Fanny Voldnes ansvarlig redaktør av Samfunn og økonomi
Lederen er publisert i utgave 2/2025
Hvordan virker boligpolitikken i Norge? Mens både bolig- og leieprisene i storbyene er skyhøye og gjør det vanskelig for stadig flere å skaffe seg bolig, sliter folk med å få solgt boligen sin i distriktene uten å tape store penger.
Den gjennomkommersielle boligpolitikken gir helt motsatt effekt i by og bygd. Det fører til store geografiske forskjeller i formuesverdier, og mennesker i distriktene blir taperne, og mennesker i distriktene blir taperne, slik Bente Aasjord beskriver det artikkelen Bolig, ulikhet og mistillit i Samfunn og økonomi 1/2021. I en tid med økende økonomiske forskjeller i Norge, er dette et tankekors.
Den norske statsviteren Ulf Torgersen introduserte i 1987 begrepet «Bolig – den vaklende pilaren under velferdsstaten». Det minner oss på at bolig er en del av velferdsstaten. Samtidig er det et privat anliggende å skaffe seg bolig. Faktum er at stater rundt omkring i verden, inklusive Norge, i perioder har vært tvunget til å subsidiere deler av boligsektoren.
Boligpolitikk er et stort og komplisert tema. I dette nummeret av Samfunn og økonomi belyses noen av utfordringene, og det pekes på noen tiltak.
En problemstilling som tas opp i flere artikler er forskjellen på å eie og leie bolig. I Norge er det i dag mest vanlig å eie bolig, og fordelene ved å eie bolig er langt større enn de er ved å leie. Likevel har vi de siste årene sett et stort og voksende leiemarked.
Vil det kommersielle boligmarkedet framtvinge endringer slik at det å leie bolig blir mer attraktivt? Boligeierne har sterke interesser i at eieformen skal fortsette. Utbyggere på sin side skal ha lønnsomhet i byggeprosjektene sine, og har sterk innflytelse på boligbyggingen.
Det er ingen tvil om at vi trenger en sterkere medbestemmelse og innflytelse fra beboere i utformingen av gode nærmiljøer i byene. Og ikke minst er det avgjørende at kommunen blir en sterkere ombudsmann for byutvikling.
Behovet for arbeidskraft har endret seg, og mange norske distriktskommuner prøver å tiltrekke seg nye innbyggere på ulike måter. En avgjørende utfordring er hvordan kommuner kan få bosatt innbyggere og unngå ukependling.
Det er mange som har forslag til hva som kan gjøres. Her kan både statlige arbeidsplasser, privat næringsliv, utdanningssystem og boligpolitiske tiltak være aktuelle for å spre risikoen forbundet med investeringer i bolig.
Husbanken har tidligere hatt en betydelig rolle i boligbyggingen i Norge, men har nå nærmest bare en sosialpolitisk funksjon. Kan vi se for oss at Husbanken igjen kan bli et nyttig redskap i boligutviklingen?
Regjeringen har varslet at Husbanken skal få et utvidet samfunnsoppdrag. Det er også nytt at EU nå går inn i boligpolitiske spørsmål og har varslet at de vil lage en boligplan. Hva kan bli resultatet av dette?
De fleste er enig om at det trengs en ny tredje boligsektor mellom det å eie og det å leie, og som er litt mindre kommersiell. I én artikkel i dette nummeret fremmes et konkret forslag til hvordan det kan etableres en slik tredje boligsektor, mens andre av våre bidragsytere er mer skeptisk til om det er mulig innenfor det kommersielle boligmarkedet. Hvordan skal en slik sektor i så fall se ut? Kan vi hente erfaringer fra andre land?
Økt turiststrøm kan også bidra til press i boligmarkedet og trengsel i byrom, i tillegg til å påføre særlig distriktskommunene økte kostnader til infrastruktur og beredskapstjenester. Det er behov for mer kunnskap, både økonomisk og sosialt, om hvordan turisme og også hytteutbygging påvirker evnen til å ivareta lokalsamfunnsinteressene på en god måte.
Boligpolitikk er et avgjørende spørsmål i fordelingspolitikken i Norge. Men det er en politisk barriere mot å gjøre endringer, fordi det for mange er knyttet store formuesverdier til det å eie bolig.
Det blir interessant å se om politikerne er villig til å ta noen sårt tiltrengte grep og ikke overlate alt til markedskreftene.