Kategori: Bjarne Jensen

Bjarne Jensen

Bjarne JensenProfessor i offentlig økonomi og tidligere ansatt ved Høgskolen i Hedmark. Sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Spesielt opptatt av finansiering, styring og planlegging i kommuner og offentlige velferdstjenester. Tidligere adm.dir. i Kommunekreditt, rådmann i Bergen og Kristiansand, førsteamanuensis ved Høgskolen i Agder og ansatt i Finans- og Sosialdepartementet. Han har skrevet flere bøker om Kommune-Norge, og har også ledet flere offentlige utredninger om finansiering og styring av offentlige velferdstjenester.

Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for Samfunn & Økonomi
Kontakt Bjarne Jensen bjarne.jensen@inn.no

Se liste over forfattere for Samfunn og økonomi

Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for fagtidsskriftet Samfunn og økonomi

Bjarne Jensen: Hvordan bygge landet

Les lederartikkelen til ansvarlig redaktør Bjarne Jensen i utgave 1/2021: Vi kan nå se konturene på slutten av det store olje- og gasseventyret i våre havområder. De enorme investeringene og inntektene her har vært en hovedmotor i utviklingen av det norske samfunnet og den norske økonomien siden 1970.

Kommunal formuesforvaltning

Kommunene har krevende økonomi og private investorer viser i økende grad interesse for å overta kommunale verdier, og kommuner og fylkeskommuner vurderer å selge sine eiendommer og anlegg. Hvor lurt er det?

Velferdstjenester Hva er best - konkurranseutsetting eller egenregi - Samfunn og økonomi

Hva vet vi?

Tidlig på 1990-­tallet kom det også i Norge offentlig utredninger som anslo eventyrlige gevinster ved å konkurranseutsette, privatisere og innføre markedsliknende organisering i fellestjenester og offentlige velferdsgoder

Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for fagtidsskriftet Samfunn og økonomi

Kommersialisering av velferdstjenestene

I dette nummeret av Samfunn og økonomi har vi artikler som beskriver sider ved kommersialisering av velferdstjenester. En viktig problemstilling er om bruk av kommer­sielle foretak gir lavere samfunnsøkonomiske kostnader og bedre offentlige tjenester enn om det offentlige selv driver i egenregi.

Samordningsfellen - Molbopolitikk i praksis. Av Bjarne Jensen, Ragnhild Dahl og Sindre Farstad. Fagtidsskriftet Samfunn og økonomi utgave 1 og 2 2019

Samordningsfellen – Molbopolitikk i praksis

Samordningsfellen som ble innført med de nye reglene for samordning av folketrygd og offentlig tjenestepensjon, ved pensjonsreformen i 2011. Den fører til at personer født fra 1944 til 1962 får lavere og lavere pensjon dess lenger de arbeider etter 67 år. Opptjente pensjonsrettigheter blir konfiskert

Samordningsfellen

Pensjonsreformen og samordningsfellen

Pensjonsreformen kan det være grunn til å reflektere litt over. Den er allerede framstilt som en stor suksess. Den klareste og største effekten så langt er en eksplosiv vekst i utgiftene til alderspensjon i folketrygden.

Denne artikkelen er en oppsummering av de seks andre artiklene om «eldrebølgen» i dette nummeret av Fagbladet samfunn og økonomi. Den omfatter Sindre Farstads påvisning av at tar vi hensyn til at de eldre får flere friske leveår og at det blir lavere andel barn og ungdom, så øker ikke det som vi kan kalle den aldersbetingede forsørgerbyrden fram til 2060. Artikkelen tar også opp viktige virkninger av pensjonsreformen og stiller spørsmål om det var nødvendig å rasere de mange gode prinsippene i folketrygden og systemet med tjenestepensjoner for å innføre en fornuftig levealders- justering. Den drøfter også viktige forhold om kommuner og eldreomsorg som ikke er ivaretatt i den nye stortingsmeldingen om eldreomsorgen.

Virkninger av eldrebølgen

Hvilke innvirkninger vil egentlig eldrebølgen få. En oppsummering av hvordan den såkalte eldrebølgen vil påvirke samfunnet fremover.

Økningen i andelen eldre fram mot 2060 omtales som eldrebølgen. Den populære påstanden er at det blir så mange eldre at de yrkesaktive ikke har råd til å finansiere tjenester og pensjoner til de eldre. Er vi i ferd med å utvikle en styringskultur hvor det er tillatt å jukse med fakta?

Eldrebølgen og styringsutfordringer

Økningen i andelen eldre fram mot 2060 omtales som eldrebølgen.

Den populære påstanden er at det blir så mange eldre at de yrkesaktive ikke har råd til å finansiere tjenester og pensjoner til de eldre. Er vi i ferd med å utvikle en styringskultur hvor det er tillatt å jukse med fakta?