplasser lokalt og nasjonalt. Sam­tidig kan turismen belaste natur og kulturverdier gjennom forurensning og slitasje på byrom og landskap. Når turistmengden overstiger en tålegrense, påvirkes både lokalsamfunn og opplevelseskvalitet negativt (Jacobsen et al., 2019; Iversen & Holmen, 2023). Tålegrensen bestemmes av besøkskapasiteten, som avhenger av infrastruktur som veier, byrom, rasteplasser, stier, toaletter og renovasjon.

En samfunnsøkonomisk tålegrense kan sies å være når kostnadene over­stiger nytten av turisme. Hvis tålegrensen er oversteget, har vi overturisme. I en nylig oversiktsstudie Overcoming overtourism: A review of failure pekes det på at overturisme er et internasjonalt problem, og dersom vi mener alvor med å dempe eller forhindre dette, må vi for det første redusere turisttallet i overfylte og lite bærekraftige destinasjoner, og for det andre øke tilgangen på destinasjoner og bygge ut infrastruktur for å håndtere stadig flere reisende (Butler & Dodds, 2022).

Tiltak kan dempe turistveksten

Et kraftig virkemiddel er å sørge for vanskeligere tilgang til destinasjoner eller Norge. En effektiv løsning kan være å redusere cruiseanløp. Cruisetrafikken organiseres av lokalt havnevesen, og kommunene står fritt til å omdisponere havnearealer vekk fra cruiseskip. Et slikt tiltak er allerede gjennomført av Oslo kommune. Kommunen kan også begrense antall anløp av cruiseskip, noe som er gjennomført eksempelvis i Bergen.

Vi kan også begrense turismen til Norge ved å gjøre det dyrere å besøke landet. Et tiltak kan være å øke merverdi­avgiften på reiselivstjenester fra redusert sats på 12 prosent til den generelle satsen på 25 prosent. Dagens reduserte sats er begrunnet med et ønske om å øke konkurranseevnen til norsk reiseliv (NOU, 2019). Ellers kan vi bruke turistskatten som en type miljøskatt der formålet er å redusere turisme (Natvik, 2025). Turistskatten må da settes høyt, og beregnes ut ifra turistenes prisfølsomhet, reisekostnader og ønsket reduksjon i antall turister.³

Et annet tiltak er å kutte offentlig finansiering av markedsføring av Norge som turistland i utlandet. I dag med­finansierer Innovasjon Norge, samt regionale og lokale destinasjonsselskaper, private aktørers markedsføringskampanjer i utlandet med flere hundre millioner kroner i året. Fjernes den offentlige medfinansieringen, ville den totale markedsføringen blitt kraftig redusert (Jakobsen et al., 2016).

En nasjonal løsning for å redusere hytteutbygging og naturtap, er å flytte mer av bestemmelsesretten i arealforvaltningen fra kommunenivå til et høyere forvaltningsnivå, og styrke vektlegging av regionale og nasjonale naturhensyn i beslutningene. Flere mulige virkemidler for det sistnevnte er utredet og foreslått, deriblant kriterier for miljøinnsats eller miljøresultater i rammetilskuddet (NOU 2013: 10) og naturbruksavgift (NOU 1996: 9 og NOU 2015: 15). Kommuner som opplever at kostnadene med hytte­utbygging overgår fordelene, kan omdisponere arealene i kommuneplanen.

Flere tiltak kan øke fordelene og redusere kostnadene av turisme

Flere sentrale tiltak sorterer under besøksforvaltning, det vil si planlegging og styring av ferdsel med formål om bevaring av natur- og kulturverdier. Besøksforvaltning kan inkludere en strategisk geografisk og tidsmessig styring av turist­trafikk. Vi kan redusere antall cruiseskip og flygn­inger i høysesong og legge til rette for vekst i ­ankomster og flygninger i lavsesong.⁴ Vi kan også innrette offentlig markeds­føring for vekst i lavsesong. Vekst i lavsesong vil gi flere helårsarbeidsplasser til stor nytte for lokalsamfunnene.

Lokal besøksforvaltning kan innebære investeringer i infrastruktur som utsiktspunkt, steinlagte stier, landskaps­pleie, skilting og merking. I Norge finnes ordninger som Nasjonale turistveger, et stort prosjekt som kanaliserer trafikk, tilrettelegger for naturopplevelser kombinert med moderne arkitektur og gir god besøksinfrastruktur, med dokumenterte positive effekter på lokalt næringsliv (Jakobsen & Nerdrum, 2023; Engebretsen & Iversen, 2020).

Et tilsvarende tiltak er Nasjonale turstier, som sikrer gode turveier, toaletter, søppel­håndtering og skilting ved populære reisemål som Trolltunga. Også i nasjonal­parker har besøksforvaltning bidratt til å redusere slitasje på natur (Iversen & ­Holmen, 2023). Disse tiltakene finansieres i hovedsak av staten, gjennom Statens vegvesen og Miljødirektoratet.

Det mangler fortsatt systematisk besøksforvaltning utenfor verne­områder og nasjonale prosjekter (Iversen & Holmen, 2023). Jakobsen og Iversen (2019) viser til flere fellesgodeutfordringer i reiselivet og mulige finansieringsløsninger. Forvaltningen må både organiseres og finansieres, og kan skje gjennom ulike modeller: Brukerbetaling knyttet til infrastruktur og tjenester (f.eks. inngangsavgift på Nordkapp, parkerings­avgift ved Preikestolen eller bompenger på Dalsnibba), frivillige påslagsordninger eller turistskatt, eiendomsskatt på fritidsboliger, overføringer i inntektssystemet eller nasjonale øremerkede midler (Farstad et al., 2020).

Offentlig sektor bidrar allerede med store investeringer i infrastruktur, utdanning, forskning, markedsføring og sikkerhetstiltak, mens frivilligheten, gjennom lokale lag, ildsjeler og organisasjoner, utfører viktige oppgaver som stimerking, løypepreparering og redningstjenester, ofte med støtte fra myndighetene. Reiselivsnæringen bidrar til finansiering av blant annet kurs, turistkontor og fellesmarkedsføring.

Regjeringen har foreslått at et nytt ­system for besøksforvaltning skal finansieres av turistskatt på overnatting og cruiseanløp. Det skal være opp til kommuner med stort besøkspress å velge å innføre en skatt på opptil tre prosent av prisen på overnatting, der campingvogner, bobiler og telting unntas. Formålet med turistskatten slik foreslått er ikke å redusere antallet turister, men å øke tålegrensen for turisme slik at de negative virkninger blir mindre.

Dersom turistskatten finansierer god besøksforvaltning, vil attraktiviteten til norske reisemål bedres, noe kan bidra til flere turister i Norge heller enn færre, men hvor turistene gir mer fordeler og mindre kostnader for lokalsamfunn enn i dag.

Vi trenger kunnskap om velferdsvirkningene for å styre turistveksten

Norske kommuner har satset tungt på ­turisme og opplevd sterk vekst. Det er mulig at den samfunnsøkonomiske tålegrensen allerede er overskredet i flere lokalsamfunn, men vi har begrenset kunnskap om dette da forskning på turismens samlede velferdsvirkninger er mangelfull, både i Norge og internasjonalt (Song et al., 2012; Iversen et al., 2023; 2024).

Den eneste norske velferdsanalysen på turistfeltet i Norge tar for seg hytteutbygging i Norefjell-området. Studien viser at omfattende utbygging kan framstå som optimalt lokalt, fordi grunneiere oppnår superprofitt, men at dette skjer på bekostning av naturverdier og lokalbefolkningens preferanser. Sett i et regionalt perspektiv er utbyggingen derimot samfunnsøkonomisk ulønnsom, ettersom verdien av tapte natur- og friluftsområder for befolkningen i Viken overstiger de lokale gevinstene (Iversen et al., 2024).

Eksemplet illustrerer hvordan samfunnsøkonomiske analyser kan synliggjøre totale velferdsvirkninger og skjev fordeling av nytte og kostnader på tvers av grupper og geografiske nivå, der vesentlige negative konsekvenser ofte overses i dagens arealforvaltning. Gundersen et al. (2023) understreker behovet for mer forskning på hvordan fritidsboligutbygging påvirker ulike grupper og deres tilgang til natur.

Flere studier peker på at verdier utenfor markedet undervurderes i lokal areal- og turismeforvaltning. Naturmangfold, friluftsliv og klimaeffekter blir ofte svakt utredet i konsekvensutredninger (Pedersen mfl., 2019). OECD (2022) peker på at tette bånd mellom utbyggere, politikere og utredere svekker legitimiteten i arealforvaltningen, og ordningen der utbyggere selv bestiller konsekvensutredninger er blitt kritisert (Grimsrud mfl., 2020).

Behovet for helhetlige velferdsanalyser gjelder ikke bare hytteutbygging. Strategigruppen for forskning og innovasjon i reiselivet har etterlyst en omfattende analyse av cruiseturismens virkninger på klima, miljø, samfunn og økonomi, med sikte på å identifisere tålegrenser (Nærings- og fiskeridepartementet, 2024b).

Vi mener det er en generell kunnskapsmangel om velferdsvirkningene av turisme. Samfunnsøkonomiske tålegrenser varierer trolig mellom ulike former for turisme og ulike deler av landet, men vi vet lite om hvor tålegrensene går. Bør vi som samfunn øke eller redusere cruiseturismen på Vestlandet, nordlysturismen i Tromsø og Lofoten, eller hytteturismen på Østlandet? Gir videre vekst mer verdi enn kostnadene som påfører natur, lokalsamfunn og infrastruktur, eller har vi allerede passert et punkt der ulempene er større enn gevinstene?

Samtidig er det behov for mer kunnskap om besøksforvaltning og turistskatt. Regjeringen har foreslått å gi kommuner med høyt turistpress mulighet til å innføre turistskatt for å finansiere besøksforvaltning og fellesgoder. Et slikt tiltak kan være viktig, men vi vet lite om mulige vridningseffekter av skatten, for eksempel som følge av skattekonkurranse mellom kommuner. Farstad et al. (2020) etterlyser også en bredere kartlegging av turismens inntekter og kostnader for kommuneøkonomien, med vekt på forskjeller mellom fritidsboliger, kommersielle senger, dagsbesøk og ulike former for by- og naturbasert turisme.

Turismen gir store inntekter, særlig i distriktet, og den sterke sysselsettingsveksten har trolig motvirket sentralisering og bidratt til å inkludere grupper som ellers står svakt i arbeidsmarkedet. Sam­tidig påfører turismen lokalsamfunn betydelige kostnader i form av naturtap, press på infrastruktur og økte offentlige utgifter.

Vår gjennomgang viser at det mangler systematiske analyser som tallfester og sammenstiller disse virkningene på en helhetlig måte. Det trengs et bedre kunnskapsgrunnlag om gevinster og kostnader for å kunne utforme en reise­livspolitikk som balanserer lokal verdiskaping med andre samfunnsvirkninger, naturverdier og nasjonale interesser.

NOTER

¹  https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/vil-ha-1900-nye-­hytter-naer-gaustatoppen_-_-veldig-skadelig-1.17535126

² https://www.nrk.no/ytring/vare-vakraste-stader-1.17323298

³  Et tenkt eksempel: Myndighetene ønsker å redusere antallet turister med ti prosent. Hvis en gjennomsnittlig reise til Norge koster totalt sett 30 000 kroner, og turistene har en priselastisitet på én prosent, må en turistskatt være på 3000 kroner per turist.

⁴   Hvilke tider på året som er høy- og lavsesong varierer i ulike deler av landet; Vestlandet og Trøndelag har høysesong på sommeren, mens resten av året er lavsesong. Fjelltraktene i Sør-Norge, Troms og til dels andre deler av Nord-Norge har høysesong både vinter og sommer.

LITTERATURLISTE

Aalen, P., Iversen, E. K. & Jakobsen, E. W. (2019). Exchange rate fluctuations and demand for hotel accommodation: panel data evidence from Norway. ­Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 19(2), 210–225.

Andersson, T. D., Armbrecht, J. & Lundberg, E. (2012). Estimating use and non-use values of a music festival. ­Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 12(3), 215–231.

Almagro, M., Dominguez-Iino, T. (2025). Location sorting and endogenous amenities: evidence from Amsterdam. Econometrica, 93, 1031–1071.

Artsdatabanken (2021). Rødlista (Eng: The Norwegian redlist) retrieved on 7. sept 22 from https://www.artsdata­banken.no/Files/41901/Norsk_r_dliste_for_arter_2021.

Back, A., Hane-Weijman, E. & ­Hoogendoorn, G. (2024). Temporary residents and permanent jobs? ­Second-home tourism and job creation in the construction sector. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 24(2), 244-267.

Borge, L.-E., Ellingsen, W., Hjelseth, A., Leikvoll, G. K., Løyland, K. & Nyhus, O. H. (2015). Inntekter og utgifter i hyttekommuner. Telemarksforsking.

Blumentrath, S., Simensen, T. & Nowell, M. (2022). Kartlegging av tomtereserver for fritidsbolig i Norge. NINA Rapport 2171.

Butler, R. W. & Dodds, R. (2022). Overcoming overtourism: A review of failure. Tourism Review, 77(1), 35–53. https://doi.org/10.1108/TR-04-2021-0215

Christensen, J. & Holst, C. (2017). Advisory commissions, academic ­expertise and democratic legitimacy: The case of Norway. Science and public policy, 44(6), 821–833.

Engebretsen, B. & Iversen, E. (2020). Effektmåling av Nasjonale turistveger: Lokaløkonomiske effekter av de nasjonale turistvegene Atlanterhavsvegen og Ryfylke(Menon-publikasjon nr. 71/2020). Menon Economics/Statens vegvesen.

Enger, A., Kildal Iversen, E., Espelien, A. & Holmen, R. B. (2014). Samfunns­økonomisk analyse av reiselivsnæringen i Oslo (Menon-rapport nr. 2/2014). Menon Business Economics. https://menon.no/uploads/images/14rapport-samfunns­okonomisk-analyse-oslo-visit-oslo.pdf

Farstad, E., Dybedal, P. & Jacobsen, J. K. S. (2020). Finansiering av bærekraftige reisemål – forstudie. Transportøkonomisk Institutt, Arbeidsdokument 51594.

Farstad, M. & Rye, J. F. (2013). Second home owners, locals and their ­perspectives on rural development. Journal of rural studies, 30, 41–51. https://doi.org/10.1016/j.jrurstud.2012.11.007

Grimsrud, K., Hagem, C. & Jelsness, S. (2020). Hva vektlegges ved tildeling av vindkraftkonsesjoner? Samfunnsøkonomen 134(4), 34–47.

Gundersen, V., Singsaas, M., Grønn, J., Köhler, B. & Simensen, T. (2023). Tradisjon og destinasjon – en studie av fritidsboliger, ferdsel og fremtidsbilder på Hardangervidda. NINA Temahefte nr. 89. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim.

Gössling, S. & Peeters, P. (2015). Assessing tourism’s global environmental impact 1900–2050. Journal of Sustainable Tourism, 23(5), 639–659.

Handberg, Ø. N., Iversen, E. K., Nerdrum, L., Rødal, M., Forsberg, P. F. & Haugland, L. M. (2022). Bærekraftig arealutvikling i Norefjell-Reinsjøfjell. Publikasjon, 41, 2022.

Handberg, Ø. N., Bruvoll, A., ­Nerdrum, L., Nilsen, Ø. L., Uteng, A., Kirste, M. K., Hole, I. N., Børrud, E. B. & Grünfeld, L. A. (2023). Virkninger av fritidsboligutbygging i Innlandet. ­Publikasjon, 120, 2023.

IPBES (2019). Summary for policymakers of the global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on ­Bio­diversity and Ecosystem Services.

Iversen, E. K. & Holmen, R. B. (2023). The tourism industry in Vestland during the green transition: Stakeholder perspectives on challenges and opportunities. SNF Centre for Applied Research at NHH. Report, 7, 23.

Iversen, E. K., Løge, T. H., Jakobsen, E. W. & Sandvik, K. (2015). Verdi­skapingsanalyse av reiselivsnæringen i Norge – utvikling og fremtidspotensial. Menon, Oslo.

Iversen, E. K., Grimsrud, K., ­Handberg, Ø., Lindhjem H. & Navrud, S. (2023). Ser vi atter slike fjell og dalar? Avveiningen mellom lokaløkonomi og naturkostnader ved hytteutbygging. Samfunnsøkonomen 1(37).

Iversen, E. K. & Dugstad, A. (2024). Spatial dimensions in stated preference valuation: The role of place attachment. Land Use Policy, 136, 106971.

Jakobsen, E. W., Gotaas, E., ­Grünfeld, L. A., Jordell, H. & Røtnes, R. (2015). Faglige begrunnelser for næringsrettede virkemidler rettet mot distriktene (Menon-rapport nr. 20/2015). Menon Business Economics. https://menon.no/uploads/images/05revidert-sluttrapport-a-faglig-begrunnelse-for-naringsrettede-13-50-virkemidler-1.juni-2015-2.pdf

Jakobsen, E. W., Iversen, E. K. & Fjose, S. (2016). Organisering av reiselivsprofilering: Profilering av Norge som reisemål (Menon-publikasjon nr. 35/2016). Menon Economics. https://menon.no/uploads/images/2016-35-­­
Slut­t­­rapport-Profilering-av-Norge-som-reisem%C3%A5l.pdf

Jakobsen, E. W. & Voll Dombu, S. (2018). Reiselivsnæringens verdi (Menon-rapport nr. 104/2018). Menon Economics/NHO Reiseliv. https://www.nhoreiseliv.no/contentassets/7c0f264418d84b3ab309a43e7fa9ef75/reiselivsnaringens-verdi-2018.pdf

Jakobsen, E. & Nerdrum, L. (2023). Effektmåling av Nasjonale turistveger: Lokaløkonomiske effekter av de nasjonale turistvegene Geiranger – Trollstigen og Aurlandsfjellet (Menon-publikasjon nr. 75/2023). Menon Economics.

Jakobsen, E. & Iversen, E. K. (2019). Fellesgodefinansiering i reiselivet (Menon-publikasjon nr. 78/2019). Menon Economics.

Jacobsen, J. K. S., Iversen, N. M. & Hem, L. E. (2019). Hotspot crowding and over-tourism: Antecedents of destination attractiveness. Annals of Tourism Research, 76, 53–66. https://doi.org/10.1016/j.annals.2019.02.011

Kommunal- og distriktsdepartementet. (2025). Regionale utviklingstrekk 2025. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regionale-utviklingstrekk-2025/id3111381/

Koster, H.R.A., van Ommeren, J. & Volkhausen, N. (2021). Short-term rentals and the housing market: quasi-­experimental evidence from Airbnb in Los Angeles. Journal of Urban Economics, 124/103356.

Leick, B., Kivedal, B. K. & Eklund, M. A. (2024). «Complement or competition? Airbnb-based tourism and local housing markets in four Norwegian cities». In Kock, F., Lindgreen, A., Markovoc, S. (Eds.). Research Handbook on ­Tourism, Complexity and Uncertainty (pp. 190–207). Edward Elgar, Cheltenham.

Lerfald, M. (2024). Unveiling the impact of second homes on rural development: A scoping review. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 24(2), 222–243.

Lindberg, K. & Veisten, K. (2012). Local and non-local preferences for nature tourism facility development. Tourism Management Perspectives, 4, 215–222.

Natvik, G. J. (2025, 16. juli). Skatt mot turisme må da være rett? Dagens Næringsliv. https://www.dn.no/okonomi/turisme/reiseliv/okonomi/skatt-mot-turisme-­ma-da-vare-rett/2-1-1846926

NHO Reiseliv. (2024). Destinasjonsanalyser – Reiselivets verdi. https://www.nhoreiseliv.no/tall-og-fakta/destinasjonsanalyser/

NOU 1996: 9. (1996). Grønne skatter – en politikk for bedre miljø og høy sysselsetting. Oslo: Finans- og tolldepartementet.

NOU 2013: 10. (2013). Naturens goder – om verdien av økosystemtjenester. Oslo: Miljøverndepartementet.

NOU 2015: 15. (2015). Sett pris på ­miljøet – Rapport fra grønn skattekommisjon. Oslo: Finansdepartementet.

NOU 2019: 11. (2019). Enklere merverdiavgift med én sats. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-11/id2645213/

NOU 2022: 10. (2022). Inntektssystemet for kommunene. Hentet fra https://www.regjeringen.no

NOU 2023: 10. (2023). Leve og oppleve. Hentet fra https://www.regjeringen.no

Nærings- og fiskeridepartementet. (2024a, 15. mars). Hele Norge eksporterer 2022–2024: status for eksportreformen etter to år. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumen ter/hele-­norge-eksporterer-2.0/id3029861/

Nærings- og fiskeridepartementet. (2024b, mai) Reiseliv 2030: En forsknings- og innovasjonsstrategi for reiselivsnæringen. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/contentassets/9fe191afa36e428090d576a9cdb4facc/reiseliv-2030-­rapport_ny.pdf

OECD, (2022). OECD Environmental Performance Reviews: Norway 2022, OECD Environmental Performance Reviews, OECD Publishing, Paris, https://doi.org/10.1787/59e71c13-en.

Oklevik, O., Gössling, S., Hall, C. M., Steen Jacobsen, J. K., Grøtte, I. P. & McCabe, S. (2019). Overtourism, ­optimisation, and destination performance indicators: a case study of activities in Fjord Norway. Journal of Sustainable Tourism, 27(12), 1804-1824.

Pedersen, S., Handberg, Ø. N. & Løset, F. (2019). Kvalitet på konsekvens­utredninger av klima- og miljøtemaer i kommuneplanens arealdel. Publikasjonsnr. 16/2019. Menon Economics.

Rørholt, A. & Steinnes, M. (2020). Planlagt utbygd areal 2019 til 2030. En kartbasert metode for estimering av fram­tidige arealendringer med negativ klimaeffekt. Notater 2020/10. Statistisk sentralbyrå.

Song, H., Dwyer, L., Li, G. & Cao, Z. (2012). Tourism economics research: A review and assessment. Annals of Tourism Research, 39(3), 1653–1682.

Stortingsproposisjon. (2024–2025). Lov om besøksbidrag. Prop. 96 L (2024–2025).

Vareide, K., Kobro, L. U. & Storm, H. N. (2013). Programteori for attraktivitet. Sammendragsrapport. Bø: Telemarks­forsking.

Vinogradov, E. & Strømmen-Bakhtiar, A. (2027). Effekt av Airbnb på det generelle utleiemarkedet og bomiljøet i Norge. Nordlandsforskning rapport 12/2017.

Xie, J. & Tveterås, S. (2020). Economic decline and the birth of a tourist nation. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 20(1), 49–67.