Samfunn og økonomiGir bruk av kommersielle foretak lavere samfunnsøkonomiske kostnader og bedre offentlige tjenester enn om det offentlige selv driver i egenregi?
Ikke sjelden kan samfunnsdebatten om kommersialisering av velferdstjenestene framstå som overfladisk og dogmatisk, både fra den ene eller andre side. Vi er tjent med en saklig og kunnskapsbasert samfunnsdebatt om disse spørsmålene. Analysene må være grundige, foretas nøkternt og med grunnlag i fakta. Om mulig bør effektene analyseres i et langsiktig perspektiv.
Regjeringens nasjonale helse- og samhandlingsplan fram mot 2027 inneholder forslag som viser en gledelig satsing på fellesskapets helsetjeneste, mener Fagforbundet. Imidlertid etterlyser forbundet bedre løsninger når det gjelder styring av sykehusene.
Kommunene er spydspissen i velferdssamfunnet vårt. Det er derfor avgjørende at det er lokalpolitikere som beslutter og styrer kommunene. Det er et betydelig større handlingsrom innenfor EØS enn det skapes inntrykk av fra en del eksperter på området og i mange av mediene.
Kommentar fra Fagforbundet: Det er mange tegn som tyder på at helsetjenestene våre er under press. Kommuner og sykehus sliter allerede med å sikre tilstrekkelig bemanning. Det er nødvendig å ta denne utviklingen på alvor og sikre fellesskapets helsetjeneste også i framtida. Ett viktig grep er å tilby hele stillinger.
Eldreandelen i den norske befolkningen øker, men de eldre blir friskere og arbeidsproduktiviteten øker. Påstanden om at velferdsstaten ikke er bærekraftig om ikke veksten i sysselsettingen i helse- og omsorgssektoren stoppes, er ikke faglig basert.
I 2002 vedtok den norske staten en psykiatrisatsing. Likevel ble ikke pasienter med alvorlige og ofte langvarige sinnslidelser prioritert. Staten kunne bestemme at behandling av disse pasienten skal utløse refusjoner som medfører at også helseforetakene ville prioritere disse pasientene som staten vil prioritere. Slik ble det ikke.
I Norge er det det offentlige som styrer både utdanning og helsetilbud, som tilbyder av de fleste tjenestene. Er det mangel på gynekologer i Norge? Eller manglende rekruttering til spesialiseringen? Tvert om, hevder artikkelforfatteren. En stor andel gynekologer jobber utenfor spesialisthelsetjenesten, og flere av dem som jobber ved sykehusene er avtalespesialister.
Helsepersonellkommisjonen overleverte sin utredning i begynnelsen av februar. Professor emeritus Bjarne Jensen er uenig i en del av konklusjonene i utredningen, og mener at vi har råd til å skaffe nok personell til å bygge ut gode helsetjenester til folk i Norge.
Norlandia er det første norskeide multinasjonale konsernet som driver virksomhet innenfor flere velferdstjenester. Driften omfatter barnehager, flyktningmottak, sykehjem, barnevern og sykehoteller i mange land. Konsernet hadde salgsinntekter på seks milliarder i 2021.
Forfatteren Marc Robinson advarer i boka Bigger Government om at vi står framfor en kraftig vekst i offentlige utgifter. Skal målet for samfunnsutviklingen være å legge til rette for at folk flest får et best og tryggest mulig liv og samfunn, er dette en høyst sannsynlig konsekvens, mener også professor emeritus Bjarne Jensen. Men han frykter ikke de negative konsekvensene av dette.