Kategori: Boligpolitikk

Boligpolitikk

Fungerer norsk boligpolitikk som den skal? Mange unge sliter med å etablere seg i boligmarkedet. Trenger vi en ny boligpolitikk?

En boligpolitikk for by og bygd

LEDER 2/2025: Boligpolitikk er et stort og komplisert tema. I dette nummeret belyses noen av utfordringene, og det pekes på noen tiltak. En problemstilling som tas opp i flere artikler er forskjellen på å eie og leie bolig. Den gjennomkommersielle boligpolitikken gir helt motsatt effekt i by og bygd. Det fører til store geografiske forskjeller i formuesverdier, og mennesker i distriktene blir taperne. I en tid med økende økonomiske forskjeller i Norge, er dette et tankekors, skriver ansvarlig redaktør Fanny Voldnes i sin leder.

En tredje boligsektor – et konkret forslag

En tredje, ikke-kommersiell boligsektor skal være et supplement til både det ordinære, markedsbaserte eiermarkedet og til et større utleiemarked. Noen av forutsetningene for å få til en tredje løsning er at en del av boligsektoren må tas ut av markedet, omsetningen må være regulert, og prisene må være subsidiert. Fordelene med en tredje boligsektor vil være: Det blir økonomisk overkommelig å skaffe seg bolig. Du får en bolig som du selv eier, og avdragene på lånet blir dermed sparing for den enkelte.

EU vil bygge en boligpolitikk

I de fleste store byene i Europa ser vi at boligprisene har økt kraftig de siste årene, og det er mangel på boliger. Dette er bakgrunnen for at EU-­kommisjonen nå arbeider med en boligpolitisk plan. Tjenestedirektivet setter et forbud mot «kvantitative restriksjoner». Det kan hjelpe Airbnb og lignende leieplattformer med å stanse reguleringer som vil begrense bruken av plattformen. Dette er problemer som en ny boligplan må ta tak i hvis EU skal komme nærmere et inkluderende boligmarked.

Mordet på boliginvesteringene – en kommentar

Enhver mordgåte har en forhistorie, Inspirert av Agathe Christie, har forfatteren her satt seg fore å finne ut hva som førte til drapet på de norske boliginvesteringene, som har falt til null i perioden etter 1980-årene. Var det frislippet av boligomsetningen og liberaliseringen av kredittmarkedene? Var det dyrtida med tilhørende skyhøye renter? Sentraliseringen i samfunnet? Er det kanskje til syvende og sist Stortinget som er den skyldige?

Boligpolitikk for folk flest – Fagforbundets standpunkter

For arbeiderbevegelsen i Norge har det vært og er et mål at boligpolitikken skal bidra til at også snekkeren, bussjåføren og vernepleieren skal kunne eie sin egen bolig. I europeisk sammenheng har Norge et av de mest liberaliserte boligmarkedene, og vi har et relativt beskjedent omfang av boligsosiale ordninger. Andelen kommunale og subsidierte boliger er liten sammenlignet med andre land, og støtteordningene er avgrensede.