Myten om strømsløsing

Foto: AdobeStock

Robert Næss investeringsdirektør i Nordea Asset Management
Artikkelen er publisert i Samfunn og økonomi 1/2026

Myten om strømsløsing: Norgespris er et pristak på husholdningenes strømpris, og ordningen har blitt møtt med kritikk om svekkede prissignaler og økt forbruk. Ved å analysere forbrukstall på kommunenivå, og sammenligne områder med høy og lav andel Norgespris, finner jeg ingen indikasjon på at ordningen har økt samlet strømforbruk så langt. Norgespris kan dessuten vise seg å være bedre egnet enn spotprisene til å styre forbruket etter nettkapasitet. 

Norgespris er en støtteordning for husholdningene. Strømprisen har vært uvanlig høy de siste årene, og det har skapt misnøye i befolkningen. Norske husholdninger bruker i stor grad elektrisitet til oppvarming, mens gass og fjernvarme er mer vanlig i andre land. Dette gjør norske husholdninger ekstra utsatt for svingninger i strømprisene.

Figur 1. Elektrisitet brukt i husholdningene (Norge vs. EU).

	Norge	EU
Oppvarming	58,9 %	6,5 %
Varmt vann	94,4 %	18,4 %
Matlaging	100 %	51,6 %

Den første strømstøtten ble innført allerede i desember 2021.² 1. oktober 2025 ble Norgespris innført, noe som som ga en fastpris på 50 øre per kWh inkl. mva. (40 øre uten mva.) på strømleddet.³ Dette var vesentlig under spotprisene på det tidspunktet. Dersom spotprisene holder seg på 2025-nivå, vil ordningen koste myndighetene over ti milliarder kroner.⁴

Norgespris innebærer i praksis en fast pris per kWh for husholdninger, innenfor et definert forbrukstak og med bindingstid, og kan ikke kombineres med strømstøtte.³

De fleste økonomer har kritisert ordningen. Først og fremst går kritikken på at man fjerner prissignalet. Det kan bety at folk bruker mye strøm mens det er mangel på strøm, og at dette kan presse prisene oppover slik at de uten støtte, som bedrifter, får en langt høyere strømpris. Andre påpeker at dette kan bli en rikmannsløsning, da de rike vil få mest støtte.

Deretter er mange bekymret for at når husholdningene i mindre grad bryr seg om når de bruker strøm, vil dette medføre høyt forbruk når nettet allerede er belastet, og at det dermed tvinger fram enten mer sårbare nett eller dyre oppgraderinger.⁵

Denne kritikken er på mange måter forståelig, og internasjonal faglitteratur viser også at pristak og subsidier kan gi uheldige insentiver og innebære kostnader i form av effektivitetstap, selv om de kan være viktige for å skjerme husholdninger på kort sikt.¹² ¹³

Fire måneder med Norgespris: Økte forbruket?

I skrivende stund har vi hatt fire måneder med Norges­pris, og da kan vi analysere konsekvensene. Hvis vi ser på samlet forbruk i det første kvartalet med Norgespris, viste det ingen endring fra året før. Det behøver ikke å bety noe. Siden strømforbruket er nært knyttet til oppvarming, er temperaturen viktig. Det er heller ikke helt enkelt å justere for temperatur. Hvis oktober er normal som gjennomsnitt, men vi har noen dager som er uvanlig milde og noen som er uvanlig kalde, vil dette gi økt forbruk sammenlignet med en mer stabil temperatur.

Det er kun halvparten av brukerne (definert som målepunkt) som har valgt Norgespris.⁶ Vi ser også at det er store regionale forskjeller. I Midt- og Nord-Norge er det svært få som har valgt Norges­pris, og det skyldes at prisen var lav i mesteparten av kvartalet. Men i Sør-Norge er det store forskjeller. I noen kommuner er det bare vel 40 prosent som har valgt Norgespris, mens det i andre nærmer seg 80 prosent.

Jeg har gruppert kommunene etter klimatologiske forhold og så analysert dem etter hvor mange som har valgt Norges­pris. Dersom Norgespris fører til sløsing, vil vi forvente å se at i kommuner der mange velger Norgespris øker forbruket mer enn i andre kommuner. Jeg gjorde analysen for samtlige kommuner i landet, og resultatet er klart: Det er ingen sammenheng. Om det er 45 prosent eller 75 prosent som har valgt Norgespris, har endringen i forbruk vært ganske lik. Dette indikerer at Norgespris ikke har ført til sløsing.

En annen indikator er prisdannelsen i markedet. Jeg har regnet på det, og der finner jeg at i Sør-Norge har pris­svingningene falt betydelig. Dette er motsatt av hva økonomene ventet, siden de trodde at med Norgespris ville folk bruke svært mye strøm når prisene allerede var høye.

Energiforbruk er ikke sløsing

Det har lenge blitt hevdet at vi sløser med strømmen i Norge fordi den har vært så billig. Denne påstanden baserer seg på det høye forbruket. Men det er en feilslutning. En viktig grunn til at Norge bruker mye strøm er at vi har mye kraftkrevende industri. Nå bruker også husholdningene i Norge mer strøm enn husholdningene i andre land, men det skyldes to forskjellige faktorer.

For det første er det i andre land vanlig med gass og fjernvarme til oppvarming av hus og varmtvannsberedere. I Norge bruker vi strøm til alt. For det andre har vi et kjøligere klima. Dermed krever det mer energi å holde varmen i Norge.

Eurostat viser samlet energibruk per innbygger i ulike europeiske land.⁷ Det er spesielt land med kaldt klima som ligger høyt.

Figur 2. Energiforbruk per innbygger i utvalgte europeiske land (2023).

Energiforbruk, husholdning 2023, per innbygger
Island	13 665
Finland	11 386
Norge	9851
Østerrike	9257
Danmark	8013
Estland	7943
Sverige	7653
EU (gj.sn.)	5931

Når jeg sammenligner med USA, finner jeg at energiforbruket per capita er nesten 50 prosent høyere i USA enn i Norge. Det skyldes nok at klimaanlegg er vanlig og brukes i de fleste hjem. Dette kan være råflott, men det kan også skyldes at somrene ofte er varmere, slik at det er et reelt behov for kjøling.⁸

Det er dog en stat i USA som skiller seg ut: California. Her er forbruket på nesten det halve av det som er tilfelle i resten av USA.

Figur 3. Energiforbruk per innbygger: USA, Norge, EU og California (2023).

Energiforbruk per innbygger USA og Europa
USA	15 972
Norge	9851
California	8734
EU	5931

En rekke forskningsartikler gir et klart svar: Klimaet i California er stort sett mildt. Med omtrent 20 grader store deler av året trenger de ikke så mye opp­varming, og i tillegg blir det ikke så varmt om sommeren at de trenger omfattende air condition. Dessuten er det mer vanlig å bo i leiligheter som er mer energieffektive enn eneboliger.

Hvorfor øker ikke forbruket når prisene faller?

Når prisene er høye, er det mange som dropper vaskemaskin og tørketrommel og lar være å lade bilen. Dette kan fungere i noen dager, men de fleste har behov for rene klær, og når du har brukt en halv million på en elbil, er ikke løsningen å la bilen stå ubrukt. Det som ofte ser ut som «sparing», er egentlig bare flytting av forbruk.

Det er nok noen som har valgt å fryse i dager med høye kraftpriser, men å gjøre dette over lang tid er krevende. Og selv om spotprisen i enkelte timer kan bli ekstremt høy,  vil de fleste finne andre sparetiltak før de velger å konstant fryse.

Mens «fotsyken» er vanlig med båter, og de fleste synes at en mer luksuriøs bil er bedre enn en ribbet bil, ser vi ikke den samme effekten med strøm. Svært få ønsker badstutemperatur i stua. Dersom du allerede har en optimal temperatur, vil du ikke sitte og svette bare fordi strømmen er litt billigere enn dagen før. Det samme gjelder dusjing. Vi ser heller ikke samme tendens når det gjelder inntekt og forbruk.

SSB har tall for energiforbruk fordelt etter inntekt. De viser at husholdninger med høy inntekt har høyere totalt energiforbruk, men at det spesifikke energiforbruket (kWh per m²) er lavere i de høyeste inntektsgruppene.⁹ Samtidig viser SSB at større husholdninger naturlig nok bruker mer energi totalt, mens energibruken per m² ofte er lavere.¹⁰ Dette tyder på at variasjon i energiforbruk i stor grad handler om boligtype og husholdningsstruktur, ikke «sløsing».

Figur 4. Energiforbruk etter nettoinntekt (SSB, 2022).

Totalt energiforbruk (kWh)	Spesifikt energiforbruk (kWh) per m2 bolig areal)
I alt	17 518	154
299 999 kr og under	12 981	169
300 000–449 999 kr	13 582	157
450 000–599 999 kr	15 059	151
600 000–749 999 kr	18 337	147
750 000–899 999 kr	20 781	149
900 000–1 049 999 kr	22 541	149
1 050 000–1 199 999 kr	22 938	139
1 200 000 kr og over	25 625	146

Nettet og effekttopper: Har vi fortsatt insentiver?

Solbransjen har klaget over at Norges­pris vil føre til konkursras. Det har allerede vært konkurser, men dette er bedrifter som slet lenge før Norgespris ble lansert. Det er sannsynlig at Norgespris vil dempe etterspørselen etter vedfyring. Dette trenger ikke å være negativt: Mens moderne vedovner er effektive, er eldre vedovner langt mindre effektive og mer forurensende. En ekstremt høy spotpris som tvinger folk til å bruke mer vedfyring kan derfor også skade nærmiljøet.

Flere forskere påpeker at forbrukeren kan miste insentivet til å flytte forbruket for å unngå kapasitetsproblem i nettet. Da glemmer de at Norgespris kun gjelder energileddet, ikke nettleien. Nettleien gir fortsatt sterke insentiver til å unngå effekttopper, blant annet fordi kapasitetsleddet bestemmes av timene med høyest forbruk.¹¹ I tillegg varierer energileddet i nettleien mellom dag og natt/helg.¹¹ Dette betyr at forbrukerne fortsatt har klare økonomiske insentiver til å flytte forbruk bort fra de timene nettet er mest belastet.

Den tidligere løsningen med spotpris kunne dessuten gjøre det vanskeligere å styre etter nettet. Den 7. januar i år satte vi rekord i strømforbruk. Spotprisen denne dagen var lavere enn prisene ellers i januar. Det vil si at de som bare fulgte spotprisen, og ikke hadde Norgespris, hadde insentiv til å øke forbruket denne dagen. Det er jo helt motsatt av hva vi ønsker.

Dette illustrerer en viktig grunn til at Norgespris kan være en god løsning: Spotprisen i Norge er sterkt påvirket av prisen på kontinentet. Hvis det er mye vind og sol i Europa, kan vi få lave priser i Norge, og med lite sol og vind kan vi få skyhøye priser. At norske forbrukere skal tilpasse seg været i Europa, er i seg selv meningsløst.

I Norge har vi mye magasinkraft, og det er derfor ingen grunn til å flytte strøm av hensyn til energimengden – bare av hensyn til nettkapasitet og effekt.

NOTER

¹ Eurostat. Data og omtale: energiforbruk per innbygger og bruk av elektrisitet i husholdninger (EU-sammenlikning) (Eurostat news release 25.06.2025). https://ec.europa.eu/eurostat/en/web/­products-eurostat-news/w/ddn-20250625-2

² SSB. Pandemi og strømstøtte – konsumprisindeksen (omtaler innføring av strømstøtte i desember 2021). https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/artikler/pandemi-og-­stromstotte–konsumprisindeksen

³ NVE/Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Dette er Norges­pris (50 øre/kWh inkl. mva.; 40 øre uten mva.; forbrukstak; bindingstid; ikke kombinert med strømstøtte). https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/kunde/stroem/dette-er-norgespris/

⁴ Regjeringen. Spørsmål og svar om Norgespris (formål, rammer og økonomiske anslag). https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/strom/sporsmal-og-svar-om-norgespris/id3089310/

⁵ S. M. Sirin (2022). Price spikes, temporary price caps, and welfare effects. Energy Policy.

⁶ Elhub (Statnett). Statistikk for Norgespris (utvikling i antall/andel strømmålere registrert med Norgespris fra 1. oktober 2025). https://elhub.no/data-og-innsikt/statistikk-for-norgespris/

⁷ Eurostat. Energy consumption per capita (2023) (europeiske land). https://ec.europa.eu/eurostat/en/web/products-eurostat-news/w/ddn-20250625-2

⁸ U.S. Energy Information Administration (EIA). State Energy Data System (SEDS): Energy Consumption Estimates per Capita. https://www.eia.gov/state/seds/data.php?incfile=%2Fstate%2Fseds%2Fsep_sum%2Fhtml%2Frank_use_capita.html&sid=US

⁹ SSB Statistikkbanken, tabell 10575. Gjennomsnittlig energiforbruk per husholdning, etter nettoinntekt, år og statistikkvariabel (oppdatert 23.07.2025).

¹⁰ SSB Statistikkbanken, tabell 10574. Gjennomsnittlig energiforbruk per husholdning, etter husholdningsstørrelse, år og statistikk­variabel (oppdatert 23.07.2025).

¹¹ BKK. Nettleiepriser privatkunder (energiledd dag vs. natt/helg og kapasitetsledd basert på høylasttimer). https://www.bkk.no/nettleiepriser/priser-privatkunder

¹² P. Levell, M. O’Connell og K. Smith (2025). The welfare effects of price shocks and household relief packages. IFS Working Paper.

¹³ M. Kopsakangas-Savolainen (2004). The welfare effects of different pricing schemes.