Kategori: Helse

Helse

Bruker Norge bruker mer ressurser på helsetjenester enn andre land? Oppnår vi gode nok resultater? Leverer store sykehus tjenester med bedre kvalitet enn små sykehus? Hvordan er ansvaret for helsetjenestene og økonomien fordelt mellom kommuner og sykehusene?

Slike forhold må studeres inngående og ses i lys av hvordan helsetjenestene styres. Vurdering av foretaksmodellen, finansieringsmodellen og samhandlingsreformen må skje i lys av helsetjenestenes resultater, ressursinnsats og muligheter for reell politisk styring.

Se flere temaer

Fortellinger om fryktkultur

Både i Norge og internasjonalt finnes det eksempler på det som betegnes som en fryktkultur. Artikkelen belyser hvordan begrepet fryktkultur konstrueres i en konflikt mellom ansatte og ledelse i en norsk kommunal helsetjeneste. De ansatte kan fortelle om sanksjoner og utfrysing, mens ledelsen har en helt annen innfallsvinkel. Hovedpoenget er at kampen om frykt­kulturens betydning er en kamp om definisjonsmakt. Det er en kamp om hvem som har rett til å bestemme hvordan fryktkultur skal forstås og håndteres.

Pauli ord: Når politikken settes bort

Den nylig avdøde professor i stats­vitenskap Øyvind Østerud ledet rundt årtusenskiftet en maktutredning som konkluderte med at «utviklingen de ­siste tjue årene har vært en langtrukken tilbaketrekning av politiske organers løpende beslutningsmakt». Når viktige politiske beslutninger overføres fra folkevalgte organer til høytlønte direktører som ikke skal ta helhetshensyn, blir stemmeretten stadig mindre verdt, og velgerne mister tillit til det politiske systemet og søker trøst i høyrepopulistiske partier.

Lederismen i offentlig sektor

I Norge er det omtrent 229 000 lederstillinger. Ifølge Statistisk sentralbyrå (2023) har vi fått 70 000 flere ledere de siste ti årene. Mens arbeidsstyrken har vokst med 9 prosent, har antallet ledere økt med 41 prosent. I 2011 var det femten ansatte per leder, i 2021 omtrent elleve. Det er en vekst som også har gjort seg gjeldende i offentlig sektor.

Har helseforetaks-reformen spilt fallitt?

Vi lever i et av verdens rikeste land. Derfor er det et paradoks at vi velger å stenge sykehusavdelinger for å spare, legge ned sykehjem fordi ­kommuneøkonomien ikke strekker til eller legge ned lokalsykehus fordi det er mer «lønnsomt» å sentralisere. Nå i 2024 er situasjonen som i 2015, at akuttfunksjoner og fødetilbud i lokal­sykehus flere steder trues med nedleggelse.

Helseforetakene som trussel mot Askeladden og de gode hjelperne

Helseforetaksreformen ble gjennomført i rekordfart i 2001. Et av de grelleste resultatene er at attraktive psykiatriske parksykehus­tomter legges ut for salg for å skaffe egenkapital til nye moderne storsykehus. Per dags dato er 13 av landets 17 psykiatriske park­sykehus solgt eller planlagt solgt.

Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for fagtidsskriftet Samfunn og økonomi

Vi nærmer oss kommunestyre- og fylkestingsvalg

Kommunestyrene og fylkestingene er sammen med Stortinget de institusjonene som ivaretar vårt folkestyre. I valgene til kommunestyrer og fylkesting velges representanter som på borgernes vegne skal ha det overordnede ansvaret for mange av våre viktigste fellesoppgaver og mye av det vi etter hvert har valgt å benevne som velferdsstaten.