Samfunn og økonomiMål- og resultatstyring (MRS) er en metode eller systematisk fremgangsmåte som brukes av staten i Norge. Metoden er inspirert av styring og prinsipper i privat sektor. Mål- og resultatstyring ble pålagt alle statlige virksomheter i 1996. MRS som styringsprinsipp er nedfelt i økonomiregelverket § 4. Hva mål- og resultatstyring innebærer og hvordan systemet praktiserer er essensielt for å forstå statlig styring i Norge. Mål- og resultatstyringen håndheves av Direktorat for økonomiforvaltning (DØF)
Mål- og resultatstyring forbindes gjerne med New Public Management – som er et sett med styringsprinsipper for offentlig virksomhet som har blitt innført for å effektivisere det offentlig med styringsmekanismer som skal få det offentlige til å ligne mer på privat sektor.
LEDER 1/2025: Det er en myte at det er små økonomiske forskjeller i Norge. Mens staten har blitt svært rik, lever rundt ti prosent av befolkningen i Norge under EUs fattigdomsgrense. Norge er et av landene som har gode muligheter til å sikre alle sine innbyggere trygge og gode økonomiske levekår, men dette skjer likevel ikke. Hva kan gjøres hvis det virkelig er et ønske om å redusere forskjellene?
Norge er nå det rikeste landet i Europa målt ved bruttonasjonalprodukt per innbygger. Likevel lever en betydelig del av innbyggerne under EUs definisjon av fattigdom. Dette gjelder særlig personer som er avhengig av trygder og andre offentlige ytelser, og unge som faller utenfor.
Hvert år går Norge glipp av skatteinntekter som anslås til milliarder av kroner. Det svekker finansieringen av viktige samfunnsfunksjoner. Fagforbundet har alltid vært en forkjemper for at skatt ikke bare er en økonomisk nødvendighet, men et middel for å opprettholde sosial balanse og likhet. Det vi alle betaler i skatt er til sammen ryggraden i norsk velferd.
Samfunn og økonomi har intervjuet forsker Rolf Aaberge og professor Kalle Moene om ulikhet i Norge. Vi vil vite hva økonomisk ulikhet egentlig er, hva som skaper forskjellene mellom folk, hva som er sammenhengen mellom ulikhet og makt og hva som skal til for å redusere forskjellene i Norge. Begge intervjuobjektene har vært aktive i den norske samfunnsdebatten i en årrekke.
Dei rike klagar over «byrda» av ein prosent skatt på netto formue over 1,7 millionar kroner, men «vanlege folk» betalar faktisk langt størstedelen av skattane i Norge. Blant dei rike og i dei rike sitt favorittparti Høgre har det aldri vore protest mot momsen. Ein kan lure på om det er fordi det er ein ekstremt regressiv skatt som tynger mest for personar med dei lågaste inntektene.
Høsten 2021 gikk LO ut og advarte Norges Bank mot å gå for fort fram med sine renteøkninger. Siden har styringsrenta blitt økt 14 ganger. LO har kritisert flere av beslutningene og argumentene bak. Norges Bank har vært bekymret for at prisveksten vi opplevde skulle få feste seg i norsk økonomi, mens LO har vært tydelig på at med koordinert lønnsdannelse er den bekymringen sterkt overdrevet.
LEDER 2/2024: Hvordan står det egentlig til med folkestyret i Norge i 2024, spør ansvarlig redaktør Fanny Voldnes. Hvilken innvirkning har EØS-avtalen? Hva skjer i kommunene? Hvordan gjennomføres offentlige innkjøp? Hva er erfaringene med NAV-reformen og helseforetaksreformen? Andre spørsmål er om vi trenger en ny maktutredning, og problemet med den økende lederismen i mange sektorer.
Siden juli 2023 er kommunene planmyndighet for vindkraftanlegg på land, og det skal foreligge en kommunal planavklaring for et vindkraftanleggs lokalisering før det gis konsesjon. Hva kan en innføring av regelverket i EØS-avtalen bety for norske kommuners vetorett i vindkraftsaker, konsekvensutredning og forsvarlig saksbehandling?
«Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.» var hovedformålet med NAV-reformen, vedtatt i Stortinget for 20 år siden og iverksatt fra 2006. Arbeidslinja står helt sentralt i reformen, men arbeidslinja har også en lengre historie og til dels andre uttrykk enn i NAV-reformen. Har vi lykkes med NAV-reformen og arbeidslinja?