Fanny Voldnes ansvarlig redaktør av Samfunn og økonomi
Lederen er publisert i utgave 1/2026
Dette nummeret handler om strøm og om vannkrafta vår. Vannkraft utgjør 90 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Norge. For tida er det nesten daglige oppslag i mediene om strømsituasjonen, enten det er høye strømpriser sør og vest i landet samtidig som det er veldig lave priser i nord, bygging av datasentre eller manglende nettkapasitet til annen ny næring. Totalkapasiteten i det norske kraftsystemet er på 40 000 MW. Datasentre som står i kø ønsker 7000 MW av dette.
Det har skjedd store endringer de siste 30-40 årene når det gjelder strøm. Dette nummeret inneholder artikler om hva som skjedde da energiloven kom i 1990, om negative konsekvenser og forslag til andre løsninger, og hvordan strømmarkedet fungerer.
Det er ulike meninger om det er behov for mer strømutbygging i Norge. Mange mener det viktigste er å regulere hva strømmen brukes til. Noen mener det er behov for mer strøm til industriutbygging. Andre mener at samfunnets klimamål må bli styrende for utviklingen av strømmarkedet.
Noen artikler beskriver aktuelle utfordringer. De evigvarende rettighetene til vassdraget i Røldal-Suldal ble i 2021 overført til rogalandskommuner og Hydro. Da konsesjonen til Hydro utløp i 2022, skulle anlegget «hjemfalle» til staten med en andel for vertskommunene. Det ble ikke iverksatt.
Vertskommunene sitter igjen med økonomisk tap og skader i naturen og vurderer å forfølge saken rettslig. Energiselskapet Ren Røros AS, som er eid av Røros kommune og innbyggere og næringsliv i kommunen, er i ferd med å gi opp alle utfordringene og vurderer å selge det mer enn 100 år gamle kraftverket.
Regjeringen fortsetter sin klokkertro på at markedskreftene er den beste måten å sikre nok strøm til innbyggere og næringsliv til «akseptabel» pris på. Når regjeringen utfordres, settes det i verk tiltak som – uten unntak så langt – er til for å bevare markedet. Nå sist, i revidert statsbudsjett for 2026, settes 21,5 milliarder kroner av til ulike strømstøtteordninger, inklusive Norgespris.
Norgespris kom som et tillegg til den generelle strømstøtteordningen til innbyggere fra sommeren 2023. Finansdepartementets finanspolitiske utvalg er skeptisk til Norgespris, og mener den ikke har incentiver til strømsparing. Andre kaller denne påstanden en myte, og støtter Norgespris av sosiale grunner. Ordningen med Norgespris skal vurderes til høsten.
Det har ikke manglet alternative forslag til regjeringen. Ett eksempel er makspris på strøm. Et annet eksempel er å regulere strømeksporten slik at bare overskuddskraft blir eksportert. Begge disse forslagene har blitt blankt avvist så langt.
Det er svært mange søknader om etablering av datasentre. Regjeringen har blitt tvunget til å foreta seg noe. I henhold til regelverket har nettselskapene tilknytningsplikt når en aktør søker om tilgang til strømnettet. Regjeringen kunne valgt å begrense tilknytningsadgangen for datasentre, nå som Stortinget har bedt om tiltak for å hindre at strøm brukes til kryptovaluta.
Imidlertid valgte regjeringen en annen løsning. I en artikkel i dette nummeret foreslås det et eget konsesjonssystem for store kraftforbrukere som datasentre, og det hevdes at dette vil være mulig innenfor EØS-regelverket.
Den usikre internasjonale situasjonen gjør strømsituasjon i Norge mer sårbar. Sikkerhets- og beredskapssituasjonen er krevende i seg selv. Men også dagligdagse oppgaver i samfunnet krever strøm. Sykehus, banktjenester og oppvarming av boliger trenger strøm for å fungere. På toppen er industrien, både gammel og ny, avhengig av strøm.
Mange mener at det er på tide å endre styringen av strømforsyningen vekk fra markedstenkning og over på en langsiktig forvaltningsstyring. Hvor stor betydning skal strømleveransene til EU ha i framtida? Noen mener at myndighetene ikke er tilstrekkelig oppmerksomme på innbyggernes interesser og andre nasjonale behov, og at dette kommer i andre rekke.
Nesten alle bidragsyterne til dette nummeret er menn. Selv om kraftbransjen er nokså mannsdominert, har nok redaksjonen sviktet litt her. Men vi har i det minste fått en av mennene til å forsvare både feminister og statsfeminister mot høyresidas påstander om at kvinnekampen er skyld i unge menns problemer. Kan det være en trøst?