Kategori: Kommersialisering av velferdstjenester

Tema:
Kommersialisering av velferdstjenester

Gir bruk av kommersielle foretak lavere samfunnsøkonomiske kostnader og bedre offentlige tjenester enn om det offentlige selv driver i egenregi?

Ikke sjelden kan samfunnsdebatten om kommersialisering av velferdstjenestene framstå som overfladisk og dogmatisk, både fra den ene eller andre side. Vi er tjent med en saklig og kunnskapsbasert samfunnsdebatt om disse spørsmålene. Analysene må være grundige, foretas nøkternt og med grunnlag i fakta. Om mulig bør effektene analyseres i et langsiktig perspektiv.

Se flere temaer

Pauli ord: Når politikken settes bort

Den nylig avdøde professor i stats­vitenskap Øyvind Østerud ledet rundt årtusenskiftet en maktutredning som konkluderte med at «utviklingen de ­siste tjue årene har vært en langtrukken tilbaketrekning av politiske organers løpende beslutningsmakt». Når viktige politiske beslutninger overføres fra folkevalgte organer til høytlønte direktører som ikke skal ta helhetshensyn, blir stemmeretten stadig mindre verdt, og velgerne mister tillit til det politiske systemet og søker trøst i høyrepopulistiske partier.

Hvem skal finansiere boligen din? Husbankens rolle før og nå

Dagens utfordringer på boligmarkedet skaper økonomiske forskjeller i samfunnet og misnøye blant grupper som faller utenfor. De boligsosiale problemene øker, og spesielt ungdommen rammes av at tersklene for å bli bolig­eier blir stadig høyere. Er det slik at vi må bøye oss for markedskreftene og godta denne utviklingen uten å ta grep? Og hva er det som egentlig hindrer en økt satsing på Husbanken som boligpolitisk redskap?

Sparereformer og høyrepolitikk gir ikke trygghet*

I flere tiår har det skjedd store samfunnsendringer nasjonalt og internasjonalt, fra velferdsstat og samfunnsstyring til nyliberal kapitalisme. For å snu denne utviklingen, må de rødgrønne partiene vise et tydelig alternativ. En viktig alliert i denne kampen er LO og fagbevegelsen som må bidra til en moderasjon av den nyliberale retningen og vedlikehold av den norske modellen.

Hvordan står det til med folkestyret i Norge? 

LEDER 2/2024: Hvordan står det egentlig til med folkestyret i Norge i 2024, spør ansvarlig redaktør Fanny Voldnes. Hvilken innvirkning har EØS-avtalen? Hva skjer i kommunene? Hvordan gjennomføres offentlige innkjøp? Hva er erfaringene med NAV-reformen og helseforetaksreformen? Andre spørsmål er om vi trenger en ny maktutredning, og problemet med den økende lederismen i mange sektorer.

Har helseforetaks-reformen spilt fallitt?

Vi lever i et av verdens rikeste land. Derfor er det et paradoks at vi velger å stenge sykehusavdelinger for å spare, legge ned sykehjem fordi ­kommuneøkonomien ikke strekker til eller legge ned lokalsykehus fordi det er mer «lønnsomt» å sentralisere. Nå i 2024 er situasjonen som i 2015, at akuttfunksjoner og fødetilbud i lokal­sykehus flere steder trues med nedleggelse.

Fellesskapets helsetjeneste er under press

Kommentar fra Fagforbundet: Det er mange tegn som tyder på at helsetjenestene våre er under press. Kommuner og sykehus sliter allerede med å sikre tilstrekkelig bemanning. Det er nødvendig å ta denne utviklingen på alvor og sikre fellesskapets helsetjeneste også i framtida. Ett viktig grep er å tilby hele stillinger.