Samfunn og økonomiGir bruk av kommersielle foretak lavere samfunnsøkonomiske kostnader og bedre offentlige tjenester enn om det offentlige selv driver i egenregi?
Ikke sjelden kan samfunnsdebatten om kommersialisering av velferdstjenestene framstå som overfladisk og dogmatisk, både fra den ene eller andre side. Vi er tjent med en saklig og kunnskapsbasert samfunnsdebatt om disse spørsmålene. Analysene må være grundige, foretas nøkternt og med grunnlag i fakta. Om mulig bør effektene analyseres i et langsiktig perspektiv.
I 2002 vedtok den norske staten en psykiatrisatsing. Likevel ble ikke pasienter med alvorlige og ofte langvarige sinnslidelser prioritert. Staten kunne bestemme at behandling av disse pasienten skal utløse refusjoner som medfører at også helseforetakene ville prioritere disse pasientene som staten vil prioritere. Slik ble det ikke.
I Norge er det det offentlige som styrer både utdanning og helsetilbud, som tilbyder av de fleste tjenestene. Er det mangel på gynekologer i Norge? Eller manglende rekruttering til spesialiseringen? Tvert om, hevder artikkelforfatteren. En stor andel gynekologer jobber utenfor spesialisthelsetjenesten, og flere av dem som jobber ved sykehusene er avtalespesialister.
Helsepersonellkommisjonen overleverte sin utredning i begynnelsen av februar. Professor emeritus Bjarne Jensen er uenig i en del av konklusjonene i utredningen, og mener at vi har råd til å skaffe nok personell til å bygge ut gode helsetjenester til folk i Norge.
Norlandia er det første norskeide multinasjonale konsernet som driver virksomhet innenfor flere velferdstjenester. Driften omfatter barnehager, flyktningmottak, sykehjem, barnevern og sykehoteller i mange land. Konsernet hadde salgsinntekter på seks milliarder i 2021.
Forfatteren Marc Robinson advarer i boka Bigger Government om at vi står framfor en kraftig vekst i offentlige utgifter. Skal målet for samfunnsutviklingen være å legge til rette for at folk flest får et best og tryggest mulig liv og samfunn, er dette en høyst sannsynlig konsekvens, mener også professor emeritus Bjarne Jensen. Men han frykter ikke de negative konsekvensene av dette.
Helsereformen i 2001 rettet seg inn mot to problemer: Fjerne svarteperspill (og behov for ekstrabevilgninger fra Stortinget) samt bedre den økonomiske styringen av sykehusene. Forventningene var at innføring av forretningsregnskap skulle gi «mer helse for pengene». Er dette resultatet etter 20 år?
New Public Management (NPM), eller ny offentlig styring, er inspirert av kapitalismen i privat sektor der ansvaret deles opp og fragmenteres. Denne monstermaskinen ble født i Storbritannia på 80-tallet. Thatcher og Reagan startet det. Tony Blair og Jens Stoltenberg videreførte initiativet. De største partiene i Norge innførte NPM med stor entusiasme.
Et av de viktigste spørsmålene vi står overfor i vårt land er: Hvordan skal vi utvikle og finansiere våre fellesgoder? Hvorfor mangler regjeringen handlekraft i spørsmål som er avgjørende for husholdningers og bedrifters økonomi? Det kan gå svært dårlig om regjeringen bare fortsetter å administrere systemer velgerne forventet de ville endre. Det er farlig å forespeile en politikk og så ikke følge den opp.
Med helseforetaksreformen i 2001 ble sykehusene organisert i forretningskonsern og underlagt regnskapsloven som er laget for forretningsdrift i privat sektor. I årene etterpå er det stadig stilt spørsmål ved om hvor egnet dette systemet er for sykehustjenester.