Samfunn og økonomi
Professor i offentlig økonomi og tidligere ansatt ved Høgskolen i Hedmark. Sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Spesielt opptatt av finansiering, styring og planlegging i kommuner og offentlige velferdstjenester. Tidligere adm.dir. i Kommunekreditt, rådmann i Bergen og Kristiansand, førsteamanuensis ved Høgskolen i Agder og ansatt i Finans- og Sosialdepartementet. Han har skrevet flere bøker om Kommune-Norge, og har også ledet flere offentlige utredninger om finansiering og styring av offentlige velferdstjenester.
Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for Samfunn & Økonomi
Kontakt Bjarne Jensen bjarne.jensen@inn.no
Ansvarlig redaktør i tidsskriftet Samfunn og økonomi, Bjarne Jensen, setter spørsmålstegn ved om den nåværende helseforetaksmodellen her i landet er egnet til å gi innbyggerne gode sykehustjenester. Den har blant annet medvirket til nedleggelse av mange av våre mindre lokalsykehus.
For 20 år siden ble loven om helseforetak vedtatt av Stortinget. Den ble behandlet i all hast uten særskilte offentlige utredninger og stortingsmelding slik det er vanlig for store reformer. Etter en høringsrunde på seks uker ble forslaget lagt fram for Stortinget. Fra dag én var reformen svært omstridt.
Les lederartikkelen til ansvarlig redaktør Bjarne Jensen i utgave 1/2021: Vi kan nå se konturene på slutten av det store olje- og gasseventyret i våre havområder. De enorme investeringene og inntektene her har vært en hovedmotor i utviklingen av det norske samfunnet og den norske økonomien siden 1970.
Kommunene har krevende økonomi og private investorer viser i økende grad interesse for å overta kommunale verdier, og kommuner og fylkeskommuner vurderer å selge sine eiendommer og anlegg. Hvor lurt er det?
Tidlig på 1990-tallet kom det også i Norge offentlig utredninger som anslo eventyrlige gevinster ved å konkurranseutsette, privatisere og innføre markedsliknende organisering i fellestjenester og offentlige velferdsgoder
I dette nummeret av Samfunn og økonomi har vi artikler som beskriver sider ved kommersialisering av velferdstjenester. En viktig problemstilling er om bruk av kommersielle foretak gir lavere samfunnsøkonomiske kostnader og bedre offentlige tjenester enn om det offentlige selv driver i egenregi.
Samordningsfellen som ble innført med de nye reglene for samordning av folketrygd og offentlig tjenestepensjon, ved pensjonsreformen i 2011. Den fører til at personer født fra 1944 til 1962 får lavere og lavere pensjon dess lenger de arbeider etter 67 år. Opptjente pensjonsrettigheter blir konfiskert
Pensjonsreformen kan det være grunn til å reflektere litt over. Den er allerede framstilt som en stor suksess. Den klareste og største effekten så langt er en eksplosiv vekst i utgiftene til alderspensjon i folketrygden.
Økningen i andelen eldre fram mot 2060 omtales som eldrebølgen.
Den populære påstanden er at det blir så mange eldre at de yrkesaktive ikke har råd til å finansiere tjenester og pensjoner til de eldre. Er vi i ferd med å utvikle en styringskultur hvor det er tillatt å jukse med fakta?