Kategori: Forskjells-Norge, klasser og eliter

Forskjells-Norge, klasser og eliter

Forskjellene mellom folk i Norge har vært relativt små, men de siste årene har forskjellene økt. Avstandene mellom dem som har mest og dem som har minst øker. Forskjells-Norge har blitt et begrep og kanskje bør vi snakke mer om klasse – om klasser og om eliter.

Årets lønnsoppgjør – «vårens vakreste eventyr»

I årets lønnsoppgjør 2026 er Fagforbundets overordnede krav: Økt kjøpekraft, generelle tillegg skal gis som kronetillegg, lønnsoppgjøret skal ha en lavlønnsprofil, ansatte i virksomheter med lange ansiennitetsstiger skal oppnå høyere lønn tidligere i sitt yrkesløp, tillegg for ubekvem arbeidstid må økes/sikres og være like for alle arbeidstakere i samme virksomhet, sikre lønnsutvikling for kompetanseheving, og ansatte som veileder lærlinger skal gis et veiledertillegg.

Store økonomiske forskjeller krever politisk handling

LEDER 1/2025: Det er en myte at det er små økonomiske forskjeller i Norge. Mens staten har blitt svært rik, lever rundt ti prosent av befolkningen i Norge under EUs fattigdomsgrense. Norge er et av landene som har gode muligheter til å sikre alle sine innbyggere trygge og gode økonomiske levekår, men dette skjer likevel ikke. Hva kan gjøres hvis det virkelig er et ønske om å redusere forskjellene?

– Det er en myte at det er små forskjeller i Norge

Samfunn og økonomi har intervjuet forsker Rolf Aaberge og professor Kalle Moene om ulikhet i Norge. Vi vil vite hva økonomisk ulikhet egentlig er, hva som skaper forskjellene mellom folk, hva som er sammenhengen mellom ulikhet og makt og hva som skal til for å redusere forskjellene i Norge. Begge intervjuobjektene har vært aktive i den norske samfunnsdebatten i en år­rekke.