Kategori: Arbeidsliv og arbeidsmarked

Arbeidsliv og arbeidsmarked

Vil eldrebølgen knuse alle prioriteringer og kan de unge fanges opp i arbeidsmarkedet?

Utvikling i tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet er krevende å forutsi. Andelen eldre øker, men konsekvensene synes ofte overdramatisert. Eldreandelen øker uansett betydningen av pensjonssystemene. Rekruttering inn i arbeidsmarkedet og mulighet for faste og hele stillinger er viktige faktorer som også må analyseres nøye for å vurdere arbeidsliv og arbeidsmarked framover.

Se flere temaer

Årets lønnsoppgjør – «vårens vakreste eventyr»

I årets lønnsoppgjør 2026 er Fagforbundets overordnede krav: Økt kjøpekraft, generelle tillegg skal gis som kronetillegg, lønnsoppgjøret skal ha en lavlønnsprofil, ansatte i virksomheter med lange ansiennitetsstiger skal oppnå høyere lønn tidligere i sitt yrkesløp, tillegg for ubekvem arbeidstid må økes/sikres og være like for alle arbeidstakere i samme virksomhet, sikre lønnsutvikling for kompetanseheving, og ansatte som veileder lærlinger skal gis et veiledertillegg.

Smart organisering – om heltidskulturen ved Lambertseterhjemmet i Oslo kommune

Da Lambertseterhjemmet, som huser 130 pasienter, åpnet i august 2023, arbeidet alle de 114 ansatte heltid. Det ble utviklet tre forskjellige heltidsturnuser før personellet ble ansatt. Alle søkere ønsket heltid og var gjort kjent med arbeidsmønstrene før ansettelse. Bakgrunnen for valg av arbeidstidsordninger var en politisk bestilling fra byrådet i 2022.

Fortellinger om fryktkultur

Både i Norge og internasjonalt finnes det eksempler på det som betegnes som en fryktkultur. Artikkelen belyser hvordan begrepet fryktkultur konstrueres i en konflikt mellom ansatte og ledelse i en norsk kommunal helsetjeneste. De ansatte kan fortelle om sanksjoner og utfrysing, mens ledelsen har en helt annen innfallsvinkel. Hovedpoenget er at kampen om frykt­kulturens betydning er en kamp om definisjonsmakt. Det er en kamp om hvem som har rett til å bestemme hvordan fryktkultur skal forstås og håndteres.

Sparereformer og høyrepolitikk gir ikke trygghet*

I flere tiår har det skjedd store samfunnsendringer nasjonalt og internasjonalt, fra velferdsstat og samfunnsstyring til nyliberal kapitalisme. For å snu denne utviklingen, må de rødgrønne partiene vise et tydelig alternativ. En viktig alliert i denne kampen er LO og fagbevegelsen som må bidra til en moderasjon av den nyliberale retningen og vedlikehold av den norske modellen.

Kommunen som ankerfeste i Distrikts-Norge

Ottar Brox gjekk bort tidleg i 2024, etter eit langt liv som forskar, politikar og samfunnsdebattant. Han reiste ei rekkje viktige debattar om norsk samfunnsutvikling, med fokus på sentralisering, fiskeripolitikk, sosial ulikskap og arbeidsinnvandring. Dette er ein kommentar til Ottar Brox sitt perspektiv på lokal utvikling.

Lederismen i offentlig sektor

I Norge er det omtrent 229 000 lederstillinger. Ifølge Statistisk sentralbyrå (2023) har vi fått 70 000 flere ledere de siste ti årene. Mens arbeidsstyrken har vokst med 9 prosent, har antallet ledere økt med 41 prosent. I 2011 var det femten ansatte per leder, i 2021 omtrent elleve. Det er en vekst som også har gjort seg gjeldende i offentlig sektor.

Heltidsgapet, kjønn og yrkeshierarki

Er det slik at det å jobbe deltid ikke bare kan knyttes til kvinners omsorgsforpliktelser overfor barn og familie, men at muligheten for å ha en heltidsstilling også avhenger av hvor man befinner seg i yrkeshierarkiet? Hvis dette er tilfelle, må vi analysere deltid som noe mer enn et kvinnefenomen, og se det i et klasseperspektiv og ut ifra posisjoner i arbeidsmarkedet.

Bussdrift Innlandet – anbud eller egenregi?

Kommunekonsult har sett på bussdriften i Innlandet. Samlet vurdering i rapporten er at egenregi vil være å foretrekke både ut fra ønsket om bedre styringsmuligheter for fylkeskommunen, bedre pensjonsordning for de ansatte og ikke minst lavere kostnader på lang sikt.

Kan regnskapsregler redde en forutsigbar tjenestepensjon og AFP? Fanny Voldnes - Samfunn og økonomi 2/2022

Kan regnskapsregler redde en forutsigbar tjenestepensjon og AFP?

Hvordan regnskapsreglene brukes, har mye å si for pensjonsutviklingen i både privat og offentlig sektor. Og ikke minst for AFP-ordningen. I denne artikkelen rettes oppmerksomheten mot hvordan bruken av regnskapsreglene har medvirket til redusert kjøpekraft og større ulikhet mellom vanlige lønnsmottakere, og hvordan dette kan endres.