Kategori: Distriktspolitikk og regional utvikling

Distriktspolitikk og regional utvikling

Er små eller store kommuner og fylkeskommuner mest effektive, demokratiske og har de mest fornøyde innbyggerne?

Det er viktig å se nøkternt og faktabasert på størrelsen på kommuner og regioner. Kommunereformen og regionreformen må drøftes på saklig grunnlag. Fordeler og ulemper må analyseres, og muligheter for ulike former for samarbeid må vurderes. Innbyggernes syn og tilfredshet må også komme fram og vektlegges.

Se flere temaer

Boligmarkedet: Myter, status og veien videre

Mens bolig- og leieprisene i storbyene er skyhøye og gjør det vanskelig for stadig flere å skaffe seg bolig, sliter folk med å få solgt boligen sin i distriktene uten å tape store penger. Gjennom mange tiår har det vært medieoppslag om hvor vanskelig det er for unge å etablere seg på boligmarkedet. Med skjevere inntektsfordeling rammes mange lavinntektsgrupper hardt, spesielt av den kraftige prisøkningen i de største byene. Færre i disse gruppene eier nå egen bolig.

Hvem skal finansiere boligen din? Husbankens rolle før og nå

Dagens utfordringer på boligmarkedet skaper økonomiske forskjeller i samfunnet og misnøye blant grupper som faller utenfor. De boligsosiale problemene øker, og spesielt ungdommen rammes av at tersklene for å bli bolig­eier blir stadig høyere. Er det slik at vi må bøye oss for markedskreftene og godta denne utviklingen uten å ta grep? Og hva er det som egentlig hindrer en økt satsing på Husbanken som boligpolitisk redskap?

Handlingsrommet i det lokale selvstyret

Begrepene «lokalt selvstyre» og «lokalt politisk handlingsrom» brukes på ulike måter og med ulikt meningsinnhold, noe som gjenspeiler spenningen mellom nasjonal styring og lokalt politisk handlingsrom. Denne spenningen er en grunnleggende del av dynamikken mellom stat og kommune, der verdier som frihet og lokalt demokrati må balanseres mot rettssikkerhet og nasjonale hensyn. Målet med artikkelen er å bidra til en bedre forståelse av bruken av disse begrepene.

Uenighetsfellesskap i samfunnsplanlegging

Samfunnsplanlegging, i både teori og praksis, har et uavklart forhold til uenighet. Dette bør i det minste snues til nysgjerrighet og anerkjennelse av at slik er politikken. Dernest bli sett på som noe spennende og positivt. Da kan vi ha glede og nytte av et begrep som uenighetsfellesskap, og derfor bør planlegging og politikk kraftsamle seg rundt begrepet.

Alt er politikk – også for oss unge!

En ny undersøkelse viser at over halvparten av unge i Norge er mer bekymret for framtida enn før – for økte priser, for klima og miljø og for krig. Men ungdom er framtida, og derfor er det viktig at de engasjerer seg – ikke minst lokalt, skriver lederen i Fagforbundet Ung i sin kommentar: «Dere voksne må gi oss det rommet og den plassen til å kunne få være med, ikke bare i framtida, men også i dag».

Kommunen som ankerfeste i Distrikts-Norge

Ottar Brox gjekk bort tidleg i 2024, etter eit langt liv som forskar, politikar og samfunnsdebattant. Han reiste ei rekkje viktige debattar om norsk samfunnsutvikling, med fokus på sentralisering, fiskeripolitikk, sosial ulikskap og arbeidsinnvandring. Dette er ein kommentar til Ottar Brox sitt perspektiv på lokal utvikling.

EUs ­fornybardirektiv og forsvarlig saks­behandling

Siden juli 2023 er kommunene planmyndighet for vindkraftanlegg på land, og det skal foreligge en kommunal planavklar­ing for et vindkraftanleggs lokalisering før det gis konsesjon. Hva kan en innføring av regelverket i EØS-avtalen bety for norske kommuners vetorett i vindkraftsaker, konsekvensutredning og forsvarlig saksbehandling?

Lom kirke

Pauli ord: Tre tanker om slaktet av Lom

23. oktober 2024 vedtok fylkestinget i Innlandet, til tross for massive protester fra innbyggerne, å legge ned den videregående skolen i Lom. Utgangspunktet er at fagfolk og kommunedirektører anslår hvor mange elever kommunene vil ha framover, og tilpasser skolestrukturene etter dette. Men når man nedlegger en videregående skole, vil naturligvis folketallet rundt skolen synke.