Samfunn og økonomiGir bruk av kommersielle foretak lavere samfunnsøkonomiske kostnader og bedre offentlige tjenester enn om det offentlige selv driver i egenregi?
Ikke sjelden kan samfunnsdebatten om kommersialisering av velferdstjenestene framstå som overfladisk og dogmatisk, både fra den ene eller andre side. Vi er tjent med en saklig og kunnskapsbasert samfunnsdebatt om disse spørsmålene. Analysene må være grundige, foretas nøkternt og med grunnlag i fakta. Om mulig bør effektene analyseres i et langsiktig perspektiv.
LEDER 2/2024: Hvordan står det egentlig til med folkestyret i Norge i 2024, spør ansvarlig redaktør Fanny Voldnes. Hvilken innvirkning har EØS-avtalen? Hva skjer i kommunene? Hvordan gjennomføres offentlige innkjøp? Hva er erfaringene med NAV-reformen og helseforetaksreformen? Andre spørsmål er om vi trenger en ny maktutredning, og problemet med den økende lederismen i mange sektorer.
Vi lever i et av verdens rikeste land. Derfor er det et paradoks at vi velger å stenge sykehusavdelinger for å spare, legge ned sykehjem fordi kommuneøkonomien ikke strekker til eller legge ned lokalsykehus fordi det er mer «lønnsomt» å sentralisere. Nå i 2024 er situasjonen som i 2015, at akuttfunksjoner og fødetilbud i lokalsykehus flere steder trues med nedleggelse.
Regjeringens nasjonale helse- og samhandlingsplan fram mot 2027 inneholder forslag som viser en gledelig satsing på fellesskapets helsetjeneste, mener Fagforbundet. Imidlertid etterlyser forbundet bedre løsninger når det gjelder styring av sykehusene.
Kommunene er spydspissen i velferdssamfunnet vårt. Det er derfor avgjørende at det er lokalpolitikere som beslutter og styrer kommunene. Det er et betydelig større handlingsrom innenfor EØS enn det skapes inntrykk av fra en del eksperter på området og i mange av mediene.
Kommentar fra Fagforbundet: Det er mange tegn som tyder på at helsetjenestene våre er under press. Kommuner og sykehus sliter allerede med å sikre tilstrekkelig bemanning. Det er nødvendig å ta denne utviklingen på alvor og sikre fellesskapets helsetjeneste også i framtida. Ett viktig grep er å tilby hele stillinger.
Eldreandelen i den norske befolkningen øker, men de eldre blir friskere og arbeidsproduktiviteten øker. Påstanden om at velferdsstaten ikke er bærekraftig om ikke veksten i sysselsettingen i helse- og omsorgssektoren stoppes, er ikke faglig basert.
I 2002 vedtok den norske staten en psykiatrisatsing. Likevel ble ikke pasienter med alvorlige og ofte langvarige sinnslidelser prioritert. Staten kunne bestemme at behandling av disse pasienten skal utløse refusjoner som medfører at også helseforetakene ville prioritere disse pasientene som staten vil prioritere. Slik ble det ikke.
I Norge er det det offentlige som styrer både utdanning og helsetilbud, som tilbyder av de fleste tjenestene. Er det mangel på gynekologer i Norge? Eller manglende rekruttering til spesialiseringen? Tvert om, hevder artikkelforfatteren. En stor andel gynekologer jobber utenfor spesialisthelsetjenesten, og flere av dem som jobber ved sykehusene er avtalespesialister.
Helsepersonellkommisjonen overleverte sin utredning i begynnelsen av februar. Professor emeritus Bjarne Jensen er uenig i en del av konklusjonene i utredningen, og mener at vi har råd til å skaffe nok personell til å bygge ut gode helsetjenester til folk i Norge.