Foto: AdobeStock
Morten Harper jurist og utredningsleder i Nei til EU
Artikkelen er publisert i Samfunn og økonomi 1/2026
ARTIKKELEN ER FAGFELLEVURDERT
Tilknytningsplikten i energiloven, som gir rett til nettilknytning etter prinsippet «førstemann til mølla», har store svakheter i en situasjon med økende knapphet på nettkapasitet og kraft. Ordningen har ført til lange og uoversiktlige køer, drevet fram av kraftkrevende prosjekter som datasentre, og kan føre til et kraftunderskudd som kan gi høyere strømpris og dårligere forsyningssikkerhet.
Artikkelen vurderer om et konsesjonssystem for store kraftforbrukere kan være et bedre alternativ, etter mønster av konsesjonsbehandling for kraft- og nettutbygging. Et slikt system vil muliggjøre prioritering basert på samfunnsnytte, forsyningssikkerhet, klimaeffekt og arealbruk, og gi større forutsigbarhet og helhetlig styring. Artikkelen konkluderer med at EØS-rettslige forpliktelser ikke utelukker en konsesjonsordning, som vil være bedre egnet enn dagens regime til å sikre en samfunnsmessig rasjonell bruk av strømnettet.
Innledning
Det er nå over 15 år siden tilknytningsplikten i energiloven § 3-4 ble innført i 2010. Tilknytningsplikten pålegger nettselskaper som Elvia på Østlandet og Tensio i Trøndelag å knytte til strømnettet nye anlegg for både produksjon og forbruk, så lenge det er driftsmessig forsvarlig. Nettselskapene skal utvikle strømnettet for å sikre tilstrekkelig kapasitet, og anlegg har rett til tilknytning selv om det ikke er ledig kapasitet i det eksisterende nettet.1
Tilknytningsplikten er en markedsbasert og næringsnøytral ordning, der anlegg får reservert kapasitet etter prinsippet først i tid, best i rett – også kalt førstemann til mølla. Strømnettutvalget i 2022 kritiserte likevel tilknytningsprosessen for å være uforutsigbar og for lite standardisert.2 Siden tilknytningsplikten ble innført, har antallet planer for ny kraftbasert virksomhet med høyt forbruk økt betydelig.3
Dette har skapt en situasjon der nye prosjekter står i kø for å få den strømmen de har blitt tildelt. Særlig er det mange anlegg med datasentre og produksjon av hydrogen/ammoniakk som har fått tildelt strøm, samt prosjekter for elektrifisering av olje- og gassproduksjon på sokkelen med strøm fra land, viser en gjennomgang av Isak Lekve i De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte.4
Denne situasjonen reiser spørsmålet om dagens tilknytningsplikt kan videreføres uten betydelige samfunnsøkonomiske omkostninger og utfordringer for energiforsyningssikkerheten. Lekve oppgir at den norske «kraftbalansen ligger an til å gå fra solid positiv til solid negativ om dagens tildelingsregime opprettholdes», og argumenterer for at «kraft i fremtiden må betraktes som en begrenset vare som må prioriteres der den gjør nytte».5
Rapporten påpeker videre at som et alternativ til førstemann til mølla, kunne kapasitet «tildeles etter kriterier for samfunnsnytte».6 Bredere sett handler dette om strøm skal reguleres som en strategisk ressurs for næringsutvikling, som var et sentralt tema for Alternativ energikommisjon.7
Det har skapt reaksjoner at også forsvarsindustri må stå i kø for tildeling av strømkapasitet.8 Energidepartementet la i mars fram forslag til endringer i energiloven, med en hjemmel for regjeringen til å fatte vedtak overfor nettselskap om prioritering av tilknytning når dette kan begrunnes med nasjonale sikkerhetsinteresser.9 Saken er per mai til behandling i Stortinget.
I statsbudsjettet for 2026 ble regjeringen dessuten pålagt å utarbeide et forslag som vil «hindre etablering av datasenter som utvinner kryptovaluta».10 Dette kan løses også på andre måter enn ved å endre tilknytningsplikten, men handler om prioritering av strømforbruket.
Stortinget stemte i mars ned et representantforslag om å etablere et konsesjonssystem for datasentre, men det ble i samme sak vedtatt at regjeringen skal vurdere den samfunnsmessige nytten av datasentrene og virkninger blant annet for kraftsystemet.11
Regjeringens forslag om å gi hjemmel for å avvike fra tildelingsplikten ut ifra nasjonale sikkerhetsinteresser, blir etter alt å dømme vedtatt. Da vil førstemann til mølla være ved veis ende som konsekvent prinsipp for strømtildelingen. Denne artikkelen er en rettspolitisk drøfting av konsesjonsbehandling som alternativ til tilknytningsplikten, for å kunne maksimalisere samfunnsøkonomisk nytte gjennom en systematisk og informert interesseavveining.
Drøftingen er konsentrert om følgende problemstilling: Kan konsesjonsprosessene for utbygging av nettanlegg og kraft være et forbilde for regulering av tilgangen til kraft for aktører med høyt forbruk? Dette blir vurdert opp mot EØS-rettslige rammer. Artikkelen gir også en kortfattet innføring i gjeldende rett om tilknytningsplikt for forbruk og konsesjonsbehandling av kraftproduksjon, samt gjennomgår svakheter ved dagens tilknytningsplikt.
Tilknytningsplikten i overblikk12
Det er fastsatt i energiloven og forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM-forskriften) at alle nettselskaper har en tilknytningsplikt overfor aktører som vil bruke eller produsere strøm.13 Tilknytningsplikten gjør ikke forskjell på formålet med forbruket slik at for eksempel et datasenter og et smelteverk stiller likt. Det prosjektet som melder inn behov først skal få kapasitet først.
Tilknytningsplikten gir en rett til tilknytning også når det ikke er ledig kapasitet i det eksisterende nettet. Nettselskapene har dermed plikt til å planlegge og bygge nye nettanlegg for å dekke kundenes behov. Hvis nettet må forsterkes eller bygges nytt for å oppnå ønsket kapasitet, skal nettselskapet kreve anleggsbidrag fra kunden.
Før tilknytningen gjennomføres skal nettselskapet vurdere om den er driftsmessig forsvarlig. Gjenstand for vurderingen er at leveringskvaliteten til eksisterende kunder opprettholdes og at de tekniske kravene til forsyningssikkerhet overholdes i alle deler av nettet.
Hvis tilknytningen ikke er driftsmessig forsvarlig, må kunden settes i kø i påvente av at nettselskapet får forsterket nettet. Så lenge kunden ikke setter særskilte vilkår og er villig til å betale anleggsbidrag, kan nettselskapet ikke nekte å gjennomføre nettinvesteringene som trengs.
Energiloven åpner for at departementet kan gi dispensasjon fra tilknytningsplikten, men for forbruk kan dette bare gjøres i ekstraordinære tilfeller (for produksjon når tilknytning ikke er samfunnsmessig rasjonelt).14
Skal prioritere modne prosjekter
Energidepartementet gjorde i desember 2024 endringer i NEM-forskriften slik at nettselskapene skal vurdere modenheten til nye, større prosjekter (over 1 MW).15 Hensikten er å unngå at prosjekter som er langt unna gjennomføring legger beslag på tildelt kapasitet.
Vurderingen gjelder blant annet lokalisering, finansiering, reelt kapasitetsbehov og forpliktende framdriftsplan. Blir prosjektet vurdert som modent, får det reservert kapasitet eller en køplass hvis det ikke er ledig kapasitet i nettet. For å beholde reservasjon eller køplass må prosjektet vise til framdrift over lengre tid, hvis ikke skal nettselskapet trekke tilknytningen tilbake.
Fra 1. januar i år trådte dessuten en forskriftsendring i kraft, som er ment å bidra til mer åpenhet i tilknytningsprosessen.16 Bestemmelsen pålegger nettselskapene å gi innsyn i prinsippene de bruker for å vurdere driftsmessig forsvarlighet, som er en forutsetning for å gi tilknytning til prosjekter som ønsker nettkapasitet.
Tilknytningsplikten utvider den generelle retten til markedsadgang til å gjelde også når det ikke er tilstrekkelig kapasitet i nettet.17 Elmarkedsdirektivet av 2009, artikkel 32, sier at nettselskapene skal sørge for tilgang til strømnettjenester på objektive og ikke-diskriminerende vilkår (tredjepartsadgang).18
Etter direktivets bestemmelser kan nettselskapet nekte tilknytning dersom det ikke er tilstrekkelig kapasitet. EØS-rettslige forpliktelser står dermed ikke i veien for å gjøre endringer i dagens tilknytningsplikt i energiloven, men tildelingen må være gjennomsiktig og ikke-diskriminerende, og skje etter objektive kriterier.
Svakheter ved tilknytningsplikten
Energiloven har som formål å sikre at produksjon, fordeling og bruk av energi foregår på en måte som er rasjonell for samfunnet. Flere forhold gjør at det er grunn til å stille spørsmål ved om dagens tilknytningsplikt bidrar til å oppnå det målet. Situasjonen er uoversiktlig og uforutsigbar for både nettselskap og aktører som ønsker å reservere kapasitet. Strømnettutvalget i 2022,19 som blant annet skulle utrede forbedringer i systemet med tilknytningsplikt, spissformulerer svakhetene slik:
Køen av henvendelser om tilknytning er i dag lang og i mange tilfeller uoversiktlig. Det er kø, men uklart hvem som står i kø, hvor mange som står i kø, hvor mye kapasitet de står i kø for, og hvor de står i kø.20
Det er ikke gebyrkostnader eller andre forpliktelser ved å sende en forespørsel om nettilknytning, og aktørene kan dermed stå gratis i kø flere steder samtidig. Utvalget påpeker at mangelen på helhetlig oversikt og store feilkilder i etterspørselstallene skaper usikkerhet i nettselskapenes planarbeid.
Usikkerheten kan dessuten føre til at kundene ikke får presis informasjon om tidsforventninger til prosessen for tilknytning. Utvalget påpeker at nettselskapene har ulik praksis i dialogen om tilknytning, og at det kan svært ta lang tid å få svar på tilknytningsforespørsler.
Mens et stadig mer elektrifisert samfunn fordrer helhetlig nettutvikling, bidrar i stedet tilknytningsplikten til en fragmentert utvikling av strømnettet. Utvalget oppsummerer utfordringene med dagens tilknytningsplikt slik:
– Uklare roller og ansvar i regionalnettet.
– Manglende overordnet nettplanlegging og usikkerhet om løsningene er samfunnsmessig rasjonelle.
– Innebærer at en produsent/forbruksaktør kan måtte opptre som «nettselskap», selv om det er utenfor deres kjerneområde.21
Leder tilknytningsplikten til et kraftunderskudd?
Norge har i et normalår kraftoverskudd og nettoeksport i utvekslingsforbindelsene med utlandet. Hvis alle nye prosjekter som har fått reservert kapasitet til forbruk eller står i kø blir realisert, vil dette overskuddet bli brukt opp mange ganger.
Det er først og fremst datasentre og hydrogen/ammoniakk-prosjekter som utgjør køen, samt elektrifisering av sokkelen. Til sammenligning er det relativt få prosjekter reservert eller i kø med kraft til industri, transport og annen eksisterende virksomhet for å kutte klimautslipp.22
Isak Lekve konkluderer ut ifra disse forholdene med at tilknytningsplikten ikke er et bærekraftig regime:
Det har ført til en opphopning av søknader i bestemte, svært kraftkrevende industrier som skaper få arbeidsplasser, men blokkerer for mer samfunnsnyttige prosjekter. Om alle selskapene som har reservert og/eller står i kø får kraft, ville det eliminere det norske kraftoverskuddet. Systemet bidrar slik til å blåse opp behovet for kraft, som igjen skaper et massivt press for å bygge ned norsk natur.23
Regulering av datasentre i strid med EØS-avtalen?
Per januar i år sto datasentre for 46 prosent av den meldte etterspørselen om økt nettkapasitet.24 Denne dominansen er et resultat av tilknytningsplikten. Det er vedtatt av Stortinget og til dels gjennomført enkelte andre tiltak som skal regulere datasentrenes virksomhet.
I januar 2025 ble datasenteroperatørene pålagt en registreringsplikt, som skal gjøre det enklere å føre tilsyn med utviklingen.25 Utvinning av kryptovaluta er særlig omstridt fordi den er kraftkrevende, men er vurdert å ha lav samfunnsnytte og gir få lokale arbeidsplasser eller andre ringvirkninger.26
Stortinget ba i juni 2024 regjeringen utrede et forbud mot utvinning av kryptovaluta i Norge.27 Videre i statsbudsjettet for 2026 ber Stortinget om et forslag som skal hindre etableringen av slike datasentre.28
Regjeringens vurdering er derimot at et forbud vil være i strid med EØS-avtalen. I forslaget til statsbudsjett gir ikke regjeringen noen nærmere begrunnelse for vurderingen,29 men det må kunne antas at det gjelder EØS-avtalens artikkel 31 om fri etablering og/eller artikkel 36 og 37 om tjenester, nærmere regulert gjennom tjenestedirektivet30.
Regjeringen ser ut til å legge til grunn at det vil foreligge en ulovlig restriksjon selv om et forbud ikke vil diskriminere mellom norske foretak og andre aktører fra EU/EØS-området. I stedet varsler regjeringen at den vil legge fram et mindre inngripende tiltak, gjennom en statlig planforskrift hjemlet i plan- og bygningsloven som midlertidig skal hindre lokalisering av datasentre for kryptoutvinning.
I februar gjorde Stortinget et nytt vedtak der regjeringen bes «komme tilbake til Stortinget med et forslag om forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta».31 Dette kan vanskelig forstås på en annen måte enn at Stortinget vil ha et lovforslag som er et generelt forbud.
Når regjeringens vurdering er at EØS-retten ikke gir rom for et slikt forbud, er det imidlertid tvilsomt om tilknytningspliktens mangel på begrensninger kan bli kompensert gjennom en særskilt regulering av datasentre som utvinner kryptovaluta.
Konsesjonsbehandling: regelverket for utbygging av kraft
For å få bygge strømnett eller et kraftverk kreves det i de fleste tilfeller konsesjon, altså en tillatelse fra myndighetene.32 Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler konsesjonssøknader etter energiloven blant annet for vindkraftverk, små vannkraftverk og solkraft (se figur 2).
I tillegg til energi- og vassdragslovgivningen er saksbehandlingen regulert av forvaltningslovens generelle regler om blant annet saksforberedelse og klageadgang. Søknadene skal dessuten vurderes i forhold til andre relevante lover, for eksempel kulturminneloven, naturmangfoldloven og vegloven.
Energikommisjonen i 2023 trekker fram at konsesjonsbehandlingen skal bidra til en åpen og opplyst interesseavveining:
Et viktig formål med konsesjonsbehandlingen er at de ulike interessene skal bli hørt og vurdert, og at det settes vilkår for å ivareta hensynet til miljø og samfunn. Offentlige høringer i konsesjonsbehandlingen av energianlegg er et lovfestet krav, og høringsinnspillene utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget i konsesjonsvurderingen.33
Det er dessuten krav om at konsesjonspliktige tiltak skal konsekvensutredes etter plan- og bygningsloven. Den som får konsesjon til kraftanlegg på land må også utarbeide en detaljert plan for utbyggingen, som skal godkjennes av NVE før byggingen kan starte. Når det gjelder vindkraftverk på land må det foreligge en kommunal planavklaring om lokalisering før NVE kan gi konsesjon,34 også kalt kommunenes vetorett om vindkraft.
Særlig i store utbyggingssaker er det en rekke konsekvenser og innspill som skal vurderes, og saksbehandlingstiden for eksempel i store vannkraftsaker har vært omkring åtte år. Med innføringen i EØS-avtalen av fornybardirektivet er det satt en tidsfrist på to år for behandling av en konsesjonssøknad, med enkelte unntak.35 Tidsfristen er imidlertid ikke skrevet inn i norsk lov eller forskrift. Regjeringen har begrunnet dette med at bestemmelsen kun legger plikter på myndighetene, ikke private aktører.36
Konsesjonskrav i stedet for tilknytning for kraftforbruk?
Et krav om konsesjon for store sluttbrukere, altså virksomheter med et effektuttak over 15 MW,37 kan fastsettes gjennom endringer i energiloven. Foruten NVE er også RME og Energidepartementet i dag konsesjonsmyndigheter på ulike deler av energiområdet. RME er konsesjonsmyndighet for kraftleverandører som selger strøm til forbrukere og for kraftbørser.
Ettersom RME ut fra EØS-rettslige forpliktelser er uavhengig av nasjonale myndigheter,38 gir konsesjonsmyndigihet hos RME svært begrensede muligheter for politisk styring. Samtidig har Energidepartementet forbeholdt sin konsesjonsmyndighet for kraftutbygging til særskilt store saker, slik som havvind. Slik sett vil det være mest naturlig å plassere vedtaksmyndigheten for konsesjon til kraftforbruk hos NVE.
Ved innføring av et konsesjonssystem vil det være en problemstilling om de prosjektene som står i kø for tilknytning også skal være omfattet. Ettersom det er en betydelig kapasitetskø, ville dette være ønskelig for at et konsesjonskrav raskt skal oppnå regulerende virkning. Spørsmålet som reises gjelder framtidig tilgang på kraft, men en slik regulering vil måtte vurderes nærmere i forhold til tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.39
Konsesjonsbehandling er et relativt tid- og ressurskrevende beslutningssystem, og kø av konsesjonssaker som venter på behandling er en utfordring. Dette er imidlertid ikke et spesifikt problem ved konsesjonsbehandling. Det er et høyt antall prosjekter som venter på kapasitet i dagens regime med tilknytningsplikt.
Et regime med krav om konsesjon vil kunne koste mer å administrere, men disse systemkostnadene er beskjedne i forhold til de verdiene som sektoren omfatter. En effektiv og formålsrettet utnyttelse av strømnettet kan gi større samfunnsøkonomiske gevinster og økt forsyningssikkerhet. Det vil være naturlig å overføre prinsippet fra kraftutbygging om at for å gi konsesjon, skal fordelene for samfunnet overstige skadene og ulempene.
Da tilknytningsplikten i energiloven § 3-4 ble innført i 2010, var den i hovedsak en lovfesting av praksis etter at energiloven i 1991 hadde liberalisert kraftsystemet og etablert skillet mellom kraftprodusenter og nettselskap. Før dette hadde de lokale eller regionale elektrisitetsverkene leveringsplikt, men tilknytning av nytt forbruk var gjenstand for en bred vurdering av den lokale kraftsituasjonen og utbyggingsplaner. Det forelå ingen rett til å få tildelt kapasitet til nytt forbruk. Dermed var det hjemmel for å kunne styre forbruksutviklingen gjennom prioritering av hvilke tiltak som skulle tildeles økt nettkapasitet.
En svakhet ved dette tidligere regimet var at regelverket var mer spredt og mindre ensartet enn etter at energiloven samlet reguleringene. Denne situasjonen ga rettslig usikkerhet for aktører som ønsket nettkapasitet og risiko for ulik behandling av nokså like anmodninger om tildeling. Med et nytt nasjonalt konsesjonssystem for tildeling av kapasitet til forbruk kan en slik usikkerhet unngås. Et helhetlig utformet regelverk kan sikre likebehandling gjennom tildeling basert på offentliggjorte og objektive kriterier.
Som omtalt ovenfor har dagens tilknytningsplikt svakheter som ulik praksis og utilstrekkelig informasjonsdeling. I forhold til denne situasjonen kan et konsesjonssystem gi bedre tilgang på informasjon og større grad av forutsigbarhet og rettssikkerhet for aktørene. Et nasjonalt konsesjonssystem vil være en mer standardisert prosess enn dagens regime. Et slikt system har bedre forutsetninger for en konsekvent praksis og å gi alle relevante aktører god informasjon om regelverket og prosessen for tildeling.
Vurderingstema for hva som er driftsmessig forsvarlig og kriteriene for samfunnsnytte kan presiseres i energiloven eller en utfyllende forskrift. Det kan også innføres en klageadgang, slik det i dag er for konsesjoner gitt av NVE til ulike former for kraftutbygging, der klagemyndigheten ligger hos Energidepartementet.
Dobbeltregulering eller helhet i systemet
I debatten om konsesjon for etablering av datasenter, har Norsk datasenterindustri anført at et slikt konsesjonssystem vil være en uhensiktsmessig dobbeltregulering fordi utbyggingen av nytt strømnett blir konsesjonsbehandlet hos NVE.40
Det er imidlertid andre hensyn og vurderinger som gjør seg gjeldende ved en prioritering av nettkapasitet og strømforbruket enn i konkrete saker om nye nettanlegg, slik at det er gode grunner til å behandle dette i egne konsesjonsprosesser. Et krav om konsesjon for storbrukere vil kunne vurdere hva som er effektiv energibruk for kraftsystemet som helhet.
Når det gjelder datasentre, er situasjonen i dag at det er overlatt til kommunene som planmyndighet å vedta om et nytt senter kan anlegges eller ikke. Dermed skjer det ingen nasjonal samordning av hvor datasentrene plasseres eller hvor mange slike sentre som etableres i Norge. Både med tanke på knappheten i nettkapasitet og i lys av at datasentre er del av den samfunnskritiske infrastrukturen, er dette fraværet av helhetsperspektiv problematisk.
Et nasjonalt konsesjonskrav vil kunne vurdere samlet belastning og gevinster av et tiltak for kraftsystemet, nettanlegg og også arealbruken. For eksempel kan et riktig plassert datasenter kunne bidra til laststyring og fleksibilitet i kraftsystemet, mens det i andre tilfeller kan innebære mangel på kraft eller utbygging av nytt nett og kraftproduksjon som ellers ikke ville være nødvendig.41
Vindkraft på land og bakkemonterte solkraftanlegg krever i dag både konsesjon og en vedtatt arealplan. På samme måte er det naturlig at et nasjonalt konsesjonssystem for tildeling av nettkapasitet kommer i tillegg til kommunal behandling av arealbruken etter plan- og bygningsloven.
Næringsnøytralitet og samfunnsnytte
Mens tildelingsplikten baserer seg på markedsstyring og absolutt næringsnøytralitet, gjennom reservering av nettkapasitet etter prinsippet om førstemann til mølla, vil et konsesjonssystem være en offentlig regulering basert på en vurdering av samfunnsnytte.Isak Lekve har påpekt at markedsstyringen kom med innføringen av energiloven i 1991: «… ettersom energiloven etablerte at kraft skal forvaltes som en handelsvare, og ikke en strategisk ressurs, betyr det at nettselskapene ikke kan favorisere noen aktører over andre.»42
Lekve argumenterer videre for at et annet tildelingsregime basert på samfunnsnytte kunne bevare et kraftoverskudd i Norge, med de gunstige konsekvensene for strømpris til næringsliv og husholdninger samt forsyningssikkerhet som dette har.
Selv om Strømnettutvalget i 2022 pekte på en rekke svakheter ved tilknytningsplikten, anbefalte utvalget likevel at ordningen i hovedtrekk videreføres. Utvalget advarer mot en større grad av offentlig styring: «Prioritering av enkelte forbruksgrupper vil bryte med prinsippet om nøytralitet og ikke-diskriminering, og dermed ikke være i tråd med energilovens prinsipper.»43
Ifølge Strømnettutvalget kan slike prioriteringer innebære at lite lønnsomme tiltak får uforholdsmessig stor nettkapasitet, og at dette virker negativt inn på verdiskapingen i samfunnet.
Begge sitatene ovenfor peker på det markedsstyrte systemet som ligger i energiloven. Innføring av et konsesjonssystem for nettkapasitet vil ut ifra dette fordre ikke bare innføring av en ny bestemmelse i energiloven, men også revidering av andre deler av loven.
Samtidig kan kritikerne av dagens tilknytningsplikt vise til at med de påviste svakhetene i dagens regime, vil en tildeling etter samfunnsnytte i større grad kunne oppfylle energilovens formål om å «… sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte …».44
Særlig relevante kriterier i vurderingen av samfunnsnytte vil være tiltakets verdiskaping, herunder sysselsetting og ringvirkninger i lokalsamfunnet, energiforbruk og konsekvenser for strømnettet (forsyningssikkerhet), klimaeffekten av tiltaket og arealforbruk. I en slik konsesjonsbehandling kunne man for eksempel sikre at datasentrene blir etablert der tildelt nettkapasitet ikke fortrenger andre tiltak med høyere samfunnsnytte og at spillvarmen bli utnyttet på en god måte.
Strider konsesjon på nettkapasitet mot EØS-regler?
Regjeringen mener, som tidligere omtalt, at et forbud mot datasentre for kryptoutvinning er i strid med EØS-retten. Hvordan vil så et krav om konsesjon for nettkapasitet for storbrukere stå seg i forhold til EØS-avtalens energiregelverk samt regler for fri etablering og fri bevegelse av tjenester og kapital?
Elmarkedsdirektivet av 2009 pålegger landene å ha en «et system for tredjemanns tilgang til overførings- og distribusjonsnettene, som bygger på offentliggjorte tariffer.…».45 Bestemmelsen sier videre at tilgang kan nektes hvis systemet ikke har «den nødvendige kapasitet».
Direktivet etterlater et visst handlingsrom for landene i utformingen av dette systemet, og bestemmelsen utelukker ikke eksplisitt et konsesjonssystem så lenge det praktiseres uten forskjellsbehandling. Dette kan ivaretas gjennom spesifikke, objektive kriterier i lov eller forskrift.
EØS-avtalens forbud i artikkel 4 mot diskriminering er avgrenset til «forskjellsbehandling etter nasjonalitet», men bestemmelsene om fri etablering og bevegelse forstås som generelle forbud mot restriksjoner som virker inn på samhandel og investeringer innenfor
EU/EØS-området.46 Et krav om konsesjon er ut ifra dette ansett som en restriksjon.47 Det blir da et spørsmål om konsesjonskravet er begrunnet i et legitimt formål og er forholdsmessig.
Hva som er legitime formål, er utviklet i rettspraksis om tvingende allmenne hensyn. En restriksjon trenger ikke være begrunnet i mer enn ett hensyn. EU-domstolen har i flere saker ansett at energiforsyningssikkerhet er omfattet av offentlig sikkerhet, som er et slikt allment hensyn.48 Det vil imidlertid ikke anses som et allment hensyn at en konsesjonsordning gir mulighet til å prioritere mellom ulike kraftkrevende prosjekter ut ifra samfunnsøkonomiske og næringspolitiske vurderinger med mål om økt samfunnsnytte.
Heller ikke krevende regionale prisvirkninger av å etablere nye kraftkrevende virksomheter, som en konsesjonsordning skal unngå, vil som sådan være tilstrekkelig for å begrunne en restriksjon. Sysselsettingsvirkninger, som for kraftkrevende industri har en nær sammenheng med strømprisen, er derimot et relevant hensyn som EØS-retten anerkjenner som en del av sosialpolitiske hensyn.49 Andre mulige hensyn for å begrunne et konsesjonskrav kunne være miljø og forbrukerbeskyttelse.
Spørsmålet om forholdsmessighet er i hovedsak en vurdering av om restriksjonen er egnet og nødvendig for å oppnå det hensynet som påberopes. Her kan det anføres at konsesjonsbehandling er egnet til å forfølge hensynet om forsyningssikkerhet på en systematisk og sammenhengende måte, i tråd med det såkalte konsistenskravet.
Nettkapasitet er et begrenset gode, selv om den kan utvides med tiden. Dermed er det tekniske forhold som kan begrunne at en konsesjonsbehandling er nødvendig for å ivareta forsyningssikkerhet og at dette er mer effektivt enn mindre inngripende ordninger.
Prinsippet om førstemann til mølla for nettkapasitet er omstridt også i EU. Forslaget fra EU-kommisjonen til ny nettpakke,50 som reviderer blant annet elmarkedsdirektivet, har møtt til dels kraftig kritikk blant annet fordi kommisjonen vil bruke 25 prosent av landenes flaskehalsinntekter til nettutbygging prioritert av EU.51
Nettpakken angir også måter for at landene kan avvike fra prinsippet om førstemann til mølla. Kommisjonen mener landene dermed kan «sikre tidsnok og ikke-diskriminerende tilgang til nettet» og samtidig ivareta industriell konkurranseevne.52 Nettpakken er fortsatt til behandling i EU, men denne anførselen fra kommisjonen er relevant som støtteargument for å utforske handlingsrommet for å regulere tilgangen til strømnettet nærmere i tiden framover.
Oppsummering og konklusjon
I artikkelen er det pekt på en rekke svakheter ved dagens tilknytningsplikt for nettkapasitet, som står i motsetning til formålet i energiloven om at bruken av energi foregår på en «samfunnsmessig rasjonell måte». Erfaringene med tilknytningsplikten og konsesjonskrav til blant annet kraftutbygging viser at en konsesjonsordning også for nettkapasitet vil kunne ivareta dette formålet bedre og mer konsekvent enn dagens regime.
Fosendommen53 har vist at konsesjonsbehandling ikke er en garanti for at relevante hensyn blir vurdert og rettsregler ivaretatt, men som system er konsesjon godt egnet til å hensynta samfunnets behov for sikkerhet og nyttevurderinger samt forutsigbarhet for private aktører.
Energikommisjonen oppsummerer treffende om dagens konsesjonskrav til blant annet kraftutbygging: «En grundig konsesjonsprosess bidrar til å sikre god ressursutnyttelse, redusere negative virkninger og å fremme lokal forankring og aksept for prosjektene».54 Dette er ikke mindre relevante hensyn med tanke på tildeling av nettkapasitet.
Et konsesjonskrav er likevel krevende i forhold til EØS-retten fordi det anses som en restriksjon, men verken energiregelverket eller reglene for fri bevegelse utelukker konsesjon for nettkapasitet. En ordning med konsesjonskrav for alle storbrukere, for eksempel datasentre, hydrogen- og amoniakkproduksjon og smelteverk, kan utformes ikke-diskriminerende og med allmenne kriterier.
En slik ordning er lettere forenlig med EØS-retten enn et forbud mot kryptoutvinning eller en konsesjonsordning utelukkende for datasentre, som fastsetter særkrav til én bestemt næringsaktivitet.
NOTER
1 RME: Dette er tilknytningsplikten. Oppdatert 19.09.2024.
2 NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, s. 15.
3 Statnett skriver i et brev til Olje- og energidepartementet i desember 2022: «Bestemmelsen om tilknytningsplikt ble etablert i en annen tid, med kraftoverskudd og relativt begrensede planer om ny kraftbasert virksomhet. Situasjonen er nå snudd på hodet, med et energioverskudd som reduseres raskt, og få planer om ny kraftproduksjon.» Se Energiwatch: Statnett med bekymringmelding til OED: – Knapphet på energi og effekt om få år. 03.01.2023. https://energiwatch.no/nyheter/politikk_marked/article14779061.ece
4 Isak Lekve: Hvem tar kraften? Hvordan dagens tildelingsregime styrer Norge mot kraftunderskudd. De Facto-rapport 4:2025.
5 Lekve, op.cit., s. 3.
6 Lekve, op.cit., s. 10.
7 Se Rapport fra Alternativ energikommisjon. Avgitt 02.11.2022 til Industriaksjonen. Kommisjonen skriver på s.19: «Energi er grunnlaget for alle avanserte industrisamfunn … I Norge har dette gitt grunnlag for politisk konflikt om hvordan vannkraften vår skal vurderes som verdi i samfunnet – en strategisk ressurs som gir vårt land en konkurransefordel – eller en handelsvare på linje med andre produkter?»
8 Se for eksempel VG: Frykter TikTok-senter skal hemme norsk våpenproduksjon. 22.03.2023. https://www.vg.no/nyheter/i/VPalXr/frykter-tiktok-senter-skal-hemme-norsk-vaapenproduksjon
9 Prop. 49 L (2025–2026) Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser). 20.03.2026.
10 Se vedtak i sak «Statsbudsjettet 2026 (finanskomiteen)». 05.12.2025. Stortinget ber regjeringen snarest mulig sende et forslag på høring som vil bidra til å hindre etablering av datasenter som utvinner kryptovaluta i Norge. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=104895
11 Votering i Stortinget 12.02.2026. Representantforslag om konsesjonsordning for etablering av datasentre. Dokument 8:60 S (2025-2026). https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=105697
12 For en mer fyldig gjennomgang av tilknytningsplikten, se NOU 2022: 6, Prop. 49 L (2025–2026) samt Statnett: Tilknytningsplikt og introduksjon for tilknytningsprosessen. Oppdatert 28.01.2026.
13 Nettselskaper er her alle med konsesjon etter energiloven kapittel 3, jf. energiloven §§ 3-3, 3-4 og 3-4a samt NEM-forskriften kapittel 3.
14 Se energiloven §§ 3-4 og 3-4a.
15 NEM-forskriften § 3-4.
16 NEM-forskriften § 3-7.
17 Se også Prop. 49 L (2025–2026), s. 12.
18 EUs tredje elmarkedsdirektiv 2009/72/EF av 13. juli 2009, innlemmet i EØS-avtalen i 2019 som del av EUs tredje energimarkedspakke og gjennomført i norsk rett gjennom energiloven og NEM-forskriften.
19 Se https://stromnettutvalget.no
20 NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, s. 20.
21 NOU 2022: 6, s. 116.
22 Se Lekve: Hvem tar kraften? Hvordan dagens tildelingsregime styrer Norge mot kraftunderskudd. De Facto-rapport 4:2025.
23 Lekve, op.cit., s, 6.
24 Europower 22.01.2026. «Klarer hun å innføre forbud mot kraftkrevende krypto? Så langt tyder ingenting på det». https://www.europower.no/politikk/klarer-hun-a-innfore-forbud-mot-kraftkrevende-krypto-sa-langt-tyder-ingenting-pa-det/2-1-1931515
25 Lov om elektronisk kommunikasjon § 3-7 og forskrift om datasenter.
26 Se Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Prop. 1 S (2025–2026), s. 27.
27 Votering i Stortinget 06.06.2024. Representantforslag om konsesjon på datasentre. Dokument 8:106 S (2023–2024). https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=98038
28 Se vedtak i sak «Statsbudsjettet 2026 (finanskomiteen)». 05.12.2025.
29 Se Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Prop. 1 S (2025–2026), s. 27.
30 Direktiv 2006/123/EF Om tjenester i det indre marked.
31 Votering i Stortinget 12.02.2026. Representantforslag om konsesjonsordning for etablering av datasentre. Dokument 8:60 S (2025–2026). https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=105697
32 For en nærmere framstilling av konsesjonsprosessen se Energikommisjonens rapport Mer av alt – raskere (NOU 2023: 3), ss. 97–100 og vedlegg 1: Konsesjonsinstituttet (detaljert beskrivelse).
Se også NVE: Konsesjon. Oppdatert 23.01.2026. https://www.nve.no/konsesjon/
33 NOU 2023: 3, s. 98.
34 Kommunal- og distriksdepartementet og Energidepartementet: Planlegging og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg på land. August 2024.
35 Direktiv (EU) 2018/2001 artikkel 16. Se også Morten Harper: Fornybardirektivet og forsvarlig saksbehandling. Samfunn og økonomi 2/2024, ss. 64–68.
36 Prop. 137 S (2024–2025) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/2001 om å fremme bruk av energi fra fornybare energikilder (fornybardirektivet (2018)), som rettet i 2020 og 2022, og med endringer gjennom delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/759, s. 15.
37 Jf. NVEs rasjoneringsplan for store sluttbrukere. 03.04.2024. 1 MW tilsvarer forbruket til 300–400 husholdninger.
38 Tredje elmarkedsdirektiv 2009/72/EF artikkel 35 nr. 4.
39 For en gjennomgang av grunnlovsbestemmelsen, se Benedikte Moltumyr Høgberg: «§ 97». I: Ole Mestad og Dag Michalsen (red.): Grunnloven. Historisk kommentarutgave 1814–2020. Universitetsforlaget 2021, ss. 1027–1039.
40 Se «Skriftlig høringsinnspill fra Norsk datasenterindustri». 05.02.2026. https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/visning-av-skriftlig-innspill/?dnid=73265&h=10005644
41 For mer om dette, se Silvija Seres og Truls Gulowsen: Datasentre krever nasjonale spilleregler. Altinget 30.01.2026. https://www.altinget.no/artikkel/datasentre-krever-nasjonale-spilleregler
42 Lekve, op.cit., s. 16.
43 NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, s. 15.
44 Energiloven § 1-2.
45 Tredje elmarkedsdirektiv 2009/72/EF artikkel 32.
46 EØS-avtalens artikler 11, 12, 28, 31, 36 og 40. Se nærmere om dette i Halvard Haukeland Fredriksen og Gjermund Mathisen: EØS-rett. Fagbokforlaget 2012, ss. 49–89.
47 Se for eksempel EU-domstolens sak C-205/99, Analir m.fl. mot Administración General del Estado. Nærmere i Hans Petter Graver: Konsesjoner og konkurranse – om krav fra fellesskapsretten til prosedyrer ved tildeling av offentlige tillatelser. Lov og rett nr. 4/5 2004.
48 Se blant annet EU-domstolens saker C-398/98 Kommisjonen mot Hellas og C-174/04 Kommisjonen mot Italia.
49 Angående sysselsetting, se EFTA-domstolens dom 5. mars 2025 sak E-13/24, der Borgarting lagmannsrett stilte tre spørsmål om tvingende allmenne hensyn. https://eftacourt.int/download/13-24-judgment-2/?wpdmdl=10414
50 European Grids Package, framlagt av EU-kommisjonen 10.12.2020. https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_25_2945
51 Se Philippe Bédos Ulvin: Hva skjer med EUs nettpakke fremover? Energi og klima 27.03.2026. https://www.energiogklima.no/nyhet/brussel/hva-skjer-med-eus-nettpakke-fremover
52 EU-kommisjonen: Questions and answers on the European Grids Package and the Energy Highways initiative. 10.12.2025. https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/qanda_25_2946
53 Høyesteretts dom HR-2021-1975-S, 11. oktober 2021. https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2021/oktober-2021/hr-2021-1975-s.pdf
54 NOU 2023: 3, s. 97. Op.cit.
LITTERATURLISTE
Alternativ energikommisjon. (2022). Rapport fra Alternativ energikommisjon. https://a-ek.no/rapport/
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. (2025–2026). Prop. 1 S (2025–2026). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20252026/id3123325/
Energidepartementet. (2025–2026). Prop. 49 L (2025–2026). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-49-l-20252026/id3153126/
Fredriksen, H. H. & Mathisen, G. (2012). EØS-rett. Fagbokforlaget.
Graver, H. P. (2004). Konsesjoner og konkurranse – om krav fra fellesskapsretten til prosedyrer ved tildeling av offentlige tillatelser. Lov og rett 4/5 2004.
Harper, M. (2024). EUS fornybardirektiv og forsvarlig saksbehandling. Samfunn og økonomi 2/2024.
Kommunal- og distriksdepartementet & Energidepartementet. (2024). Planlegging av vindkraft på land. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/planlegging-og-konsesjonsbehandling-av-vindkraftanlegg-pa-land/id3051373/
Lekve, I. (2025). Hvem tar kraften? Hvordan dagens tildelingsregime styrer Norge mot kraftunderskudd. De Facto-rapport 4:2025. https://de-facto.no/2025/09/05/hvem-tar-kraften-hvordan-dagens-tildelingsregime-styrer-norge-mot-kraftunderskudd/
NOU 2022: 6. (2022). Nett i tide – om utvikling av strømnettet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-6/id2918464/
NOU 2023: 3. (2023). Mer av alt – raskere. Hentet fra https://www.regjeringen. no/no/dokumenter/nou-2023-3/id2961311/
NVE. (2026). Konsesjon. https://www.nve.no/konsesjon/
RME. (2024). Dette er tilknytningsplikten. https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/nettilknytning/dette-er-tilknytningsplikten/
Statnett. (2026). Tilknytningsplikt og introduksjon for tilknytningsprosessen. https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nettkapasitet-til-produksjon-og-forbruk/slik-fungerer-tilknytningsprosessen/
Utenriksdepartementet. (2024–2025). Prop. 137 S (2024–2025). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-137-s-20242025/id3096764/