Kategori: Distriktspolitikk og regional utvikling

Distriktspolitikk og regional utvikling

Er små eller store kommuner og fylkeskommuner mest effektive, demokratiske og har de mest fornøyde innbyggerne?

Det er viktig å se nøkternt og faktabasert på størrelsen på kommuner og regioner. Kommunereformen og regionreformen må drøftes på saklig grunnlag. Fordeler og ulemper må analyseres, og muligheter for ulike former for samarbeid må vurderes. Innbyggernes syn og tilfredshet må også komme fram og vektlegges.

Se flere temaer

Arbeidskraft til Distrikts-Norge: Strategiar for å sikre arbeidskraft til offentleg og privat sektor

Det er behov for fleire arbeidstakarar i Norge enn det bygder og byar sjølve kan bringe fram gjennom naturleg tilvekst. Trass i ei sterk satsing på barnehagar, går barne­talet framleis ned, og dermed blir utsiktene til å få fylt jobbane – også utover i landet – reduserte. Ein av grunnane til at distrikta slit, er at mange av dei unge søker ut av distrikta, no ikkje for å søke arbeid, men for å søke høgre utdanning.

Mordet på boliginvesteringene – en kommentar

Enhver mordgåte har en forhistorie, Inspirert av Agathe Christie, har forfatteren her satt seg fore å finne ut hva som førte til drapet på de norske boliginvesteringene, som har falt til null i perioden etter 1980-årene. Var det frislippet av boligomsetningen og liberaliseringen av kredittmarkedene? Var det dyrtida med tilhørende skyhøye renter? Sentraliseringen i samfunnet? Er det kanskje til syvende og sist Stortinget som er den skyldige?

Bærekraftig reiseliv: Turismens virkninger på lokalsamfunn og samfunnsøkonomi

I kommuner med lavt turistpress vil økt turisme i hovedsak gi positive effekter som flere arbeidsplasser og et bredere tilbud til lokalbefolkningen. I kommuner med allerede høyt besøkspress kan derimot turismevekst bidra til press i boligmarkedet, trengsel i byrom, slitasje på natur- og kulturmiljø og økte kostnader til infrastruktur, renovasjon og beredskapstjenester.

Boligpolitikk for folk flest – Fagforbundets standpunkter

For arbeiderbevegelsen i Norge har det vært og er et mål at boligpolitikken skal bidra til at også snekkeren, bussjåføren og vernepleieren skal kunne eie sin egen bolig. I europeisk sammenheng har Norge et av de mest liberaliserte boligmarkedene, og vi har et relativt beskjedent omfang av boligsosiale ordninger. Andelen kommunale og subsidierte boliger er liten sammenlignet med andre land, og støtteordningene er avgrensede.

Lite omsorg i boligmarkedet og byutviklingen i Oslo

Oslo har i lang tid hatt en betydelig befolkningsvekst, hvor både byen og forstedene vokser og fortettes. Regionen preges av stort mangfold og økonomiske forskjeller både innad i og mellom bydeler. For de aller fleste som leier bolig i Oslo er ikke det å kjøpe egen bolig et alternativ. Ny forskning viser at andelen leietakere som har mulighet til å kjøpe bolig i Oslo er på kun fem prosent

Boligmarkedet: Myter, status og veien videre

Mens bolig- og leieprisene i storbyene er skyhøye og gjør det vanskelig for stadig flere å skaffe seg bolig, sliter folk med å få solgt boligen sin i distriktene uten å tape store penger. Gjennom mange tiår har det vært medieoppslag om hvor vanskelig det er for unge å etablere seg på boligmarkedet. Med skjevere inntektsfordeling rammes mange lavinntektsgrupper hardt, spesielt av den kraftige prisøkningen i de største byene. Færre i disse gruppene eier nå egen bolig.

Hvem skal finansiere boligen din? Husbankens rolle før og nå

Dagens utfordringer på boligmarkedet skaper økonomiske forskjeller i samfunnet og misnøye blant grupper som faller utenfor. De boligsosiale problemene øker, og spesielt ungdommen rammes av at tersklene for å bli bolig­eier blir stadig høyere. Er det slik at vi må bøye oss for markedskreftene og godta denne utviklingen uten å ta grep? Og hva er det som egentlig hindrer en økt satsing på Husbanken som boligpolitisk redskap?

Handlingsrommet i det lokale selvstyret

Begrepene «lokalt selvstyre» og «lokalt politisk handlingsrom» brukes på ulike måter og med ulikt meningsinnhold, noe som gjenspeiler spenningen mellom nasjonal styring og lokalt politisk handlingsrom. Denne spenningen er en grunnleggende del av dynamikken mellom stat og kommune, der verdier som frihet og lokalt demokrati må balanseres mot rettssikkerhet og nasjonale hensyn. Målet med artikkelen er å bidra til en bedre forståelse av bruken av disse begrepene.

Uenighetsfellesskap i samfunnsplanlegging

Samfunnsplanlegging, i både teori og praksis, har et uavklart forhold til uenighet. Dette bør i det minste snues til nysgjerrighet og anerkjennelse av at slik er politikken. Dernest bli sett på som noe spennende og positivt. Da kan vi ha glede og nytte av et begrep som uenighetsfellesskap, og derfor bør planlegging og politikk kraftsamle seg rundt begrepet.