Samfunn og økonomiEr små eller store kommuner og fylkeskommuner mest effektive, demokratiske og har de mest fornøyde innbyggerne?
Det er viktig å se nøkternt og faktabasert på størrelsen på kommuner og regioner. Kommunereformen og regionreformen må drøftes på saklig grunnlag. Fordeler og ulemper må analyseres, og muligheter for ulike former for samarbeid må vurderes. Innbyggernes syn og tilfredshet må også komme fram og vektlegges.
De senere årene er det publisert flere studier i Vesten som peker på en økende geografisk ulikhet mellom sentrum og periferi, der fellestrekket er sterkt økende forskjeller i utvikling av boligprisene mellom by og bygd; prisene i byene vokser raskt, mens prisene i distriktene stagnerer eller vokser sakte. De rike og høyt utdannede samles i byene, mens arbeiderklassen presses ut av byene. Også i Norge og Norden er sentrum/periferi-aksen blitt tydeligere.
Utformingen og iverksettingen av nasjonal rovdyrpolitikk har vært konfliktfylt og vekket sterk motstand i mange land, så også i Norge. Denne artikkelen setter søkelyset på hva som kan være grunnen til den sterke motstanden i Norge, ved å analysere hvordan utformingen og iverksettingen av ulvepolitikken matcher motstandernes oppfatninger av hva politikken dreier seg om. .
Det har vokst fram et krav om en sterkere demokratisk forankring av sykehusorganiseringen fra et økende antall sykehusaksjoner. Et sentralt argument er at de som bestemmer skal kunne holdes ansvarlig for sine beslutninger gjennom demokratiske valg.
Det blir påstått at det er lettere å rekruttere til store enheter og at det gir den beste kvaliteten. Det er viktig at avgjørelsen om sentralisering er tatt på riktig grunnlag. Denne artikkelen setter søkelyset på dette. Hva slags konsekvenser får det for de fødende at flere fødeinstitusjoner blir nedlagt?
I denne artikkelen undersøker vi grunnlaget for Riksrevisjonens og Stortingets kritiske merknader til fiskeripolitikkens negative virkninger for befolkningsutviklingen i fiskerikommunene – i motstrid til de samfunnsøkonomiske bosettingsmålene nedfelt i havressursloven.
Vi trenger en ny og bedre jordbrukspolitikk som støtter jordbrukets samfunnsoppdrag. Det dreier seg først og fremst om en politikk som i sterkere grad gjør det mer lønnsomt å bruke mer av våre eget dyrkbare arealer og utmarksbeiter, og som reduserer import av kraftfôr.
Ulikhet finner vi ikke bare i byene, men også mellom by og bygd. Mange rurale kommuner i Nord-Norge skårer langt under det nasjonale snittet for indikatorer som utdanning, helse og levealder. Blant disse er en vedvarende høy lærermangel i grunnskolen en mulig faktor som bidrar til at Nord-Norge har landets høyeste frafall i videregående skole. Dette har vart i lengre tid.
Les lederartikkelen til ansvarlig redaktør Bjarne Jensen i utgave 1/2021: Vi kan nå se konturene på slutten av det store olje- og gasseventyret i våre havområder. De enorme investeringene og inntektene her har vært en hovedmotor i utviklingen av det norske samfunnet og den norske økonomien siden 1970.
Den næringsaktive distriktskommunen har ei lang historie bak seg. Heilt frå dei norske kommunestyra blei etablert midt på 1800-talet, har dei folkevalde interessert seg for meir enn dei grunnleggande offentlege oppgåvene – skulestell, fattigstell og vegbygging.