Samfunn og økonomiBruker Norge bruker mer ressurser på helsetjenester enn andre land og oppnår vi gode nok resultater? Og leverer store sykehus tjenester med bedre kvalitet enn små sykehus? Kan kommunene ivareta sitt ansvar innen helsetjenestene?
Slike forhold må studeres inngående og ses opp mot hvordan helsetjenestene styres. Vurdering er av bl.a. foretaksmodellen og samhandlingsreformen må skje i lys av helsetjenestenes resultater, ressursinnsats og muligheter.
Helsepersonellkommisjonen overleverte sin utredning i begynnelsen av februar. Professor emeritus Bjarne Jensen er uenig i en del av konklusjonene i utredningen, og mener at vi har råd til å skaffe nok personell til å bygge ut gode helsetjenester til folk i Norge.
Norlandia er det første norskeide multinasjonale konsernet som driver virksomhet innenfor flere velferdstjenester. Driften omfatter barnehager, flyktningmottak, sykehjem, barnevern og sykehoteller i mange land. Konsernet hadde salgsinntekter på seks milliarder i 2021.
Helsereformen i 2001 rettet seg inn mot to problemer: Fjerne svarteperspill (og behov for ekstrabevilgninger fra Stortinget) samt bedre den økonomiske styringen av sykehusene. Forventningene var at innføring av forretningsregnskap skulle gi «mer helse for pengene». Er dette resultatet etter 20 år?
Helsefagarbeiderne møter utfordringer på både arbeids- og utdanningsfeltet. De er i all hovedsak ansatt i omsorgstjenesten. Den norske befolkningen blir stadig eldre og behovet for helsefagarbeidere blir større. Likevel sliter mange med å få hele og faste stillinger, og dette er noe av det som fører til store lekkasjer i utdanningen. Sigrun Saur Stiklestad beskriver hvilke utfordringer helsefagarbeidere står overfor.
Oslo universitetssykehus HF (OUS) og Helse Sør-Øst RHF (HSØ) planlegger en storstilt endring av sykehusstrukturen i Oslo. Planene er å legge ned Ullevål sykehus og bygge nytt på Gaustad/ Rikshospitalet og Aker. Hva vil dette bety for tilbudet av sykehustjenester og kommunale helsetjenester?
En ny organisering av sykehussektoren bør ta utgangspunkt i behovene der tjenestene utformes, i møtene mellom sykehus-
enhetene og pasientene. Bygger vi gode tjenester fra bunn, vil trolig også den overordnede styringen falle lettere på plass.
Ansvarlig redaktør i tidsskriftet Samfunn og økonomi, Bjarne Jensen, setter spørsmålstegn ved om den nåværende helseforetaksmodellen her i landet er egnet til å gi innbyggerne gode sykehustjenester. Den har blant annet medvirket til nedleggelse av mange av våre mindre lokalsykehus.
Med helseforetaksreformen i 2001 ble sykehusene organisert i forretningskonsern og underlagt regnskapsloven som er laget for forretningsdrift i privat sektor. I årene etterpå er det stadig stilt spørsmål ved om hvor egnet dette systemet er for sykehustjenester.
Helseforetaksmodellen er 20 år i år. Det er ikke sikkert at den overlever neste stortingsperiode.
En bredt sammensatt tverrpolitisk og tverrfaglig gruppe har utviklet et realistisk alternativ til helseforetaksmodellen.