Om høyere strømregninger – hva mener NVE-sjefen og LO-veteranen?

Kjetil Lund og Jørund Hassel er intervjuet av:
Fanny Voldnes statsautorisert revisor og spesialrådgiver i Fagforbundet, og
Morten Harper jurist og utredningsleder i Nei til EU
Foto: Knut Brobakken
Artikkelen er publisert i Samfunn og økonomi 1/2026

Lenge var vi vant til lave og stabile strømregninger i Norge. Vi tok for gitt at våre felles vannressurser sikret det. Vannkrafta står fortsatt for nesten 90 prosent av forbruket i Norge. Men etter 2022 har høye og varierende strømpriser blitt en ny erfaring og utfordring for både innbyggere og næringsliv i deler av landet, og også nettleia har økt. Nå varsles ytterligere økning i strømregningene for innbyggere og næringsliv.

Samfunn og økonomi har intervjuet ­Kjetil Lund og Jørund Hassel om de økte strømregningene. Kjetil Lund er ­direktør i NVE (Norges vassdrags- og energi­direktorat) og Jørund Hassel er sentralstyremedlem i Pensjonistforbundet og tidligere tillitsvalgt og distriktssekretær i LO Stat.

Vannkraft dominerer norsk kraftproduksjon og har lave produksjonskostnader. Likevel betaler vi europeiske kraftpriser som er tungt påvirket av dyr kraftproduksjon fra kull, gass og atomkraft i EU. Kraftprisene har vært høye, særlig i Sørvest-Norge de siste årene, og nå er det et stort press på å bygge ut mer nett og kraft.

– Hvordan vil økt kraftproduksjon påvirke prisen på kraft?

Kjetil Lund: Prisen på kraft påvirkes av flere forhold. Hovedsammenhengen er hvor mye produksjon det er i forhold til forbruk. I Norge er vannkraften dominerende, så om det er et vått eller tørt år har betydning for kraftprisen. Hvor mye vind det er i Norge og utlandet betyr også mye på kort sikt. Norge både importerer og eksporterer kraft via utenlandskablene, og det påvirker også kraftprisen i Norge. Generelt kan vi si at jo mer kraft som bygges ut, jo lavere blir prisen – alt annet likt. Og jo mer forbruk, jo høyere strømpris – alt annet likt.

Jørund Hassel: Mange er opprørt over økte strømregninger som jo i stor grad henger sammen med at vi er del av et europeisk strømmarked. Norge må bruke mer av sin egen kraft til å sikre folk rimelige strømpriser. Flere etterlyser et to-pris-system hvor norske innbyggere betaler for fornybar norsk kraft og ikke for importert, dyrere kraft.

Frykten for høye strømregninger

Strømregninga består av to deler. Den ene gjelder hvor mye strøm vi har brukt (kraft), den andre er for bruken av ledningsnettet (nettleie). Fordi Norge er del av det ­europeisk kommersielle strømmarkedet, er prisen på kraft satt helt kommersielt, mens prisen for nettleie er mer komplisert. NVE har varslet at nettleia vil øke framover som følge av den store ­etterspørselen etter mer kraft, beredskaps­hensyn og behov for økt nettutbygging.

– Hva tror dere om strømregninga framover?

Kjetil Lund: Det skal bygges mye kraftnett i Norge i årene framover, og det er dyrt. NVE har grovt anslått at nettleia vil øke med rundt 30 prosent fram til 2030, men at den vil variere rundt om i landet. Men det skal bygges nett i hele Europa framover nå, så anslaget vårt kan være for lavt. For eksempel er ikke kostnader for sikkerhet og beredskap med i anslaget. Beregningen bare for økt nettleie som følge av sikkerhets- og beredskapshensyn er på mellom 300 og 500 kroner per år per husholdning.

Jørund Hassel: Det er en stor uro i deler av befolkningen for økte strømregninger. Når NVE anslår at nettleia kan øke med rundt 30 prosent fram mot 2030 – uten å ta høyde for kostnader til sikkerhet og beredskap – er det forståelig at mange er urolige. Økte strømregninger vil særlig ramme lavtlønte husholdninger. ­Mange opplever det urettferdig at de må ta regninga når kraftkrevende næringer som datasentre og batterifabrikker bygges ut.

Kjetil Lund: Jeg kan forstå at folk er opptatt av dette siden omfanget av datasentre har økt sterkt de siste årene, og at det ligger an til å øke sterkt også framover. Men dette er et politisk spørsmål. Det er kommunen som regulerer hva områder skal brukes til, enten det er næring, vindkraft eller hytter. NVE kan påvirke hvor nettanlegget skal ligge, ledningstraseer og om nettet er godt nok eller om det trengs forsterkning. NVE har ikke en rolle i å vurdere om datasentre er en god idé.

Jørund Hassel: Strømselskapene forventer at vi som innbyggere skal følge med på strømprisen på kraft. Undersøkelser viser at 38 prosent av befolkningen ikke er digitale nok til å nyttiggjøre seg tilbudene fra strømselskapene. Tilbudene annonseres bare digitalt, og ekskluderer dermed store deler av befolkningen. Dessuten er strømfakturaene fra strømselskapene vanskelige å forstå, også ifølge Forbrukerrådet. Det burde stilles krav om universell utforming av fakturaen.

Kjetil Lund: Jeg har forståelse for at strømprisen kan være vanskelig å forstå, Derfor er det satt krav i forskriften om hvordan strømfakturaen skal se ut. Det er blant annet et krav at fakturaen skal være oversiktlig og lett å forstå for forbrukeren. Det er også krav til hva fakturaen skal inneholde.

Sikkerheten i den norske strømforsyningen

– Hva er NVEs rolle i strømsystemet?

Kjetil Lund: NVE har flere roller på energi­området, men rollen som konsesjonsmyndighet er blant de mest krevende fordi det ofte er mye engasjement knyttet til utbygginger. Den som ønsker kraftutbygging må søke NVE om konsesjon for å få bygge, og antallet konsesjonssøknader har økt den siste tida. NVE knytter vilkår til konsesjonen og fører tilsyn med at de følges. Det må både bygges og driftes på bestemte måter. For eksempel er det ikke lov å ta seg til rette i naturen, og vannkraftverk har krav til vannstand i vannmagasinene.

Jørund Hassel: Vannmagasinene er Norges viktigste energireserve. Vi har flere ganger opplevd at vannmagasinene tappes ned og kraft eksporteres som ledd i å oppnå mest mulig profitt. Da påvirkes også beredskapen vår. Dette viser hvordan strømsystemet fungerer og betydningen av at Norge tar tilbake nasjonal ­kontroll over strømmarkedet.

– Hva med den nye sikkerhets- og beredskapssituasjonen?

Jørund Hassel: Mange er bekymret for beredskapen for eldre og syke i den nye situasjonen. Stadig flere tjenester som krever stabil strømforsyning skal nå håndteres hjemme, for eksempel trygghetsalarmer og hjemmedialyse. Da blir konsekvensene av strømbrudd langt mer alvorlige enn før.

Kjetil Lund: Det er god leveringssikkerhet i Norge. Kraftsystemet vårt virker 99,9 prosent av tida.  Nettselskapene må betale «kostnad ved ikke-levert strøm», så de er raske med å få tilbake strømmen ved strømbrudd. Vi har heller aldri i moderne tid hatt rasjonering av strøm i Norge, så alt i alt vil jeg si at systemet fungerer godt.

Økte investeringer i strømnettet

Den siste tida har det vært flere oppslag i mediene om at strømkundene vil påvirkes av nye investeringer i strømnettet framover og at nettleia vil øke mye. Behovet for mer nett skyldes blant annet mange søknader om å bygge ut mer kraft. Initiativet til å bygge ut kraft kommer fra selskapene. Det er Statkraft eller andre selskaper som tar disse beslutningene. Så er det Statnett og andre nettselskaper som er ansvarlig for utbyggingene av ledningsnettet.

– Hvordan er planene for økte investeringer i strømnettet framover?

Kjetil Lund: Det forventes at investeringene i strømnettet vil øke ganske mye. Det henger sammen med at forbruket øker, men også fordi det gamle nettet trenger fornying. Samtidig er det et politisk ønske om mer elektrifisering i samfunnet som erstatning for fossil kraft. På toppen har vi den nye beredskaps- og sikkerhetssituasjonen som krever mer kraft. 

Jørund Hassel: Det opprinnelige konsesjonsregimet bygde på at naturressursene tilhører fellesskapet, at det skulle være prisregulering, hjemfallsrett og at vannkraften skulle brukes til å bygge norsk industri og norske arbeidsplasser. Framfor at eiere tar ut utbytte fra strømselskapene, burde overskuddet brukes til å fornye eksisterende anlegg for å følge opp intensjonene i de opprinnelige konsesjonene.

Kjetil Lund: Det er tilknytningsplikt i Norge. Hvis noen ønsker å bygge en ­fabrikk, en bolig eller et datasenter, har nettselskapet plikt til å ordne tilknytning til kraftnettet. Det er dette som skjer rundt om i landet.

Jørund Hassel: Mange synes ikke de har nok å si når det gjelder disse nye utbyggingene som vil påvirke strømregninga, og etterlyser bedre kommunikasjon og mer informasjon fra myndigheter og NVE.

– Kan politikerne bestemme om vi skal ha datasentre eller kryptovaluta?

Kjetil Lund: Tilknytningsplikten skiller i dag ikke mellom næringer. Det er en politisk vurdering om tilknytningsplikten ikke burde gjelde for eksempel for kryptovaluta eller andre næringer. Siden det ikke er konsesjonsplikt for datasentre, er det ikke NVEs rolle å vurdere om datasentre er nødvendige eller ikke. NVEs rolle er å vurdere konsekvensene for nettanlegget. Da vurderer vi virkninger på natur og miljø, kulturminner, samiske interesser og så videre.

Finansiering av nyinvesteringene

Det er et viktig spørsmål hvem som skal betale den økte strømregninga. Historisk har Norge hatt en modell hvor både kraftprisen og nettleia var fastsatt ut ifra andre prinsipper enn de markedsprinsippene som dagens system er. Tilknytningen til nettet betales av det selskapet som bygger nettet, som for eksempel Statnett. Noen ganger viser det seg at byggingen av for eksempel et datasenter eller et stort kraftproduksjonsanlegg vil kreve så mye strøm at eksisterende nett («maska nett») ikke er sterkt nok til det nye anlegget. Da må nettet fornyes, renoveres eller kanskje bygges ut.

– Hvem skal betale for denne nett­utbyggingen?

Kjetil Lund: I dag er det sånn at et ­selskap kan pålegges å betale inntil 50 prosent av kostnaden ved nyutbygging hvis eksisterende nett ikke har kapasitet nok. Det kalles anleggsbidrag. For eksempel fikk Melkøya et stort kraftbehov som følge av nyinvesteringer. Det gjorde at Equinor måtte betale et slikt anleggsbidrag. ­Begrunnelsen er at det åpenbart er selskapets ansvar at nettet må forsterkes som følge av en stor nyutbygging. Samtidig vil alle andre også ha nytte av nettet når det først er bygd.

Jørund Hassel: Alle forstår at gamle ­ledningsnett må fornyes, men det framstår som urimelig at innbyggerne skal få høyere strømregning fordi det for eksempel skal bygges nye kraftkrevende datasentre. Derfor møter dette motvilje hos mange vanlige folk.

Kjetil Lund: Nettinvesteringene vil ikke påvirke prisen på kraft direkte, men de vil øke nettleia, som kommer på samme faktura. I tillegg kan behov for mer kraft på grunn av den nye sikkerhetssituasjonen øke investeringsbehovet i nettet. Det kommer på toppen.

Jørund Hassel: Her må beredskap, forsyningssikkerhet og hensynet til sårbare grupper gis forrang foran profitt­maksimering. Det bør vurderes om enkelte beredskapsfunksjoner skal flyttes til mer nøytrale, ikke-kommersielle enheter, og at strøm- og nettleiepolitikken innrettes slik at ingen står i fare for å miste grunnleggende tjenester.

– Kan dette løses for eksempel gjennom en statlig finansieringsmodell?

Kjetil Lund: Kraftnettet i Norge finansieres nå i hovedsak gjennom bruker­betaling, altså gjennom nettleia. Vi kunne selvsagt tenke oss en statlig finansiering direkte over statsbudsjettet, men jeg kjenner ikke til at det er laget noen slik modell. Argumenter for dagens ordning er å unngå at nettselskapene sender hele regninga for nye investeringer til fellesskapet. Da ville det fort blitt både dyre og for mange investeringer. I dag er det RME* som skal sikre effektiv bruk av det nettet som er, og at nye investeringer blir effektive.

Jørund Hassel: Spørsmålet er om dagens strømsystem er i tråd med Grunnlovens intensjoner om nasjonal styringsrett og folkestyre. Mange mener at kraftressursene igjen må underlegges klar politisk styring og offentlig kontroll. Det vil bety at eksport, kabler og ledningsnett, prismodeller og rammer for kraftkrevende industri må vurderes ut ifra nasjonale behov, sosial fordeling og hensynet til lokalbefolkningen og natur – og ikke bare ut ifra markedets logikk. Det langsiktige målet må være å koble Norge fra EUs energisystem.

STJERNEKOMMENTAR

* RME, Reguleringsmyndigheten for energi, fører tilsyn med det norske kraftmarkedet og nettselskapene. EØS-regler pålegger at RME er uavhengig av norske myndigheter. Likevel deler RME kontor med NVE, og begge har Kjetil Lund som øverste sjef. RME kan i motsetning til NVE ikke instrueres av Olje- og energidepartementet.