Line Tollefsen nestleder i Fagforbundets arbeidsutvalg
Kommentaren er publisert i Samfunn og økonomi 1/2026
For tida pågår «vårens vakreste eventyr», og fanene strykes på fagforeningskontor i hele landet. Begrepet er imidlertid ikke like dekkende som tidligere, nå som det gjennomføres tariffoppgjør nesten hele året.
Fagforbundets overordnede krav for 2026
• Økt kjøpekraft.
• Generelle tillegg skal gis som kronetillegg, og lønnsoppgjøret skal ha en lavlønnsprofil.
• Arbeide for at ansatte i virksomheter med lange ansiennitetsstiger skal oppnå høyere lønn tidligere i sitt yrkesløp.
• Tillegg for ubekvem arbeidstid må økes/sikres. Tilleggene bør være like for alle arbeidstakere i samme virksomhet.
• Styrke tariffavtalene for å sikre lønnsutvikling for kompetanseheving.
• Ansatte som veileder lærlinger skal gis et veiledertillegg.
Fagforbundet har medlemmer innenfor mange ulike bransjer og virksomheter, og både ansatte og tillitsvalgte deltar i forhandlinger til siste tariffoppgjør er ferdig.
Hovedoppgjør og mellomoppgjør
I år er det hovedoppgjør. Det betyr at det forhandles om både lønnstillegg og innholdet i de ulike tariffavtalene. Det kan være krav om å styrke bestemmelser om lønnsutvikling for kompetanseheving, arbeidstidsreduksjon eller kortere ansiennitetsstiger, for å nevne noe.
I tillegg kommer lønnskrav i form av generelle lønnstillegg, økte garantilønnssatser eller minstelønnssatser, og ulike måter å innrette disse tilleggene på slik at oppgjøret bidrar til å utjevne lønnsforskjeller.
I mellomoppgjør, som skjer i oddetallsår, forhandles det som hovedregel bare om «rene penger», og ikke om bestemmelsene i de ulike tariffavtalene.
Startskuddet – frontfaget
Oppgjør sparkes i gang av frontfaget, som i år forhandles 23.–26. mars. Det betyr at konkurranseutsatt industri forhandler først, for å sikre at lønnsveksten i samfunnet over lengre tid ligger innenfor det konkurranseutsatt industri kan bære og fortsatt være konkurransedyktig i et internasjonalt marked. Partene er Norsk Industri i NHO på arbeidsgiversiden, og LO-forbundet Fellesforbundet på arbeidstakersiden.
Det er allerede kjent for alle gjennom mediene hvilke standpunkt og krav partene i frontfaget har som utgangspunkt for årets oppgjør. Fellesforbundet krever økt kjøpekraft for alle, og at tillegg gis på en måte som løfter de lavest lønnede. Et annet viktig krav er å få på plass forskuttering av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger.
NHO-foreningen Norsk Industri mener på sin side at utbetaling av sykepenger er et offentlig ansvar. De er også opptatt av at kostnadsnivået for bedriftene ikke skal avvike for mye fra våre handelspartnere.
I dette ligger det at de ønsker at det lønnstillegget som avtales sentralt ikke skal bli for stort, men at det gis rom for lokale forhandlinger tilpasset den enkelte bedriftens lønnsevne.
Rammen for årets oppgjør
Når frontfaget er ferdig forhandlet, er det satt en normgivende ramme for alle etterfølgende oppgjør i 2026. Foreløpig vet vi ikke hva frontfagsrammen blir i 2026, men vi kan bruke et tenkt resultat som eksempel – en frontfagsramme på 4 prosent. Det er denne rammen de andre oppgjørene forholder seg til. Da skulle vi kanskje tro at det bare var å fordele disse pengene innenfor det enkelte tariffområdet? Men så enkelt er det ikke.
Lønnstilleggene som ble avtalt i de sentrale oppgjørene i fjor ble gitt med virkning litt ut i året. For de fleste oppgjørene er virkningstidspunktet 1. april eller 1. mai. Det betyr at tilleggene som ble gitt i 2025 ikke hadde virkning i alle årets tolv måneder, men i eksempelvis åtte måneder.
Dette kalles for overheng, og det trekkes fra rammen før vi går i gang med å forhandle om årets tillegg. I 2026 har tilleggene virkning i alle årets tolv måneder. Det skal også gjøres et anslag for «glidning», som også skal trekkes fra rammen.
Glidningsanslaget inneholder det partene tror kommer til å skje av lønnsvekst utenom de avtalte sentrale tilleggene. Det kan være lønnsvekst som følge av blant annet ansiennitetsopprykk og lokale forhandlinger på særskilt grunnlag.
Når overheng og glidning er trukket fra, sitter vi igjen med de pengene som kan fordeles i årets oppgjør. Denne øvelsen gjentas for hvert oppgjør, enten det gjelder innenfor KS-området, staten, Spekter-avtalene eller de ulike NHO-avtalene.
Når man vet hvor mye penger man har til disposisjon til «ny lønnsvekst», begynner dragkampen mellom de ulike partene innenfor hvert tariffområde. Her vil det være ulike krav fra ulike forbund på arbeidstakersiden, og arbeidsgiversiden vil også ha sine krav.
Fagforbundet stiller til hvert enkelt tariffoppgjør på hver enkelt avtale med krav som er utformet på forhånd. Men hvordan kommer vi fram til disse?
Fagforbundets tariffprosess
Før vi går inn i årets hovedoppgjør er det gjennomført en omfattende prosess i organisasjonen for å komme fram til de viktigste kravene for Fagforbundet. Alle yrkesaktive medlemmer fikk før sommeren 2025 mulighet til å gi innspill gjennom en nasjonal tariffundersøkelse.
Høsten 2025 ble det gjennomført tariffprosesser på fylkesnivå og sentralt nivå hvor ulike krav og prioriteringer ble debattert og prioritert. Kravene er så behandlet og vedtatt i Fagforbundets styrende organer.
I tillegg er det gjennomført tariffprosesser for hvert enkelt tariffområde, der tillitsvalgte har vært med på å prioritere hva som er viktigst for akkurat deres tariffavtale, basert på de overordnede kravene som allerede er vedtatt i organisasjonen.
Det er altså en bred og omfattende prosess som ligger til grunn for kravene som fremmes i årets oppgjør på vegne av medlemmene.
Rammen er satt, kravene er klare – hva nå?
Gjennom tariffprosessen i Fagforbundet er det meislet ut konkrete krav innenfor hvert enkelt tariffområde vi skal forhandle for. Når frontfaget er ferdig, følger de andre oppgjørene framover mot sommeren og høsten.
Fagforbundet har de fleste medlemmene i kommunal sektor og i helseforetakene. I tillegg har vi mange medlemmer innenfor de fleste sektorer i arbeidslivet. Fagforbundet forhandler tariffavtaler i NHO, Virke, kirkelig sektor (KA), staten og andre Spekter-områder enn helseforetakene. Vi har medlemmer innenfor blant annet frisørbransjen, bussbransjen, asylmottak, barnevern, kino, boligbyggelag og private barnehager.
Hvert tariffområde har sin egen dynamikk og sine egne utfordringer, men noe er felles. Hvert enkelt oppgjør Fagforbundet skal gjennomføre i løpet av 2026 starter stort sett med kravutveksling for den tariffavtalen det skal forhandles om.
Ofte forhandler de ulike forbundene sammen innenfor sin hovedsammenslutning, spesielt i offentlig sektor. Det betyr at i de fleste sentrale oppgjørene vil LO opptre samlet på vegne av alle LO-forbund innenfor et tariffområde.
Arbeidsgiversiden har sine krav, Fagforbundet/LO har sine krav, og andre forbund og hovedsammenslutninger har sine. Så møtes man fysisk til forhandlinger. Der argumenteres det for og imot. Det utveksles nye krav fra arbeidstakerorganisasjonene og gis tilbud fra arbeidsgiversiden.
Forhandlingene kan gå over lange dager og kvelder, og ikke sjelden ut i sene nattetimer – før partene forhåpentligvis kommer fram til et resultat som alle kan signere. Blir partene ikke enige i forhandlinger, kan de be Riksmekleren om hjelp. I ytterste konsekvens kan det sterkeste virkemidlet fagbevegelsen har – streikevåpenet – bli tatt i bruk.