Kategori: Fanny Voldnes

Fanny Voldnes

Registrert revisor fra BI Fanny Voldnes - redaksjonsrådet i Samfunn & Økonomi(1988) og cand.philol fra Universitetet i Oslo (2000). Var leder av Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet i ni år, og er nå spesialrådgiver i Fagforbundet.

Hun har revisorbevilling, og arbeidet flere år i et av de store private revisjonsselskapene. Tidligere nestleder i næringspolitisk avdeling i LO.

Voldnes arbeider hovedsakelig med problemstillinger knyttet til kommersialiseringen av offentlig sektor, og konsekvensene dette har for velferden for innbyggere og ansatte. Hun har vært opptatt av å dokumentere hvordan kontrollen med skattebetalernes penger og innsynet for innbyggere svekkes, og spesielt hvordan bruken av forretningsorienterte regnskaper og selskapsorganisering anvendt på velferdsoppgaver svekker den politiske styringen av velferdsoppgavene – og har foreslått flere alternativer. Hun har sittet i offentlige utvalg for LO.

Fanny Voldnes er fra 2024 ansvarlig redaktør av Samfunn og økonomi

Kontakt Fanny Voldnes
fanny.voldnes@fagforbundet.no

Se liste over forfattere for Samfunn og økonomi

Vannkrafta – vår felles eiendom

LEDER 1/2026: Det er ulike meninger om det er behov for mer strømutbygging i Norge. Mange mener det viktigste er å regulere hva strømmen brukes til. Noen mener det er behov for mer strøm til industriutbygging. Andre mener at samfunnets klimamål må bli styrende for utviklingen av strøm­markedet. Samfunn og økonomi 1/2026 inneholder artikler om hva som skjedde da energiloven kom i 1990, om negative konsekvenser og forslag til andre løsninger, og hvordan strømmarkedet fungerer. Ansvarlig redaktør Fanny Voldnes.

Om høyere strømregninger – hva mener NVE-sjefen og LO-veteranen?

Vannkraft dominerer norsk kraftproduksjon og har lave produksjonskostnader. Likevel betaler vi europeiske kraftpriser som er tungt påvirket av dyr kraftproduksjon fra kull, gass og atomkraft i EU.

Les intervjuet med Kjetil Lund, direktør i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Jørund Hassel, sentralstyremedlem i Pensjonistforbundet og tidligere distriktssekretær i LO Stat.

Om eierskap og vannfallsrettigheter

Stortinget vedtok i 1962 utbygging av Røldal-Suldal kraftanlegg med en konse­sjonstid på 60 år. Da skulle anlegget hjemfalle til staten, og vertskommunene skulle få inntil en tredel av kraftverdien i henhold til hjemfallsloven fra 1909. Slik skulle det ikke gå. Hydro og Lyse gjennomførte en «byttetransaksjon» i 2020 som førte til en ny, evigvarende konsesjon. Innbyggerne i vertskommunene Ullensvang og Suldal står igjen med lite annet enn omfattende ødelagt natur, tørrlegging av elver, neddemming av stølsdalen Valdalen og ødelagte transportveier.

En boligpolitikk for by og bygd

LEDER 2/2025: Boligpolitikk er et stort og komplisert tema. I dette nummeret belyses noen av utfordringene, og det pekes på noen tiltak. En problemstilling som tas opp i flere artikler er forskjellen på å eie og leie bolig. Den gjennomkommersielle boligpolitikken gir helt motsatt effekt i by og bygd. Det fører til store geografiske forskjeller i formuesverdier, og mennesker i distriktene blir taperne. I en tid med økende økonomiske forskjeller i Norge, er dette et tankekors, skriver ansvarlig redaktør Fanny Voldnes i sin leder.

Boligmarkedet: Myter, status og veien videre

Mens bolig- og leieprisene i storbyene er skyhøye og gjør det vanskelig for stadig flere å skaffe seg bolig, sliter folk med å få solgt boligen sin i distriktene uten å tape store penger. Gjennom mange tiår har det vært medieoppslag om hvor vanskelig det er for unge å etablere seg på boligmarkedet. Med skjevere inntektsfordeling rammes mange lavinntektsgrupper hardt, spesielt av den kraftige prisøkningen i de største byene. Færre i disse gruppene eier nå egen bolig.

Store økonomiske forskjeller krever politisk handling

LEDER 1/2025: Det er en myte at det er små økonomiske forskjeller i Norge. Mens staten har blitt svært rik, lever rundt ti prosent av befolkningen i Norge under EUs fattigdomsgrense. Norge er et av landene som har gode muligheter til å sikre alle sine innbyggere trygge og gode økonomiske levekår, men dette skjer likevel ikke. Hva kan gjøres hvis det virkelig er et ønske om å redusere forskjellene?

– Det er en myte at det er små forskjeller i Norge

Samfunn og økonomi har intervjuet forsker Rolf Aaberge og professor Kalle Moene om ulikhet i Norge. Vi vil vite hva økonomisk ulikhet egentlig er, hva som skaper forskjellene mellom folk, hva som er sammenhengen mellom ulikhet og makt og hva som skal til for å redusere forskjellene i Norge. Begge intervjuobjektene har vært aktive i den norske samfunnsdebatten i en år­rekke.

Hvordan står det til med folkestyret i Norge? 

LEDER 2/2024: Hvordan står det egentlig til med folkestyret i Norge i 2024, spør ansvarlig redaktør Fanny Voldnes. Hvilken innvirkning har EØS-avtalen? Hva skjer i kommunene? Hvordan gjennomføres offentlige innkjøp? Hva er erfaringene med NAV-reformen og helseforetaksreformen? Andre spørsmål er om vi trenger en ny maktutredning, og problemet med den økende lederismen i mange sektorer.