Samfunn og økonomi
Kristin Reichborn-Kjennerud, Ph.D, har doktorgrad i statsvitenskap og hovedfag i sosiolog, men har også utdanning innenfor prosjektledelse og internrevisjon. Hun har ledet Forskningsrådsprosjektet «Kjøp bærekraftig» som undersøkte om kommuner og offentlige organisasjoner kunne skape bærekraftseffekter ved å kjøpe mat- og cateringtjenester mer bærekraftig. Hun var også arbeidspakkeleder i et forskningsrådsprosjekt om byutvikling og demokrati og et EU-prosjekt som undersøkte hvordan kommuner kunne støtte lokale sosiale og miljøfremmende initiativer.
Kristin Reichborn-Kjennerud er en del av redaksjonskomiteen i Samfunn og økonomi
Kontakt Kristin Reichborn-Kjennerud
Kristin.Reichborn-Kjennerud@oslomet.no
By- og boligpolitikk kan bidra til mer sosial bærekraft. Men selv om sosial bærekraft er en av tre dimensjoner i bærekraftsbegrepet, er det fremdeles et forsømt område. Kommunene har til nå lagt lite vekt på den sosiale bærekraften i samfunns- og arealplanlegging, og vi hører også lite om dette i politikkutviklingen generelt, til tross for at forskning viser at folk blir mer fornøyd hvis de opplever at de faktisk blir hørt.
Offentlige myndigheter i Norge kjøper varer og tjenester for nesten 800 milliarder kroner i året. Disse midlene kunne vært brukt til å vri samfunns- og næringsutviklingen i en mer bærekraftig retning gjennom i større grad å etterspørre lokale varer og tjenester.
Har de ulike styrings- og kontrollmekanismene for effektivisering av offentlig sektor som er innført i Norge siden 1980-tallet ført til en bedre sosialt bærekraftig utvikling? Eller er det slik at disse reformene har gitt et dårligere utgangspunkt for samarbeid og sosial bærekraft?
Bedre psykisk velvære er dokumentert å ha sammenheng med høy livskvalitet. Livskvalitet og trivsel har også god påvirkning på den fysiske helsetilstanden. Tiltak som legger til rette for positive faktorer som opplevelse av glede, sosial deltakelse, mestring, autonomi og mening, er derfor sentrale mål for folkehelsearbeidet.
Tereza Østbø Kuldova, forsker 1 ved OsloMet, er sosialantropolog og forfatter av flere bøker. I tillegg til en rekke fagfellevurderte artikler og bokkapitler har hun nå skrevet en bok om antipolitikk og det postpolitiske samfunnet. Boka er anmeldt av Kristin Reichborn-Kjennerud.
New Public Management (NPM), eller ny offentlig styring, er inspirert av kapitalismen i privat sektor der ansvaret deles opp og fragmenteres. Denne monstermaskinen ble født i Storbritannia på 80-tallet. Thatcher og Reagan startet det. Tony Blair og Jens Stoltenberg videreførte initiativet. De største partiene i Norge innførte NPM med stor entusiasme.
Enorme mengder tid brukes til å produsere og avslå søknader. I effektivitetens navn, under påskudd at dette sparer skatte- betalerne for penger. Men gjør det egentlig det?