Samfunn og økonomi
Professor i offentlig økonomi og tidligere ansatt ved Høgskolen i Hedmark. Sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Spesielt opptatt av finansiering, styring og planlegging i kommuner og offentlige velferdstjenester. Tidligere adm.dir. i Kommunekreditt, rådmann i Bergen og Kristiansand, førsteamanuensis ved Høgskolen i Agder og ansatt i Finans- og Sosialdepartementet. Han har skrevet flere bøker om Kommune-Norge, og har også ledet flere offentlige utredninger om finansiering og styring av offentlige velferdstjenester.
Bjarne Jensen var fra 2021 til 2024 ansvarlig redaktør for Samfunn og økonomi
Kontakt Bjarne Jensen bjarne.jensen@inn.no
Norge er nå det rikeste landet i Europa målt ved bruttonasjonalprodukt per innbygger. Likevel lever en betydelig del av innbyggerne under EUs definisjon av fattigdom. Dette gjelder særlig personer som er avhengig av trygder og andre offentlige ytelser, og unge som faller utenfor.
Hovedmålet for pensjonsreformen var at den skulle stimulere til at folk arbeidet lenger. Men offentlig ansatte kan få lavere og lavere pensjon jo lenger de arbeider ut over normal pensjonsalder. Da har de gått i den såkalte Samordningsfella. Navnet har ordningen fått fordi offentlige arbeidsgivere og de offentlige pensjonskassene ikke har informert om denne virkningen.
Kommunestyrene og fylkestingene er sammen med Stortinget de institusjonene som ivaretar vårt folkestyre. I valgene til kommunestyrer og fylkesting velges representanter som på borgernes vegne skal ha det overordnede ansvaret for mange av våre viktigste fellesoppgaver og mye av det vi etter hvert har valgt å benevne som velferdsstaten.
Eldreandelen i den norske befolkningen øker, men de eldre blir friskere og arbeidsproduktiviteten øker. Påstanden om at velferdsstaten ikke er bærekraftig om ikke veksten i sysselsettingen i helse- og omsorgssektoren stoppes, er ikke faglig basert.
Regjeringen og stortingsflertallet må sikre inntektsgrunnlaget og andre viktige rammebetingelser for kommunene og fylkeskommunene. Her er den økonomiske politikken og strømpolitikken det viktigste grunnlaget, skriver Bjarne Jensen i sin leder i Samfunn og økonomi 1/2023
Helsepersonellkommisjonen overleverte sin utredning i begynnelsen av februar. Professor emeritus Bjarne Jensen er uenig i en del av konklusjonene i utredningen, og mener at vi har råd til å skaffe nok personell til å bygge ut gode helsetjenester til folk i Norge.
Av og til tenker jeg at reformbudskapet er skrevet av markedsføringseksperter og ikke av en nøktern forvaltning og ansvarlige politikere. Så stortingspolitikere: Forlang seriøse og gode utredninger når nye reformer gjennomføres, og ha ikke for mye frykt for å rette opp forhold når reformer ikke blir som lovet, skriver Bjarne Jensen.
I Samfunn og økonomi 2/2022 har vi satt søkelyset på den store reformen i systemet for folketrygd og resten av vårt pensjonssystem i 2011. Flere av artiklene tar opp de mest sentrale endringene reformen har medført. De beskriver resultater som er underkommunisert i NOU-en og i mange andre rapporter og meldinger som Stortinget har fått om pensjonsreformen.
Forfatteren Marc Robinson advarer i boka Bigger Government om at vi står framfor en kraftig vekst i offentlige utgifter. Skal målet for samfunnsutviklingen være å legge til rette for at folk flest får et best og tryggest mulig liv og samfunn, er dette en høyst sannsynlig konsekvens, mener også professor emeritus Bjarne Jensen. Men han frykter ikke de negative konsekvensene av dette.