Samfunn og økonomiBruker Norge bruker mer ressurser på helsetjenester enn andre land og oppnår vi gode nok resultater? Og leverer store sykehus tjenester med bedre kvalitet enn små sykehus? Kan kommunene ivareta sitt ansvar innen helsetjenestene?
Slike forhold må studeres inngående og ses opp mot hvordan helsetjenestene styres. Vurdering er av bl.a. foretaksmodellen og samhandlingsreformen må skje i lys av helsetjenestenes resultater, ressursinnsats og muligheter.
Ansvarlig redaktør i tidsskriftet Samfunn og økonomi, Bjarne Jensen, setter spørsmålstegn ved om den nåværende helseforetaksmodellen her i landet er egnet til å gi innbyggerne gode sykehustjenester. Den har blant annet medvirket til nedleggelse av mange av våre mindre lokalsykehus.
Med helseforetaksreformen i 2001 ble sykehusene organisert i forretningskonsern og underlagt regnskapsloven som er laget for forretningsdrift i privat sektor. I årene etterpå er det stadig stilt spørsmål ved om hvor egnet dette systemet er for sykehustjenester.
Det har vokst fram et krav om en sterkere demokratisk forankring av sykehusorganiseringen fra et økende antall sykehusaksjoner. Et sentralt argument er at de som bestemmer skal kunne holdes ansvarlig for sine beslutninger gjennom demokratiske valg.
Oslo universitetssykehus HF (OUS) og Helse Sør-Øst RHF (HSØ) planlegger en storstilt endring av sykehusstrukturen i Oslo. Planene er å legge ned Ullevål sykehus og bygge nytt på Gaustad/ Rikshospitalet og Aker. Hva vil dette bety for tilbudet av sykehustjenester og kommunale helsetjenester?
Det blir påstått at det er lettere å rekruttere til store enheter og at det gir den beste kvaliteten. Det er viktig at avgjørelsen om sentralisering er tatt på riktig grunnlag. Denne artikkelen setter søkelyset på dette. Hva slags konsekvenser får det for de fødende at flere fødeinstitusjoner blir nedlagt?
For 20 år siden ble loven om helseforetak vedtatt av Stortinget. Den ble behandlet i all hast uten særskilte offentlige utredninger og stortingsmelding slik det er vanlig for store reformer. Etter en høringsrunde på seks uker ble forslaget lagt fram for Stortinget. Fra dag én var reformen svært omstridt.
Helseforetaksmodellen er 20 år i år. Det er ikke sikkert at den overlever neste stortingsperiode.
En bredt sammensatt tverrpolitisk og tverrfaglig gruppe har utviklet et realistisk alternativ til helseforetaksmodellen.
Vi står overfor store utfordringer i helsetjenesten framover – en aldrende befolkning vil føre til en historisk oppgavevekst. I denne spesialutgaven har vi satt søkelyset på helseforetaksmodellen.
En ny organisering av sykehussektoren bør ta utgangspunkt i behovene der tjenestene utformes, i møtene mellom
sykehusenhetene og pasientene. Bygger vi gode tjenester fra bunn, vil trolig også den overordnede styringen falle lettere på plass.