Samfunn og økonomiBruker Norge bruker mer ressurser på helsetjenester enn andre land og oppnår vi gode nok resultater? Og leverer store sykehus tjenester med bedre kvalitet enn små sykehus? Kan kommunene ivareta sitt ansvar innen helsetjenestene?
Slike forhold må studeres inngående og ses opp mot hvordan helsetjenestene styres. Vurdering er av bl.a. foretaksmodellen og samhandlingsreformen må skje i lys av helsetjenestenes resultater, ressursinnsats og muligheter.
Norge er nå det rikeste landet i Europa målt ved bruttonasjonalprodukt per innbygger. Likevel lever en betydelig del av innbyggerne under EUs definisjon av fattigdom. Dette gjelder særlig personer som er avhengig av trygder og andre offentlige ytelser, og unge som faller utenfor.
I Norge er det omtrent 229 000 lederstillinger. Ifølge Statistisk sentralbyrå (2023) har vi fått 70 000 flere ledere de siste ti årene. Mens arbeidsstyrken har vokst med 9 prosent, har antallet ledere økt med 41 prosent. I 2011 var det femten ansatte per leder, i 2021 omtrent elleve. Det er en vekst som også har gjort seg gjeldende i offentlig sektor.
Vi lever i et av verdens rikeste land. Derfor er det et paradoks at vi velger å stenge sykehusavdelinger for å spare, legge ned sykehjem fordi kommuneøkonomien ikke strekker til eller legge ned lokalsykehus fordi det er mer «lønnsomt» å sentralisere. Nå i 2024 er situasjonen som i 2015, at akuttfunksjoner og fødetilbud i lokalsykehus flere steder trues med nedleggelse.
Helseforetaksreformen ble gjennomført i rekordfart i 2001. Et av de grelleste resultatene er at attraktive psykiatriske parksykehustomter legges ut for salg for å skaffe egenkapital til nye moderne storsykehus. Per dags dato er 13 av landets 17 psykiatriske parksykehus solgt eller planlagt solgt.
Regjeringens nasjonale helse- og samhandlingsplan fram mot 2027 inneholder forslag som viser en gledelig satsing på fellesskapets helsetjeneste, mener Fagforbundet. Imidlertid etterlyser forbundet bedre løsninger når det gjelder styring av sykehusene.
Dagens modell for finansiering av sykehusbygg sikrer ikke dekning av framtidige økte kostnader i tilstrekkelig grad. Det kan medføre at nødvendige investeringer blir utsatt og at byggene blir for små. Sykehusutvalget foreslår vesentlige endringer i modellen.
Kommunestyrene og fylkestingene er sammen med Stortinget de institusjonene som ivaretar vårt folkestyre. I valgene til kommunestyrer og fylkesting velges representanter som på borgernes vegne skal ha det overordnede ansvaret for mange av våre viktigste fellesoppgaver og mye av det vi etter hvert har valgt å benevne som velferdsstaten.
Kommentar fra Fagforbundet: Det er mange tegn som tyder på at helsetjenestene våre er under press. Kommuner og sykehus sliter allerede med å sikre tilstrekkelig bemanning. Det er nødvendig å ta denne utviklingen på alvor og sikre fellesskapets helsetjeneste også i framtida. Ett viktig grep er å tilby hele stillinger.
Bedre psykisk velvære er dokumentert å ha sammenheng med høy livskvalitet. Livskvalitet og trivsel har også god påvirkning på den fysiske helsetilstanden. Tiltak som legger til rette for positive faktorer som opplevelse av glede, sosial deltakelse, mestring, autonomi og mening, er derfor sentrale mål for folkehelsearbeidet.