Samfunn og økonomiBruker Norge bruker mer ressurser på helsetjenester enn andre land og oppnår vi gode nok resultater? Og leverer store sykehus tjenester med bedre kvalitet enn små sykehus? Kan kommunene ivareta sitt ansvar innen helsetjenestene?
Slike forhold må studeres inngående og ses opp mot hvordan helsetjenestene styres. Vurdering er av bl.a. foretaksmodellen og samhandlingsreformen må skje i lys av helsetjenestenes resultater, ressursinnsats og muligheter.
Dagens modell for finansiering av sykehusbygg sikrer ikke dekning av framtidige økte kostnader i tilstrekkelig grad. Det kan medføre at nødvendige investeringer blir utsatt og at byggene blir for små. Sykehusutvalget foreslår vesentlige endringer i modellen.
Kommunestyrene og fylkestingene er sammen med Stortinget de institusjonene som ivaretar vårt folkestyre. I valgene til kommunestyrer og fylkesting velges representanter som på borgernes vegne skal ha det overordnede ansvaret for mange av våre viktigste fellesoppgaver og mye av det vi etter hvert har valgt å benevne som velferdsstaten.
Kommentar fra Fagforbundet: Det er mange tegn som tyder på at helsetjenestene våre er under press. Kommuner og sykehus sliter allerede med å sikre tilstrekkelig bemanning. Det er nødvendig å ta denne utviklingen på alvor og sikre fellesskapets helsetjeneste også i framtida. Ett viktig grep er å tilby hele stillinger.
Bedre psykisk velvære er dokumentert å ha sammenheng med høy livskvalitet. Livskvalitet og trivsel har også god påvirkning på den fysiske helsetilstanden. Tiltak som legger til rette for positive faktorer som opplevelse av glede, sosial deltakelse, mestring, autonomi og mening, er derfor sentrale mål for folkehelsearbeidet.
Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus har gått til søksmål mot staten. De mener at regjeringen behandlingen av sykehusutbyggingen i Oslo ikke har fulgt EUs plandirektiv, noe som er i strid med EØS-avtalen.
Eldreandelen i den norske befolkningen øker, men de eldre blir friskere og arbeidsproduktiviteten øker. Påstanden om at velferdsstaten ikke er bærekraftig om ikke veksten i sysselsettingen i helse- og omsorgssektoren stoppes, er ikke faglig basert.
Statens sykehusutbygging i Oslo har så store negative konsekvenser for pasientbehandling, pasientsikkerhet, økonomi, miljø og arbeidsmiljø at ingen fagmiljøer støtter planene.
I 2002 vedtok den norske staten en psykiatrisatsing. Likevel ble ikke pasienter med alvorlige og ofte langvarige sinnslidelser prioritert. Staten kunne bestemme at behandling av disse pasienten skal utløse refusjoner som medfører at også helseforetakene ville prioritere disse pasientene som staten vil prioritere. Slik ble det ikke.
I Norge er det det offentlige som styrer både utdanning og helsetilbud, som tilbyder av de fleste tjenestene. Er det mangel på gynekologer i Norge? Eller manglende rekruttering til spesialiseringen? Tvert om, hevder artikkelforfatteren. En stor andel gynekologer jobber utenfor spesialisthelsetjenesten, og flere av dem som jobber ved sykehusene er avtalespesialister.