Samfunn og økonomiGir bruk av kommersielle foretak lavere samfunnsøkonomiske kostnader og bedre offentlige tjenester enn om det offentlige selv driver i egenregi?
Ikke sjelden kan samfunnsdebatten om kommersialisering av velferdstjenestene framstå som overfladisk og dogmatisk, både fra den ene eller andre side. Vi er tjent med en saklig og kunnskapsbasert samfunnsdebatt om disse spørsmålene. Analysene må være grundige, foretas nøkternt og med grunnlag i fakta. Om mulig bør effektene analyseres i et langsiktig perspektiv.
Forfatteren Marc Robinson advarer i boka Bigger Government om at vi står framfor en kraftig vekst i offentlige utgifter. Skal målet for samfunnsutviklingen være å legge til rette for at folk flest får et best og tryggest mulig liv og samfunn, er dette en høyst sannsynlig konsekvens, mener også professor emeritus Bjarne Jensen. Men han frykter ikke de negative konsekvensene av dette.
Helsereformen i 2001 rettet seg inn mot to problemer: Fjerne svarteperspill (og behov for ekstrabevilgninger fra Stortinget) samt bedre den økonomiske styringen av sykehusene. Forventningene var at innføring av forretningsregnskap skulle gi «mer helse for pengene». Er dette resultatet etter 20 år?
New Public Management (NPM), eller ny offentlig styring, er inspirert av kapitalismen i privat sektor der ansvaret deles opp og fragmenteres. Denne monstermaskinen ble født i Storbritannia på 80-tallet. Thatcher og Reagan startet det. Tony Blair og Jens Stoltenberg videreførte initiativet. De største partiene i Norge innførte NPM med stor entusiasme.
Et av de viktigste spørsmålene vi står overfor i vårt land er: Hvordan skal vi utvikle og finansiere våre fellesgoder? Hvorfor mangler regjeringen handlekraft i spørsmål som er avgjørende for husholdningers og bedrifters økonomi? Det kan gå svært dårlig om regjeringen bare fortsetter å administrere systemer velgerne forventet de ville endre. Det er farlig å forespeile en politikk og så ikke følge den opp.
Med helseforetaksreformen i 2001 ble sykehusene organisert i forretningskonsern og underlagt regnskapsloven som er laget for forretningsdrift i privat sektor. I årene etterpå er det stadig stilt spørsmål ved om hvor egnet dette systemet er for sykehustjenester.
For 20 år siden ble loven om helseforetak vedtatt av Stortinget. Den ble behandlet i all hast uten særskilte offentlige utredninger og stortingsmelding slik det er vanlig for store reformer. Etter en høringsrunde på seks uker ble forslaget lagt fram for Stortinget. Fra dag én var reformen svært omstridt.
Pandemien har vist oss at det er nødvendig å styrke, ikke svekke, det offentlige helsevesenet vårt. Med sykehusreformen i 2002 ble systemene endret fra systemer utviklet for offentlige velferdsgoder (forvaltning) til systemer som er utviklet for forretningsvirksomhet med et stort innslag av innsatsstyrt finansiering, skriver Sissel Skoghaug, nestleder i Fagforbundet.
Få har vært opptatt av hvilken betydning regnskapet og regnskapsreglene har for at forskjellene i befolkningen øker. Regnskapsreglene har mye å si for fortjenesten i private barnehager
Offentlige velferdstjenester som barnehage, skole, politi, sykehus, og helse og omsorgs tjenester er preget av markedsøkonomiske styringsprinsipper og New Public Management.