Samfunn og økonomi
Professor i offentlig økonomi og tidligere ansatt ved Høgskolen i Hedmark. Sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Spesielt opptatt av finansiering, styring og planlegging i kommuner og offentlige velferdstjenester. Tidligere adm.dir. i Kommunekreditt, rådmann i Bergen og Kristiansand, førsteamanuensis ved Høgskolen i Agder og ansatt i Finans- og Sosialdepartementet. Han har skrevet flere bøker om Kommune-Norge, og har også ledet flere offentlige utredninger om finansiering og styring av offentlige velferdstjenester.
Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for Samfunn & Økonomi
Kontakt Bjarne Jensen bjarne.jensen@inn.no
Av og til tenker jeg at reformbudskapet er skrevet av markedsføringseksperter og ikke av en nøktern forvaltning og ansvarlige politikere. Så stortingspolitikere: Forlang seriøse og gode utredninger når nye reformer gjennomføres, og ha ikke for mye frykt for å rette opp forhold når reformer ikke blir som lovet, skriver Bjarne Jensen.
I Samfunn og økonomi 2/2022 har vi satt søkelyset på den store reformen i systemet for folketrygd og resten av vårt pensjonssystem i 2011. Flere av artiklene tar opp de mest sentrale endringene reformen har medført. De beskriver resultater som er underkommunisert i NOU-en og i mange andre rapporter og meldinger som Stortinget har fått om pensjonsreformen.
Forfatteren Marc Robinson advarer i boka Bigger Government om at vi står framfor en kraftig vekst i offentlige utgifter. Skal målet for samfunnsutviklingen være å legge til rette for at folk flest får et best og tryggest mulig liv og samfunn, er dette en høyst sannsynlig konsekvens, mener også professor emeritus Bjarne Jensen. Men han frykter ikke de negative konsekvensene av dette.
Et av de viktigste spørsmålene vi står overfor i vårt land er: Hvordan skal vi utvikle og finansiere våre fellesgoder? Hvorfor mangler regjeringen handlekraft i spørsmål som er avgjørende for husholdningers og bedrifters økonomi? Det kan gå svært dårlig om regjeringen bare fortsetter å administrere systemer velgerne forventet de ville endre. Det er farlig å forespeile en politikk og så ikke følge den opp.
Ansvarlig redaktør i tidsskriftet Samfunn og økonomi, Bjarne Jensen, setter spørsmålstegn ved om den nåværende helseforetaksmodellen her i landet er egnet til å gi innbyggerne gode sykehustjenester. Den har blant annet medvirket til nedleggelse av mange av våre mindre lokalsykehus.
For 20 år siden ble loven om helseforetak vedtatt av Stortinget. Den ble behandlet i all hast uten særskilte offentlige utredninger og stortingsmelding slik det er vanlig for store reformer. Etter en høringsrunde på seks uker ble forslaget lagt fram for Stortinget. Fra dag én var reformen svært omstridt.
Les lederartikkelen til ansvarlig redaktør Bjarne Jensen i utgave 1/2021: Vi kan nå se konturene på slutten av det store olje- og gasseventyret i våre havområder. De enorme investeringene og inntektene her har vært en hovedmotor i utviklingen av det norske samfunnet og den norske økonomien siden 1970.
Kommunene har krevende økonomi og private investorer viser i økende grad interesse for å overta kommunale verdier, og kommuner og fylkeskommuner vurderer å selge sine eiendommer og anlegg. Hvor lurt er det?
Tidlig på 1990-tallet kom det også i Norge offentlig utredninger som anslo eventyrlige gevinster ved å konkurranseutsette, privatisere og innføre markedsliknende organisering i fellestjenester og offentlige velferdsgoder