Kategori: Kommersialisering av velferdstjenester

Tema:
Kommersialisering av velferdstjenester

Gir bruk av kommersielle foretak lavere samfunnsøkonomiske kostnader og bedre offentlige tjenester enn om det offentlige selv driver i egenregi?

Ikke sjelden kan samfunnsdebatten om kommersialisering av velferdstjenestene framstå som overfladisk og dogmatisk, både fra den ene eller andre side. Vi er tjent med en saklig og kunnskapsbasert samfunnsdebatt om disse spørsmålene. Analysene må være grundige, foretas nøkternt og med grunnlag i fakta. Om mulig bør effektene analyseres i et langsiktig perspektiv.

Se flere temaer

Offentlig sektor vil bli større. Men er det noe problem?

Forfatteren Marc Robinson advarer i boka Bigger Government om at vi står framfor en kraftig vekst i offentlige utgifter. Skal målet for samfunnsutviklingen være å legge til rette for at folk flest får et best og tryggest mulig liv og samfunn, er dette en høyst sannsynlig konsekvens, mener også professor emeritus Bjarne Jensen. Men han frykter ikke de negative konsekvensene av dette. Den offentlige innsatsen er en forutsetning for vekst i samfunnet og økt verdiskaping i markedsstyrt virksomhet.

Karl Sæbjørn Kjøllesdal, seniorrådgiver, Oslo Universitetssykehus - Økonomisk styring av norske sykehus med regnskapsloven: Ble styringen bedre? Samfunn og økonomi 1/2022

Økonomisk styring av norske sykehus med regnskapsloven: Ble styringen bedre?

Helsereformen i 2001 rettet seg inn mot to problemer: Fjerne svarteperspill (og behov for ekstrabevilgninger fra Stortinget) samt bedre den økonomiske styringen av sykehusene. Virkemiddelet ble statlig eierskap og innføring av regnskapsloven fra privat sektor. Sykehusene fikk i oppgave å husholdere med midler til både drift og investering. Forventningene var at innføring av forretningsregnskap skulle gi «mer helse for pengene». Er dette resultatet etter 20 år?

New Public Management - Johan Reisang - Samfunn og økonomi 1/2022

Monstermaskinen New Public Management

New Public Management (NPM), eller ny offentlig styring, er inspirert av kapitalismen i privat sektor der ansvaret deles opp og fragmenteres. Denne monstermaskinen ble født i Storbritannia på 80-tallet. Thatcher og Reagan startet det. Tony Blair og Jens Stoltenberg videreførte initiativet. De største partiene i Norge innførte NPM med stor entusiasme. En konsekvens av NPM er et blindt fokus på produksjon. Kvantitet blir viktigere enn kvalitet. Ettersom fristene ofte er korte og vi skal ha alt til lavest mulig pris, blir ofte kvaliteten deretter.

Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for fagtidsskriftet Samfunn og økonomi

Stor, større, størst!

Et av de viktigste spørsmålene vi står overfor i vårt land er: Hvordan skal vi utvikle og finansiere våre fellesgoder? Hvorfor mangler regjeringen handlekraft i spørsmål som er avgjørende for husholdningers og bedrifters økonomi? Det kan gå svært dårlig om regjeringen bare fortsetter å administrere systemer velgerne forventet de ville endre. Det er farlig å forespeile en politikk og så ikke følge den opp. Vi må ikke glemme at folkevalgte er representanter for innbyggerne, skriver ansvarlig redaktør Bjarne Jensen.

Gir dagens årsregnskap nyttig informasjon om sykehus – og for hvem? Fanny Voldnes - Samfunn og økonomi 2/2021

Gir dagens årsregnskap nyttig informasjon om sykehus?

Med helseforetaksreformen i 2001 ble sykehusene organisert i forretningskonsern og underlagt regnskapsloven som er laget for forretningsdrift i privat sektor. I årene etterpå er det stadig stilt spørsmål ved om hvor egnet dette systemet er for sykehustjenester.

Bjarne Jensen - helseforetaksreformen - Samfunn og økonomi 2/2021 - feilaktige påstander om ressursbruk til helsetjenester i Norge

Helseforetaksreformen – mål og virkninger. Hva er alternativet?

For 20 år siden ble loven om helseforetak vedtatt av Stortinget. Den ble behandlet i all hast uten særskilte offentlige utredninger og stortingsmelding slik det er vanlig for store reformer. Etter en høringsrunde på seks uker ble forslaget lagt fram for Stortinget. Fra dag én var reformen svært omstridt.

Sissel Skogheug er nestleder i Fagforbundet. Fagforbundet mener det er nødvendig med sentrale endringer som beveger styringen av sykehusene bort fra tankegodset knyttet til New Public Management.

Tanker om sykehus, helsevesen og beredskap

Pandemien har vist oss at det er nødvendig å styrke, ikke svekke, det offentlige helsevesenet vårt. Med sykehusreformen i 2002 ble systemene endret fra systemer utviklet for offentlige velferdsgoder (forvaltning) til systemer som er utviklet for forretningsvirksomhet med et stort innslag av innsatsstyrt finansiering, skriver Sissel Skoghaug, nestleder i Fagforbundet.