Om eierskap og vannfallsrettigheter

Foto: AdobeStock

Gregar Berg-Rolness juridisk fagbokforfatter og rådgiver i Tax Justice Norge
Fanny Voldnes statsautorisert revisor og spesialrådgiver i Fagforbundet
Artikkelen er publisert i Samfunn og økonomi 1/2026
ARTIKKELEN ER FAGFELLEVURDERT

Som innbyggere blir vi fortalt at vannkrafta er vår felles eiendom. Litt forenklet kan vi si at vannkrafta i all hovedsak er offentlig eid og offentlig styrt, mens resten av verdikjeden er styrt av markedets regler. Spørsmålet nå er om også det offentlige eierskapet kan være i spill gjennom praktiseringen av reglene om hjemfall.

Stortinget vedtok i 1962 utbygging av Røldal-Suldal kraftanlegg med en konse­sjonstid på 60 år, fram til utgangen av 2022. Da skulle anlegget hjemfalle til staten, og vertskommunene skulle få inntil en tredel av kraftverdien i henhold til hjemfallsloven fra 1909.

Slik skulle det ikke gå. Hydro og Lyse gjennomførte en «byttetransaksjon» i 2020 som førte til en ny, evigvarende konsesjon. Innbyggerne i vertskommunene Ullensvang og Suldal står igjen med lite annet enn omfattende ødelagt natur, tørrlegging av elver, neddemming av stølsdalen Valdalen, ødelagte transportveier og den gangen ingen regulering av minste­vannføring og vannivået i magasinene.¹

I artikkelen vil vi vise hvordan dette kunne skje og påpeke forhold som må endres slik at hjemfallsretten i konsesjonslovgivningen fortsatt er en realitet til beste for landets befolkning og vertskommuner og -fylker. I artikkelen redegjøres det for relevant regelverk i Norge og EØS-retten, i tillegg til at årsregnskapene til involverte selskapene er gjennomgått.

Hjemfall – norske konsesjonsregler møter EØS-retten

Hjemfallsretten handler om å sikre at vannkraftressursene er offentlig eid, og har vært hovedformålet med de over 100 år gamle konsesjonslovene. Konsesjonslovene har vært utfordret flere ganger – nå sist i juli 2006, hvor EFTA Surveillance Authority (ESA) stevnet Norge inn for EFTA domstolen for regelverk og praktisering av hjemfallsinstituttet. ESA anførte at regelverket med ulike konsesjonsperioder for offentlige og private aktører var i strid med EØS-avtalens artikkel 31 om etableringsrett og artikkel 40 om kapitalbevegelighet.²

Dommen falt 26. juni 2007, hvor det ble avgjort at Norge brøt artiklene 31 og 40 i EØS-avtalen ved å opprettholde reglene i lov nr. 16 av 14. desember 1917 om erverv av fosser, gruver og annen fast eiendom osv. Dette er regler som gir private foretak – og alle foretak fra andre avtaleparter til EØS-avtalen – en tidsbegrenset konsesjon for erverv av fosser for energiproduksjon, med en forpliktelse til å overlevere alle installasjoner til den norske staten uten vederlag ved utløpet av konsesjonsperioden (hjemfall), mens ­norske offentlige foretak drar nytte av konsesjoner for en ubegrenset tidsperiode.

Hjemfallsinstituttet som sådan var imidlertid ikke tema for ESA-søksmålet, og ble følgelig ikke behandlet av EFTA-domstolen.³ Hjemfallsinstituttet som sådan ble ansett å falle utenfor EØS-
retten.

Derimot mente ESA at den forskjellsbehandling som dette medfører mellom offentlige og private eiere måtte være dekket av EØS-retten, og i strid med denne. EFTA-domstolen fastslo imidlertid at offentlig eierskap over vannkraftressurser er et formål som i seg selv kan legitimere restriksjoner i EØS-retten (det vil si forskjellsbehandling/diskriminering).

Hensynet til å oppnå offentlig eierskap kan være tilstrekkelig til å begrunne nasjonale restriksjoner. Det kreves imidlertid at det må oppstilles krav om at systemet for offentlig eierskap må være helhetlig og konsistent for at det skal kunne begrunne restriksjoner. Dersom målet kun er å oppnå en viss grad av offentlig kontroll, kan dette derimot ikke være en legitim begrunnelse i seg selv.

De nye lovendringene var nødvendige for å bringe hjemfallsreglene i tråd med EØS-retten.⁴

Formålet med hjemfallsreglene er som nevnt å oppnå offentlig eierskap til vannkrafta. Derfor gjelder hjemfallsreglene for privat eide vannfall og kraftverk. Reglene gjelder ikke for vannfall og kraftverk som allerede er offentlig eid.

Dette er ikke en forskjellsbehandling, men en saklig begrunnet regulering av to ulike kategorier. På dette punktet fikk Norge støtte fra EU-kommisjonen. I dommen er dette begrunnet med at det er legitimt for en stat å regulere eiendomsretten.

Konsolideringsmodellen

Regjeringen etablerte etter dette umiddelbart en provisorisk anordning som bygde på prinsippet om offentlig eierskap til landets vannkraftressurser knyttet til en konsolideringsmodell.⁵ Konsolideringsmodellen skal styrke det offentlige eierskapet i vannkraftsektoren. Det ble gjort endringer i både industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven. Kjernen i modellen innebærer at:

•    Nye konsesjoner for erverv av eiendomsrett til vannfall kan kun gis til offentlige eiere, private eiere kan følgelig ikke få konsesjon.
•    Erverv av hjemfalte vannfall og kraftverk begrenses til offentlige aktører.
•    Adgangen til tilbakesalg/leie etter «foregrepet hjemfall» ble brakt til opphør.
•    Salg av mer enn 1/3 av offentlig eide vannfall og kraftverk til private ble forbudt, jf. vannfallsrettighetslovens § 5.

Ordningene med foregrepet hjemfall og tilbakesalg/-leie av vannfall og ny konsesjon ga private eiere adgang til forhandling om revisjon av konsesjonsvilkårene når det gjensto mindre enn 25 år av konsesjonsperioden. Foregrepet hjemfall ble benyttet i stor grad som virkemiddel mot reduserte investeringsinsentiver mot slutten av konsesjonsperioden forårsaket av hjemfallsinstituttet.⁶

Regelendringene ble inntatt i industri­konsesjonsloven og vannfallsrettighetsloven.⁷ Her fastslås det at landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Det skal sikres ved en eierstruktur basert på offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Dette formålet ble nedfelt som § 1 i industrikonsesjonsloven, hvor det uttrykkes følgende om hjemfallsrettens betydning: «Avskaffelse av hjemfallsinstituttet ville i praksis åpne for et fritt marked for erverv og overdragelser. Det er rimelig å anta at det på sikt ville føre til en betydelig privatisering av vannkraften.»⁸

Ut ifra dette la departementet til grunn at konsolideringsmodellen kunne betraktes som en restriksjon etter EØS-rettens artikler 31 og 40, men at denne restriksjonen verken er direkte eller indirekte diskriminerende, og heller ikke utgjør noen forskjellsbehandling i rettslig forstand.

Det var altså minst tre måter Norge kunne etterleve EFTA-domstolens avgjørelse på:

•    Fjerne hjemfallsvilkår og tidsbegrensning for private konsesjonærer.
•    Pålegge offentlige selskaper tids­begrensede konsesjoner med hjemfallsvilkår.
•    Endre hjemfallsinstituttet på enkelte punkter slik at privat eierskap ikke kan reetableres, med den konsekvensen at forskjellsbehandlingen er konsistent med formålet om å etablere offentlig eierskap (konsoliderings­modellen).

Konsolideringsmodellen ble løsningen. Ordningen med at private aktører fortsatt kan eie inntil 1/3 av aksjene eller part­ene i offentlige kraftselskaper ble videreført. Modellen medførte ingen direkte endringer i eksisterende konsesjoner for private eiere av kraftverk med hjemfallsvilkår. Den viktigste forskjellen var at muligheten for å oppnå en ny konsesjon for en periode på 50 år gjennom foregrepet hjemfall bortfalt.

Gjeldende adgang til «omgjøring av konsesjonsvilkår» om tidsbegrensning og hjemfall ble lovfestet i vannfallsrettighetslovens § 10. Denne adgangen forutsetter at minst 2/3 av vannfall og kraftverk med hjemfallsvilkår overdras fra privat aktør til offentlig aktør. Søknad om omgjøring av tidligere fastsatt vilkår om tidsbegrensning og hjemfall skal innvilges når erververen oppfyller vilkårene til offentlig eierskap.⁹

Eierforhold til vannkraftverk

De fysiske anleggene som produserer energi, selve vannkraftverkene, ligger rundt om i distriktene i Norge. Kommunene hvor anleggene ligger kalles vertskommuner. Historisk var det ofte én eller flere kommuner sammen som eide vannkraftverkene i sin region. Slik er det ikke lenger. Vannkraftverk eies nå på kryss og tvers i hele landet av kraftselskaper.¹⁰

Gjennom slike selskaper er storbyene Oslo og Bergen de største kommunale eierne av vannkraftverk med kraftverk rundt om i hele landet. Slike kraftselskaper driver med oppkjøp, sammenslåinger – og med nye selskapsformer – akkurat som et hvilket som helst vanlig forretningskonsern.

Ifølge ferske tall fra NVE er 88 prosent av vannkraftverkene offentlig eid, mot 89 prosent i 2023. Konkret framgår det at staten eier 41 prosent, kommunene 42 prosent, fylkeskommunene 4 prosent, offentlige investeringsfond 1 prosent, mens private utenlandske og norske aktører eier 12 prosent.¹¹ Den private andelen har altså økt med 1 prosent siden 2023.

Grunnlaget for disse prosentan­del­ene er kraftselskapenes egne, innrapporterte tall til aksjonærregisteret som administreres av skatteetaten.¹² Men ikke alle kraftverk synliggjøres her. Noen vannkraftverk er ikke egne selskaper, men inngår i en sum som «eiendel» i årsregnskapet til eierselskapet. Slik er kraftverkene Braskreidsfoss i Våler kommune, Embretsfoss Kraftverk i Modum og Solbergfoss-kraftverkene i Indre Østfold usynlige i hovedeier Hafslunds årsregnskaper.¹³

Med dette forbeholdet inneholder aksjonærregisteret informasjon om hvem som eier vannkraftverkene. Tidligere var informasjon om aksjonærer ikke offentlig tilgjengelig, men nå kan man søke om tilgang i aksjonærregisteret.¹⁴ Registeret gjelder imidlertid bare for aksjeselskaper.

Eierformen DA (delt ansvar)

For kraftverket som er eid av et DA (delt ansvar) er det ingen opplysninger i aksjonærregisteret. Det skyldes at et DA ikke er et eget rettssubjekt. Inntekter og kostnader innarbeides som resultat (over-/underskudd) i årsregnskapene til eierne i DA-et. Ansvar og fordelingen mellom ­eierne i et DA reguleres i en selskapsavtale som ikke er offentlig tilgjengelig.

Til tross for at myndighetene erkjente utfordringer med DA-eierformen, godtok Stortinget DA som eierform til vannfall i 2008.¹⁵ Ifølge Foretaksregisteret er det 40 vannkraftverk som er organisert som DA i 2023.¹⁶ Ett av de 40 vannkraftselskapene er Lyse Kraft DA. Selskapet ble etablert i 2020 av Hydro og Lyse, og består av mesteparten av Lyses kraftportefølje og Hydros kraftanlegg i Røldal-Suldal.

Verditap for vertskommuner

Røldal-Suldal-vassdraget er blant Sør-­Norges største, og ble bygd på 1970-tallet. Hydro fikk konsesjon til å drive anlegget i 1962 fram til 2022.¹⁷ Etter at konsesjonen utløp skulle rettighetene «hjemfalle» til staten og kommunene ­Ullensvang og Suldal der anleggene ligger. Det skapte stor harme lokalt da dette ikke skjedde, og Ullensvang kommune vedtok 11. februar 2026 å vurdere å forfølge saken rettslig.¹⁸

Omgjøring av konsesjonsvilkår i ­stedet for hjemfall kan medføre betydelige verdi­overføringer for staten som på denne måten i realiteten gir avkall på framtidige verdier. Det oppstår også et tap for vertskommunene, i dette tilfellet Ullensvang og Suldal, som ikke vil få tilgang på inntil 1/3 av de hjemfalte verdier slik industrikonsesjonsloven bestemmer. Nåverdien av det totale tapet ved omgjøring av hjemfall til tidsubegrenset eiertid er anslått til mellom 10 og15 milliarder kroner dersom samtlige private kraftverk med hjemfallskonsesjon selges til det offentlige på slike vilkår.¹⁹

Vurdering av omgjøringen av hjemfallsvikåret

Det ligger fast at det kun er det offentlige som kan få varig eie av vassdrag.²⁰ Ved den lovfestede adgangen til omgjøring av konsesjonsvilkår som alternativ til hjemfall, kan den offentlige erververen ha med seg en privat mindretallsaksjonær med inntil 1/3.²¹ Her ligger en mulighet for at private med andeler underlagt hjemfallsvilkår, gjennom organisatoriske grep kan fortsette som eier etter omgjøring til tidsubegrenset eierforhold.

Spørsmål er om den organiseringsformen som er valgt for Røldal-Suldal-­anleggene innfrir kravene til tilstrekkelig offentlig eierskap, eller om det kan komme i konflikt med forbudet mot salg til private og følgelig EØS-rettens konsistenskrav. Har vi her en variant av den avviklede ordningen med foregrepet hjemfall? Det er også grunn til å reise spørsmål om det her i praksis også legges til rette for fordelaktig behandling av norske private eiere.

Fordi Lyse Kraft DA etter byttetransak­sjonen er eid med 74,4 prosent av kommunene i Rogaland, kan det hevdes at Røldal-Suldal-vassdraget er offentlig eid. Konsernspissen Norsk Hydro ASA er eid av staten med 34,36 prosent, Folketrygd­fondet med 6,93 prosent, mens resten, 58,71 prosent, er eid av private og utenlandske aktører.²²

Etter omgjøringstransaksjonen til tidsubegrenset eiertid fortsetter disse som mindretallseiere. Etter oppskrivning av kraftverkverdiene kan Hydro også registrere en betydelig gevinst på transaksjonen.

Store selskaper som Hydro, for eksempel, har betydelig innsikt og innflytelse både lokalt og sentralt. Det er stort spillerom for å inngå fordelaktige avtaler med myndigheter og offentlig eide selskaper, hvor andre private aktører og utenlandske interessenter kan ha større problemer, noe som kan være avgjørende i komplekse transaksjoner.

I behandlingen av konsesjonsregelverket ble det uttrykt sterke føringene for å bevare hjemfallsinstituttet og kravet om «åpenbart reelt offentlig eierskap».²³ Det avgjørende er at offentlig eierskap gjennomføres innenfor de rammene som ­følger av konsolideringsmodellen.

Avvikling av ordningen med foregrepet hjemfall var et sentralt forhold i konsoliderings­modellen som skulle sikre helhetlige og konsistente hjemfallsregler innenfor rammene av EØS-regelverket.

Når tidligere eiere i Røldal-Suldal-vassdraget kan fortsette som mindretallseiere i omgjorte konsesjonsavtaler med ubegrenset eiertid, er det grunn til å anse den valgte omgjøringsformen for å være i strid med de sentrale premissene i konsolideringsmodellen.

«Byttetransaksjonen»

En gjennomgang av offentlig tilgjengelige årsregnskap for de involverte selskapene viser at det skjedde en «overdragelse» av Røldal-Suldal-anleggene fra Hydro-­konsernet til Lyse-konsernet i 2020. Selskapene selv kaller det «hovedsakelig en byttetransaksjon», og skriver at Lyse Kraft DA nå eier vannfallene og at hjemfallsretten er bortfalt.²⁴ Lyse Kraft DA eies av Hydro med 25,6 prosent og Lyse med 74,4 prosent.

Transaksjonen skjedde gjennom et såkalt tingsinnskudd kombinert med etableringen av et nytt ansvarlig selskap (DA). Lyse Kraft DA fikk tilført verdier som var i ferd med å gå til hjemfall fra Hydro og store deler av vannkraftverk og kraftrelaterte eiendeler fra Lyse.

Bytte­transaksjonen var ganske avansert fordi den måtte håndtere hjemfallsreglene, konsesjoner for vannkraft, skatteforhold og regulering av offentlig/privat eierskap til vannkraft.

Byttetransaksjon og etterprøving

I figuren under vises utvalgte ­selskaper som er eier av Røldal-Suldal-anleggene ut ifra informasjon i årsregnskapene for 2024:

Ifølge årsregnskapene eies Lyse Kraft DA med 74,4 prosent av Lyse Produksjon AS og Hydro Energi AS med 25,6 prosent. Lyse Kraft DA eier igjen Røldal-Suldal DA med 95,21 prosent, mens staten har en liten direkte andel i Røldal-Suldal DA med 4,78 prosent. Statens eierandel i Røldal-Suldal-anleggene er redusert fra 8,74 prosent i 2019 til 4,79 prosent i 2024 i forbindelse med byttetransaksjonen.²⁵

I 2024 hadde Lyse Kraft DA en totalkapital på 20 milliarder, hvorav 18 milliarder er egenkapital.²⁶ Fallrettighetene til Røldal-Suldal-vassdraget er ført opp som en eiendel med 99,9 millioner i årsregnskapet for 2024, og selskapet fører opp at det har eiendomsretten til vassdraget til evig tid:²⁷ «Vannfallsrettigheter er balanseført til historisk anskaffelseskost. Det foreligger ikke hjemfallsrett, og vannfallsrettigheter er derfor vurdert til å være en tidsubegrenset eiendel og avskrives ikke».²⁸

Et viktig spørsmål når aktørene Hydro og Lyse vurderer at denne byttetransaksjonen er lovlig og at hjemfallsretten til staten er bortfalt, er hvorfor selve transak­sjonen er så vanskelig å etterprøve.

Hva skjedde i 2020?

Allerede i 2020 framgår følgende i årsregnskapet til Hydro Energi som «Tilleggsinformasjon om kraftproduksjon»:

Hjemfall til den norske stat kan ­unngås dersom kraftverkene eller 2/3 av aksjene i enheten som eier kraftverkene selges til en offentlig aktør før tidspunktet for hjemfall. Ved en lovendring i 2016 er det nå åpning for at private aktører kan fortsette å eie 1/3 av kraftverkene også etter hjemfallstidspunktet og kunne ta utbyttet i form av kraft til industrielt forbruk.²⁹

Dette etablerte en vesentlig industriell fordel for minoritetseiere i vannkraftverk.

Den kongelige resolusjonen som godkjente overføringen av Røldal-Suldal-anleggene til Lyse og Hydro ble først vedtatt i 11. juni 2021, og det er derfor av interesse å undersøke årsregnskapene nærmere.

I det følgende beskrives og kommenteres noe av det som framgår av årsregnskapene til de selskapene som var involvert i «byttetransaksjonen»:

Immaterielle eiendeler

Kravene for å kunne føre opp vannfallsrettighetene som en immateriell eiendel er blant annet at selskapet har kontroll over eiendelen og at det vil «tilflyte økonomiske fordeler i framtida».³⁰ I tillegg må verdien av eiendelen kunne beregnes «pålitelig».³¹

Krav om kontroll

Transaksjonen skjedde i 2020, og Lyse Kraft DA het fram til 5.11.2020 Lyse ­Anlegg DA. Imidlertid er det ikke noe årsregnskap i Brønnøysundregistrene for verken Lyse Kraft DA eller Lyse Anlegg DA for 2020 eller 2019, året før transaksjonen.³² Det finnes årsregnskaper bare fra og med 2021.

Lyse Kraft DA eies av Lyse Produksjon AS med 74,4 prosent. Av årsregnskapet for Lyse Produksjon for 2020 framgår det at «fallrettigheter» verdsatt til 99,9 millioner bortfalt i 2020, mens «Investering i datterselskaper» økte med 7,5 milliarder.³³ Det står også at alle «fallrettig­hetene» er overført til Lyse Kraft DA, men Lyse Kraft DAs årsregnskap for 2020 ­finnes som nevnt ikke i Brønnøysund­registeret.³⁴

Den andre eieren av Lyse Kraft DA er Hydro Energi AS, med 25,6 prosent. Byttetransaksjonen skjedde ved at Hydro Energi AS skjøt inn sine aksjer i RSK Holding AS som tingsinnskudd i Lyse Kraft DA.

Videre framgår det at «RSK-anleggene (kraftverket i Røldal-­Suldal) er organisert som et indre selskap hvor deltakerne RSK Holding AS og RSL AS anses som skattemessig eiere av sine andeler av anleggene. RSK Holding AS og RSK AS selskapslignes».³⁵ Dette er ikke mulig å etterprøve siden informasjon om indre selskap ikke er offentlig tilgjengelig.³⁶

Videre framgår det at alle aksjene i RSK Holding AS ble overdratt til Hydro Energi AS fra Norsk Hydro ASA – mot oppgjør i aksjer i forbindelse med oppgjøret.³⁷ Det betyr at konsernspissen i Hydro også er økonomisk involvert i denne bytte­transaksjonen. Norsk Hydro ASA er et enormt konsern, men vil vi likevel peke på noen forhold som kan ha koblinger til byttetransaksjonen.

I 2020-regnskapet er utbytte uendret, men «opptjent egenkapital» øker med 30,5 milliarder fra 2019.³⁸ Verdien av datterselskapet Hydro Energi AS er også uendret, og mens verdien av «immaterielle eiendeler» er redusert med 2,5 milliarder, er «andre finansielle investeringer» økt med 2,5 milliarder. Det er utenfor rekkevidden for denne artikkelen å følge dette videre.

Det vi imidlertid kan stille spørsmål ved er at Hydro Energi AS førte opp verdien av anleggene i årsregnskapet før saken var behandlet politisk. Dette dreier seg om kravet til kontroll og eiendomsrett. Selskapet må ha lagt til grunn at sannsynligheten var høy for at byttetransaksjonen ville bli godkjent.³⁹

Imidlertid er det ikke tatt noe forbehold om eiendomsretten til anleggene i årsregnskapet, og det er grunn til å stille spørsmål om kontrollkriteriet for oppføring av eiendelen i årsregnskapet for 2020 er innfridd.

Kravet om framtidige økonomiske fordeler

Når det gjelder kravet om «framtidige økonomiske fordeler», framgår det blant annet i regnskapet til Hydro Energi AS at «andre inntekter» har økt med 7,5 milliarder kroner i 2020.⁴⁰ Det står videre at:

Transaksjonen ga en regnskapsført gevinst på 7 528 millioner kroner. Balanseført verdi i Hydro Energi AS 31. desember 2020 var 7 800 millioner kroner. I henhold til selskapsavtalen vil Hydro Energi AS og Lyse Produksjon AS fremover motta sin relative andel av produsert kraft mot å dekke sin relative andel av løpende driftsutgifter og investeringer i selskapet.⁴¹

I årsregnskapet til Lyse Produksjon AS for 2020 framgår noe lignende, men ikke så tydelig informasjon.⁴² I Lyse Kraft DAs årsregnskap for 2024 konkretiseres det imidlertid tydelig hva som forventes fra RSK DA: «Eierne i RSK DA tar ut sin res­pektive andel av kraftproduksjonen mot å dekke en tilhørende andel av eksterne utgifter og øvrig likviditetsbehov knyttet til selskapet».⁴³

For kraftselskaper i dagens kraftmarked ses vann på som en innsatsfaktor for å kunne produsere strøm. Fordi vannfall er evigvarende og fornybart kan et vannkraftverk fungere som en pengemaskin for dem som har kontrollen med vass­draget.

Med eierskapet til vannfallsrettighetene ser det ut til at Lyse-konsernet og Norsk Hydro ut ifra informasjonen i årsregnskapet har sikret seg kontrollen med inntektsstrømmen fra vassdraget – og det til evig tid.

Verdien av Røldal-Suldal-anleggene

Verdien av en immateriell eiendel skal kunne måles pålitelig. Det framgår ikke i regnskapet til Lyse Kraft DA hvordan verdien av Røldal-Suldal-anlegget er satt akkurat til 99,9 millioner, men det fastslås at transaksjoner er gjort til kontinuitet, som betyr at det ikke er gjennomført noen ny verdivurdering.⁴⁴

Uavhengig av hvilke regler som brukes for å fast­sette verdien, er 99,9 millioner en lav verdi tatt i betraktning at anlegget er et av de største i Sør-Norge, og med uendelige inntektsstrømmer. Når det gjelder verdi på vassdrag, viste et oppslag i Europower at den skattetekniske formuesverdien på norske vannkraftverk nesten har fem­doblet seg på få år, til 1231 milliarder kroner i 2025.⁴⁵

Er de 99,9 millionene for Røldal-Suldal-anleggene kjøpsverdien, hele bytteverdien, eller er det grunn til å tro at det er ført opp verdier andre steder i de to konsernene Hydro og Lyse i forbindelse med byttetransaksjonen?

Det er flere måter å «flytte» penger og verdier på innad i felles eierkonstruksjoner. Utbytte og konsernbidrag mellom selskaper i et konsern framkommer åpent i årsregnskapet. Ut over det finnes det lite tilgjengelig informasjon som gjør det mulig å følge pengestrømmer og overføring av verdier fra selskaper til eier.

Generelt vet vi likevel om noen metoder.⁴⁶ Mest relevant i Røldal-Suldal-saken er sannsynligvis at verdien av vassdraget ved overdragelsen er gjenspeilet i verdien av aksjer i datterselskaper og mellomværende med andre eiere, såkalt konsernmellomværende.

Flere av noteopplysningene kan tyde på at verdien av Røldal-Suldal er innbakt i verdien av aksjeselskapene som eier Lyse Kraft DA. Det er imidlertid vanskelig å etterprøve fordi både Lyse Produksjon og Hydro Energi AS ikke avlegger konsernregnskap.

Selv om begge disse er konserner, slipper de å utarbeide egne konsernregnskaper fordi de inngår i et overordnet konsern: Lyse AS og Hydro ASA.⁴⁷ Men det er mulig å peke på noen opplysninger som viser og/eller antyder store verdioverføringer.

I Hydro Energi AS’ årsregnskap for 2020 framgår det at eierskap til «Andel i tilknyttet felleskontrollert virksomhet» er økt fra 81 millioner i 2019 til 7,9 milliarder i 2020.⁴⁸

Hydro Energi AS har doblet sin inntekt fra 2019 til 2020 til 14 milliarder, hvorav 7,5 milliarder er «andre inntekter», noe som økte driftsresultatet fra minus i 2019 til pluss 8 milliarder i 2020, noe som er knyttet til byttetransaksjonen.⁴⁹

Et annet moment som har betydning når det gjelder verdivurdering er at mange av selskapene som er involvert i overdragelsen av Røldal-Suldal-anleggene har brukt forenklet IFRS⁵⁰ i sine årsregnskaper, med unntak av at Hydro Energi AS som bruker regnskapslovens ordinære bestemmelser og Hydro ASA som bruker full IFRS. Bruk av IFRS betyr at verdi­vurderingene i årsregnskapet gjøres ut ifra såkalt «virkelig verdi».⁵¹

Virkelig verdi kan virke tilforlatelig, men er et misvisende begrep. Reelt sett er virkelig verdi det samme som «til-enhver-tid-markedsverdi». Det innebærer blant annet at man vurderer eiendeler og gjeldsposter til markedsverdi ikke bare ved en transaksjon, men ved hver årsavslutning eller rapportering, noe som påvirker både egenkapitalen og utbyttegrunnlaget.

Som et eksempel på virkning begynte Lyse Produksjon AS å bruke forenklet IFRS fra 2020, og omregnet alle sine eiendeler og gjeldsposter i den sammen­hengen. For Lyse Produksjon AS førte bare selve omregningene til en økning i eierdelene på totalt 3,1 milliarder kroner.

På gjeldssiden økte «annen langsiktig gjeld» med 1,1 milliard og utsatt skatt på 1,4 milliard.⁵² Med andre ord: nettoøkning av egenkapitalen. Generelt kan beregninger til virkelig verdi gi høyere grunnlag for utbetaling av utbytte til eiere, som i dette tilfellet er eierne i konsernene Lyse AS og Hydro ASA.

Disse eksemplene viser at offentlig tilgjengelig informasjon er utilstrekkelig for å vise slike prosesser, i tillegg til at det i noen tilfeller også mangler årsregnskap i offentlige registre.

Vannfallsrettigheter: Oppsummering

1. Omgjøringsadgangen i vannfallsrettighetslovens § 10 må innskjerpes. Etter gjeldende regler skal omgjøring godtas dersom 2/3 av eierandelene overdras til offentlig eier. Denne regelen bør endres slik at samtlige eierandeler med konsesjonspliktig hjemfall må overdras til offentlig aktør som vilkår for omgjøring. Dermed unngås taps­situasjonen for stat og kommuner ved bortfall av hjemfall.

2. Eierformen DA gir mangelfull infor­masjon til allmennheten. Det må stilles krav til offentlig lett tilgjengelig informasjon i konsesjonssaker, inklusive selskapsrettslige og regnskapsrettslige vurderinger.

3. Vertskommunene må tilgodeses også ved omgjøring av konsesjonsvilkår.

Det er som påvist betydelige verdier i spill for det offentlige og ikke minst for vertskommunene. Vertskommunene sitter i mange tilfeller igjen med sterkt begrensede fordeler etter omgjøring. Dette forholdet har medført sterk lokal motstand og konflikter. Som kjent ligger det ambisiøse klimamål i denne sektoren, og vi kan rett og slett ikke la lokalbefolkningen ta regningen på denne måten.

Vertskommunene skal i utgangspunktet tilføres inntil ⅓ av verdiene som ligger i hjemfallet. Dette er et internt forhold mellom kommune og stat som ikke berører EØS-retten. NVE bør pålegges klare rutiner for at denne delen av hjemfallsbehandlingen skal kunne gjennomføres innen rimelig tid.

NOTER

¹ Representantforslag til Stortinget, 260 S (2021–2022).

² Ot.prp.nr.61 (2007-2008), pkt. 2.

³ Ot.prp.nr.61 (2007-2008), pkt. 6.2.

⁴ Ot.prp.nr.61 (2007-2008), pkt. 6.3.4 EFTA-domstolens krav til konsistens.

⁵ Ot.prp.nr.61 (2007-2008), pkt.1 Lovens hovedinnhold. Alternativt kunne regjeringen valgt en liberaliseringsmodell eller en privatiseringsmodell.

⁶ Ot.prp.nr.61 (2007-2008), s. 41.

⁷ Ot.prp.nr.61 (2007-2008), pkt. 5, lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. og lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdrags­reguleringer.

⁸ Ot.prp.nr.61 (2007-08), pkt. 5.2.1.

⁹   Ot.prp.nr.61 (2007-2008), pkt. 5.10.

¹⁰ https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/oversikt-over-vannkraft/

¹¹ https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/eierskap-til-kraftverk/

¹² https://www.skatteetaten.no/deling/aksjonarregisteret

¹³ Fanny Voldnes: Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter. Kommunekonsult rapport 1-2023.

¹⁴ Bekreftet av Liv Marit Riis i Skagerak Energi AS (personlig kommunikasjon 17.8.2023).

¹⁵ Besl.O.nr.115 (2007-2008) § 37.

¹⁶ Dokument 2.9.2023 fra Brønnøysundregisteret: Virksomhetsopplysninger. Næringskode 35.111 Produksjon av elektrisk kraft fra vannkraft.

¹⁷ Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eide 34,26 prosent av aksjene i Norsk Hydro ASA i 2024.

¹⁸ Kommunestyret i Ullensvang 11.2.2026 sak 005/26.https://ullensvang.kommune.no/tenester/politikk-administrasjon-og-okonomi/innsyn/postliste-saker-og-dokument/#/details/a-0a336fc1__178f__4c38__8f38__3c7bd5ffdbe6-2019030906!nBwg6K/d-0a336fc1__178f__4c38__8f38__3c7bd5ffdbe6-2019227765!jwiviP

¹⁹ Ot.prp.nr.61 (2007-2008), s. 55.

²⁰ Vassdragslovens § 10 nr. 2 og Ot.prp.nr.61 (2007-2008) chrome extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.regjeringen.no/contentassets/4a407e1669484b5bafa03803deb93304/no/pdfs/otp200720080061000dddpdfs.pdf

²¹ https://energifaktanorge.no/regulering-av-energisektoren/det-juridiske-rammeverket viser til vannfallsrettighetsloven

²² https://www.proff.no/aksjon%C3%A6rer/-/norsk-hydro-asa/914778271

²³ Ot.prp.nr.61 (2007-2008), s. 71.

²⁴ Årsregnskapet for Lyse Kraft DA 2021, s. 24.

²⁵ Årsregnskapet til Statkraft Energi AS for 2019 og 2024, note 13.

²⁶ Årsregnskap Lyse Kraft DA for 2024, s. 3.

²⁷ Ibid. s. 2.

²⁸ Ibid. s. 16.

²⁹ Årsregnskapet for Hydro Energi AS for 2020, note 17 Tilleggsinformasjon om kraftproduksjon, s. 23.

³⁰ IAS 38 Immaterielle eiendeler, punkt 3. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2004-12-17-1852/KAPITTEL_32#KAPITTEL_32

³¹ NRS 19 Immaterielle eiendeler, punkt 2.3.1.

³² https://w2.brreg.no/kunngjoring/hent_nr.jsp?orgnr=925749419

³³ Årsregnskapet til Lyse Produksjon AS for 2020, s. 31.

³⁴ Ibid. note 15 Fallrettigheter.

³⁵ Årsregnskapet for Lyse Kraft DA for 2021, s. 24.

³⁶ Forskift til regnskapslovens § 8-2-1. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-09-07-1062/KAPITTEL_5#KAPITTEL_5

³⁷ Årsberetningen for Hydro Energi AS 2019, s. 2 Økonomisk resultat for 2019.

³⁸ Årsregnskapet til Norsk Hydro ASA 2020, note 13, s. 218.

³⁹ NRS 19 Immaterielle eiendeler, 2.1.1. og 1.

⁴⁰ Årsregnskapet til Hydro Energi AS for 2020, note 11 Andeler i tilknyttede selskaper.

⁴¹ Ibid. note 11 Andeler i tilknyttede selskaper.

⁴² Årsregnskapet for Lyse Produksjon AS for 2020, note 3 Transaksjoner vedrørende Lyse Kraft DA.

⁴³ Årsregnskapet Lyse Kraft DA for 2024, s. 5.

⁴⁴ Årsregnskapet til Lyse Produksjon AS for 2020, s. 31.

⁴⁵ Håkon Barstad: Verdien på vannkraftverk har økt med 1000 milliarder på fire år. Europower 6-2025.

⁴⁶ Fanny Voldnes: Velferdstjenester som lønnsom geskjeft. Samfunn og økonomi 1/2023.

⁴⁷ Regnskapslovens § 3-7.

⁴⁸ Årsregnskapet Hydro Energi AS 2020, s. 7 og note 11.

⁴⁹ Årsregnskap Hydro Energi AS 2019 og 2020, notene  10 og 11.

⁵⁰ Forenklet IFRS betyr at man følger verdivurderingsreglene ut ifra IFRS og noteopplysningene fra regnskapsloven. (IFRS= International Financial Reporting Standards).

⁵¹ Det ble advart mot oppblåste, urealistiske balanseverdier i selskapsregnskapet da IFRS skulle iverksettes i Norge, jf. NOU 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven, mindretallsinnstillinger i punkt 9.3.4, jf. punkt 2.5.2.

⁵² Årsregnskapet for Lyse Produksjon AS for 2020, note 2,
ss. 26 og 27.