Kategori: Mål- og resultatstyring

Mål- og resultatstyring

Artikler med tema: Mål og resultatstyring

Mål- og resultatstyring (MRS) er en metode eller systematisk fremgangsmåte som brukes av staten i Norge. Metoden er inspirert av styring og prinsipper i privat sektor. Mål- og resultatstyring ble pålagt alle statlige virksomheter i 1996. MRS som styringsprinsipp er nedfelt i økonomiregelverket § 4.  Hva mål- og resultatstyring innebærer og hvordan systemet praktiserer er essensielt for å forstå statlig styring i Norge. Mål- og resultatstyringen håndheves av Direktorat for økonomiforvaltning (DØF) 

Mål- og resultatstyring forbindes gjerne med New Public Management – som er et sett med styringsprinsipper for offentlig virksomhet som har blitt innført for å effektivisere det offentlig med styringsmekanismer som skal få det offentlige til å ligne mer på privat sektor.

Se flere temaer

Mot eit planstyrt lokaldemokrati

Planstrategi 4.0 skal etter lova vere vedteke i alle kommunar og fylke i løpet av 2024. Planbasert lokalpolitisk styring inneber at vedtak i kommunestyret baserer seg på, eller refererer til, langsiktige og felles mål, og at jamne folkevalde og veljarane kjenner seg att i det kommunen tek seg til.

Trepartssamarbeid og klimaomstilling

Det er på høy tid å ta i bruk trepartssamarbeid i arbeidet med klimaomstilling i kommunene. FAFOs forskning viser at beslutningene blir bedre og gjennomføringen av vedtak går raskere i kommuner som har praktisert kommunalt trepartssamarbeid. Nord-Fron kommune er et godt eksempel.

Paul Bjerke - problemene med tillitsreform - Samfunn og økonomi 1

Problemene med tillitsreform

Regjeringen har lovet en tillitsreform i offentlig sektor som skal gi tilliten, tida og makta tilbake til ansatte, fagfolk og fagforeninger. Det lyder fint, men mange er usikre på hva en slik reform vil innebære i praksis – og om den i det hele tatt blir noe mer enn fine ord.

Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for fagtidsskriftet Samfunn og økonomi

Reformer og resultater

Av og til tenker jeg at reformbudskapet er skrevet av markedsføringseksperter og ikke av en nøktern forvaltning og ansvarlige politikere. Så stortingspolitikere: Forlang seriøse og gode utredninger når nye reformer gjennomføres, og ha ikke for mye frykt for å rette opp forhold når reformer ikke blir som lovet, skriver Bjarne Jensen.