Kategori: Mål- og resultatstyring

Mål- og resultatstyring

Artikler med tema: Mål og resultatstyring

Mål- og resultatstyring (MRS) er en metode eller systematisk fremgangsmåte som brukes av staten i Norge. Metoden er inspirert av styring og prinsipper i privat sektor. Mål- og resultatstyring ble pålagt alle statlige virksomheter i 1996. MRS som styringsprinsipp er nedfelt i økonomiregelverket § 4.  Hva mål- og resultatstyring innebærer og hvordan systemet praktiserer er essensielt for å forstå statlig styring i Norge. Mål- og resultatstyringen håndheves av Direktorat for økonomiforvaltning (DØF) 

Mål- og resultatstyring forbindes gjerne med New Public Management – som er et sett med styringsprinsipper for offentlig virksomhet som har blitt innført for å effektivisere det offentlig med styringsmekanismer som skal få det offentlige til å ligne mer på privat sektor.

Se flere temaer

Fortellinger om fryktkultur

Både i Norge og internasjonalt finnes det eksempler på det som betegnes som en fryktkultur. Artikkelen belyser hvordan begrepet fryktkultur konstrueres i en konflikt mellom ansatte og ledelse i en norsk kommunal helsetjeneste. De ansatte kan fortelle om sanksjoner og utfrysing, mens ledelsen har en helt annen innfallsvinkel. Hovedpoenget er at kampen om frykt­kulturens betydning er en kamp om definisjonsmakt. Det er en kamp om hvem som har rett til å bestemme hvordan fryktkultur skal forstås og håndteres.

Pauli ord: Når politikken settes bort

Den nylig avdøde professor i stats­vitenskap Øyvind Østerud ledet rundt årtusenskiftet en maktutredning som konkluderte med at «utviklingen de ­siste tjue årene har vært en langtrukken tilbaketrekning av politiske organers løpende beslutningsmakt». Når viktige politiske beslutninger overføres fra folkevalgte organer til høytlønte direktører som ikke skal ta helhetshensyn, blir stemmeretten stadig mindre verdt, og velgerne mister tillit til det politiske systemet og søker trøst i høyrepopulistiske partier.

Arbeidskraft til Distrikts-Norge: Strategiar for å sikre arbeidskraft til offentleg og privat sektor

Det er behov for fleire arbeidstakarar i Norge enn det bygder og byar sjølve kan bringe fram gjennom naturleg tilvekst. Trass i ei sterk satsing på barnehagar, går barne­talet framleis ned, og dermed blir utsiktene til å få fylt jobbane – også utover i landet – reduserte. Ein av grunnane til at distrikta slit, er at mange av dei unge søker ut av distrikta, no ikkje for å søke arbeid, men for å søke høgre utdanning.

Byutvikling for næring eller nærmiljø?

By- og boligpolitikk kan bidra til mer sosial bærekraft. Men selv om sosial bærekraft er en av tre dimensjoner i bærekraftsbegrepet, er det fremdeles et forsømt område. Kommunene har til nå lagt lite vekt på den sosiale bærekraften i samfunns- og arealplanlegging, og vi hører også lite om dette i politikkutviklingen generelt, til tross for at forskning viser at folk blir mer fornøyd hvis de opplever at de faktisk blir hørt.

Lite omsorg i boligmarkedet og byutviklingen i Oslo

Oslo har i lang tid hatt en betydelig befolkningsvekst, hvor både byen og forstedene vokser og fortettes. Regionen preges av stort mangfold og økonomiske forskjeller både innad i og mellom bydeler. For de aller fleste som leier bolig i Oslo er ikke det å kjøpe egen bolig et alternativ. Ny forskning viser at andelen leietakere som har mulighet til å kjøpe bolig i Oslo er på kun fem prosent

Boligmarkedet: Myter, status og veien videre

Mens bolig- og leieprisene i storbyene er skyhøye og gjør det vanskelig for stadig flere å skaffe seg bolig, sliter folk med å få solgt boligen sin i distriktene uten å tape store penger. Gjennom mange tiår har det vært medieoppslag om hvor vanskelig det er for unge å etablere seg på boligmarkedet. Med skjevere inntektsfordeling rammes mange lavinntektsgrupper hardt, spesielt av den kraftige prisøkningen i de største byene. Færre i disse gruppene eier nå egen bolig.

Hvem skal finansiere boligen din? Husbankens rolle før og nå

Dagens utfordringer på boligmarkedet skaper økonomiske forskjeller i samfunnet og misnøye blant grupper som faller utenfor. De boligsosiale problemene øker, og spesielt ungdommen rammes av at tersklene for å bli bolig­eier blir stadig høyere. Er det slik at vi må bøye oss for markedskreftene og godta denne utviklingen uten å ta grep? Og hva er det som egentlig hindrer en økt satsing på Husbanken som boligpolitisk redskap?

Handlingsrommet i det lokale selvstyret

Begrepene «lokalt selvstyre» og «lokalt politisk handlingsrom» brukes på ulike måter og med ulikt meningsinnhold, noe som gjenspeiler spenningen mellom nasjonal styring og lokalt politisk handlingsrom. Denne spenningen er en grunnleggende del av dynamikken mellom stat og kommune, der verdier som frihet og lokalt demokrati må balanseres mot rettssikkerhet og nasjonale hensyn. Målet med artikkelen er å bidra til en bedre forståelse av bruken av disse begrepene.

Store økonomiske forskjeller krever politisk handling

LEDER 1/2025: Det er en myte at det er små økonomiske forskjeller i Norge. Mens staten har blitt svært rik, lever rundt ti prosent av befolkningen i Norge under EUs fattigdomsgrense. Norge er et av landene som har gode muligheter til å sikre alle sine innbyggere trygge og gode økonomiske levekår, men dette skjer likevel ikke. Hva kan gjøres hvis det virkelig er et ønske om å redusere forskjellene?